Gå til innhold
Hundesonen.no

Sagaen om whippeten som skulle være alene


Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg litt lei. Vi har prøvd følgende – med følgende resultat – når Meesha skal være alene hjemme:

- Løs i stue og kjøkken (resultat: han tygger og eter på ALT han får tak i)

- Løs på soverommet (resultat: han graver og biter i stykker madrassen i sengen)

- Løs på badet (resultat: han får opp skyvedøra til badet og har fest, biter på dørkarmen)

- I bur i stua (resultat: tidvis konsert, ikke bjeffing men piping og uling)

- Og i dag: i bur i stua med pledd over og radio på (resultat: en tisseskvett i buret, mulig i sammenheng med at han drakk svært mye etter tur i dag, pluss opprevet og delvis oppspist liggepute). Dette skjedde kun i dag.

I alle situasjoner har han hatt leker, tyggebein osv tilgjengelig, samt at vi har prøvd å slite han ut i forkant av at han skal være alene.

Resultatet er likt uavhengig av om det er 15 minutter eller 6 timer det er snakk om.

Han er stille når vi går og stille når vi kommer tilbake. Veldig glad, men behersket når vi sier hei.

Nå vet jeg ikke helt hva vi skal finne på... Tissingen i dag er nesten garantert i sammenheng med at han slet seg temmelig ut på tur og drakk mye da vi kom hjem. Han fikk tisse en gang til før han skulle være alene, men det kan jo være han rett og slett ikke klarte å holde seg (det var nesten helt blankt og luktet ikke tiss). Men samtidig skal det jo, såvidt jeg har lært, myyye til før de tisser der de sover.

Det er ingenting ved han som tilsier at han er redd eller stresset. Det fremstår som kjedsomhet.

Å aldri la han være alene, eller å ta han med i bil, er ikke et alternativ.

Har noen noen konkrete tips til meg? Jeg er litt oppgitt og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå :/

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Huff, det er sånt som får meg til å kjenne meg riktig gammel og bitter. For det er litt trist å lese at sånn atferd er akseptert som "normal" for whippets. Misforstå meg rett, også i tidligere tider h

Ja. Jeg ville bare brukt buret en periode nå, så kan du prøve å ha han løs om noen uker/måneder alt ettersom. Jeg ville heller ikke bruke bur, men det gikk ut over sikkerheten hennes med alt hun tygde

De gangene jeg har slitet pi ut før jeg dro fra hun har hun derimot herjet og vært enda mer bajas, enn om jeg har sittet rolig hjemme og de har vært avslappet og rolig. Derimot stresser jeg meg opp så

Skrevet

Jeg har ingen konkrete tips, men spør i vei: Har dere forsøkt å ha han sammen med en annen hund? Samme resultat da? Ingen oppfordring til å anskaffe en til, kun nysgjerrig.

Han har vært alene med en eller begge hundene til @MegaMarie en gang om jeg ikke husker feil. Da var hennes hunder løs i stua mens Meesha var på badet, åpen dør med kompostgrind foran. Han hadde hoppet over kompostgrinden og en dorull var avgått med døden samt det var en tisseflekk på gulvet, men siden husrenheten til valpene (min + ene Marie sin) vel ikke var 100% da er det litt usikkert hvem det var sin. Det er noen mnd siden, han var vel 5-6 mnd da.

Skrevet

Prøver meg på samme forslag som til Kaja; Bygge opp buret slik at han kan se ut av vinduet?

Støverbarnet sluttet å finne på morsomheter når hun fant en høy liggeplass, som gjorde at hun kunne kikke ut av vinduet. Og om man ikke tør ha dem løs (og det skjønner jeg i ditt tilfelle) Så kan det kanskje funke om buret står passende plassert?

Red: forresten - prøvd å gi ham en god tur før dere drar (sykle 1-2 mil, feks)

Skrevet

Prøver meg på samme forslag som til Kaja; Bygge opp buret slik at han kan se ut av vinduet?

Støverbarnet sluttet å finne på morsomheter når hun fant en høy liggeplass, som gjorde at hun kunne kikke ut av vinduet. Og om man ikke tør ha dem løs (og det skjønner jeg i ditt tilfelle) Så kan det kanskje funke om buret står passende plassert?

Det kan vi prøve. Dog litt usikker på hvordan vi skal få det til, da :lol: Da må vi muligens ommøblere, haha. Han liker å se ut av vinduet, men det kan han også gjøre slik buret står nå (vi har veldig lave vinduskarmer).

Skrevet

Utrolig kjipt. Jeg har dessverre ingen tips, men regner med det uansett løsner med tiden. Om det er en trøst. Han er unghund :) Men jeg forstår at det er veldig kjipt.

Skrevet

Utrolig kjipt. Jeg har dessverre ingen tips, men regner med det uansett løsner med tiden. Om det er en trøst. Han er unghund :) Men jeg forstår at det er veldig kjipt.

Takk! :) Ja, det regner jeg også med, i grunnen. Det er bare kjedelig at det er på det verste NÅ, hvor jeg og sambo jobber mye + at sambo skal reise masse bort i sommer... :P Hadde vært mer praktisk om det var i skoleåret i grunnen, hvor vi lettere kunne koordinert å være hjemme på skift. Men men, vi står han a, som vi sier i nord! :P

Skrevet

Hvordan er han ellers? Altså når dere er hjemme? Hvor gammel er han nå?

At det gikk dårlig i dag betyr ikke nødvendigvis så mye, prøv et par dager eller litt mer til. Noen ganger kan det ta litt tid før de omstiller seg til nye ting. Er han "vant" til og ligge i bur eller er det noe nytt?

Skrevet

Hvordan er han ellers? Altså når dere er hjemme? Hvor gammel er han nå?

At det gikk dårlig i dag betyr ikke nødvendigvis så mye, prøv et par dager eller litt mer til. Noen ganger kan det ta litt tid før de omstiller seg til nye ting. Er han "vant" til og ligge i bur eller er det noe nytt?

Rolig når vi er hjemme. Sover som regel i senga vår, på sofaen eller på gulvteppet under stuebordet. Maser litt om kos og lek noen ganger, men gir seg om han får beskjed. Han er 10,5 mnd.

Han har ligget i bur kanskje fem ganger alene nå. Mulig jeg har for store forhåpninger om at han skal synes det er ok "med en gang". Vi har trent burleker og han går villig inn i buret selv når jeg sender han inn fra avstand. Bur = godis, og får han snacks på dagen serveres det alltid i buret.

Skrevet

Det er jo veldig forskjellig hvordan de tar ting, så spørs det jo hvordan dere har gått frem også. Om dere feks har gått fra trening og burlek til 5-6 (?) timer så kan jo det bli litt sjokk og en stor overgang for en som ikke er vant til slikt. Men de venner seg jo på, så forsøk litt til og se hva som skjer.

Nå er jeg i utgangspunktet ingen fan av bur, men en liten periode for å bryte adferden kan jo være nok så det er vell verdt et forsøk.

Skrevet

Han er jo bare 10 mnd! Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet :) Jeg hadde akkurat samme runddans som deg, jeg hadde ikke bur engang jeg, for det skulle jeg IKKE bruke. Det hjalp ikke hvor mye jeg slet henne ut, hvor kort hun var alene, hva hun hadde av ting og underholde seg med... Etter at hun bet over slangen til sisterna og jeg kom hjem til oversvømmelse for andre gang var det slutt. Det endte med at jeg kjøpte stort bur, og der ble hun til hun var 2 år. Så kunne hun fint være løs i huset uten å destruere.

Skrevet

Jeg mener å huske at du fikk spørsmål om dette i en annen tråd, så du har sikkert tenkt på det allerede, men i tilfelle ikke: får han løpe?

Har lest endel om Whippet i det siste og overalt leser jeg at de er veldig lite krevende hunder, men at de MÅ få løpe fra, seg særlig i ungdomstiden, hvis ikke har de en tendens til å bli "kreative" :P

Skrevet

Han er jo bare 10 mnd! Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet :) Jeg hadde akkurat samme runddans som deg, jeg hadde ikke bur engang jeg, for det skulle jeg IKKE bruke. Det hjalp ikke hvor mye jeg slet henne ut, hvor kort hun var alene, hva hun hadde av ting og underholde seg med... Etter at hun bet over slangen til sisterna og jeg kom hjem til oversvømmelse for andre gang var det slutt. Det endte med at jeg kjøpte stort bur, og der ble hun til hun var 2 år. Så kunne hun fint være løs i huset uten å destruere.

Ja den være-løs-alene-tålmodigheten min tok slutt da det ble 100% bestemt at vi må kjøpe ny seng eller i det minste ny madrass, for det meste som ikke er stål på sengen vår er tygget i stykker... :lol:

---

Så, utfra det jeg leser her; dere tenker det er lurest å bare fortsette å gjøre som vi gjør? Altså bruke buret (det er ikke min favorittløsning, men heller det enn alternativet slik det er nå, og målet er selvfølgelig at det ikke skal være nødvendig), ikke ha ting inni det som tilsier "riv dette i fillebiter", gi han gode tyggegreier, slite han ut før han skal være alene – og begrense tiden hvor han er alene og evt. se om det fungerer å sette buret høyt, flytte på det eller lignende?

Skrevet

Jeg mener å huske at du fikk spørsmål om dette i en annen tråd, så du har sikkert tenkt på det allerede, men i tilfelle ikke: får han løpe?

Har lest endel om Whippet i det siste og overalt leser jeg at de er veldig lite krevende hunder, men at de MÅ få løpe fra, seg særlig i ungdomstiden, hvis ikke har de en tendens til å bli "kreative" :P

Det gjør han! Han løper løs flere ganger i uken. Enten er vi i hundeparken hvor han løper på inngjerdet område og vi kanskje kaster litt ball og pinne, eller på tur i "trygge" områder slik som i dag (hvor han løp løs sammen med to andre hunder i over en time), eller vi sniker oss til å dra på kunstgressbanen rett ved her vi bor og slipper han der slik at han får tatt ut verste "fresen". I tillegg er jeg begynt å løpe med han i sele og magebelte, da får han ikke løpt i toppfart selvfølgelig, men det går i galopp på grusvei.

Skrevet

Ja den være-løs-alene-tålmodigheten min tok slutt da det ble 100% bestemt at vi må kjøpe ny seng eller i det minste ny madrass, for det meste som ikke er stål på sengen vår er tygget i stykker... :lol:

---

Så, utfra det jeg leser her; dere tenker det er lurest å bare fortsette å gjøre som vi gjør? Altså bruke buret (det er ikke min favorittløsning, men heller det enn alternativet slik det er nå, og målet er selvfølgelig at det ikke skal være nødvendig), ikke ha ting inni det som tilsier "riv dette i fillebiter", gi han gode tyggegreier, slite han ut før han skal være alene – og begrense tiden hvor han er alene og evt. se om det fungerer å sette buret høyt, flytte på det eller lignende?

Ja. Jeg ville bare brukt buret en periode nå, så kan du prøve å ha han løs om noen uker/måneder alt ettersom. Jeg ville heller ikke bruke bur, men det gikk ut over sikkerheten hennes med alt hun tygde på, og det ble jo ganske dyrt for oss med rørlegger på natta osv :P

  • Like 1
Skrevet

Du kaan prøve å bestille Anxiety Wrap som han kan ha på når han er åleine. Det er egentlig for separasjonsangst, men på vår knert har det fungert til ei viss grad. Trur ikkje det var separasjonsangst han hadde, men berre litt generelt lite glad i å bli forlatt, fordi han aldri blei skikkelig/gradvis nok tilvendt det. Vi har trent iherdig sida rundt påsketider, og er oppe i ca 1t der han ligger og koser seg med kong el.l. Før kunne han uule, åpne døra fra gangen til stua/kjøkken å ha putefest i sofaen (generelt gjer ting han ikkje skulle) + tissing (heldigvis ikkje i sofaen!) fordi han blei så oppgira.

Han er mykje bedre no, men trur kanskje det kan fungere for Meesha og. Det er en slags akkupungtur-drakt som får dei til å bli rolige og avslappa, og kan brukast i perioder for tilvenning til div. Koster ca 400 kr, viss du googler hjelphunden så kjem det opp ei side. Ho som selge drakta er veldig flink og kan mykje om hundeadferd, og gir masse tips! :)

(Eg har i mine tristaste stunder lurt på om han noken gang kom til å klare å vere åleine, og bekymra meg for naboar som må høyre på uling, men ser litt lysare på det! :) ) Ikkje heilt like "symptom" men kan vere samme årsak. Litt sånn frustrasjon for å bli forlatt.

Håpa det ordna seg! Og fortsett med bur når han er så destruktiv, han har det ikkje vondt noken tima i bur i en treningsperiode :)

Skrevet

Ja er ingen superfan av bur, men "må man så må man". Heller det enn at hunden ødelegger seg selv, for det er en reell fare for det når han ikke eier seleksjonsintelligens hva ulovlige tyggeleker angår.

@Ragnhild Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har ikke noe lyst til å bruke "remedier" for at han skal være rolig. Det er kanskje teit dersom det faktisk fungerer, men det føles som å jukse :P Men takk for tipset. Om det ikke bedrer seg skal jeg kikke etter et slikt :)

Skrevet

Det gjør han! Han løper løs flere ganger i uken. Enten er vi i hundeparken hvor han løper på inngjerdet område og vi kanskje kaster litt ball og pinne, eller på tur i "trygge" områder slik som i dag (hvor han løp løs sammen med to andre hunder i over en time), eller vi sniker oss til å dra på kunstgressbanen rett ved her vi bor og slipper han der slik at han får tatt ut verste "fresen". I tillegg er jeg begynt å løpe med han i sele og magebelte, da får han ikke løpt i toppfart selvfølgelig, men det går i galopp på grusvei.

Nå skal ikke jeg være sånn "mosjon løser alt" og "alle hunder må løpe maraton hver dag".... Men enkelte trenger ganske mye for å finne roen. Ser det veldig på støverdyret. Selv om vi har tre mål inngjerdet og de løper og tuller hele dagen, så tror jeg hun hadde blitt dust å ha i hus uten å få kjøreturer (tilsv. sykkeltur) på 1 ++ mil flere ganger i uka. (ja da, jeg vet jeg lager mosjonsjunkier, men heller det enn tullinger inne :icon_redface: ) Anyways - selv om bikkjene har stålkondis, så tåler de rolige dager (og til nød uker) uten å bli mongo. En kjekk balansegang det der...

Skrevet

Ja er ingen superfan av bur, men "må man så må man". Heller det enn at hunden ødelegger seg selv, for det er en reell fare for det når han ikke eier seleksjonsintelligens hva ulovlige tyggeleker angår.

@Ragnhild Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har ikke noe lyst til å bruke "remedier" for at han skal være rolig. Det er kanskje teit dersom det faktisk fungerer, men det føles som å jukse :P Men takk for tipset. Om det ikke bedrer seg skal jeg kikke etter et slikt :)

Haha, følte litt vi juksa vi og når vi bestilte den. (Var samboeren min som gjorde det en kveld eg var heilt på tuppa :P ) Men eg angra ikkje! Og vi trena jo uansett, det er berre det at vi faktisk ser framgang no, i forhold til før. Vi hadde en periode der vi nesten ikkje forlot Theo heime, fordi vi ikkje ville plage naboar, var redd han kunne skade seg, o.l. Det tok litt på, gikk glipp av en del forelesninger og sånt. Håper neste semester blir litt bedre! :D Då er han jo runda året, så kan jo håpe!

Skrevet

Det er ikke noe mer "juks" å bruke Anxiety Wrap enn å bruke bur. Remedie schmeredie. Hva med å starte hjemme alene-treningen på nytt? Museskritt - gå ut og kom inn igjen - godbit for å ligge i ro. Aller helst uten kommando, men bli-kommando kan brukes. Øk tiden du forlater han, men målet skal være at han ligger på samme plassen når du kommer tilbake. Hvis han reiser seg, er du for sen. Han skal lære at det lønner seg å ligge rolig, for da får han kylling/leverpostei/det diggeste i verden. Denne metoden fungerte i perioder veldig godt på min sep.angst hund. Hvis han er vant til å trene positivt og skjønner tegninga "jo lenger du ligger jo bedre er det" så kan det hende dette er en rask metode.

Hvis ikke: hundepass. Jeg kan godt ta han med på fjellet noen timer i blant, fram til første juli i alle fall :)

Guest Michellus
Skrevet

There once was a whippet named Meesha

Who did not want to be alone

They placed him in the bathroom

And soon the doorframe was gone

:icon_redface: Sagaen om whippeten som ikke ville være alene, del 1 :P Totalt ot.

Skrevet

Min hund roer seg bare når jeg har dørene åpne slik at hun kan vær i stua og på soverommet. Det er de plassene hun oppholder seg mest. Du kunne jo prøvd med noen leker og tyggebein? Viss ikke du alt har gjort det :)

Skrevet

- Løs i stue og kjøkken (resultat: han tygger og eter på ALT han får tak i)

- Løs på soverommet (resultat: han graver og biter i stykker madrassen i sengen)

- Løs på badet (resultat: han får opp skyvedøra til badet og har fest, biter på dørkarmen)

- I bur i stua (resultat: tidvis konsert, ikke bjeffing men piping og uling)

- Og i dag: i bur i stua med pledd over og radio på (resultat: en tisseskvett i buret, mulig i sammenheng med at han drakk svært mye etter tur i dag, pluss opprevet og delvis oppspist liggepute). Dette skjedde kun i dag.

I alle situasjoner har han hatt leker, tyggebein osv tilgjengelig, samt at vi har prøvd å slite han ut i forkant av at han skal være alene.

Min hund roer seg bare når jeg har dørene åpne slik at hun kan vær i stua og på soverommet. Det er de plassene hun oppholder seg mest. Du kunne jo prøvd med noen leker og tyggebein? Viss ikke du alt har gjort det :)

Lese startinnlegget, kanskje? :P Hunden ødelegger og har aktivisering/kos tilgjengelig.

Skrevet

Kjære Ingvild. Du har fått unghunden fra helvette, du har min dypeste medfølelse :) Sånn jeg husker så hadde han ingen problemer med å være alene før, så dermed er han bare dust for tiden. Fortsett med det du gjør, ha han i bur så han ikke ødelegger seg selv. Det jeg også ville gjort er å ha han litt i bur også når dere er hjemme, med åpen dør. Hjernevask ham på at bur er gøy, men enda mer på at dette er plassen for å slappe av/sove. Blønn han rolig med godbit når han ligger rolig buret.

Arthur ligger jo også i bur når han er alene, av samme grunner som Meesha. Han er skikkelig hjernevaska på at buret er verdens beste soveplass, så han sover der også om ettermiddagen på eget iniativ.

Det tar gjerne litt tid for ham å bli vant til buret, men jeg tror nok det skal gå bra! Bit tennene sammen og hold ut.

Jeg VET hvor flink du er med han, så du gjør ikke noe feil, han er bare ungund. Det gir seg nok om noen månder :) Lykke til! :)

Skrevet

Jeg kjenner igjen problemet ditt og jeg føler med deg.

Jeg har alltid hatt ett rom tilgjengelig for hundene, og i begynnelsen gikk alt bra. Etterhvert fant hun ut at madrassene var fine aktiviseringsleker mens jeg var borte, og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har komt hjem til et rom fullt av skumgummi.. Det endte med at jeg sperret av rommet med kompostgrinder, slik at hun fikk litt mindre plass og forhåpentligvis fant roen, men det resulterte bare i at hun gikk løs på veggene. Jeg hadde ikke blitt overrasket om hunden hadde tygget seg gjennom kledningen innen jeg kom hjem..

Hun kan nå ligge alene med både madrasser og dundyner uten å ødelegge. Hun er fremdeles destruktiv, men jeg løste problemet med å legge igjen noen klær (som du ikke er redd for) som var mye brukt av meg og ikke vasket. Sokker med hull i og singletter brukt på lange fjellturer har løst det ;)

Edit: Jeg tror ikke det er sep.angst her heller, men hun kjeder seg fort. Det gjør hun når jeg er hjemme også.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...