Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbiter - rent praktisk


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Litt usikker på hvor denne skal plasseres men prøver her. :)

Ser poenget med positiv belønnings-trening. "Ulempen" er jo at man alltid må ha godbiter tilgjengelig, uvhengig av hvor man er og om man er inne eller ute.

Det jeg lurer på er, hvordan har dere - rent praktisk - godbiter tilgjengelig hele tiden? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inne bruker jeg kommandoen "godbit" som betyr at vi løper til kjøkkenet og får belønning fra en glasskrukke som står lett tilgjengelig. På tur bruker jeg en godbitpung jeg fester til buksa. Har den liggende i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønning behøver ikke nødvendigvis å være godbiter, definisjonen på belønning er "noe hunden vil ha". Det kan altså være godbit, ball, annen leke, å få snuse i grøfta, leke med andre hunder, pinner, kongler etc etc etc. Jeg har derfor ikke med meg godbiter eller leker hele tiden, men bruker det jeg har tilgjengelig der og da.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har som regel oppkuttede godbiter liggende i en liten pose i kjøleskapet, hvis ikke så skjærer jeg opp noen før vi går tur. Små pipeballer og andre leker ligger i hundeskuffa i yttergangen sammen med sele, kobbel osv. Dersom jeg ikke har med meg godbiter eller ball eller annen leke, og trenger en belønning sterkere enn egen stemme, kos eller lek med meg, finner jeg tak i en pinne :)

Edit: Jeg har belønningen(e) i lomma, eller i en liten veske (som henger på skrått på overkroppen slik at den "sitter fast") dersom jeg ikke har jakke på meg eller gode lommer i klærne. Ønsker meg dog en sånn godbitpose for å unngå å bruke så masse små plastposer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode poeng over her, i tillegg så betyr ikke det at man trener med godbiter at man må putte i hunden en godbit for alt som foregår ila en dag.. Mye av hverdagslæringa vil nok foregå uten godbiter, bevist eller ubevist. Feks når jeg trener på å gå pent i bånd så stopper jeg og venter til hunden er rolig og ikke trekker, belønningen til hunden da er at den får gå igjen. Det skaper læring. Når jeg skal lære hunden å være rolig inne så får den bare beskjed om å legge seg, ingen godbit. Derimot gir jeg godbit/belønning når jeg skal lære hunden å ligge, når jeg trener lydighet og når jeg har spesifikke utfordringer, alt annet blir stort sett belønnet med kos, ros eller rett og slett bare "lov" til og gå fremmover på tur.

Men hvordan løser man det? Tja, ha tørre godbiter som tåler og ligge i jakkelommer e.l. gjør det klart i treningsvesten/turjakken/"bag" til og henge på buksa og ha lag deg en vane på at de blir med ut. Inne kan du jo ha ting klart i kjøleskap eller rundt om. Men dette er ikke noe problem, det er ikke så veldig mange situasjoner man faktisk må ha godbiter med seg om man har en normal hund. Det er mange måter og trene hverdagsting på uten det, de er kjekke og ha, men man trenger jo ikke full beredskap liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Positiv belønning er ikke bare godbit. Det er hva som helst hunden vil ha. Nå har jeg en godbitpose med tørre godbiter som alltid ligger i treningsvesten ved utgangsdøra. Men ellers så har jeg også jobbet inn belønning i form av ros, triks, lek med meg, og få lov til å snuse. Ta fra meg godbitposen så krever nok treninga litt mer den dagen, men jeg er langt fra tapt uten den. For, akkurat det du setter fingeren på - man har ikke alltid en halvkilo pølse i lomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går egentlig aldri ut døra uten godbiter...:-p

Kanskje en gang i skuddåret når han bare skal ut å tisse i bakgården (men bruker å ha med da og).

Så vi har ALLTID godbiter, og siden vi (prøver) å trene strukturert med fremgang - så har vi både suuuupergode godbiter, kjedelige og større belønninger som feks våtfor/rått kjøtt liggende :-)

(Ja, det går med alt for mye penger....)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid godbiter i turjakken, så det har jeg alltid med meg på tur. Godbiter har jeg også i en egen "hunde-skuffe" samt også i posen med Frolic og billig kattemat som står på kjøkkenet. Er jeg i treningsmodus så heller jeg en god slant godbiter i en hundeskål jeg har på bordet mens jeg trener. Gjør han noe helt uventet som er genialt så roser, jubler og hopper jeg masse mens jeg løper mot nærmeste godbit-pose. Han vet hva det betyr, så da funker det som belønning.

Ellers er det som andre sier ikke bare godbiter som kan funke som belønning. F.eks så må Ozu vente før han kan gå ut ytterdøren før jeg sier fra (ikke pga noe lederskap-tull, men for at han ikke skal buse ut og "være på vakt" der ute). Når han står i ro og ser på meg, så er belønningen at vi da begynner turen.

Når man er vant med å trene slik, så blir det fort en vane. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine jakkelommer lukter pølse! Og jeg finner som regel både tørrfôr og bæsjeposer i dem... Så ute har vi ofte godbiter tilgjengelig fordi jeg pleier å ha det liggende i lomma, eller har et lite lager i bilen. Inne må jeg gå på kjøkkenet for å hente. Leker har jeg i en kurv på stua, men han har ikke begynt å ta leker som belønning før i det siste.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår er veldig fornøyd med å være tørrforet han spiser som belønning, da vi ikke har fått kjøpt godteri til han enda (fikk han for 3 dager siden), ellers blir han utrolig glad når han blir kosa med og får lov å tygge på en dorull (uten papir)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du må jo ikke alltid ha godbiter tilgjengelig. De får mye godbiter som valper og unghunder, da er det mye nytt som skal læres, og de får ofte godbiter for enkelte ting (som innkalling) hele livet, men de trenger jo ikke godbit for å ha gjort enkle kommandoer rett hele livet. Ihvertfall ikke hver gang :) så om man ikke har med godbiter på hver tur bør det gå helt fint. Pinner og kongler er også fine belønninger. Å få gå videre er belønning. Men jeg har ofte tørre godbiter liggende i jakkelommer. Og glemmer jeg er det ikke krise. Hunden slutter jo ikke å være lydig selv om jeg har glemt godbiter. I såfall er den kanskje ikke så lydig allikevel :P Og bør kanskje trenes litt annerledes? Inne bruker jeg faktisk ikke godbiter i det hele tatt. Innendørs er det så lite forstyrrelser at de få kommandoene jeg bruker inne bare blir belønnet med ros og litt kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo ikke alltid ha godbiter tilgjengelig. De får mye godbiter som valper og unghunder, da er det mye nytt som skal læres, og de får ofte godbiter for enkelte ting (som innkalling) hele livet, men de trenger jo ikke godbit for å ha gjort enkle kommandoer rett hele livet. Ihvertfall ikke hver gang :) så om man ikke har med godbiter på hver tur bør det gå helt fint. Pinner og kongler er også fine belønninger. Å få gå videre er belønning. Men jeg har ofte tørre godbiter liggende i jakkelommer. Og glemmer jeg er det ikke krise. Hunden slutter jo ikke å være lydig selv om jeg har glemt godbiter. I såfall er den kanskje ikke så lydig allikevel :P Og bør kanskje trenes litt annerledes? Inne bruker jeg faktisk ikke godbiter i det hele tatt. Innendørs er det så lite forstyrrelser at de få kommandoene jeg bruker inne bare blir belønnet med ros og litt kos.

Off topic, men jeg er sterkt uenig med deg om at man burde trene annerledes om hunden ikke utfører kommandoer ute/inne uten godbit. Hunden min "vet" aldri om jeg har godis/leke (viser den aldri til han o.l.) -> men han får alltid om han utfører oppgaven korrekt. Synes det bare skulle mangle at de får noe for kommandoene (hvorfor skulle de ellers gjøre dem?).

Om jeg hadde startet å bare gi han godbit/belønning (kos regner ikke jeg som belønning i seg selv, det er bare en ekstra ting noen ganger) noen ganger, så hadde han nok bare hørt på kommandoen noen ganger og.. :)

Jeg foretrekker hvertfall en hund som utfører kommandoen på første forsøk, uten pipeleke (vise den), uten dill (kroppsspråk) og pipestemme - og for å oppnå dette må det være en belønning (godbit/leke eller ut av bilen - i situasjoner som gjør sånt mulig) hver eneste gang. Og hadde jeg hatt en hund som jobbet "gratis", så hadde jeg sikkert gitt den "lønn" hver eneste gang da og, for å få en hund som jeg nettopp har beskrevet over :)

Men for all del, så er det vel kanskje ikke alle som har så strenge krav.

Og om jeg skulle være så uheldig å gå ut døra uten godis/belønning - så gir jeg ikke en eneste kommando. (har vel aldri skjedd at vi har gått ut døra uten - foruten om 5 min tisseturer)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner TS`problem veldig godt. Har ikke tall på de gangene jeg enten har glemt eller gått tom for godbiter på tur.

De fleste kommandoene belønner jeg ikke med godbiter lenger, men innkalling og passering av hunder jobber vi knallhardt med å få 100 % og da er jeg litt avhengig av godbiter. Spesielt dersom jeg selv er litt sliten og ikke klarer å være helt "med" i leik.

Jeg har derfor alltid posjonspakker med leverpostei lommene + vanlig tørrfor. Leverposteien griser ikke og er det beste prikken vet for tiden. Det brukes på innkalling samt ved passering av andre hunder. Tørrforet for alt annet som måtte dukke opp, og til å belønne kontakt å det å gå pent ved siden av. Det ligger derfor alltid litt rester i lommene på turjakka. Mit tips er å legge posjonspakkene i gangen/i lomma. Det er utrolig drøyt (dersom hunden bare får slikke på den vel og merke) og da kan jeg stort sett belønne nesten alle innkallingene på en 2-3 timers skogstur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her «flyter» det litt over alt, både av leker og godbiter:D Jeg har jo valp, og da er det mye som bør belønnes iløpet av en dag. Jeg bruker også mye ros og kos som han setter pris på. Men i hovedsak rekker jeg alltid å knabbe til meg en eller annen belønning fordi det alltid ligger tilgjengelig, og er det krise jubler jeg litt med han samtidig som jeg går og henter en belønning ;)

For eksempel har jeg godbiter i alle jakkene som har lommer, på lik linje som jeg har bæsjeposer i alle lommer og kobbelet hengende i gangen.. ;) Så rent praktisk er det egentlig ganske ålreit og enkelt å venne seg til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her «flyter» det litt over alt, både av leker og godbiter:D Jeg har jo valp, og da er det mye som bør belønnes iløpet av en dag. Jeg bruker også mye ros og kos som han setter pris på. Men i hovedsak rekker jeg alltid å knabbe til meg en eller annen belønning fordi det alltid ligger tilgjengelig, og er det krise jubler jeg litt med han samtidig som jeg går og henter en belønning ;) 

For eksempel har jeg godbiter i alle jakkene som har lommer, på lik linje som jeg har bæsjeposer i alle lommer og kobbelet hengende i gangen.. ;) Så rent praktisk er det egentlig ganske ålreit og enkelt å venne seg til ;) 

Jeg har også valp, så ditt svar passet vell egentlig best til det jeg lurte på :) Skulle vell kanskje ha presisert det i startinnlegget :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbit av ymse slag på kjøkkenet, i stua, i nattbord skuffa, ved dataen. Og helst med ut også. Men vi er ikke i total krise om jeg ikke har dem med på tur, selv om jeg foretrekker å ha dem med.

Men det å la han få snuse og sånn som belønning - det skal jeg prøve, at jeg ikke har tenkt på det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har godbiter i alle lommer, godbitvesker, godbitpakker over alt osv. Har jeg ikke med meg godbiter, så har jeg med meg leke (ball, bitepølse, kampleke osv), og som regel har jeg med meg begge deler (leke til innkalling, godbiter til passeringer osv).

Siden jeg ikke tåler gluten, og får utslettet fra ******* av Frolic ol., så bruker jeg mye hjemmelagde godbiter av rent kjøtt (tørker i ovnen, og tørker videre i lomma, holder seg i en evighet), zuke's-godbiter fra iherb.com (smuldrer ikke), nature's menu-godbiter eller glutenfrie handlers-godbiter.

Når jeg har valp har jeg enda mer godbiter overalt, det ligger som regel en pakke her og der, som jeg kan benytte ved behov. :) Jeg belønner selvfølgelig ikke all atferd, men innkalling og ting som MÅ sitte hver gang, blir belønnet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...