Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Recommended Posts

Skrevet

Neida, jeg forstår at ikke alle oppdrettere er slik som Bølla sier, men noen er nok desverre slik, og lurt å være oppmerksom...kanskje spesielt på de mest populære rasene :) Synes uansett det er viktig å ha god kjemi med oppdretter, og at man føler man kan kontakte de også etter at man har overtatt valpen... Jeg har fortsatt kontakt med noen oppdrettere jeg kontaktet for mange år siden for å spørre ut om rasen de drev med...vi fikk så god kjemi og god kontakt, at vi fortsatt har kontakt, selv om den aktuelle rasen viste seg å ikke være helt det jeg ønsket.... :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Skrevet

Jeg har aldri sagt at det gjelder alle oppdrettere nei, og det trenger overhodet ikke være noe galt med en valp som er igjen, men for mitt behov er det kanskje ikke den valpen som passer meg best.

Hvordan veit du det om du:

Mange oppdrettere vil bare bli kvitt valpene sine, jeg ville aldri kjøpt en valp om det var sistemann i kullet

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Guest Bølla
Skrevet

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Som en erfaren hundeeier og bekjent av mange oppdrettere er ikke dette et problem for meg personlig, jeg stoler på de jeg kjenner til og vet om. Men nå er TS i en ganske annen situasjon enn meg personlig, og det fremstår som rimelig klart at hun har nokså klare preferanser ift til hva hun ønsker, og da kommer jeg med mine anbefalinger deretter.

Selvfølgelig kan den siste valpen være prima vera vare, men det kan også være noe TS slettes ikke er klar for, og det synes jeg hun bør vite. Muligheten for å lykkes i valget er betraktelig større om hun får studere alle individene samtidig, spesielt når man er litt uvitende og veldig avhengig av å velge rett fra starten av.

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Skrevet

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Det gjør vi begge, og mitt velmenende råd er å ikke avskrive en valp bare fordi at det er sistemann i kullet. Det er en dårlig grunn til å avskrive en valp.

Skrevet

Ser ut som diskusjonen går litt bort ifra hva jeg egentlig spurte om her... Er glad for de rådene dere begge to har kommet med her og jeg føler ikke på noen måte at siste valpen i kullet er "rester ingen vil ha", men jeg skjønner hva Bølla sier om at jeg må være kritisk til valg av valp, og ikke bare plukke til meg "den første og beste"....

Uansett håper jeg at selve oppdretter diskusjonen kanskje kan flyttes over i en annen tråd... Det jeg først og fremst håper å få hjelp til her er tips til passende hunderaser etter mine kriterier, og så får jeg heller bekymre meg for valg av oppdretter senere....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Det kan se ut som at du burde gå for dansk svensk gårdshund. Den er neppe mer aktiv enn resten av rasene du lister opp, og pelsstell skremmer deg tydeligvis :)

Skrevet

Vår havanais takler utrolig fint å være hjemme alene, faktisk også opptil 10 timer. For han er det hipp som happ, så kanskje du bør revurdere de oppdretterne du har sett på..

Men vil anbefale deg Lhasa Apso. Har en nabo som har hatt to stk og de er herlige :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Stemmer for sheltie! Som jeg har hørt og opplevd er det, til tross for mye pels, veldig lite pelsstell. Altså type gjennombørsting en gang i uka. De jeg kjenner børster ikke så ofte engang, og hundene har ikke floker :)

Ellers er det lettlærte og greie hunder, som i min erfaring trives med det de får. Setter pris på mentaltrening og lange turer, men krever ikke veldig mye. Kan være mye lyd i de, men har inntrykk av at det er lett å dempe. Hvertfall i hverdagen.

Helse har jeg ikke oversikt over, men tror ikke det er mye sykdom på den.

Skrevet

Min mor har en havanais (den gjenværende, 4 måneder gamle valpen i kullet som følge av en avbestilling ;) ).
Hun klippes/barberes ned hver 3.-4. måned, og utenom det børstes hun et par ganger i uka (jo oftere det gjøres, jo mindre tid tar det). I tillegg plukkes det litt rusk og rask fra pelsen når hun har herja i skogen, men det kommer jo naturligvis også an på hvor mye hun kryper og ruller rundt i marka.

Hun klarer fint å være alene hjemme. Og jeg må si at for meg så virker den utviklinga blant havanais-oppdrettere skummel - det virker nesten som de "avler" separasjonsangst på rasen jo :icon_confused:

Når det gjelder cockeren så ville jeg ikke tenkt på at det på noen linjer er dårlig temperament. Du har god tid, så bruk den tiden på å navigere deg rundt i miljøet. Jeg mente at det ALDRI kunne komme en toller i hus, nettopp på grunn av ryktet, men etterhvert så finner man ut hvem man kan stole på, og hvem man bør ligge unna.

Helt på tampen så tenker jeg.. Kunne omplasseringshund vært noe? Da vet du i større grad hva du får, både i form av jakt, gjeting, temperament, pelsstell, og you name it. Du vil også slippe valpeperioden (med alle sine fordeler og ulemper), spesielt med tanke på at du blir mer eller mindre alene om hundeholdet i familien - og den vil til en viss grad komme "ferdig" oppdratt.

Skrevet

DSG er den jeg for tiden er mest oppslukt i...virker som stødige hunder som er sporty og morsomme...og lite pelsstell :) må lese myyyye mer om de :)

Jeg har ei semilanghårs utekatt, som har skikkelig borrelåspels...han drar med seg ALT inn...jeg klipper ut greiner, gress, blader, fluer, snegler, meitemarker og aaaalt..... Jeg går mye tur i fjellet, der er det lyng og grus og kvister...blir frustrerende å sitte en time etter hver tur å børste ut lyng og kvister fra langhårspels...derfor synes jeg sheltien er litt skremmende...men gode hunder...bestemoren min hadde en, og han var sååååå søt og god, vennlig og grei :)

Havanaisen virker jo herlig da...men både på de oppdretter sidene jeg har lest og i raseklubben, står det uthevet at disse hundene ikke bør oppholde seg alene over lengere tid...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Har ikke lest hele tråden men må kommentere ang havanais og det å være alene hjemme. Min havanais har ingen problemer med det og jeg kjenner flere som er hjemme alene mens familien er på jobb uten problem. Jeg føler det er sterkt overdrevet at de ikke kan være hjemme alene men jeg ville forvisset meg om at oppdretterne man velger ikke avler på hunder med seprrssjonsangst :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Må si som de over her, med unntak av havanaisen muligens så er ikke dsg noe mer aktiv enn de andre rasene du nevner. Bare mindre pelsstell og mindre lyd enn enkelte av dem. :P

Skrevet

DSG er også den enste hunden så langt som gubben synes ser bra ut av de jeg vurderer... Puddel synes han ser skikkelig ille ut, hehe, mens DSG kan han vurdere å gå tur med også.... Puddel vil han aldri vise seg offentlig med...hmmmm.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Mannfolk ass.. :rolleyes: Du kan hilse mannen din fra meg og si at hund ikke er noen penisforlenger :P

real_men_like_poodles_magnet-r48b824ec81

fe4717cab2ece70785c3179636181a06.jpg

4ef1a200ff3603ce2ba1e4d7a52b2405.jpg

Skrevet

Hehehe..... Siden gubben ikke kommer til å bruke hunden til noenting, og kun lufte den fordi han må, så er utseendet viktigere enn bruks.... Jeg synes også DSG er fine, men skulle jeg valgt hund av utseendet, så hadde det blitt en heeelt annen rase...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Skal se om jeg finner meg noen DSG bøker på biblioteket kanskje.... Veldig handy størrelse på de...passer fint i bilen, vi reiser jo mye til og fra hytta, og da skal det være plass til hele familien med bagasje og ene katta mi, og hunden, så noe større enn DSG har vi ikke plass til....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

De er jo unektelig nyyyydelige da...og bare tanken på å ha en hund jeg slipper å børste hver dag er veldig digg.... Kan ikke bestemme meg enda, men en sterk kandidat... Som sakt tidligere er engelsk cocker en av mine yndlingsraser, også et alternativ...men da må jeg være forberedt på peksstell i haugevis, og også en del helseplager kan jo følge med...synes det er viktig med friske raser, og har forstått at DSG er ganske frisk, og det er godt..at de har lite streifelyst er bra...hadde vært fint med en hund jeg kan ha løs på hytta.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 1
Skrevet

En bekjent av meg var også veldig interessert i cocker spaniel. De dro og besøkte en oppdretter av cocker spaniel, men hundene der var vist nok veldig nervøse og forsiktige. Nå vet ikke jeg helt om dette gjelder alle oppdrettere, men jeg har hørt at det er en del nervøsitet innen rasen. :hmm:

Skrevet

Ja er desverre blitt litt dårlig temperament i rasen...blir ekstra skeptisk når de skriver det på raseklubbens side også.... Siden det er en av verdens mest populære raser, så er det nok alt for mange useriøse oppdrettere som har avlet på helt feile individer...trist, for de er jo flotte hunder..... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Nå leser jeg litt om Lancashire heeler.... Virker også som en aktuell rase.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vet nå ikke om du har bestemt deg, men jeg stemmer også for sheltie :)

Vi har ei tispe på 6,5 måneder og er storfornøyd med henne! Hun er utrolig lett å ha med å gjøre, går så og si alltid løs ute - hun stikker verken av eller gjeter på noe. Snill og grei dagen lang og stort sett blid og fornøyd hele tiden. Pelsstell er det veldig lite av, vi børster og vasker henne innimellom da som oftest før en utstilling. Selv om de har mye pels synes jeg de ikke er så ille på røyting.

Hun er supersosial og er like glad i alle hunder og mennesker. Det er et utrolig godt gemytt på henne, men hun kan lage noe lyd innimellom, noe som er veldig lite og det hun gjør mest er å "prate". Dette er vel individuelt, men sheltien er kjent for å lage noe lyd.

Det er en veldig lettlært rase som egner seg godt i mange grener. Pleier å si at det er en stor hund i en liten kropp for hun har ikke problemer med å gå lange turer og hun blir med på absolutt alt.

Om det skulle bli aktuelt med sheltie så vær veldig nøye når du skal velge oppdretter, som på de fleste raser er det mye dårlig innenfor sheltie også. Spesielt er det enkelte som er veldig dårlig på HD-røntgen og andre tester som feks MDR 1.

Vår tispe er fri for alt - dog ikke hofterønget enda da hun er for ung men begge foreldrene er frie. Hun kommer ikke fra de typiske britiske linjene, men en god blanding av nederlandsk, amerikansk og kanadisk blant annet. Men dette med linjer er vel mer smak og behag. Uansett så vil jeg si at sheltien er en fantastisk rase både i gemytt, utseendemessig, og med en generell god helse om du velger fra rette oppdrettere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...