Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva legger du i "mye hund"?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Jeg antar at dette ikke er et så heftig tema at vi må diskutere det i kjelleren :P

Ja, jeg lurer altså på hva dere legger i uttrykket "mye hund"? Jeg ser og hører stadig at man sier at den og den rasen er mye hund, eller at den og den hunden er mye hund, og jeg må innrømme at jeg ikke alltid ser det, at det er mye hund. Det er som regel snakk om aktive hunder, men er aktiv hund det samme som "mye hund"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En aktiv hund kan være det samme som mye hund? Men ikke nødvendigvis? Mine er sånn sett "omvendt", Odin på 10 kg er veldig aktiv, mens latsekken på 40 kg er mye mer hund selv om han er rimelig bedagelig av seg. Og ikke bare i størrelsen.

Men folk legger så mye forskjellig i mye hund, og jeg tror det avhenger av hva man har erfaring med og hva man opplever. For noen som ikke har hatt hund før så kan en chihuahua være "mye hund" fordi den har mye lyd og tar mye plass i livet deres i forhold til når de ikke hadde noen hund.

Jeg er ikke særlig glad i uttrykket "stor/mye hund i liten kropp". Ja, noen raser er det, men relativt få av de det brukes om (alle...?).

For meg er mye hund en hund som krever ekstra oppfølging eller kompetanse, som krever mer enn valpekurs og den daglige runden skogholtet og timinutteren med triksetrening (og les: krever, ikke tåler).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier at Tia er "mye hund" fordi hun gjør ekstremt mye ut av seg. Hun er ikke en hund man ikke merker at man har i hus - for å si det slik. Hun krever mye aktivitet og hodetrim, og hun er veldig intens i alt hun gjør og hun krever også dermed at man alltid er "one step ahead".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas er mye hund.

Mer hund enn de fleste større jeg har hatt.

Han har krevd mye, både i aktivitetsnivå og oppdragelse.

Jack russel terrier er definitivt mye hund i liten kropp.

Mozza var lite hund. Hun var jo glad i aktivitet - bevares - men man trengte liksom ikke tenke så mye på henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en enkel og grei malamute som jeg ikke syns er mye hund. Hun er utrolig sterk, har mye energi, men lett å kontrollere og å ha med å gjøre.

Den andre jeg har er mye hund. Hun er lettere og mindre, men har enorm jaktinstingt, blokkerer lett, er utrolig sterk, mye egne meninger og ikke særlig enkel å kontrollere. Ikke minst er hun en veldig aktiv hund som ikke er morsom om det blir for mange rolige dager. Hun tar mye plass i hverdagen og er flink til å vise hele verden at hun er i nærheten.

Inne og i rolige omgivelser er hun verdens enkleste, men det skal ikke mye til før hun slår helt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke Casper er mye hund NÅ, fordi jeg var forberedt på hva jeg gikk til, og ønsket det. Men jeg pleier å si til folk som ikke kjenner til rasen, og vurderer den, at det kan være mye hund, fordi de gjør mer ut av seg enn man skulle tro. Ikke at de er spesielt bråkete eller masete, men de går ikke og legger seg i gangen, også ser du ikke mer til dem før neste tur. De er sterke, både fysisk og i viljen, og vet du ikke hvor du vil med hundeholdet ditt kan du bli overkjørt av hunden. Det er mange raser som er mye enklere enn min rase.

Det jeg legger i "mye hund" er aktivitetsnivået, hvor "mye den vil selv" og gjør ut av seg. Det er ikke en hund du rusler på tur med, med båndet på lillefingeren, og ikke merker noe til. Jeg tenker at når det er "mye hund" så er det hunder du må være med, du må prøve å være i forkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er mye hund en hund som krever mye tid, plass og oppmerksomhet. Uveloppdragne hunder blir fort mye hund for meg. Det samme med unghunder med ustoppelige mengder energi og en god dose egne meninger og kreativitet (ico ;) ). Mye hund krever mye. Men hvor mye som er mye er jo veldig individuelt fra person til person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund. Mine hunder har mye egenskaper, men jeg merker ikke så mye til disse i hverdagen. De er rolige i hus, tåler å gå på tunet noen dager uten all verdens aktivitet, men dette tror jeg ligger på at de jevnt over får det de skal ha. Jeg ser jo for eksempel på tispene mine på slutten når de har valper at de kan bli litt kreative når det har gått en lang periode uten noen form for trening.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Vigdis er mye hund nå, tiltross for sine skarve 13 kg :P Hun er en hund som kunne ha kommet langt i div hundesporter hadde hun hatt en eier som gadd å jobbe med henne. Hun er veldig smart og utrolig lettlært, men hun trenger også endel mosjon for å holde loppene i blodet i sjakk. Hun gjør utrolig mye ut av seg, og har et høyt stressnivå. Hadde hun vært en "stor" hund hadde jeg nok hatt problemer med å takle henne. Men jeg veit hun kommer til å bli en alright hund med tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at dette ikke er et så heftig tema at vi må diskutere det i kjelleren :P

Ja, jeg lurer altså på hva dere legger i uttrykket "mye hund"? Jeg ser og hører stadig at man sier at den og den rasen er mye hund, eller at den og den hunden er mye hund, og jeg må innrømme at jeg ikke alltid ser det, at det er mye hund. Det er som regel snakk om aktive hunder, men er aktiv hund det samme som "mye hund"?

En aktiv hund som også krever mye mentalt. Type malinois, arbeidslinjer hos schaefer, osv.

Mynder flest er aktive hunder, men ikke "mye hund" (er en grunn til at myndefolket gjerne har flere). Finnes nok individer blant disse rasene som også er "mye hund", men normalt sett er de ikke det. Så nei, vil ikke si at aktiv hund og "mye hund" er det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er mye hund en hund som gjør mye utav seg, som krever relativt mye fysisk og mental stimulering, eller andre former for oppmerksomhet.

For meg har ikke størrelsen noe som helst å si på om det er mye hund i begrepets rette forstand, men mer mye hund av typen "mer å ta i, mer å være glad i". :lol: Kuro er mye mer hund enn Furbie er, fordi Furbie ligger på plassen sin, kommer for kos innimellom, og krever et kvarters tur om dagen. :lol: Kuro, derimot, tasser etter deg, syter litt hvis han støter på lukkede dører hvis han vil et sted, er veldig oppmerksom på hva som skjer i huset og med på ting som skjer, og krever mer aktivisering enn Furbie gjør. Likevel synes jeg ikke at han heller er mye hund, for han er strengt tatt ganske bedagelig inne, selv om han har mye energi ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hun sier. Men hva skal vi kalle slike som Kahlo og Asti da :P Asti er ikke mye hund, han er bare slitsom og tar ekstremt mye plass når han er slitsom

Sånn midtimellom mye hund og tar mye plass? :lol: Kahlo var mye i perioder - men der var det andre faktorer en rene drifter som gjorde henne mye.

Edit:

Kanskje man kan kalle de som er mye uten å være driftig"mye" for en "håndfull" ? :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mye hund tenker jeg en hund med mye egenskaper og med lave terskler på for eksempel jakt, jaktkamp, stor byttedrift, sosialkamplyst, dominans, høyt temperament osv. En hund som vil mye og som krever kunnskap i forhold til å kontrollere driftene. En hund med mye stress og aktivitet kan selvfølgelig også kreve sitt uten at det i mine øyne er mye hund. Mine hunder har mye egenskaper, men jeg merker ikke så mye til disse i hverdagen. De er rolige i hus, tåler å gå på tunet noen dager uten all verdens aktivitet, men dette tror jeg ligger på at de jevnt over får det de skal ha. Jeg ser jo for eksempel på tispene mine på slutten når de har valper at de kan bli litt kreative når det har gått en lang periode uten noen form for trening.

Veldig enig!

Mye hund er en hund som krever "sin kvinne" Den har egenskaper utover den vanlige familiehund og om den ikke aktiviseres blir den vanskelig å leve med.

Jeg har en hund som mange ville kalt mye hund, men egentlig så er hun bare en håndfull ;) Hun har mye av det som beskrives her, men samtidig så er hun er enkel hund å styre. Hun krever mye mentalt, hun er ikke fornøyd med å bare rusle rundt noen dager, men hun blir aldri ufordragelig, bare morsomt rampete og kreativ.

haha- det høres sikkert utrolig dumt ut. men håper noen skjønner hva jeg mener :innocent:

Hunder med mye stress/vokt osv kan nok sette sin eier på prøve, men er ikke det jeg legger i ordet "mye hund". Stress/voks ol bikker vel heller over til "problem hund"

I mine ører har ikke mye hund ett negativt fortegn :)

Og der brukte @raksha min "håndfull" i en litt annen betydning en det jeg mente ;)

Endret av AussieAllTheWay
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye hund for meg, er en hund som er bikkjete.

Altså, som har lite impulskontroll, og sterke drifter. Lett for å lage lyd, stresse, jakte, jage, skarp og hormonell. Dårlig kontakt og lite vilje til samarbeid. Hund som minner mer om et villt dyr, enn et oppdratt kjæledyr. Jeg synes ikke spesifikke raser er mye eller lite hund, men enkelt individer. Labrador unghunder er for meg mye hund. Sterke, tunge, stressete.. For meg er de rett og slett bare MYE! Det er jo ikke sikkert de er sånn, men jeg har møtt noen som er slik. Jeg har også møtt noen aussier som jeg synes har vært mye, men ingen slår de labradorene *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye hund for meg er hund med sterke drifter: jakt, kamp, byttedrift, dominans osv. Tenker harde hunder med mye meninger og mye drifter.

Hunder uten slike ting kan ta mye plass å gjøre mye utav seg - lett å kalle dem "mye hund" også. Selv om det i mitt hodet egentlig er feil. :lol:

Enig her. Både du og XO sier det jeg tenker når det er snakk om "mye hund"

Jeg har to veldig ulike raser, men de hundene jeg har er ikke det jeg kaller "mye hund".

Maja (Cane Corso) har sitt vaktinstinkt (og litt jakt), samt at hun ikke liker andre tisper. Det påvirker hverdagen til en viss grad, men veldig lite i forhold til mye annet. Hun er i det store og hele enkel og grei. Krever ikke mye aktivitet, er rolig, grei å ha med seg på det meste osv.

Laffen er en snart 2 år gammel Labrador. Han er vel den enkleste hunden jeg noen gang har hatt. Selv om han krever mye av både tur og annen trening, er han ikke det jeg kaller "mye hund". Jeg har aldri måttet jobbe for å trene bort unoter med han, jeg har bare kunnet trene i vei på det jeg vil ha mer av. Det er litt deilig, faktisk! Han har ikke stress i seg i det hele tatt, han er bare lærevillig, aktiv og glad!

Han er typen som går fri ved fot i byen, som alltid er klar for trening, som er lett å styre fordi han er mye mer opptatt av meg enn noe annet. Han er den som ikke trenger omveier og mange metoder for å lære noe nytt. Det han ikke kunne i går, kan han i morgen om man trener litt i dag.

Han er typen som ikke legger seg ned i søledammer eller tar kattematen (selv om han har veldig lyst) fordi jeg sa nei et par ganger...det ble jeg faktisk litt overrasket over, for han elsker jo begge deler og har holdt på med det lenge før jeg sa nei. Han er en litt myk hann, uten at det påvirker han negativt, så det er kanskje derfor han er så lett å ha. Han hører kanskje mer på meg fordi han er litt myk?

Så selv om han krever mye tid, så er han veldig enkel både når det gjelder trening og hverdag, og ikke det jeg forbinder med "mye hund". Tok med litt ekstra om Labradoren, ettersom jeg ikke har samme erfaring som en over her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det veldig relativt hva som gjør en hund "mye".

Akitaen min er mye hund i forhold til shibaen - mer å jobbe med, mer som kan gå galt om ting først skal gå galt, og ikke minst mer størrelse for å få gjennomslag for mye-heten sin. Og jeg antar at de ikke kommer til å være "mye" i forhold til shiba/akita jeg kommer til å eie i framtiden - samtidig som andre framtidige firbeinte vil komme til å være "mindre hund" (uff, det hørtes litt rart ut) enn disse to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg bor med mener schäferen min er mye hund, hun skal hvert fall AAAALDRI har schäfer sier hun. Ei som passet schäferen en helg, syntes Nemi var litt mye hund.

Jeg synes ikke Nemi er mye hund. Tuva(BCmixen) er lite hund. Inne merker man knapt at hun eksisterer. Jeg merker mer til schäferen, da hennes hovedoppgave i huset er å leke klegg. Men på tross av litt drifter som hører med når man har schäfer etter brukslinjer, så synes jeg ikke hun er mye hund.

Mye hund for meg er en hund som gjerne krever mye tid av deg som eier. Som ikke nødvendigvis bare er oppmerksomhetsyk eller masete, men som KREVER mye. Nemi var mer hund når hun var yngre. Da kunne jeg ikke bestemme meg for at "i dag tar jeg en sofa-dag", da hadde jeg utover kvelden en hund som var som en spent strikk som når som helst røyk. Dagen etterpå ville hun være helt eksplosiv. Nå er hun mer voksen og takler fint dager med ro. Selv om hun ikke akkurat foretrekker det.

Jeg vet ikke jeg. Jeg tror "mye hund" for meg ville vært en hund som hadde egenskaper jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle takle. Jeg synes jakthundblandingen til foreldrene mine er rimelig mye hund. Hun er uoppdragen, hører ikke etter, drar som en gal i bånd, utagerer på andre hunder, sliter med å finne roen inne om mine hunder er til stede, kan ikke under noen omstendigheter gå løs osv. Jeg vet ikke om jeg vil kategorisere det som "mye hund" kanskje, men en helt klart krevende hund. Da jeg hele tiden jobber for at mine hunder skal oppføre seg mot andre på tur, skal gå relativt fint i bånd, skal kunne gå løse og lystre mine kommandoer. Da er det utfordrende å forholde seg til en hund som lukker ørene. Du kunne like godt prøvd å snakke til en stein. Foreldrene mine på sin side, synes ikke hun er krevende. Så der er vi forskjellige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som er myyyye hund:p i allefall nårndet er mer enn bare vi to!

Jeg kunne ikke fatte at noen har TO boxere på en gang! Det er jo galskap! Mens de andre i boxerklubben sier jeg har 10 boxere i én kropp:p (kan forklare hvorfor jeg ikke skjønner at folk orker to samtidig).

Kaizer overdriver ALT han gjør; utagering, lek, hilsing osv.

I tillegg er han PÅ på trening, han kaster seg ned i dekk, løper meg overende av glede på innkalling(bare på trening) osv.

Han har egne meninger, er sterk og før jeg tok over han når han var 3,5år, hadde INGEN prøvd å lære den gutten å kontrollere seg:p

Han går rett og slett 110% inn for å gjennomføre alt han har satt seg føre!

Heldigvis har han verdens beste avknapp inne, jeg hadde strøket med om han var mongonilsen inne itillegg:p men igjen; tigging, hilsing på besøk og kosing; det gjøres med 110% intensivitet:p

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...