Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I det siste er jeg begynt å legge merke til at Meesha tidvis går i pass. Det skjer når vi går litt for fort til at han kan skritte, men samtidig for sakte til at han finner trav som det beste gangartsvalget, tydeligvis. Jeg har lært at når en hest passer (og det ikke er meningen at den skal gjøre det som f.eks. for islandshester) så er det fordi den ikke er sterk nok til å trave sakte.

Hvorfor går en hund i passgang? Er det noe "galt" i at den gjør det? (Hester bruker ikke kroppen sin riktig, men stivt og feilbelastende, når de passer.)

Skrevet

Noen gjør det bare, mens andre kan ha låsninger/vondter. Tesh (grande) foretrekker pass. Fysio fant ikke noe galt hos henne hvertfall :)

Jeg har tenkt om han kan ha en låsning noe sted, eller noe galt i hoftene etc., men han viser ingen tegn til å ha vondt noe sted. Traver fint når vi går i litt høyere tempo, løper uten problem, skritter fint, er "bendy" når han ligger, jeg kan vri på han overalt uten at han gjør noe som helst osv. Så jeg synes det er så rart :P

Guest Bølla
Skrevet

Det trenger ikke nødvendigvis å være noe fysisk galt med en hund når den går i pass, passgang er mindre energikrevende enn trav, og enhver smart hund forsøker å spare energi der den kan.

Skrevet

Mente jeg har hørt et sted at det er den mest energibesparende måten å gå på for en hund?

  • Like 1
Skrevet

Det er en energibesparende gangart. Aida passet en del når hun var yngre og mindre trent, ettersom hun har fått mer styrke og kondis kan hun nå trave i lavere tempo (sier ikke at din er dårlig trent altså, kan jo være flere grunner ;) )

Skrevet

Takk for svar! Jeg la merke til dette da det begynte å bli skikkelig sommertemperatur her i Bergen, så da er det kanskje logisk at han velger en "enklere" gangart :)

Skrevet

At hunden går i passgang vil ikke si at det er noe gale med hunden. Kan hende den liker det bedre enn trav/galopp.

Men er du usikker på om han har vondt så an du holde et godt øye med han når dere er ute å går.

Skrevet

At hunden går i passgang vil ikke si at det er noe gale med hunden. Kan hende den liker det bedre enn trav/galopp.

 

Men er du usikker på om han har vondt så an du holde et godt øye med han når dere er ute å går.

Det har jeg gjort i en ukes tid nå, nettopp fordi jeg begynte å lure. Men jeg ser ingen tegn til ubehag.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

  • 3 weeks later...
Skrevet

Pass er energibesparende, og hunder som blir slitne går ofte over i pass. Noen hunder er naturlige passgjengere, og har pass som sin normale gangart, mens andre har lært seg at pass er behagelig å gå i. Andre kan igjen gå i pass pga skader, låsninger osv. Jeg har en rase som skal trave, og han blir korrigert dersom han går over i pass, da jeg ikke ønsker en hund som plutselig slår over i pass i utstillingsringen. Det er forøvrig sjelden at han går over i pass, og slik vil jeg at det skal forbli. ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Pass er energibesparende, og hunder som blir slitne går ofte over i pass. Noen hunder er naturlige passgjengere, og har pass som sin normale gangart, mens andre har lært seg at pass er behagelig å gå i. Andre kan igjen gå i pass pga skader, låsninger osv. Jeg har en rase som skal trave, og han blir korrigert dersom han går over i pass, da jeg ikke ønsker en hund som plutselig slår over i pass i utstillingsringen. Det er forøvrig sjelden at han går over i pass, og slik vil jeg at det skal forbli. ;)

Korriger du hunden for å gå i pass i hverdagen?

Skrevet

Flere av mine passer i tilsv. fart som din (for sakte til å trave, for fort for skritt) både støveren og et par -tre av dachsene. Felles for dem er at de holder trav i høyt tempo. Så jeg tenker at det blir litt sakte for dem når de trenger å passe.. :)

  • Like 1
Skrevet

Den handicappa passer "alltid" for å avlaste, mens Super-Samuraien passer fordi det går for sakte for henne. Jeg må løpe i ganske godt tempo for å holde følge med henne i trav, og den handicappa må da galoppere. At en whippet passer synes jeg er helt logisk mtp steglengde og naturlig gangart.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Begge mine passer om det går for sakte (eller er slitene, da veksler de mellom pass og galopp) selv om deres naturlige ganglag er trav.

Guest Michellus
Skrevet

Angus går så og si aldri i passgang. Tror ikke jeg noen gang har sett han i den gangarten. Alice derimot går i passgang om hun føler for å spare energi eller om det akkurat går litt for sakte for henne.

Skrevet

Korriger du hunden for å gå i pass i hverdagen?

Ja, jeg ber ham om å trave. Er det et problem for deg?

Når vi f. eks er på sykkelturer for å trene opp utholdenhet i trav, så ønsker jeg ikke at hunden skal gå i pass,

Skrevet

Tuva har en tendens til å gå i passgang når det går for sakte, hun kan også trave mye fortere enn de to andre som ikke passer.

Skrevet

For oss som aldri har hatt med hest eller utstilling å gjøre, hva er passgang?

At man flytter høyre bak og høyre fram samtidig og så venstre fram og bak samtidig. I motsetning til diagonalt, slik det er i trav :)

Skrevet

At man flytter høyre bak og høyre fram samtidig og så venstre fram og bak samtidig. I motsetning til diagonalt, slik det er i trav :)

Aah, da skjønner jeg litt mer!

Keo stort sett bare traver, selv om vi går litt sakte tur så traver han sakte. Disse stirredyra skal jo være så energibesparende, han hakke fått med seg det gitt :lol: Av ren nysgjerrighet, er det noen måte å få frem passgang? Jeg vil se.

Skrevet

Aah, da skjønner jeg litt mer!

Keo stort sett bare traver, selv om vi går litt sakte tur så traver han sakte. Disse stirredyra skal jo være så energibesparende, han hakke fått med seg det gitt :lol: Av ren nysgjerrighet, er det noen måte å få frem passgang? Jeg vil se.

Traver han i bånd også? Min hund traver aldri når hun går fritt, kun når hun er i bånd og tempoet ikke er lavt nok til skritt eller høyt nok til trav.

Skrevet

Traver han i bånd også? Min hund traver aldri når hun går fritt, kun når hun er i bånd og tempoet ikke er lavt nok til skritt eller høyt nok til trav.

Han traver stort sett alltid i bånd, sakte eller vanlig. Han går som oftest på høyde med meg eller vimser litt rundt innenfor tillatt radius, da traver han som vanlig. Galopperer selvfølgelig om han stopper opp og vi går fra han eller han får fri.
Skrevet

I det siste er jeg begynt å legge merke til at Meesha tidvis går i pass. Det skjer når vi går litt for fort til at han kan skritte, men samtidig for sakte til at han finner trav som det beste gangartsvalget, tydeligvis. Jeg har lært at når en hest passer (og det ikke er meningen at den skal gjøre det som f.eks. for islandshester) så er det fordi den ikke er sterk nok til å trave sakte.

Hvorfor går en hund i passgang? Er det noe "galt" i at den gjør det? (Hester bruker ikke kroppen sin riktig, men stivt og feilbelastende, når de passer.)

Det er ikke nødvendigvis et problem med passgang hverken på hest eller hund, men det kan være et tegn på vondt, stiv, låsning, sliten, svak etc. Men de fleste hunder har passgang som et naturlig ganglag og de fleste bruker det, uten at det er noe galt med hunden eller at det er skadelig på noen måte. Hvor mye osv er genetisk så jeg hadde ikke "bekymret" meg med mindre det forekommer drastiske endringer i når hunden gjør det, hvor mye og i hvilket tempo, altså når hunden gjør noe som er unormalt. Da er det kanskje grunnlag for å sjekke om den avlaster noe annet eller har et problem direkte knyttet til bevegelse. :) Alle mine 3 hunder har passet nesten hele tiden når tempoet ikke har vært høyt. De har dog brukt alle gangarter, også trav, når tempoet blir mer passende dem/når det faller seg naturlig, det samme med skritt når de feks går løse og tempoet er tilstrekkelig lavt til at skritt er en naturlig gangart. I bånd går/jogger jeg gjerne for raskt til at de velger skritt og for sakte til at de velger trav.

Skrevet

Jeg har inntrykk av at passgang ses oftere på uferdige ungdyr? Er det kanskje helt feil? Virker jo logisk da, syns jeg.

Ico passet mye i ettårsalderen. Nå bare traver han.

Skrevet

Alle mine passer når jeg går tur med dem i bånd. Det er fordi min gåfart er sånn at det ikke er hensiktsmessig med verken skritt eller trav for hundene. Det er sikkert et hint til meg om at jeg er for treig og bør begynne å jogge... :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...