Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Trixi
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Det kommer tydeligvis an på oppdretteren, for de oppdretterne jeg kjenner, stresser ikke med å få solgt valpene sine, de syns ikke det er noe stress å sitte igjen med en eller to, og det er ikke nødvendigvis noe galt med en valp bare fordi den blir solgt sist. Det kan være så enkelt som at det er en lovende valp oppdretter vil se an litt. Det kan være så enkelt at oppdretter er sabla flink til å matche valp og kjøper, og at det tilfeldigvis ikke var noen denne matchet best hos. Det kan være så enkelt som at den ikke hadde fått ned begge testiklene ved 8 ukers alder, og oppdretter ser an litt hvorvidt de kommer ned eller ikke. Det kan være så enkelt som at det er en avbestilling i siste liten.

Den holdninga du tillegger oppdrettere i tråd etter tråd, stemmer heldigvis ikke overens med de oppdretterne jeg kjenner.

Jeg har aldri sagt at det gjelder alle oppdrettere nei, og det trenger overhodet ikke være noe galt med en valp som er igjen, men for mitt behov er det kanskje ikke den valpen som passer meg best. Når man skaffer seg et nytt familiemedlem som kanskje skal være med i 15 år er det veldig viktig for meg at vi velger rett hund til rett bruk. I tillegg har vi et aktivt hundehold hvor hundene brukes til både jakt og andre ting, så da er jeg litt ekstra avhengig av at man velger rett i starten. TS har kanskje mest bruk for den stabile midt-på-treet-hunden, mens vi ser etter turboen i gruppe A. Det er uansett et pluss å ha muligheten til å studere hele gruppen, men jeg kjenner oppdrettere som aldri ville solgt meg noe annet enn det jeg vil ha. Men jeg kan ikke stole blindt på det ukjente forteller meg heller.

Jeg tillegger ikke oppdretter holdninger nei, jeg påpeker bare ting en ny og uvitende valpekjøper kanskje bør være obs på, spesielt siden hun har valgt feil en gang før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Neida, jeg forstår at ikke alle oppdrettere er slik som Bølla sier, men noen er nok desverre slik, og lurt å være oppmerksom...kanskje spesielt på de mest populære rasene :) Synes uansett det er viktig å ha god kjemi med oppdretter, og at man føler man kan kontakte de også etter at man har overtatt valpen... Jeg har fortsatt kontakt med noen oppdrettere jeg kontaktet for mange år siden for å spørre ut om rasen de drev med...vi fikk så god kjemi og god kontakt, at vi fortsatt har kontakt, selv om den aktuelle rasen viste seg å ikke være helt det jeg ønsket.... :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at det gjelder alle oppdrettere nei, og det trenger overhodet ikke være noe galt med en valp som er igjen, men for mitt behov er det kanskje ikke den valpen som passer meg best.

Hvordan veit du det om du:

Mange oppdrettere vil bare bli kvitt valpene sine, jeg ville aldri kjøpt en valp om det var sistemann i kullet

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Som en erfaren hundeeier og bekjent av mange oppdrettere er ikke dette et problem for meg personlig, jeg stoler på de jeg kjenner til og vet om. Men nå er TS i en ganske annen situasjon enn meg personlig, og det fremstår som rimelig klart at hun har nokså klare preferanser ift til hva hun ønsker, og da kommer jeg med mine anbefalinger deretter.

Selvfølgelig kan den siste valpen være prima vera vare, men det kan også være noe TS slettes ikke er klar for, og det synes jeg hun bør vite. Muligheten for å lykkes i valget er betraktelig større om hun får studere alle individene samtidig, spesielt når man er litt uvitende og veldig avhengig av å velge rett fra starten av.

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Det gjør vi begge, og mitt velmenende råd er å ikke avskrive en valp bare fordi at det er sistemann i kullet. Det er en dårlig grunn til å avskrive en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som diskusjonen går litt bort ifra hva jeg egentlig spurte om her... Er glad for de rådene dere begge to har kommet med her og jeg føler ikke på noen måte at siste valpen i kullet er "rester ingen vil ha", men jeg skjønner hva Bølla sier om at jeg må være kritisk til valg av valp, og ikke bare plukke til meg "den første og beste"....

Uansett håper jeg at selve oppdretter diskusjonen kanskje kan flyttes over i en annen tråd... Det jeg først og fremst håper å få hjelp til her er tips til passende hunderaser etter mine kriterier, og så får jeg heller bekymre meg for valg av oppdretter senere....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår havanais takler utrolig fint å være hjemme alene, faktisk også opptil 10 timer. For han er det hipp som happ, så kanskje du bør revurdere de oppdretterne du har sett på..

Men vil anbefale deg Lhasa Apso. Har en nabo som har hatt to stk og de er herlige :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Stemmer for sheltie! Som jeg har hørt og opplevd er det, til tross for mye pels, veldig lite pelsstell. Altså type gjennombørsting en gang i uka. De jeg kjenner børster ikke så ofte engang, og hundene har ikke floker :)

Ellers er det lettlærte og greie hunder, som i min erfaring trives med det de får. Setter pris på mentaltrening og lange turer, men krever ikke veldig mye. Kan være mye lyd i de, men har inntrykk av at det er lett å dempe. Hvertfall i hverdagen.

Helse har jeg ikke oversikt over, men tror ikke det er mye sykdom på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har en havanais (den gjenværende, 4 måneder gamle valpen i kullet som følge av en avbestilling ;) ).
Hun klippes/barberes ned hver 3.-4. måned, og utenom det børstes hun et par ganger i uka (jo oftere det gjøres, jo mindre tid tar det). I tillegg plukkes det litt rusk og rask fra pelsen når hun har herja i skogen, men det kommer jo naturligvis også an på hvor mye hun kryper og ruller rundt i marka.

Hun klarer fint å være alene hjemme. Og jeg må si at for meg så virker den utviklinga blant havanais-oppdrettere skummel - det virker nesten som de "avler" separasjonsangst på rasen jo :icon_confused:

Når det gjelder cockeren så ville jeg ikke tenkt på at det på noen linjer er dårlig temperament. Du har god tid, så bruk den tiden på å navigere deg rundt i miljøet. Jeg mente at det ALDRI kunne komme en toller i hus, nettopp på grunn av ryktet, men etterhvert så finner man ut hvem man kan stole på, og hvem man bør ligge unna.

Helt på tampen så tenker jeg.. Kunne omplasseringshund vært noe? Da vet du i større grad hva du får, både i form av jakt, gjeting, temperament, pelsstell, og you name it. Du vil også slippe valpeperioden (med alle sine fordeler og ulemper), spesielt med tanke på at du blir mer eller mindre alene om hundeholdet i familien - og den vil til en viss grad komme "ferdig" oppdratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er den jeg for tiden er mest oppslukt i...virker som stødige hunder som er sporty og morsomme...og lite pelsstell :) må lese myyyye mer om de :)

Jeg har ei semilanghårs utekatt, som har skikkelig borrelåspels...han drar med seg ALT inn...jeg klipper ut greiner, gress, blader, fluer, snegler, meitemarker og aaaalt..... Jeg går mye tur i fjellet, der er det lyng og grus og kvister...blir frustrerende å sitte en time etter hver tur å børste ut lyng og kvister fra langhårspels...derfor synes jeg sheltien er litt skremmende...men gode hunder...bestemoren min hadde en, og han var sååååå søt og god, vennlig og grei :)

Havanaisen virker jo herlig da...men både på de oppdretter sidene jeg har lest og i raseklubben, står det uthevet at disse hundene ikke bør oppholde seg alene over lengere tid...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden men må kommentere ang havanais og det å være alene hjemme. Min havanais har ingen problemer med det og jeg kjenner flere som er hjemme alene mens familien er på jobb uten problem. Jeg føler det er sterkt overdrevet at de ikke kan være hjemme alene men jeg ville forvisset meg om at oppdretterne man velger ikke avler på hunder med seprrssjonsangst :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er også den enste hunden så langt som gubben synes ser bra ut av de jeg vurderer... Puddel synes han ser skikkelig ille ut, hehe, mens DSG kan han vurdere å gå tur med også.... Puddel vil han aldri vise seg offentlig med...hmmmm.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe..... Siden gubben ikke kommer til å bruke hunden til noenting, og kun lufte den fordi han må, så er utseendet viktigere enn bruks.... Jeg synes også DSG er fine, men skulle jeg valgt hund av utseendet, så hadde det blitt en heeelt annen rase...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal se om jeg finner meg noen DSG bøker på biblioteket kanskje.... Veldig handy størrelse på de...passer fint i bilen, vi reiser jo mye til og fra hytta, og da skal det være plass til hele familien med bagasje og ene katta mi, og hunden, så noe større enn DSG har vi ikke plass til....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo unektelig nyyyydelige da...og bare tanken på å ha en hund jeg slipper å børste hver dag er veldig digg.... Kan ikke bestemme meg enda, men en sterk kandidat... Som sakt tidligere er engelsk cocker en av mine yndlingsraser, også et alternativ...men da må jeg være forberedt på peksstell i haugevis, og også en del helseplager kan jo følge med...synes det er viktig med friske raser, og har forstått at DSG er ganske frisk, og det er godt..at de har lite streifelyst er bra...hadde vært fint med en hund jeg kan ha løs på hytta.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent av meg var også veldig interessert i cocker spaniel. De dro og besøkte en oppdretter av cocker spaniel, men hundene der var vist nok veldig nervøse og forsiktige. Nå vet ikke jeg helt om dette gjelder alle oppdrettere, men jeg har hørt at det er en del nervøsitet innen rasen. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er desverre blitt litt dårlig temperament i rasen...blir ekstra skeptisk når de skriver det på raseklubbens side også.... Siden det er en av verdens mest populære raser, så er det nok alt for mange useriøse oppdrettere som har avlet på helt feile individer...trist, for de er jo flotte hunder..... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...