Gå til innhold
Hundesonen.no

Lengde på turer med 2mnd Irsk setter


Truls Paulsen
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Ikke langt, de stakkars små bena er jo nesten bare brusk. Korte lufteturer, sosialisering er mye mer viktig. På den tiden er de jo perfekt lommerusk til å ha i sekken, men de blir jo så fort slitne. Man skal være veldig forsiktig med valper i denne alderen, spesielt mellom 4-6 mnd da de vokser spesielt mye da.

Når valpen er sliten og blir hengende etter bør den iallefall ikke presses til å gå lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bæring i sekk funker. Men nå er det viktig med snuse utforske turer i rolig tempo. Husk også sosialisering med menesker og annet. Du bør også seann hvor trygg valpen er før du tar den med på turer ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår lille valp har massevis av energi.. Men er ikke vaksinert enda så er bare ute i hagen! Så tror han fint kan gå litt lengre turer :) Men vær forsiktig og gå i sakte tempo mens du lar han utforske. Blir han sliten så må du nok bære han hjem igjen, eller hvis det er sånn så sett dere å slappe av ett sted med godbiter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste valpene mine har vært med på flere timers skogsturer fra de ble henta. Jeg elsker å gå tur og hadde begge gangene voksne hunder som skal få sitt, så da ble de med i sekken. De fikk gå ganske lenge og de, til jeg så de begynte å bli slitne :) Har ikke noe tro på at tur skader en valp så lenge man tar hensyn til valpen og lar den ligge i sekk om/når den er sliten (eller når eier syns det er for langt).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min siste hund var med på 5km tur på snø når hun var 3 mnd gammel. Løp løs mens vi stod på ski. Vi hadde mye pauser og sekk med om hun ble trøtt, men det var ikke nødvendig :) Se ann valpen du :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså............. jeg blir matt jeg........

Jeg har ALDRI noensinne latt være å gå tur med mine valper, og jeg har gått tidvis lange turer i helgene - tatt hensyn til valpen, hatt pauser, båret den osv. - men det har svært sjelden vært nødvendig - selvsagt har vi ikke gått i marsjtempo, men vi har gått turer.

Frøken fralle var med på 2 og 3 timers turer i skogen allerede når hun var 12 uker uten at den måtte bæres eller vi måtte ha pauser.

Belgervalpene jeg har hatt har vært med på like lange turer fra dag 1 i hus.

Valper trenger mosjon, de trenger å bruke seg fysisk for å utvikle seg korrekt - de trenger å bruke muskler for å utvikle motorikk - så jo, du kan fint ta med deg valpen på tur fra dag 1, men ta hensyn - putt den i sekken når den begynner å bli sliten - ikke vent til den mister motet, les valpen din - men de fikser fint å være med på turer fra første stund og tur i skog og mark er også miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå forsvant quoten min, men veldig enig med Belgerpia

Vi fikk valp i fjor vinter og han var med på turer fra dag 1. Gikk ikke kjempe lange turer, men han fikk løpe løs i skogen og utforske verden. Som fuglehund er det viktig å lære seg å beherske kroppen, båd kordinasjon og balanse. Se an valpen, ta hensyn og kos dere på tur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hunder er forskjellige, det er ingen grunn til å riste på hodet og bli "matt" over andres dumheter som man ikke sier seg enig i.

Jeg har store raser, og de vokser i et ustyrtelig tempo så jeg tar selvfølgelig forhåndsregler. Det betyr ikke at man ikke går tur i det hele tatt, men for meg har alltid sosialiseringsbiten vært veldig viktig, og når man går tur går hundene løse i skog på ulendt terreng for å bygge opp muskulaturen. Henger de etter blir de puttet i sekken. Men med en helt fersk valp er vel ikke maratontrening det viktigste her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hunder er forskjellige, det er ingen grunn til å riste på hodet og bli "matt" over andres dumheter som man ikke sier seg enig i.

Jeg har store raser, og de vokser i et ustyrtelig tempo så jeg tar selvfølgelig forhåndsregler. Det betyr ikke at man ikke går tur i det hele tatt, men for meg har alltid sosialiseringsbiten vært veldig viktig, og når man går tur går hundene løse i skog på ulendt terreng for å bygge opp muskulaturen. Henger de etter blir de puttet i sekken. Men med en helt fersk valp er vel ikke maratontrening det viktigste her i verden.

Selvsagt snakker jeg ikke om maratontrening - men de tåler godt å være i aktivitet og være med på tur, jeg sier også at jeg ikke mener gå fort for å gå - men tur i skogen tåler de.

Nå har jeg hatt litt forskjellig med hunder, men har aldri tatt hensyn til type valp eller rase heller - de må utfolde seg, og tåler godt å være med på turer i skog og mark - også lengre turer, så lenge man tenker på at man har med en baby og tilpasser seg.

Får valp selv i helgen, og det er liksom ikke snakk om at hun skal være hjemme alene mens jeg trimmer flesket på de to andre, hun må pent være med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker godt at jeg fikk beskjed om at jeg gikk ihjel valpen min (GD) og da vi var på overnattingstur en helg da hun var 14 uker var det ikke måte på fordømmelse. Hun ble rtg fri i alle hjørner hun, hadde aldri det minste trøbbel med vekst eller ledd og jeg vil påstå hun var en av de sprekeste gigantene i landet.

Biiga har fortuet baktær etpar ganger, og brukket en framtå. Ut på tur, aldri sur,og en eier som ikke river av seg alt håret på daglig basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Belgerpia

Man har forskjellige erfaringer med forskjellige raser, jeg hadde personlig ikke tatt med en liten valp når de to største skulle mosjoneres av flere årsaker; 1) De to største holder et nokså høyt tempo og 2) behovene til en valp er veldig mangefasettert og jeg vil alltid prioritere sosialisering og løsgang (uten at de blir løpt ned) i ulendt terreng. Det betyr altså ikke at de ikke aktiviseres overhodet.

Folk vil være like uenige om hundehold som man er om barneoppdragelse, og det er nå en gang også nokså naturlig. Men å "matte" seg er bare unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det der, hundene mine går i det tempoet jeg bestemmer, de. Er det mulig å ha de løs med valpisen så krever jeg at de skal være snille med den og ikke løpe den ned, og at de kan gå så fort de vil så lenge de holder seg i nærheten av meg, hvis ikke må de gå i bånd i mitt og valpens tempo.

Ser an valpen, putter i sekk/bærer eller stopper og tar pause om valpen holder på å bli sliten. Jeg klarer fint å mosjonerer meg selv, voksne hunder og valp, samtidig som jeg sosialiserer og miljøtrener valpen.

Rart også at huskyene klarer å fullføre Finnmarksløp når vi ødelegger dem ved å ha dem med på turer fra tidlig alder...

Bare legg ut på tur du, TS, men ha med en sekk den kan hvile i når den blir sliten og ta det i dens tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det der, hundene mine går i det tempoet jeg bestemmer, de. Er det mulig å ha de løs med valpisen så krever jeg at de skal være snille med den og ikke løpe den ned, og at de kan gå så fort de vil så lenge de holder seg i nærheten av meg, hvis ikke må de gå i bånd i mitt og valpens tempo.

Ser an valpen, putter i sekk/bærer eller stopper og tar pause om valpen holder på å bli sliten. Jeg klarer fint å mosjonerer meg selv, voksne hunder og valp, samtidig som jeg sosialiserer og miljøtrener valpen.

 

Rart også at huskyene klarer å fullføre Finnmarksløp når vi ødelegger dem ved å ha dem med på turer fra tidlig alder...

 

Bare legg ut på tur du, TS, men ha med en sekk den kan hvile i når den blir sliten og ta det i dens tempo :)

Så utrolig OT som det går an: Hvilken plass fikk han i FL500? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg går mye med valpene i skogen fra jeg får dem. I starten er det en del tumling rundt og så en lang sovestund i sekken når de blir slitene. Etterhvert blir det mer og mer løping på egene bein og mindre bruk for sekken. Om man ikke klarer å hindre den voksene hunden i å løpe med valpen, så er det noe galt i oppdragelsen av den, ikke lengden på turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig store sprik i meningene om valper og tur. Da Ozu var valp stilte jeg samme spørsmål på et par fora, og fikk svar som varierte fra "min hund var med på jakt i fjellet da han var 5 mnd gammel" til "hunder skal ikke gå ordentlig tur før de nærmer seg året."

Så jeg fikk nesten dårlig samvittighet og følte jeg gjorde for mye av det da jeg lot min 5 mnd gamle valp bli med på (rolig) tur 5 km, men det gikk jo helt fint, det. Skulle jeg fulgt reglen om "et kvarters tur per måneds alder" så hadde både Ozu og jeg gått på veggene.

Tror også du må se an valpen. De tåler tur og bevegelse, men man må jo ta hensyn og ikke slite dem ut og gi dem negative erfaringer med tur. Ofte er de også vel så interessert i og stoppe og titte på alt det rare rundt dem enn de er i å gå lengst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye i marken med min valp. Han er snart 12 uker. Har gått i marken siden vi fikk han, men da bare korte turer ned til ett vann der han kan leke og styre på. Nå i det siste har vi begynt å gå lengre. Dette er ikke noe veldig krevende turer, men mye over berg og steiner osv så kordinasjon kreves. I begynnelsen snublet han i alt, men nå har han fått god kontroll, så vil si at marke turene har virkelig styrket kordinasjonen og kondisen hans. Aldri merket at han er sliten på turene, men tar seg gjerne en liten lur etter turene. Han går vedsiden av meg eller forann, aldri bak! Det har han ikke tid til.

Jeg fikk høre at jeg bare må gå i hagen eller rundt huset med valpen til han er ca. ett år. Jeg hadde nok gått på veggene om jeg bare skulle gått så små turer med en Gordon Setter unghund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke meter og kilometer når jeg går tur med valpen. Noen ganger er 500 meter mer enn nok, fordi det er så innmari mye å utforske til to sider, så valpen bruker en time på den biten. Andre ganger går en femkilometeren med litt mer framdrift.

Det er forskjell på Fra A Til B-mosjonstur, og aktiviseringsrunde i skogen.

Jeg har selv en rase som blir stor, er ulenkelige som valper, vokser fort, og har dårligere kroppskoordinasjon enn en del andre raser på samme alder. Det er derfor viktig for meg at disse bygger god motorikk og muskulatur, for å kunne håndtere sin egen kropp i takt som at den vokser. Men jeg presser ikke en valp utover det den selv orker. En ung valp tømmer og lader batteriene fort, så det er noen ganger bedre med tre runder på 30 minutter fordelt utover dagen, i stedet for halvannen time en gang om dagen.

Sist jeg hadde valp, gikk jeg av og til separate turer med valp og voksen. Det gjorde jeg av flere grunner, selv om jeg kanskje gikk nøyaktig samme runden med begge to. Men jeg ønsket å vie alenetid til den voksne hunden, så den ikke skulle føle seg nedprioritert - det var bondingstid for oss. Og det var samme motivasjon for å gå alene med valpen av og til - bondingstid mellom meg og valpen, kombinert med at valpen av og til må møte verden alene, og ikke bare støttet av sin mor.

Sist jeg hadde valp, hadde jeg også to valper til de var fem måneder, så da delte jeg av og til opp i tre runder med en til hver, noen ganger to runder med en til valper og en til voksen, og noen ganger ble det en tur. Variasjon er sunt, på mange måter.

Jeg er også opptatt av at valpen gis jevn økning i aktivitetsnivået - om valpen bare så en valpegård hos oppdretter, kan en ikke legge ut på to mil første søndag etter hjemkomst, og det er sunnere for en hund (og for et menneske) å gå to kilometer hver dag enn å gå 15 kilometer hver søndag.

Men se an valpen din - som sagt lades batteriene fort ut og fort opp, og det er ikke noe problem å ha en valp i sekken om DU ønsker å gå lengre, eller du kan utporsjonere turgåingen til flere økter i løpet av dagen. Noen ganger må en ikke mer enn 200 meter inn i skogen med avisa, og la valpen boltre seg i alt det spennende rundt seg mens en gjør det en hadde gjort i sofaen hjemme uansett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...