Gå til innhold
Hundesonen.no

Sagaen om whippeten som skulle være alene


Recommended Posts

Skrevet

Er også negativ til at slikt "normaliseres". Ikke bra, og ikke en whippet jeg ønsker meg!

Helt enig. Dog tror jeg mange kanskje overdriver litt. Vi har hatt våre tørner med k*kete oppførsel, men jevnt over har vi en svært enkel hund som er med på alt og snill med alle (minus de minste hundene som han liker å jakte på). Innendørs – når han ikke er alene – sover han, kikker ut av vinduet eller tygger på lekene sine. Jeg tror slike utsagn kommer av at når en whippet er på, så er den PÅ – men tilgjengjeld er den AV når den er av :)

Edit pga. at jeg glemte hvordan man skriver forståelig norsk

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Huff, det er sånt som får meg til å kjenne meg riktig gammel og bitter. For det er litt trist å lese at sånn atferd er akseptert som "normal" for whippets. Misforstå meg rett, også i tidligere tider h

Ja. Jeg ville bare brukt buret en periode nå, så kan du prøve å ha han løs om noen uker/måneder alt ettersom. Jeg ville heller ikke bruke bur, men det gikk ut over sikkerheten hennes med alt hun tygde

De gangene jeg har slitet pi ut før jeg dro fra hun har hun derimot herjet og vært enda mer bajas, enn om jeg har sittet rolig hjemme og de har vært avslappet og rolig. Derimot stresser jeg meg opp så

Skrevet

Whippet skal naturligvis ha mye energi, noe annet ville jo vært fullstendig galt. Men jeg syns da at de skal ha en av-knapp også (noe de fleste har, av de jeg kjenner, og ofte bedre av-knapp enn veldig mange andre hundetyper jeg har vært borti) og ikke være destruktive.

Jeg håper uansett dere finner ut av det. Det er ikke noe kjekt. Jobber som sagt med noe av det samme med salukien, som kom til oss med seperasjonsangst. Han er ikke destruktiv (han har skrapt på dører/karmer), men uler/bråker om han er alene. Har heldigvis trygghet og selskap i whippeten, så det har ikke blitt noe problem for oss, men det er veldig kjedelig og vanskelig å snu.

Skrevet

Whippet skal naturligvis ha mye energi, noe annet ville jo vært fullstendig galt. Men jeg syns da at de skal ha en av-knapp også (noe de fleste har, av de jeg kjenner, og ofte bedre av-knapp enn veldig mange andre hundetyper jeg har vært borti) og ikke være destruktive.

Jeg håper uansett dere finner ut av det. Det er ikke noe kjekt. Jobber som sagt med noe av det samme med salukien, som kom til oss med seperasjonsangst. Han er ikke destruktiv (han har skrapt på dører/karmer), men uler/bråker om han er alene. Har heldigvis trygghet og selskap i whippeten, så det har ikke blitt noe problem for oss, men det er veldig kjedelig og vanskelig å snu.

Jeg er helt enig med deg. Destruktivitet er vel ikke ønsket hos noen raser (ikke at du har påstått det, altså). Meesha er min første hund og jeg lærer på veien, og etter det jeg har lest på Sonen (som stort sett er der jeg suger til meg kunnskap med en dæsj "kildekritikk" på toppen) er det relativt vanlig at unghunder kan bli noe kreative. Men ønskelig, nei, absolutt ikke. Jeg både håper – og tror – det går over. Men det er kjipt når det står på.

Takk, jeg håper dere finner en løsning med salukien også. Heldigvis slipper vi bråking her, noe som er veldig kjekt, da vi bor i blokk. Separasjonsangst er ikke trivelige greier, jeg håper dere finner en ordning som fungerer godt for de på både to og fire :)

Skrevet

Ang det med filming, så har vi prøvd tjenesten ustream. Satte opp eine pcen med webkamera i retning teppet/plassens hans i gangen, og satte opp live stream. Med passord, så ikkje alle kan kikke. Veldig greit, også kan du få venner/familie til å logge på og kikke innimellom om du er på jobb :)

Vi har brukt det, og andre ganger berre filma han også sett filmen i ff når vi kjem heim, ofte berre en liten tass som ligg på teppet sitt og sleika skinkeost/ett eller anna godt. men vi er ikkje i mål tidsmessig enda då.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Er det konsekvent når han er alene,uansett tidsrom? For det er "alene" som gjør det? Mine har hatt noen skikkelig ræva perioder fra 10 mnd til 24 omtrendt der det har gått hardt ut over inventaret om jeg ikke bare har kunnet åpne døra når det boblet over. Ikke i sammenheng med alene men det kom noen rykk/raptuser med jevne mellomrom og om de da ikke fikk ut steam gjennom å løpeløpeløpe akkurat i det det stod på (hjalp ikke hva de hadde gjort i forkant) så kunne de godt dra litt tapet eller forstørre hullet i sofaen. Håper det bare er unghundhyss og ikke seperasjonsangst hos din,det siste er kipe greier :( Dere har ikke mulighet for å ha ham med dere? Kan han feks være i bilen alene?

Skrevet

Er det konsekvent når han er alene,uansett tidsrom? For det er "alene" som gjør det? Mine har hatt noen skikkelig ræva perioder fra 10 mnd til 24 omtrendt der det har gått hardt ut over inventaret om jeg ikke bare har kunnet åpne døra når det boblet over. Ikke i sammenheng med alene men det kom noen rykk/raptuser med jevne mellomrom og om de da ikke fikk ut steam gjennom å løpeløpeløpe akkurat i det det stod på (hjalp ikke hva de hadde gjort i forkant) så kunne de godt dra litt tapet eller forstørre hullet i sofaen. Håper det bare er unghundhyss og ikke seperasjonsangst hos din,det siste er kipe greier :( Dere har ikke mulighet for å ha ham med dere? Kan han feks være i bilen alene?

Nei, altså – noen ganger kan han være alene i 15 min. eller 6 timer og det er ingen problemer. Andre ganger kan han være alene i 15 min. eller 6 timer og han spiser seg gjennom veggen. Det siste hender oftere enn det første, men han KAN være alene uten at det er problematisk. Jeg finner bare ingen logikk i når det går fint og når det ikke går fint. Jeg holder en knapp på hyss! :)

Jeg jobber i klesbutikk og min samboer jobber i kollektivtrafikk som sjåfør, så vi kan ikke ha han med på jobb. Vi har ikke egen bil, men låner iblant min svigermors og da er han med, med mindre bilden MÅ stå sånn at det blir for varmt :)

Takk for at du deler dine erfaringer!

Skrevet

Talli var en unghund som kjedet seg for alene hjemme. Jeg brukte hunderom, med radio og det dukket stadig opp ting hun fikk lov til å ødelegge (selv om det var ett ******* å rydde for meg når jeg kom hjem). Det var gjerne pappesker, aviser o.l. Vanskelige-frossene godbitballer som brukte lang tid på å ting før det fungerte. Flasker som laget masse bråk med godbiter/maten hennes i som hun brukte tid på.

Hun LIKTE rassere. Og vokste det av seg :)

God idé! Jeg tror Tidi også er glad i å rive ting i stykker, så hun sluttet å rive ting som hun ikke skulle rive i stykker når jeg gav henne ting hun fikk lov til å rive :P Dorullhylser er en favoritt her i huset, og gamle hullete sokker :P

Skrevet

Frøkena her ødla også det meste og ble værre da ble 8 mnd. Satt også på sofaen tok ned bilder av seg selv som ble ødelagt! og det meste untatt sofaen og hundesenga. Ga henne papp osv jeg også,var spennende komme hjem se hva som var ødelagt. Vokste det av seg men,holdt på lenge ja! I en alder av straks 8 flyttet jeg fremdeles fjernkontroll og små ting fra stuabordet! Ikke sikkert tar det men,greit være på den sikere siden :)

Skrevet

Frøkena her ødla også det meste og ble værre da ble 8 mnd. Satt også på sofaen tok ned bilder av seg selv som ble ødelagt! og det meste untatt sofaen og hundesenga. Ga henne papp osv jeg også,var spennende komme hjem se hva som var ødelagt. Vokste det av seg men,holdt på lenge ja! I en alder av straks 8 flyttet jeg fremdeles fjernkontroll og små ting fra stuabordet! Ikke sikkert tar det men,greit være på den sikere siden :)

Haha, bedre føre var! :)

---

Vi har nå laget en høy liggeplass i stua (altså ikke hevet buret, men laget egen plass), den syntes Meesha bare var ekkel (men vi fikk oss et til "bord" da, siden han ikke ville ha den :P). Kanskje han blir vant til den etterhvert, men den var ikke umiddelbart kul og koselig.

Utover det er nå vann- og matskål plassert inni buret til enhver tid, så kanskje han forbinder buret med mat fremover også. At vi kan gjøre det litt hyggeligere slik. Eller, ikke bur = mat nødvendigvis, men heller mat = bur (for jeg står utenfor med skåla og kommanderer han inn = han får maten).

Så får vi se da, når jeg skal på jobb på tirsdag :P Da skal jeg filme. Om ønskelig kan jeg oppdatere her når jeg har fått sett han på film.

Og tusen takk Sonen, for mange kloke ord :flowers:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...