Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter - rent praktisk


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Litt usikker på hvor denne skal plasseres men prøver her. :)

Ser poenget med positiv belønnings-trening. "Ulempen" er jo at man alltid må ha godbiter tilgjengelig, uvhengig av hvor man er og om man er inne eller ute.

Det jeg lurer på er, hvordan har dere - rent praktisk - godbiter tilgjengelig hele tiden? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inne bruker jeg kommandoen "godbit" som betyr at vi løper til kjøkkenet og får belønning fra en glasskrukke som står lett tilgjengelig. På tur bruker jeg en godbitpung jeg fester til buksa. Har den liggende i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønning behøver ikke nødvendigvis å være godbiter, definisjonen på belønning er "noe hunden vil ha". Det kan altså være godbit, ball, annen leke, å få snuse i grøfta, leke med andre hunder, pinner, kongler etc etc etc. Jeg har derfor ikke med meg godbiter eller leker hele tiden, men bruker det jeg har tilgjengelig der og da.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har som regel oppkuttede godbiter liggende i en liten pose i kjøleskapet, hvis ikke så skjærer jeg opp noen før vi går tur. Små pipeballer og andre leker ligger i hundeskuffa i yttergangen sammen med sele, kobbel osv. Dersom jeg ikke har med meg godbiter eller ball eller annen leke, og trenger en belønning sterkere enn egen stemme, kos eller lek med meg, finner jeg tak i en pinne :)

Edit: Jeg har belønningen(e) i lomma, eller i en liten veske (som henger på skrått på overkroppen slik at den "sitter fast") dersom jeg ikke har jakke på meg eller gode lommer i klærne. Ønsker meg dog en sånn godbitpose for å unngå å bruke så masse små plastposer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode poeng over her, i tillegg så betyr ikke det at man trener med godbiter at man må putte i hunden en godbit for alt som foregår ila en dag.. Mye av hverdagslæringa vil nok foregå uten godbiter, bevist eller ubevist. Feks når jeg trener på å gå pent i bånd så stopper jeg og venter til hunden er rolig og ikke trekker, belønningen til hunden da er at den får gå igjen. Det skaper læring. Når jeg skal lære hunden å være rolig inne så får den bare beskjed om å legge seg, ingen godbit. Derimot gir jeg godbit/belønning når jeg skal lære hunden å ligge, når jeg trener lydighet og når jeg har spesifikke utfordringer, alt annet blir stort sett belønnet med kos, ros eller rett og slett bare "lov" til og gå fremmover på tur.

Men hvordan løser man det? Tja, ha tørre godbiter som tåler og ligge i jakkelommer e.l. gjør det klart i treningsvesten/turjakken/"bag" til og henge på buksa og ha lag deg en vane på at de blir med ut. Inne kan du jo ha ting klart i kjøleskap eller rundt om. Men dette er ikke noe problem, det er ikke så veldig mange situasjoner man faktisk må ha godbiter med seg om man har en normal hund. Det er mange måter og trene hverdagsting på uten det, de er kjekke og ha, men man trenger jo ikke full beredskap liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Positiv belønning er ikke bare godbit. Det er hva som helst hunden vil ha. Nå har jeg en godbitpose med tørre godbiter som alltid ligger i treningsvesten ved utgangsdøra. Men ellers så har jeg også jobbet inn belønning i form av ros, triks, lek med meg, og få lov til å snuse. Ta fra meg godbitposen så krever nok treninga litt mer den dagen, men jeg er langt fra tapt uten den. For, akkurat det du setter fingeren på - man har ikke alltid en halvkilo pølse i lomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går egentlig aldri ut døra uten godbiter...:-p

Kanskje en gang i skuddåret når han bare skal ut å tisse i bakgården (men bruker å ha med da og).

Så vi har ALLTID godbiter, og siden vi (prøver) å trene strukturert med fremgang - så har vi både suuuupergode godbiter, kjedelige og større belønninger som feks våtfor/rått kjøtt liggende :-)

(Ja, det går med alt for mye penger....)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid godbiter i turjakken, så det har jeg alltid med meg på tur. Godbiter har jeg også i en egen "hunde-skuffe" samt også i posen med Frolic og billig kattemat som står på kjøkkenet. Er jeg i treningsmodus så heller jeg en god slant godbiter i en hundeskål jeg har på bordet mens jeg trener. Gjør han noe helt uventet som er genialt så roser, jubler og hopper jeg masse mens jeg løper mot nærmeste godbit-pose. Han vet hva det betyr, så da funker det som belønning.

Ellers er det som andre sier ikke bare godbiter som kan funke som belønning. F.eks så må Ozu vente før han kan gå ut ytterdøren før jeg sier fra (ikke pga noe lederskap-tull, men for at han ikke skal buse ut og "være på vakt" der ute). Når han står i ro og ser på meg, så er belønningen at vi da begynner turen.

Når man er vant med å trene slik, så blir det fort en vane. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine jakkelommer lukter pølse! Og jeg finner som regel både tørrfôr og bæsjeposer i dem... Så ute har vi ofte godbiter tilgjengelig fordi jeg pleier å ha det liggende i lomma, eller har et lite lager i bilen. Inne må jeg gå på kjøkkenet for å hente. Leker har jeg i en kurv på stua, men han har ikke begynt å ta leker som belønning før i det siste.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår er veldig fornøyd med å være tørrforet han spiser som belønning, da vi ikke har fått kjøpt godteri til han enda (fikk han for 3 dager siden), ellers blir han utrolig glad når han blir kosa med og får lov å tygge på en dorull (uten papir)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du må jo ikke alltid ha godbiter tilgjengelig. De får mye godbiter som valper og unghunder, da er det mye nytt som skal læres, og de får ofte godbiter for enkelte ting (som innkalling) hele livet, men de trenger jo ikke godbit for å ha gjort enkle kommandoer rett hele livet. Ihvertfall ikke hver gang :) så om man ikke har med godbiter på hver tur bør det gå helt fint. Pinner og kongler er også fine belønninger. Å få gå videre er belønning. Men jeg har ofte tørre godbiter liggende i jakkelommer. Og glemmer jeg er det ikke krise. Hunden slutter jo ikke å være lydig selv om jeg har glemt godbiter. I såfall er den kanskje ikke så lydig allikevel :P Og bør kanskje trenes litt annerledes? Inne bruker jeg faktisk ikke godbiter i det hele tatt. Innendørs er det så lite forstyrrelser at de få kommandoene jeg bruker inne bare blir belønnet med ros og litt kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo ikke alltid ha godbiter tilgjengelig. De får mye godbiter som valper og unghunder, da er det mye nytt som skal læres, og de får ofte godbiter for enkelte ting (som innkalling) hele livet, men de trenger jo ikke godbit for å ha gjort enkle kommandoer rett hele livet. Ihvertfall ikke hver gang :) så om man ikke har med godbiter på hver tur bør det gå helt fint. Pinner og kongler er også fine belønninger. Å få gå videre er belønning. Men jeg har ofte tørre godbiter liggende i jakkelommer. Og glemmer jeg er det ikke krise. Hunden slutter jo ikke å være lydig selv om jeg har glemt godbiter. I såfall er den kanskje ikke så lydig allikevel :P Og bør kanskje trenes litt annerledes? Inne bruker jeg faktisk ikke godbiter i det hele tatt. Innendørs er det så lite forstyrrelser at de få kommandoene jeg bruker inne bare blir belønnet med ros og litt kos.

Off topic, men jeg er sterkt uenig med deg om at man burde trene annerledes om hunden ikke utfører kommandoer ute/inne uten godbit. Hunden min "vet" aldri om jeg har godis/leke (viser den aldri til han o.l.) -> men han får alltid om han utfører oppgaven korrekt. Synes det bare skulle mangle at de får noe for kommandoene (hvorfor skulle de ellers gjøre dem?).

Om jeg hadde startet å bare gi han godbit/belønning (kos regner ikke jeg som belønning i seg selv, det er bare en ekstra ting noen ganger) noen ganger, så hadde han nok bare hørt på kommandoen noen ganger og.. :)

Jeg foretrekker hvertfall en hund som utfører kommandoen på første forsøk, uten pipeleke (vise den), uten dill (kroppsspråk) og pipestemme - og for å oppnå dette må det være en belønning (godbit/leke eller ut av bilen - i situasjoner som gjør sånt mulig) hver eneste gang. Og hadde jeg hatt en hund som jobbet "gratis", så hadde jeg sikkert gitt den "lønn" hver eneste gang da og, for å få en hund som jeg nettopp har beskrevet over :)

Men for all del, så er det vel kanskje ikke alle som har så strenge krav.

Og om jeg skulle være så uheldig å gå ut døra uten godis/belønning - så gir jeg ikke en eneste kommando. (har vel aldri skjedd at vi har gått ut døra uten - foruten om 5 min tisseturer)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner TS`problem veldig godt. Har ikke tall på de gangene jeg enten har glemt eller gått tom for godbiter på tur.

De fleste kommandoene belønner jeg ikke med godbiter lenger, men innkalling og passering av hunder jobber vi knallhardt med å få 100 % og da er jeg litt avhengig av godbiter. Spesielt dersom jeg selv er litt sliten og ikke klarer å være helt "med" i leik.

Jeg har derfor alltid posjonspakker med leverpostei lommene + vanlig tørrfor. Leverposteien griser ikke og er det beste prikken vet for tiden. Det brukes på innkalling samt ved passering av andre hunder. Tørrforet for alt annet som måtte dukke opp, og til å belønne kontakt å det å gå pent ved siden av. Det ligger derfor alltid litt rester i lommene på turjakka. Mit tips er å legge posjonspakkene i gangen/i lomma. Det er utrolig drøyt (dersom hunden bare får slikke på den vel og merke) og da kan jeg stort sett belønne nesten alle innkallingene på en 2-3 timers skogstur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her «flyter» det litt over alt, både av leker og godbiter:D Jeg har jo valp, og da er det mye som bør belønnes iløpet av en dag. Jeg bruker også mye ros og kos som han setter pris på. Men i hovedsak rekker jeg alltid å knabbe til meg en eller annen belønning fordi det alltid ligger tilgjengelig, og er det krise jubler jeg litt med han samtidig som jeg går og henter en belønning ;)

For eksempel har jeg godbiter i alle jakkene som har lommer, på lik linje som jeg har bæsjeposer i alle lommer og kobbelet hengende i gangen.. ;) Så rent praktisk er det egentlig ganske ålreit og enkelt å venne seg til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her «flyter» det litt over alt, både av leker og godbiter:D Jeg har jo valp, og da er det mye som bør belønnes iløpet av en dag. Jeg bruker også mye ros og kos som han setter pris på. Men i hovedsak rekker jeg alltid å knabbe til meg en eller annen belønning fordi det alltid ligger tilgjengelig, og er det krise jubler jeg litt med han samtidig som jeg går og henter en belønning ;) 

For eksempel har jeg godbiter i alle jakkene som har lommer, på lik linje som jeg har bæsjeposer i alle lommer og kobbelet hengende i gangen.. ;) Så rent praktisk er det egentlig ganske ålreit og enkelt å venne seg til ;) 

Jeg har også valp, så ditt svar passet vell egentlig best til det jeg lurte på :) Skulle vell kanskje ha presisert det i startinnlegget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbit av ymse slag på kjøkkenet, i stua, i nattbord skuffa, ved dataen. Og helst med ut også. Men vi er ikke i total krise om jeg ikke har dem med på tur, selv om jeg foretrekker å ha dem med.

Men det å la han få snuse og sånn som belønning - det skal jeg prøve, at jeg ikke har tenkt på det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har godbiter i alle lommer, godbitvesker, godbitpakker over alt osv. Har jeg ikke med meg godbiter, så har jeg med meg leke (ball, bitepølse, kampleke osv), og som regel har jeg med meg begge deler (leke til innkalling, godbiter til passeringer osv).

Siden jeg ikke tåler gluten, og får utslettet fra ******* av Frolic ol., så bruker jeg mye hjemmelagde godbiter av rent kjøtt (tørker i ovnen, og tørker videre i lomma, holder seg i en evighet), zuke's-godbiter fra iherb.com (smuldrer ikke), nature's menu-godbiter eller glutenfrie handlers-godbiter.

Når jeg har valp har jeg enda mer godbiter overalt, det ligger som regel en pakke her og der, som jeg kan benytte ved behov. :) Jeg belønner selvfølgelig ikke all atferd, men innkalling og ting som MÅ sitte hver gang, blir belønnet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...