Gå til innhold
Hundesonen.no

Sagaen om whippeten som skulle være alene


Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg litt lei. Vi har prøvd følgende – med følgende resultat – når Meesha skal være alene hjemme:

- Løs i stue og kjøkken (resultat: han tygger og eter på ALT han får tak i)

- Løs på soverommet (resultat: han graver og biter i stykker madrassen i sengen)

- Løs på badet (resultat: han får opp skyvedøra til badet og har fest, biter på dørkarmen)

- I bur i stua (resultat: tidvis konsert, ikke bjeffing men piping og uling)

- Og i dag: i bur i stua med pledd over og radio på (resultat: en tisseskvett i buret, mulig i sammenheng med at han drakk svært mye etter tur i dag, pluss opprevet og delvis oppspist liggepute). Dette skjedde kun i dag.

I alle situasjoner har han hatt leker, tyggebein osv tilgjengelig, samt at vi har prøvd å slite han ut i forkant av at han skal være alene.

Resultatet er likt uavhengig av om det er 15 minutter eller 6 timer det er snakk om.

Han er stille når vi går og stille når vi kommer tilbake. Veldig glad, men behersket når vi sier hei.

Nå vet jeg ikke helt hva vi skal finne på... Tissingen i dag er nesten garantert i sammenheng med at han slet seg temmelig ut på tur og drakk mye da vi kom hjem. Han fikk tisse en gang til før han skulle være alene, men det kan jo være han rett og slett ikke klarte å holde seg (det var nesten helt blankt og luktet ikke tiss). Men samtidig skal det jo, såvidt jeg har lært, myyye til før de tisser der de sover.

Det er ingenting ved han som tilsier at han er redd eller stresset. Det fremstår som kjedsomhet.

Å aldri la han være alene, eller å ta han med i bil, er ikke et alternativ.

Har noen noen konkrete tips til meg? Jeg er litt oppgitt og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå :/

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Huff, det er sånt som får meg til å kjenne meg riktig gammel og bitter. For det er litt trist å lese at sånn atferd er akseptert som "normal" for whippets. Misforstå meg rett, også i tidligere tider h

Ja. Jeg ville bare brukt buret en periode nå, så kan du prøve å ha han løs om noen uker/måneder alt ettersom. Jeg ville heller ikke bruke bur, men det gikk ut over sikkerheten hennes med alt hun tygde

De gangene jeg har slitet pi ut før jeg dro fra hun har hun derimot herjet og vært enda mer bajas, enn om jeg har sittet rolig hjemme og de har vært avslappet og rolig. Derimot stresser jeg meg opp så

Skrevet

Jeg har ingen konkrete tips, men spør i vei: Har dere forsøkt å ha han sammen med en annen hund? Samme resultat da? Ingen oppfordring til å anskaffe en til, kun nysgjerrig.

Han har vært alene med en eller begge hundene til @MegaMarie en gang om jeg ikke husker feil. Da var hennes hunder løs i stua mens Meesha var på badet, åpen dør med kompostgrind foran. Han hadde hoppet over kompostgrinden og en dorull var avgått med døden samt det var en tisseflekk på gulvet, men siden husrenheten til valpene (min + ene Marie sin) vel ikke var 100% da er det litt usikkert hvem det var sin. Det er noen mnd siden, han var vel 5-6 mnd da.

Skrevet

Prøver meg på samme forslag som til Kaja; Bygge opp buret slik at han kan se ut av vinduet?

Støverbarnet sluttet å finne på morsomheter når hun fant en høy liggeplass, som gjorde at hun kunne kikke ut av vinduet. Og om man ikke tør ha dem løs (og det skjønner jeg i ditt tilfelle) Så kan det kanskje funke om buret står passende plassert?

Red: forresten - prøvd å gi ham en god tur før dere drar (sykle 1-2 mil, feks)

Skrevet

Prøver meg på samme forslag som til Kaja; Bygge opp buret slik at han kan se ut av vinduet?

Støverbarnet sluttet å finne på morsomheter når hun fant en høy liggeplass, som gjorde at hun kunne kikke ut av vinduet. Og om man ikke tør ha dem løs (og det skjønner jeg i ditt tilfelle) Så kan det kanskje funke om buret står passende plassert?

Det kan vi prøve. Dog litt usikker på hvordan vi skal få det til, da :lol: Da må vi muligens ommøblere, haha. Han liker å se ut av vinduet, men det kan han også gjøre slik buret står nå (vi har veldig lave vinduskarmer).

Skrevet

Utrolig kjipt. Jeg har dessverre ingen tips, men regner med det uansett løsner med tiden. Om det er en trøst. Han er unghund :) Men jeg forstår at det er veldig kjipt.

Skrevet

Utrolig kjipt. Jeg har dessverre ingen tips, men regner med det uansett løsner med tiden. Om det er en trøst. Han er unghund :) Men jeg forstår at det er veldig kjipt.

Takk! :) Ja, det regner jeg også med, i grunnen. Det er bare kjedelig at det er på det verste NÅ, hvor jeg og sambo jobber mye + at sambo skal reise masse bort i sommer... :P Hadde vært mer praktisk om det var i skoleåret i grunnen, hvor vi lettere kunne koordinert å være hjemme på skift. Men men, vi står han a, som vi sier i nord! :P

Skrevet

Hvordan er han ellers? Altså når dere er hjemme? Hvor gammel er han nå?

At det gikk dårlig i dag betyr ikke nødvendigvis så mye, prøv et par dager eller litt mer til. Noen ganger kan det ta litt tid før de omstiller seg til nye ting. Er han "vant" til og ligge i bur eller er det noe nytt?

Skrevet

Hvordan er han ellers? Altså når dere er hjemme? Hvor gammel er han nå?

At det gikk dårlig i dag betyr ikke nødvendigvis så mye, prøv et par dager eller litt mer til. Noen ganger kan det ta litt tid før de omstiller seg til nye ting. Er han "vant" til og ligge i bur eller er det noe nytt?

Rolig når vi er hjemme. Sover som regel i senga vår, på sofaen eller på gulvteppet under stuebordet. Maser litt om kos og lek noen ganger, men gir seg om han får beskjed. Han er 10,5 mnd.

Han har ligget i bur kanskje fem ganger alene nå. Mulig jeg har for store forhåpninger om at han skal synes det er ok "med en gang". Vi har trent burleker og han går villig inn i buret selv når jeg sender han inn fra avstand. Bur = godis, og får han snacks på dagen serveres det alltid i buret.

Skrevet

Det er jo veldig forskjellig hvordan de tar ting, så spørs det jo hvordan dere har gått frem også. Om dere feks har gått fra trening og burlek til 5-6 (?) timer så kan jo det bli litt sjokk og en stor overgang for en som ikke er vant til slikt. Men de venner seg jo på, så forsøk litt til og se hva som skjer.

Nå er jeg i utgangspunktet ingen fan av bur, men en liten periode for å bryte adferden kan jo være nok så det er vell verdt et forsøk.

Skrevet

Han er jo bare 10 mnd! Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet :) Jeg hadde akkurat samme runddans som deg, jeg hadde ikke bur engang jeg, for det skulle jeg IKKE bruke. Det hjalp ikke hvor mye jeg slet henne ut, hvor kort hun var alene, hva hun hadde av ting og underholde seg med... Etter at hun bet over slangen til sisterna og jeg kom hjem til oversvømmelse for andre gang var det slutt. Det endte med at jeg kjøpte stort bur, og der ble hun til hun var 2 år. Så kunne hun fint være løs i huset uten å destruere.

Skrevet

Jeg mener å huske at du fikk spørsmål om dette i en annen tråd, så du har sikkert tenkt på det allerede, men i tilfelle ikke: får han løpe?

Har lest endel om Whippet i det siste og overalt leser jeg at de er veldig lite krevende hunder, men at de MÅ få løpe fra, seg særlig i ungdomstiden, hvis ikke har de en tendens til å bli "kreative" :P

Skrevet

Han er jo bare 10 mnd! Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet :) Jeg hadde akkurat samme runddans som deg, jeg hadde ikke bur engang jeg, for det skulle jeg IKKE bruke. Det hjalp ikke hvor mye jeg slet henne ut, hvor kort hun var alene, hva hun hadde av ting og underholde seg med... Etter at hun bet over slangen til sisterna og jeg kom hjem til oversvømmelse for andre gang var det slutt. Det endte med at jeg kjøpte stort bur, og der ble hun til hun var 2 år. Så kunne hun fint være løs i huset uten å destruere.

Ja den være-løs-alene-tålmodigheten min tok slutt da det ble 100% bestemt at vi må kjøpe ny seng eller i det minste ny madrass, for det meste som ikke er stål på sengen vår er tygget i stykker... :lol:

---

Så, utfra det jeg leser her; dere tenker det er lurest å bare fortsette å gjøre som vi gjør? Altså bruke buret (det er ikke min favorittløsning, men heller det enn alternativet slik det er nå, og målet er selvfølgelig at det ikke skal være nødvendig), ikke ha ting inni det som tilsier "riv dette i fillebiter", gi han gode tyggegreier, slite han ut før han skal være alene – og begrense tiden hvor han er alene og evt. se om det fungerer å sette buret høyt, flytte på det eller lignende?

Skrevet

Jeg mener å huske at du fikk spørsmål om dette i en annen tråd, så du har sikkert tenkt på det allerede, men i tilfelle ikke: får han løpe?

Har lest endel om Whippet i det siste og overalt leser jeg at de er veldig lite krevende hunder, men at de MÅ få løpe fra, seg særlig i ungdomstiden, hvis ikke har de en tendens til å bli "kreative" :P

Det gjør han! Han løper løs flere ganger i uken. Enten er vi i hundeparken hvor han løper på inngjerdet område og vi kanskje kaster litt ball og pinne, eller på tur i "trygge" områder slik som i dag (hvor han løp løs sammen med to andre hunder i over en time), eller vi sniker oss til å dra på kunstgressbanen rett ved her vi bor og slipper han der slik at han får tatt ut verste "fresen". I tillegg er jeg begynt å løpe med han i sele og magebelte, da får han ikke løpt i toppfart selvfølgelig, men det går i galopp på grusvei.

Skrevet

Ja den være-løs-alene-tålmodigheten min tok slutt da det ble 100% bestemt at vi må kjøpe ny seng eller i det minste ny madrass, for det meste som ikke er stål på sengen vår er tygget i stykker... :lol:

---

Så, utfra det jeg leser her; dere tenker det er lurest å bare fortsette å gjøre som vi gjør? Altså bruke buret (det er ikke min favorittløsning, men heller det enn alternativet slik det er nå, og målet er selvfølgelig at det ikke skal være nødvendig), ikke ha ting inni det som tilsier "riv dette i fillebiter", gi han gode tyggegreier, slite han ut før han skal være alene – og begrense tiden hvor han er alene og evt. se om det fungerer å sette buret høyt, flytte på det eller lignende?

Ja. Jeg ville bare brukt buret en periode nå, så kan du prøve å ha han løs om noen uker/måneder alt ettersom. Jeg ville heller ikke bruke bur, men det gikk ut over sikkerheten hennes med alt hun tygde på, og det ble jo ganske dyrt for oss med rørlegger på natta osv :P

  • Like 1
Skrevet

Du kaan prøve å bestille Anxiety Wrap som han kan ha på når han er åleine. Det er egentlig for separasjonsangst, men på vår knert har det fungert til ei viss grad. Trur ikkje det var separasjonsangst han hadde, men berre litt generelt lite glad i å bli forlatt, fordi han aldri blei skikkelig/gradvis nok tilvendt det. Vi har trent iherdig sida rundt påsketider, og er oppe i ca 1t der han ligger og koser seg med kong el.l. Før kunne han uule, åpne døra fra gangen til stua/kjøkken å ha putefest i sofaen (generelt gjer ting han ikkje skulle) + tissing (heldigvis ikkje i sofaen!) fordi han blei så oppgira.

Han er mykje bedre no, men trur kanskje det kan fungere for Meesha og. Det er en slags akkupungtur-drakt som får dei til å bli rolige og avslappa, og kan brukast i perioder for tilvenning til div. Koster ca 400 kr, viss du googler hjelphunden så kjem det opp ei side. Ho som selge drakta er veldig flink og kan mykje om hundeadferd, og gir masse tips! :)

(Eg har i mine tristaste stunder lurt på om han noken gang kom til å klare å vere åleine, og bekymra meg for naboar som må høyre på uling, men ser litt lysare på det! :) ) Ikkje heilt like "symptom" men kan vere samme årsak. Litt sånn frustrasjon for å bli forlatt.

Håpa det ordna seg! Og fortsett med bur når han er så destruktiv, han har det ikkje vondt noken tima i bur i en treningsperiode :)

Skrevet

Ja er ingen superfan av bur, men "må man så må man". Heller det enn at hunden ødelegger seg selv, for det er en reell fare for det når han ikke eier seleksjonsintelligens hva ulovlige tyggeleker angår.

@Ragnhild Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har ikke noe lyst til å bruke "remedier" for at han skal være rolig. Det er kanskje teit dersom det faktisk fungerer, men det føles som å jukse :P Men takk for tipset. Om det ikke bedrer seg skal jeg kikke etter et slikt :)

Skrevet

Det gjør han! Han løper løs flere ganger i uken. Enten er vi i hundeparken hvor han løper på inngjerdet område og vi kanskje kaster litt ball og pinne, eller på tur i "trygge" områder slik som i dag (hvor han løp løs sammen med to andre hunder i over en time), eller vi sniker oss til å dra på kunstgressbanen rett ved her vi bor og slipper han der slik at han får tatt ut verste "fresen". I tillegg er jeg begynt å løpe med han i sele og magebelte, da får han ikke løpt i toppfart selvfølgelig, men det går i galopp på grusvei.

Nå skal ikke jeg være sånn "mosjon løser alt" og "alle hunder må løpe maraton hver dag".... Men enkelte trenger ganske mye for å finne roen. Ser det veldig på støverdyret. Selv om vi har tre mål inngjerdet og de løper og tuller hele dagen, så tror jeg hun hadde blitt dust å ha i hus uten å få kjøreturer (tilsv. sykkeltur) på 1 ++ mil flere ganger i uka. (ja da, jeg vet jeg lager mosjonsjunkier, men heller det enn tullinger inne :icon_redface: ) Anyways - selv om bikkjene har stålkondis, så tåler de rolige dager (og til nød uker) uten å bli mongo. En kjekk balansegang det der...

Skrevet

Ja er ingen superfan av bur, men "må man så må man". Heller det enn at hunden ødelegger seg selv, for det er en reell fare for det når han ikke eier seleksjonsintelligens hva ulovlige tyggeleker angår.

@Ragnhild Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har ikke noe lyst til å bruke "remedier" for at han skal være rolig. Det er kanskje teit dersom det faktisk fungerer, men det føles som å jukse :P Men takk for tipset. Om det ikke bedrer seg skal jeg kikke etter et slikt :)

Haha, følte litt vi juksa vi og når vi bestilte den. (Var samboeren min som gjorde det en kveld eg var heilt på tuppa :P ) Men eg angra ikkje! Og vi trena jo uansett, det er berre det at vi faktisk ser framgang no, i forhold til før. Vi hadde en periode der vi nesten ikkje forlot Theo heime, fordi vi ikkje ville plage naboar, var redd han kunne skade seg, o.l. Det tok litt på, gikk glipp av en del forelesninger og sånt. Håper neste semester blir litt bedre! :D Då er han jo runda året, så kan jo håpe!

Skrevet

Det er ikke noe mer "juks" å bruke Anxiety Wrap enn å bruke bur. Remedie schmeredie. Hva med å starte hjemme alene-treningen på nytt? Museskritt - gå ut og kom inn igjen - godbit for å ligge i ro. Aller helst uten kommando, men bli-kommando kan brukes. Øk tiden du forlater han, men målet skal være at han ligger på samme plassen når du kommer tilbake. Hvis han reiser seg, er du for sen. Han skal lære at det lønner seg å ligge rolig, for da får han kylling/leverpostei/det diggeste i verden. Denne metoden fungerte i perioder veldig godt på min sep.angst hund. Hvis han er vant til å trene positivt og skjønner tegninga "jo lenger du ligger jo bedre er det" så kan det hende dette er en rask metode.

Hvis ikke: hundepass. Jeg kan godt ta han med på fjellet noen timer i blant, fram til første juli i alle fall :)

Guest Michellus
Skrevet

There once was a whippet named Meesha

Who did not want to be alone

They placed him in the bathroom

And soon the doorframe was gone

:icon_redface: Sagaen om whippeten som ikke ville være alene, del 1 :P Totalt ot.

Skrevet

Min hund roer seg bare når jeg har dørene åpne slik at hun kan vær i stua og på soverommet. Det er de plassene hun oppholder seg mest. Du kunne jo prøvd med noen leker og tyggebein? Viss ikke du alt har gjort det :)

Skrevet

- Løs i stue og kjøkken (resultat: han tygger og eter på ALT han får tak i)

- Løs på soverommet (resultat: han graver og biter i stykker madrassen i sengen)

- Løs på badet (resultat: han får opp skyvedøra til badet og har fest, biter på dørkarmen)

- I bur i stua (resultat: tidvis konsert, ikke bjeffing men piping og uling)

- Og i dag: i bur i stua med pledd over og radio på (resultat: en tisseskvett i buret, mulig i sammenheng med at han drakk svært mye etter tur i dag, pluss opprevet og delvis oppspist liggepute). Dette skjedde kun i dag.

I alle situasjoner har han hatt leker, tyggebein osv tilgjengelig, samt at vi har prøvd å slite han ut i forkant av at han skal være alene.

Min hund roer seg bare når jeg har dørene åpne slik at hun kan vær i stua og på soverommet. Det er de plassene hun oppholder seg mest. Du kunne jo prøvd med noen leker og tyggebein? Viss ikke du alt har gjort det :)

Lese startinnlegget, kanskje? :P Hunden ødelegger og har aktivisering/kos tilgjengelig.

Skrevet

Kjære Ingvild. Du har fått unghunden fra helvette, du har min dypeste medfølelse :) Sånn jeg husker så hadde han ingen problemer med å være alene før, så dermed er han bare dust for tiden. Fortsett med det du gjør, ha han i bur så han ikke ødelegger seg selv. Det jeg også ville gjort er å ha han litt i bur også når dere er hjemme, med åpen dør. Hjernevask ham på at bur er gøy, men enda mer på at dette er plassen for å slappe av/sove. Blønn han rolig med godbit når han ligger rolig buret.

Arthur ligger jo også i bur når han er alene, av samme grunner som Meesha. Han er skikkelig hjernevaska på at buret er verdens beste soveplass, så han sover der også om ettermiddagen på eget iniativ.

Det tar gjerne litt tid for ham å bli vant til buret, men jeg tror nok det skal gå bra! Bit tennene sammen og hold ut.

Jeg VET hvor flink du er med han, så du gjør ikke noe feil, han er bare ungund. Det gir seg nok om noen månder :) Lykke til! :)

Skrevet

Jeg kjenner igjen problemet ditt og jeg føler med deg.

Jeg har alltid hatt ett rom tilgjengelig for hundene, og i begynnelsen gikk alt bra. Etterhvert fant hun ut at madrassene var fine aktiviseringsleker mens jeg var borte, og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har komt hjem til et rom fullt av skumgummi.. Det endte med at jeg sperret av rommet med kompostgrinder, slik at hun fikk litt mindre plass og forhåpentligvis fant roen, men det resulterte bare i at hun gikk løs på veggene. Jeg hadde ikke blitt overrasket om hunden hadde tygget seg gjennom kledningen innen jeg kom hjem..

Hun kan nå ligge alene med både madrasser og dundyner uten å ødelegge. Hun er fremdeles destruktiv, men jeg løste problemet med å legge igjen noen klær (som du ikke er redd for) som var mye brukt av meg og ikke vasket. Sokker med hull i og singletter brukt på lange fjellturer har løst det ;)

Edit: Jeg tror ikke det er sep.angst her heller, men hun kjeder seg fort. Det gjør hun når jeg er hjemme også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...