Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

SÅ gøy å se forbedringen deres i år! :) Blir spennende og gøy å følge dere (som alltid) når du får stablet deg på bena igjen! 

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og så litt skrytebilder 

Ja her skjer det ting for å si det mildt. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Men vi begynner med det siste. Sesongen fikk hva man kaller en brå avslutning. Men jeg kan se tilbake til ett "debutantår

Noen flere bilder Hehe  også her er foto tatt av Caroline Winge, Kristin Høyem og meg selv

Posted Images

Skrevet
24 minutter siden, Christine skrev:

SÅ gøy å se forbedringen deres i år! :) Blir spennende og gøy å følge dere (som alltid) når du får stablet deg på bena igjen! 

Takk søte du. 2017 blir så bra det!

Guest Christine
Skrevet
35 minutter siden, Garp skrev:

Takk søte du. 2017 blir så bra det!

Jepp! Vi får ta med oss jentene på en roadtrip eller to :ahappy: 

Skrevet
Akkurat nå, Christine skrev:

Jepp! Vi får ta med oss jentene på en roadtrip eller to :ahappy: 

Vi e med!!! Hurra!!!

Skrevet
24 minutter siden, Kristiin skrev:

Dere har jo hatt et kanon "debutantår"! :D 

 

Takk Kristin. Er veldig fornøyd selv, men gleder meg til at føreren begynner å slutte å ødelegge for hunden. ☺️?

  • 1 month later...
Skrevet

I dag fikk lillegullet mitt, Garp, sove rolig inn på fanget mitt. Kroppen var utslitt og Garp fikk vondere og vondere. Etter to gode dager fikk han slippe å lide mer. Han slikket meg noen ganger på hånden før han la seg rolig til inni pleddet sitt. En verdig avslutning for en hund. Løp fri og vær bekymringsløs. Vi sees lillegull ❤️

Skrevet

Fine lille Garpisen <3 No e han smertefri å kan spring der oppe sammen me alle andre hundevennan som forlot den her verden alt for tidlig ..... :hug:

  • Like 1
  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 5 months later...
Skrevet

Tja, ser at lille Rusk ikke er nevnt her inne. Men hu kom i hus litt tidligere enn jeg skulle ønske, men disse pyrrene vokser ikke akkurat på trær. Så klarte endelig bestemme meg om jeg turte ta på meg valp og dermed komme lille drøye Rusk i hus mot alle odds. Hun er helsøsteren til Vips, men fra ett annet kull. Hu er allikevel veldig annerledes enn Vips, så Rusk er en helt annen hund enn Vips.

Rusk, aka tulleRusk/Hurra Torpedo/partyprinsæssa osv er en hund med mye meninger og personlighet. Hu er herlig og pyton på samme tid. Hu har mye trøkk og trøkker til på alt. Hu elsker å lage lyder og gjerne uten grunn. Dette blir det heldigvis mindre og mindre av med trening merker jeg. Hun er også dødsrask til å ta trening, men samtidig er a skikkelig umoden og blir lett forstyrret. Hu kjører på men og er ikke redd så veldig mye akkurat. Tror hun blir kul å konkurrere med i agility da hun virkelig slipper seg løs. Men jeg må få litt styr på det før vi er konkurranseklare. Hun er også til nå veldig sosial med både folk og hunder, og elsker kos. Får hun ikke kos, så gnir hun seg som en katt til folk tar hintet. Men i det siste så har hun bjeffa en del på hunder, men håper det går over nå som løpetiden kom.

Vips er verdens snilleste storesøster, som virkelig har tatt imot Rusk med åpne armer. Supertålmodig og snill. De utfyller veldig godt og er perlevenner stort sett hele tiden. Ikke alltid de vil dele ben, men de har begge respekt for hverandre og hører om de ikke vil uten at de trenger bruke så store ord. Så håper vi at det fortsetter sånn.

I sommer har jeg og Vips konkurrert mye agility og reist land og strand. Mange gode opplevelser og gode kurs for spennende instruktører. Vi kom oss endelig opp i klasse 2 i hopp, men må få på plass feltadferd i agility før vi kan begynne å plukke napp der. Ellers har vi brukt tiden til å bygge selvtillit og fart på oss begge. Vi har kanskje brukt litt tid på å komme oss opp, men den tror jeg det er vel brukt på lang sikt.

I Rally er vi nå i klasse tre og har ett napp der, usle 2 poeng unna direkte opprykk til klasse elite. Men nå er det en pause siden det er nye regler fra nyttår, og vi må trene inn nye momenter. Så mens Rusk forhåpentligvis klatrer gradene, så skal Vips henge seg på og trene hun også de nye momentene.

Vi trener også innimellom nosework og Vips har virkelig blomstret i sommer. Vi har også bestått LGT bjørk, så da er vi klare for å starte i konkurranse sånn på papiret. Håper å få trent mye med begge jentene etterhvert. Artig å se hvor forskjellig de jobber både med nosework, rally og agility. To ganske så forskjellige jenter jeg har. <3

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Gøy med ny hund, men hvor er bildene????

Artig at du prøver så mye forskjellig med hundene :) 

Får bare feilmelding på bilder desverre.. 

 

må jo gjøre litt forskjellig, selv om hovedfokuset er Agility 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...