Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken farge på hunden velger dere?


bianka
 Share

Recommended Posts

Jeg er i utgangspunktet glad i lyse hunder. På tolleren kan de godt være nokså mørke, men da helst med masse hvite tegninger. Hadde kontakt med en oppdretter ang. et tollerkull hvor hun advarte mot at det kunne komme overtegnede valper (fordi faren hadde gitt det før), men for meg var det som musikk i ørene. Jeg stiller uansett ikke hund, så da kan de være så overtegnet som bare det for min del :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:

piparii_171107_thumb%5B1%5D.jpg

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:[img=http://lh6.ggpht.com/_bsTJUJzbUt8/SjTGZbRsWnI/AAAAAAAAAXo/AsMZQ4fCyfI/piparii_171107_thumb[1].jpg]

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

Hehe, de synes jeg er for mørke igjen :lol: godt det er nok fargeutvalg på lappene :lol:

liker egentlig veldig godt fargene til Honey jeg. Men om vi skal ha en til blir jeg fornøyd uansett farge :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en periode syntes jeg tollere ("vår" rase) skulle ha mørke øyne og sort snute. Nå syns jeg de lyse kan være vel så fine. Men flip-ører og over/feiltegninger syns jeg fremdeles blir, tja feil.

Ellers så lurer jeg litt på denne merle"epidemien". Det er akkurat som om merle er den aller gjeveste fargen i de rasene som tillater denne fargen. Er det litt mote, kanskje. I år skal det være blue merle, liksom? :lol:

Etter å ha levd med galskap i hus, er det aller viktigst for meg å ha stødige hunder. Orker ikke ressursforsvar eller andre sinnadiller, orker ikke tanken på å bruke hundeholdet til å trene bort tullfakter som du sannsynligvis aldri får helt bukt med, uansett. Som nummer to, ønsker jeg at hunden skal være så pen som mulig, eller riktig, i følge rasestanarden og selvfølgelig fysisk sunn.

Så et stykke nede på listen kommer fargen. Altså, skulle jeg hatt labrador, frister det med en sjokoladetispe, skulle jeg hatt golden, ville nok ei lita og nett rød av bruksvarianten vært høyt oppe på ønskelisten, skulle jeg hadde bedlington bør den være blå, skulle jeg ha aussie eller collie er jo jeg også preget av "moten" og liker merlevariantene.

Men egentlig spiller fargen altså liten rolle. Jeg vil aller helst ha hunder som fungerer i min hverdag og som er brukanes til det de er ment å være brukanes til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg liker svarte eller generelt mørke hunder men rene tegninger. Da jeg skulle ha vorsteh håpet jeg på en mørk en, men det var veldig!! langt ned på listen. Ble derimot ikke lei meg da det viste seg at Ymse var mørk (jeg så ikke bilde før jeg hadde snakket mye med oppdretter).

Så favorittfarge må være svart (da med hvite tegninger), eller mørk brun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i røde hunder og mørke masker. Brindle kan også være veldig pent. Den peneste fargen på Shiba er sesam, og det blir litt som brindle. Jeg liker ikke merle, det synes jeg blir rotete. Jeg synes hvit er den styggeste fargen på hund.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...