Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I det siste er jeg begynt å legge merke til at Meesha tidvis går i pass. Det skjer når vi går litt for fort til at han kan skritte, men samtidig for sakte til at han finner trav som det beste gangartsvalget, tydeligvis. Jeg har lært at når en hest passer (og det ikke er meningen at den skal gjøre det som f.eks. for islandshester) så er det fordi den ikke er sterk nok til å trave sakte.

Hvorfor går en hund i passgang? Er det noe "galt" i at den gjør det? (Hester bruker ikke kroppen sin riktig, men stivt og feilbelastende, når de passer.)

Skrevet

Noen gjør det bare, mens andre kan ha låsninger/vondter. Tesh (grande) foretrekker pass. Fysio fant ikke noe galt hos henne hvertfall :)

Jeg har tenkt om han kan ha en låsning noe sted, eller noe galt i hoftene etc., men han viser ingen tegn til å ha vondt noe sted. Traver fint når vi går i litt høyere tempo, løper uten problem, skritter fint, er "bendy" når han ligger, jeg kan vri på han overalt uten at han gjør noe som helst osv. Så jeg synes det er så rart :P

Guest Bølla
Skrevet

Det trenger ikke nødvendigvis å være noe fysisk galt med en hund når den går i pass, passgang er mindre energikrevende enn trav, og enhver smart hund forsøker å spare energi der den kan.

Skrevet

Mente jeg har hørt et sted at det er den mest energibesparende måten å gå på for en hund?

  • Like 1
Skrevet

Det er en energibesparende gangart. Aida passet en del når hun var yngre og mindre trent, ettersom hun har fått mer styrke og kondis kan hun nå trave i lavere tempo (sier ikke at din er dårlig trent altså, kan jo være flere grunner ;) )

Skrevet

Takk for svar! Jeg la merke til dette da det begynte å bli skikkelig sommertemperatur her i Bergen, så da er det kanskje logisk at han velger en "enklere" gangart :)

Skrevet

At hunden går i passgang vil ikke si at det er noe gale med hunden. Kan hende den liker det bedre enn trav/galopp.

Men er du usikker på om han har vondt så an du holde et godt øye med han når dere er ute å går.

Skrevet

At hunden går i passgang vil ikke si at det er noe gale med hunden. Kan hende den liker det bedre enn trav/galopp.

 

Men er du usikker på om han har vondt så an du holde et godt øye med han når dere er ute å går.

Det har jeg gjort i en ukes tid nå, nettopp fordi jeg begynte å lure. Men jeg ser ingen tegn til ubehag.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • 3 weeks later...
Skrevet

Pass er energibesparende, og hunder som blir slitne går ofte over i pass. Noen hunder er naturlige passgjengere, og har pass som sin normale gangart, mens andre har lært seg at pass er behagelig å gå i. Andre kan igjen gå i pass pga skader, låsninger osv. Jeg har en rase som skal trave, og han blir korrigert dersom han går over i pass, da jeg ikke ønsker en hund som plutselig slår over i pass i utstillingsringen. Det er forøvrig sjelden at han går over i pass, og slik vil jeg at det skal forbli. ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Pass er energibesparende, og hunder som blir slitne går ofte over i pass. Noen hunder er naturlige passgjengere, og har pass som sin normale gangart, mens andre har lært seg at pass er behagelig å gå i. Andre kan igjen gå i pass pga skader, låsninger osv. Jeg har en rase som skal trave, og han blir korrigert dersom han går over i pass, da jeg ikke ønsker en hund som plutselig slår over i pass i utstillingsringen. Det er forøvrig sjelden at han går over i pass, og slik vil jeg at det skal forbli. ;)

Korriger du hunden for å gå i pass i hverdagen?

Skrevet

Flere av mine passer i tilsv. fart som din (for sakte til å trave, for fort for skritt) både støveren og et par -tre av dachsene. Felles for dem er at de holder trav i høyt tempo. Så jeg tenker at det blir litt sakte for dem når de trenger å passe.. :)

  • Like 1
Skrevet

Den handicappa passer "alltid" for å avlaste, mens Super-Samuraien passer fordi det går for sakte for henne. Jeg må løpe i ganske godt tempo for å holde følge med henne i trav, og den handicappa må da galoppere. At en whippet passer synes jeg er helt logisk mtp steglengde og naturlig gangart.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Begge mine passer om det går for sakte (eller er slitene, da veksler de mellom pass og galopp) selv om deres naturlige ganglag er trav.

Guest Michellus
Skrevet

Angus går så og si aldri i passgang. Tror ikke jeg noen gang har sett han i den gangarten. Alice derimot går i passgang om hun føler for å spare energi eller om det akkurat går litt for sakte for henne.

Skrevet

Korriger du hunden for å gå i pass i hverdagen?

Ja, jeg ber ham om å trave. Er det et problem for deg?

Når vi f. eks er på sykkelturer for å trene opp utholdenhet i trav, så ønsker jeg ikke at hunden skal gå i pass,

Skrevet

Tuva har en tendens til å gå i passgang når det går for sakte, hun kan også trave mye fortere enn de to andre som ikke passer.

Skrevet

For oss som aldri har hatt med hest eller utstilling å gjøre, hva er passgang?

At man flytter høyre bak og høyre fram samtidig og så venstre fram og bak samtidig. I motsetning til diagonalt, slik det er i trav :)

Skrevet

At man flytter høyre bak og høyre fram samtidig og så venstre fram og bak samtidig. I motsetning til diagonalt, slik det er i trav :)

Aah, da skjønner jeg litt mer!

Keo stort sett bare traver, selv om vi går litt sakte tur så traver han sakte. Disse stirredyra skal jo være så energibesparende, han hakke fått med seg det gitt :lol: Av ren nysgjerrighet, er det noen måte å få frem passgang? Jeg vil se.

Skrevet

Aah, da skjønner jeg litt mer!

Keo stort sett bare traver, selv om vi går litt sakte tur så traver han sakte. Disse stirredyra skal jo være så energibesparende, han hakke fått med seg det gitt :lol: Av ren nysgjerrighet, er det noen måte å få frem passgang? Jeg vil se.

Traver han i bånd også? Min hund traver aldri når hun går fritt, kun når hun er i bånd og tempoet ikke er lavt nok til skritt eller høyt nok til trav.

Skrevet

Traver han i bånd også? Min hund traver aldri når hun går fritt, kun når hun er i bånd og tempoet ikke er lavt nok til skritt eller høyt nok til trav.

Han traver stort sett alltid i bånd, sakte eller vanlig. Han går som oftest på høyde med meg eller vimser litt rundt innenfor tillatt radius, da traver han som vanlig. Galopperer selvfølgelig om han stopper opp og vi går fra han eller han får fri.
Skrevet

I det siste er jeg begynt å legge merke til at Meesha tidvis går i pass. Det skjer når vi går litt for fort til at han kan skritte, men samtidig for sakte til at han finner trav som det beste gangartsvalget, tydeligvis. Jeg har lært at når en hest passer (og det ikke er meningen at den skal gjøre det som f.eks. for islandshester) så er det fordi den ikke er sterk nok til å trave sakte.

Hvorfor går en hund i passgang? Er det noe "galt" i at den gjør det? (Hester bruker ikke kroppen sin riktig, men stivt og feilbelastende, når de passer.)

Det er ikke nødvendigvis et problem med passgang hverken på hest eller hund, men det kan være et tegn på vondt, stiv, låsning, sliten, svak etc. Men de fleste hunder har passgang som et naturlig ganglag og de fleste bruker det, uten at det er noe galt med hunden eller at det er skadelig på noen måte. Hvor mye osv er genetisk så jeg hadde ikke "bekymret" meg med mindre det forekommer drastiske endringer i når hunden gjør det, hvor mye og i hvilket tempo, altså når hunden gjør noe som er unormalt. Da er det kanskje grunnlag for å sjekke om den avlaster noe annet eller har et problem direkte knyttet til bevegelse. :) Alle mine 3 hunder har passet nesten hele tiden når tempoet ikke har vært høyt. De har dog brukt alle gangarter, også trav, når tempoet blir mer passende dem/når det faller seg naturlig, det samme med skritt når de feks går løse og tempoet er tilstrekkelig lavt til at skritt er en naturlig gangart. I bånd går/jogger jeg gjerne for raskt til at de velger skritt og for sakte til at de velger trav.

Skrevet

Jeg har inntrykk av at passgang ses oftere på uferdige ungdyr? Er det kanskje helt feil? Virker jo logisk da, syns jeg.

Ico passet mye i ettårsalderen. Nå bare traver han.

Skrevet

Alle mine passer når jeg går tur med dem i bånd. Det er fordi min gåfart er sånn at det ikke er hensiktsmessig med verken skritt eller trav for hundene. Det er sikkert et hint til meg om at jeg er for treig og bør begynne å jogge... :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...