Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbere ned hund- negativt?


Ane
 Share

Recommended Posts

Hunden min har jo ikke pels og er mer utholdende i varmen enn andre hunder jeg har møtt med pels. Det er derimot veldig vondt å bli solbrent og de kan brenne seg stygt på brennesle og brennmaneter. Skraper seg opp i skogen og kan få gnagsår av seler. Noe å tenke på ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare for å ha det på det rene, jeg bruker furminator mye på begge mine. Barbering var ikke for å slippe arbeid, men fordi jeg trodde det kunne bli bedre for henne. Men til slutt blir det jo bare ren g

Spør meg spør meg, jeg vet det jeg jeg vet det.... Fordi det er ufattelig mer praktisk med Lhasa nedklippet/barbert enn frisyren med pelskåpe som skal subbe helt nedi bakken. 34 cm høy og med pels

Double-coated closed breeds have noticeably longer guard hairs, which lay down over the undercoat, like a blanket. While the outer, or guard hairs get wet, the undercoat works to keep the dogs skin dr

Hunden min har jo ikke pels og er mer utholdende i varmen enn andre hunder jeg har møtt med pels. Det er derimot veldig vondt å bli solbrent og de kan brenne seg stygt på brennesle og brennmaneter. Skraper seg opp i skogen og kan få gnagsår av seler. Noe å tenke på ihvertfall!

Men når man barberer ned så beholder man vel ca en cm trodde jeg? Da vil de vel ikke bli solbrent? Eller? :P Helt n00b jeg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har jo ikke pels og er mer utholdende i varmen enn andre hunder jeg har møtt med pels. Det er derimot veldig vondt å bli solbrent og de kan brenne seg stygt på brennesle og brennmaneter. Skraper seg opp i skogen og kan få gnagsår av seler. Noe å tenke på ihvertfall!

Det er nok fordi hunden din er helt naken og ikke nedbarbert. Jeg barberer mine med 5 eller 7 mm skjær og det blir helt annerledes enn naken, bar hud. De har fremdeles igjen pels som beskytter... for å forklare meg helt rævva. :)

Endret av madam mim
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, skjønner at det ikke er det samme, men huden blir nok veldig utsatt i forhold til hva den var før.

Har heldigvis aldri opplevd den problemstillingen med verken pelskvaliteten til Lhasa eller puddel oppigjennom årene. Og jeg går ikke kun på oppmerkede stier i skogen for å si det forsiktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket hode? Hundens eller eierens? Jeg tar utgangspunkt i at eieren klarer å lese egen hund og at problemet befinner seg i hundens hode eller kropp:

Ja? La oss se hva eieren skreiv om varmeproblemet?

Har som sikkert noen har fått med seg lyst å barbere ned Nora nå i sommer. Hun er helt sort og blir veldig varm. Hun bader mye og ruller seg i alt, så det vil være mye enklere mtp rusk og rask + bading for meg. Hun stilles ikke ut.

Siden denne tråden handler om å barbere ned (eller ikke) hunder som viser at de har det for varmt, så er man nødt til å gjøre noe med pelsen (feks fjerne store deler av den) for å se om det er det er pelsen eller hodet som er problemet.. Å barbere eller klippe ned hunder som derimot ikke lar seg affisere av varmen (for å hjelpe de mot varmen) er vel ikke så aktuelt?

Hvis pelsen ikke er problemet, hvis pelsen isolerer mot varmen, vil hunden tåle varmen bedre og bli mindre varm om man barberer den ned da?

Også må jeg jo legge til at det er ganske stor forskjell på langhåret og langhåret, altså. En groenendael har ganske mye mindre pels enn en pomeranien, og ganske annerledes pels også...feks.

Jeg venta på den. Her er det snakk om en sort BC, er det ikke? Jeg har ikke sett noen BC med like mye underull som denne:

aDSC_3760.jpg

Bare for å illustrere, her er hun helt nedrøytet etter kull:

bCIMG3306.jpg

Her er hun forholdsvis fullpelset (datteren Lilli til venstre, Dina til høyre)

aIMG_9412.jpg

Her er hun på vei opp i pels igjen:

aIMG_2951.jpg

Og AH'en hadde polarhundpels:

Tommyhode2.jpg

Jeg tror jeg kan si at jeg har en viss erfaring med hund med mye underull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kan si at jeg har en viss erfaring med hund med mye underull :)

Det tviler jeg ikke på @2ne , du slår meg som en særdeles erfaren hundeeier i det store og det hele :-)

Men det blir litt enkelt å bare avskrive barbere eller ikke barbere som et eier-konstruert problem. Og jeg diskuterer på generelt grunnlag her siden jeg oppfattet spørsmålene til TS som generelt om barbering og varme hunder, samt at jeg regner med at hun er i stand til å vurdere hva som er best for sin hund.

Det jeg står igjen med er en rekke forskjellige meninger om hva som er best for hundene i varmen, og omfatter:

- hunder med masse pels er så lite berørt at de ligger og soler seg uaffisert av varmen

- at hundens pels ikke bør røres og at man istedet må justere aktivitetsnivået, samt bruke kjøledekken og kjøle labbene

- at å fjerne så mye som mulig av underullen, men la dekkhårene være er det beste for å bevare isolasjonsevnen og beskyttelse mot solen

- at nedbarberte (også i utgangspunktet ikke spesielt godt bepelsete) hunder fungerer mye bedre enn før

Alle har hundenes beste i tankene i denne diskusjonen, og jeg håper at TS og andre som lurer på hvordan hunden best skal være rustet til sol og sommer har vet hvordan de skal komme dit. Jeg for min del er glad for at korthåret er det eneste som gjelder for meg, og den blir neppe barbert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men så lenge hundene avles med mye pels (og underull), noe som ikke er naturlig, så kan man ikke forvente at hundens kropp ordner opp på naturlig vis...

... det er mulig jeg er helt på jordet nå, men jeg trodde ikke bordercollier ble avlet for pels... liksom.... :aww:. Burde ikke den av alle ha en funksjonell pels som OGSÅ fungerer om sommeren?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

... det er mulig jeg er helt på jordet nå, men jeg trodde ikke bordercollier ble avlet for pels... liksom.... :aww:. Burde ikke den av alle ha en funksjonell pels som OGSÅ fungerer om sommeren?

Du er ikke på jordet :) BC er ikke den første hunden jeg ville tenkt at sliter mye i varmen, men jeg har ikke nevnt bc ... bare hunder som avles med mye pels (og da spesielt mye underull). Se svaret mitt til 2ne :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu sliter i varmen. I fjor sommer var vi på tur da det var 23 grader ute, og etter vi hadde gått ca et kvarter så la han seg ned i skyggen i grøfta og orket ikke gå mer. Så det endte med at jeg ventet til han hadde fått kjølt seg ned litt før vi gikk rolig hjem igjen.

Nå skal jeg ta høyde for at jeg kanskje ikke var flink nok til å gre bort all underulla i fjor. Har bedre børst i år, og han begynte og røyte tidlig. Så jeg skal gi ham et godt bad og gre masse fremover til sommeren kommer for fullt. Barbering blir ikke aktuelt, men jeg lurer også på om pelsen klarer å isolere slik den skal på hunder som er avlet med (for) mye pels, slik japaneren er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hunden jeg har her hjemme som sliter mest i varmen/solen er den med minst pels (av de lange.) Mens denne hunden som på bilde er i sin voksne sommerpels, er den hunden som er totalt uaffisert av varmen og like aktiv sommer som vinter forøvrig og alltid klar for hva enn som skal skje. Merker ikke noe forskjell på de korthårede/langhårede eller, utenom at de langhårende bryr seg aldri om å finne skygge. Drikker like mye, normalt aktivitets nivå. Men jeg presser aldri hundene til noe i verste sommervarmen uansett, da chiller vi og tar aktiviteten på tidlig morgen/kvelden.

Edit;

Denne hunden er den som får heteslag hjemme hos oss og som sliter med varme. Jeg ser helt klart funksjon, og jeg ser helt klart hvilken jobb JEG som eier må gjøre med pelsen for å dra ut av gammel vinterpelsen og holde den velstelt og luftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg ikke på @2ne , du slår meg som en særdeles erfaren hundeeier i det store og det hele :-)

Men det blir litt enkelt å bare avskrive barbere eller ikke barbere som et eier-konstruert problem. Og jeg diskuterer på generelt grunnlag her siden jeg oppfattet spørsmålene til TS som generelt om barbering og varme hunder, samt at jeg regner med at hun er i stand til å vurdere hva som er best for sin hund.

Det jeg står igjen med er en rekke forskjellige meninger om hva som er best for hundene i varmen, og omfatter:

- hunder med masse pels er så lite berørt at de ligger og soler seg uaffisert av varmen

- at hundens pels ikke bør røres og at man istedet må justere aktivitetsnivået, samt bruke kjøledekken og kjøle labbene

- at å fjerne så mye som mulig av underullen, men la dekkhårene være er det beste for å bevare isolasjonsevnen og beskyttelse mot solen

- at nedbarberte (også i utgangspunktet ikke spesielt godt bepelsete) hunder fungerer mye bedre enn før

Alle har hundenes beste i tankene i denne diskusjonen, og jeg håper at TS og andre som lurer på hvordan hunden best skal være rustet til sol og sommer har vet hvordan de skal komme dit. Jeg for min del er glad for at korthåret er det eneste som gjelder for meg, og den blir neppe barbert :D

Jeg har ikke sagt at det er et eier-konstruert problem. Jeg sa at hvor mye en hund (eller et menneske, for den saks skyld) påvirkes av varmen, sitter mer i hodet enn i pelsen (i kroppen, for menneskers del). Altså, toleransen for varmen sitter i hodet, ikke i pelsen.

Å blande inn avl i en diskusjon som dette, blir litt snål for meg. Polarhunder skal ha pels som tåler polare strøk. Fårehunder skal ha værbestandig pels for å tåle både kulde, regn og varme. Groenendaelen jeg har lagt ut bilder av, er den belgeren jeg har hatt med mest pels, hun er også den som har tålt både kulde og varme best, selv om pelsen hennes var utypisk for tisper. At vi har noen - for meg - altfor korte sommermåneder i året, der det er noen ytterst få uker med virkelig varme, skal legge føringa for hvordan vi avler hund blir for dumt - særlig med tanke på hva vi diskuterer i de - for meg - altfor lange vintermånedene, om det virkelig er nødvendig å kle på hunder og burde de ikke tåle kulda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det er et eier-konstruert problem. Jeg sa at hvor mye en hund (eller et menneske, for den saks skyld) påvirkes av varmen, sitter mer i hodet enn i pelsen (i kroppen, for menneskers del). Altså, toleransen for varmen sitter i hodet, ikke i pelsen.

Å blande inn avl i en diskusjon som dette, blir litt snål for meg. Polarhunder skal ha pels som tåler polare strøk. Fårehunder skal ha værbestandig pels for å tåle både kulde, regn og varme. Groenendaelen jeg har lagt ut bilder av, er den belgeren jeg har hatt med mest pels, hun er også den som har tålt både kulde og varme best, selv om pelsen hennes var utypisk for tisper. At vi har noen - for meg - altfor korte sommermåneder i året, der det er noen ytterst få uker med virkelig varme, skal legge føringa for hvordan vi avler hund blir for dumt - særlig med tanke på hva vi diskuterer i de - for meg - altfor lange vintermånedene, om det virkelig er nødvendig å kle på hunder og burde de ikke tåle kulda.

Ok, da misforsto jeg deg ang. det med hodet.

Ang. pels så mener jeg selvsagt ikke at hunder skal avles med tanke på noen få sommermåneder. Det som er viktig er funksjonen i det store og det hele, og min oppfatning/erfaring er at de aller fleste, velstelte og slanke hunder klarer seg fint om sommeren, også på varme dager. Men så er det engang sånn at noen hunder er avlet med mye pels for å tåle kalde strøk, mens andre er avlet med mye pels for å se ut som pelsdotter. Det er sistnevnte jeg synes synd på da ... hunder som klarer seg like bra i kulda med mye mindre pels, og også mye bedre i det daglige. At malamuten skal ha god pels og god underull burde være åpenbart, selv om det kanskje gjør sommermånede litt vel varme. At pomeranien trenger å se ut som en ulldott er ikke like åpenbart ...

Men .. jo mer jeg leser av andre erfaringer, jo bedre skjønner jeg hvordan dette henger sammen: Jo mer pels, jo bedre tåler hundene varmen, og ditto, jo mindre pels, desto dårligere takler hunden varmen ;-)

(Jeg har ikke mye erfaring med langhårete hunder, men erfaring med korthårete hunder med moderat til lite underull takler varme bra og kulde bra og nesten ikke peser uansett, men det forutsetter at de er tynne..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men .. jo mer jeg leser av andre erfaringer, jo bedre skjønner jeg hvordan dette henger sammen: Jo mer pels, jo bedre tåler hundene varmen, og ditto, jo mindre pels, desto dårligere takler hunden varmen ;-)

Jeg er ikke helt sikker på om du er sarkastisk eller ikke, så jeg svarer deg som at du ikke er det. Nei, det er ikke så enkelt. Det er en kombinasjon av hva slags pels de har, og hva slags toleranse for varme de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen, som er moderat pelset for samojed å være, ble en gladere, mer aktiv og langt mer praktisk hund (det gikk an å gå tur! :D ) av barbering om sommeren. Til vinteren kom var pelsen ok mtp å holde ham tørr og varm, men pelsstrukturen var ikke helt på topp før den andre vinteren etter nedbarberingen. Inntil strukturen var bra igjen, ga seletøy veldig slitasje på pelsen. Han sliter i varmen, og det er tydelig pga pelsen, ikke noe som "sitter i hodet". Han fikk svette poter og var varm inn til huden.

Scala, tynnpelset jaktgolden, sliter også i varmen sier hun. Det er bare tull og sitter definitivt i hodet :P

Dere kan si så mye dere vil om at pelsen isolerer mot varme - det er jaggumeg ikke så enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i et rimelig varmt og lummert land og det som funker på mine underull-hunder er en runde hos hundefrisøren for å få badet og raket ut laus underull. De synes fremdeles det er varmt - fordi det ER varmt ute, men ikke like ille som de syntes det var før frisørtimen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor ofte er det såpass varmt at hundene sliter enormt i varmen i dette landet? Det har jo vært en varm uke nå, så da har aktiviteten vært på morran og kvelden, for når det er så varmt som 20+ og sol så orker heller ikke jeg å løpe rundt og være bajas :P

Det er forskjell på mine korthåra ikke underull hunder og på hvor mye varme de tåler, den som tåler den best er faktisk den med kortest snute.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden retriever'en til "sjefen" min skal barberes ned i sommer. Han bader mye og får lett våteksem, så han skal forvandles til labrador nå i sommer...... :P Han har mye og tjukk pels, så gleder meg til å se han barbert :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle hund får veldig lett floker etc. Så da pleier jeg å klippe mage, bakbein/lår og hale. Du trenger jo ikke klippe hele hunden, men ta det der den er mest utsatt for at dritt skal feste seg. Tispen har jeg aldri klippet, fordi hun får ikke floker og pelsen er ganske selvrensende. Synes hun er finest langhåret, så klipper aldri visst det ikke er nødvendig ;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig, veldig glad i hundeblåseren min. Den gjør hunder som bader tørre mye kjappere, så en motvirker både våteksem og våt hund-lukt. Den blåser såpass sterkt at den får ut en del kvist og sand og skog fra pelsen - samt løs pels. Og den blåser også såpass sterkt at den skaper en ventilering i pelsen ved at den gjør pelsen mer volumiøs for en stund. En god blåser er et godt hjelpemiddel på mange vis.

Hva hunder tåler av varme har også litt med hva vi eiere gjør også, tenker jeg - jeg fikser ikke varmen, synes egentlig 15 grader utendørs er mer enn nok, og er lite aktiv med hundene når det er varmt. Hundene blir jo ikke akkurat MER herdet og vant til å prestere i varmen når jeg skyr sola som pesten. Jeg starter minimalt på stevner og utstillinger på sommeren, for jeg synes ikke det er trivelig. Når jeg sist uke var den som holdt meg inne mens andre koste seg i sola, og jeg gikk ut da det regnet og lynte for å gå en forfriskende tur - så sier det seg selv at varmen blir ekstra varm for mine hunder når vi en dag må ut i sola.

Varmen kom også brått nå, den ene dagen fyrer jeg i vedovnen for å få varme i stua og i den neste bruker jeg vifte for å få ned temperaturen - på få dager steg innetemperaturen ti grader på grunn av bråvårvarmen ute. Det også påvirker hundene, de har det allerede mye bedre med varmen nå som vi har kommet over det første sjokket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan kun basere meg på egen erfaring her.

Vi barberte vår ene langhårshund for noen år siden. I utgangspunktet var det fordi han lett får litt våteksem hvis han bader i saltvann.

Han ble så utrolig fornøyd! Som elitehund i lp trener han hele sommeren, og tidligere har han slitt med varmen.

Med kort pels tåler han mye mer varme og han er mer aktiv på varme dager.

Nå barberer jeg ham hver sommer.

Jeg kan ikke helt forstå at det skal være fy-fy å klippe bort pels, når gevinsten er så stor for hunden det gjelder.

Hund nummer to, av samme rase, blir ikke klippet. Han sliter ikke med varmen.

Jeg klipper ikke fordi jeg ikke orker pelsstellet. Jeg elsker å børste gutta mine :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klippet min kastrerte schäfertispe(fikk myyye pels etter kastreringen) under magen,det hjalp mer enn nok.

Hun fikk kjølet ned magen og syntes det var deilig.

Før kastreringen hadde hun ingen problemer med varmen,til tross for mer enn nok pels da også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke slet skikkelig med varmen.

Siden han hadde så lite pels det var mulig å ha og fortsatt kalle seg Groenendael-hannhund, regnet jeg med det satt i hodet hans.

Den forrige Groenendaelen min hadde det tredoble av pelsen og lå å solte seg på de varmeste dagene liksom, Loke ålte seg inn i skyggen var det 15 +..

Jeg ga han frossen mat hele sommeren og sørget for at han fikk vasse i vann mest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...