Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Recommended Posts

Skrevet

Neida, jeg forstår at ikke alle oppdrettere er slik som Bølla sier, men noen er nok desverre slik, og lurt å være oppmerksom...kanskje spesielt på de mest populære rasene :) Synes uansett det er viktig å ha god kjemi med oppdretter, og at man føler man kan kontakte de også etter at man har overtatt valpen... Jeg har fortsatt kontakt med noen oppdrettere jeg kontaktet for mange år siden for å spørre ut om rasen de drev med...vi fikk så god kjemi og god kontakt, at vi fortsatt har kontakt, selv om den aktuelle rasen viste seg å ikke være helt det jeg ønsket.... :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Skrevet

Jeg har aldri sagt at det gjelder alle oppdrettere nei, og det trenger overhodet ikke være noe galt med en valp som er igjen, men for mitt behov er det kanskje ikke den valpen som passer meg best.

Hvordan veit du det om du:

Mange oppdrettere vil bare bli kvitt valpene sine, jeg ville aldri kjøpt en valp om det var sistemann i kullet

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Guest Bølla
Skrevet

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Som en erfaren hundeeier og bekjent av mange oppdrettere er ikke dette et problem for meg personlig, jeg stoler på de jeg kjenner til og vet om. Men nå er TS i en ganske annen situasjon enn meg personlig, og det fremstår som rimelig klart at hun har nokså klare preferanser ift til hva hun ønsker, og da kommer jeg med mine anbefalinger deretter.

Selvfølgelig kan den siste valpen være prima vera vare, men det kan også være noe TS slettes ikke er klar for, og det synes jeg hun bør vite. Muligheten for å lykkes i valget er betraktelig større om hun får studere alle individene samtidig, spesielt når man er litt uvitende og veldig avhengig av å velge rett fra starten av.

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Skrevet

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Det gjør vi begge, og mitt velmenende råd er å ikke avskrive en valp bare fordi at det er sistemann i kullet. Det er en dårlig grunn til å avskrive en valp.

Skrevet

Ser ut som diskusjonen går litt bort ifra hva jeg egentlig spurte om her... Er glad for de rådene dere begge to har kommet med her og jeg føler ikke på noen måte at siste valpen i kullet er "rester ingen vil ha", men jeg skjønner hva Bølla sier om at jeg må være kritisk til valg av valp, og ikke bare plukke til meg "den første og beste"....

Uansett håper jeg at selve oppdretter diskusjonen kanskje kan flyttes over i en annen tråd... Det jeg først og fremst håper å få hjelp til her er tips til passende hunderaser etter mine kriterier, og så får jeg heller bekymre meg for valg av oppdretter senere....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Det kan se ut som at du burde gå for dansk svensk gårdshund. Den er neppe mer aktiv enn resten av rasene du lister opp, og pelsstell skremmer deg tydeligvis :)

Skrevet

Vår havanais takler utrolig fint å være hjemme alene, faktisk også opptil 10 timer. For han er det hipp som happ, så kanskje du bør revurdere de oppdretterne du har sett på..

Men vil anbefale deg Lhasa Apso. Har en nabo som har hatt to stk og de er herlige :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Stemmer for sheltie! Som jeg har hørt og opplevd er det, til tross for mye pels, veldig lite pelsstell. Altså type gjennombørsting en gang i uka. De jeg kjenner børster ikke så ofte engang, og hundene har ikke floker :)

Ellers er det lettlærte og greie hunder, som i min erfaring trives med det de får. Setter pris på mentaltrening og lange turer, men krever ikke veldig mye. Kan være mye lyd i de, men har inntrykk av at det er lett å dempe. Hvertfall i hverdagen.

Helse har jeg ikke oversikt over, men tror ikke det er mye sykdom på den.

Skrevet

Min mor har en havanais (den gjenværende, 4 måneder gamle valpen i kullet som følge av en avbestilling ;) ).
Hun klippes/barberes ned hver 3.-4. måned, og utenom det børstes hun et par ganger i uka (jo oftere det gjøres, jo mindre tid tar det). I tillegg plukkes det litt rusk og rask fra pelsen når hun har herja i skogen, men det kommer jo naturligvis også an på hvor mye hun kryper og ruller rundt i marka.

Hun klarer fint å være alene hjemme. Og jeg må si at for meg så virker den utviklinga blant havanais-oppdrettere skummel - det virker nesten som de "avler" separasjonsangst på rasen jo :icon_confused:

Når det gjelder cockeren så ville jeg ikke tenkt på at det på noen linjer er dårlig temperament. Du har god tid, så bruk den tiden på å navigere deg rundt i miljøet. Jeg mente at det ALDRI kunne komme en toller i hus, nettopp på grunn av ryktet, men etterhvert så finner man ut hvem man kan stole på, og hvem man bør ligge unna.

Helt på tampen så tenker jeg.. Kunne omplasseringshund vært noe? Da vet du i større grad hva du får, både i form av jakt, gjeting, temperament, pelsstell, og you name it. Du vil også slippe valpeperioden (med alle sine fordeler og ulemper), spesielt med tanke på at du blir mer eller mindre alene om hundeholdet i familien - og den vil til en viss grad komme "ferdig" oppdratt.

Skrevet

DSG er den jeg for tiden er mest oppslukt i...virker som stødige hunder som er sporty og morsomme...og lite pelsstell :) må lese myyyye mer om de :)

Jeg har ei semilanghårs utekatt, som har skikkelig borrelåspels...han drar med seg ALT inn...jeg klipper ut greiner, gress, blader, fluer, snegler, meitemarker og aaaalt..... Jeg går mye tur i fjellet, der er det lyng og grus og kvister...blir frustrerende å sitte en time etter hver tur å børste ut lyng og kvister fra langhårspels...derfor synes jeg sheltien er litt skremmende...men gode hunder...bestemoren min hadde en, og han var sååååå søt og god, vennlig og grei :)

Havanaisen virker jo herlig da...men både på de oppdretter sidene jeg har lest og i raseklubben, står det uthevet at disse hundene ikke bør oppholde seg alene over lengere tid...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Har ikke lest hele tråden men må kommentere ang havanais og det å være alene hjemme. Min havanais har ingen problemer med det og jeg kjenner flere som er hjemme alene mens familien er på jobb uten problem. Jeg føler det er sterkt overdrevet at de ikke kan være hjemme alene men jeg ville forvisset meg om at oppdretterne man velger ikke avler på hunder med seprrssjonsangst :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Må si som de over her, med unntak av havanaisen muligens så er ikke dsg noe mer aktiv enn de andre rasene du nevner. Bare mindre pelsstell og mindre lyd enn enkelte av dem. :P

Skrevet

DSG er også den enste hunden så langt som gubben synes ser bra ut av de jeg vurderer... Puddel synes han ser skikkelig ille ut, hehe, mens DSG kan han vurdere å gå tur med også.... Puddel vil han aldri vise seg offentlig med...hmmmm.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Mannfolk ass.. :rolleyes: Du kan hilse mannen din fra meg og si at hund ikke er noen penisforlenger :P

real_men_like_poodles_magnet-r48b824ec81

fe4717cab2ece70785c3179636181a06.jpg

4ef1a200ff3603ce2ba1e4d7a52b2405.jpg

Skrevet

Hehehe..... Siden gubben ikke kommer til å bruke hunden til noenting, og kun lufte den fordi han må, så er utseendet viktigere enn bruks.... Jeg synes også DSG er fine, men skulle jeg valgt hund av utseendet, så hadde det blitt en heeelt annen rase...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Skal se om jeg finner meg noen DSG bøker på biblioteket kanskje.... Veldig handy størrelse på de...passer fint i bilen, vi reiser jo mye til og fra hytta, og da skal det være plass til hele familien med bagasje og ene katta mi, og hunden, så noe større enn DSG har vi ikke plass til....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

De er jo unektelig nyyyydelige da...og bare tanken på å ha en hund jeg slipper å børste hver dag er veldig digg.... Kan ikke bestemme meg enda, men en sterk kandidat... Som sakt tidligere er engelsk cocker en av mine yndlingsraser, også et alternativ...men da må jeg være forberedt på peksstell i haugevis, og også en del helseplager kan jo følge med...synes det er viktig med friske raser, og har forstått at DSG er ganske frisk, og det er godt..at de har lite streifelyst er bra...hadde vært fint med en hund jeg kan ha løs på hytta.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 1
Skrevet

En bekjent av meg var også veldig interessert i cocker spaniel. De dro og besøkte en oppdretter av cocker spaniel, men hundene der var vist nok veldig nervøse og forsiktige. Nå vet ikke jeg helt om dette gjelder alle oppdrettere, men jeg har hørt at det er en del nervøsitet innen rasen. :hmm:

Skrevet

Ja er desverre blitt litt dårlig temperament i rasen...blir ekstra skeptisk når de skriver det på raseklubbens side også.... Siden det er en av verdens mest populære raser, så er det nok alt for mange useriøse oppdrettere som har avlet på helt feile individer...trist, for de er jo flotte hunder..... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Nå leser jeg litt om Lancashire heeler.... Virker også som en aktuell rase.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vet nå ikke om du har bestemt deg, men jeg stemmer også for sheltie :)

Vi har ei tispe på 6,5 måneder og er storfornøyd med henne! Hun er utrolig lett å ha med å gjøre, går så og si alltid løs ute - hun stikker verken av eller gjeter på noe. Snill og grei dagen lang og stort sett blid og fornøyd hele tiden. Pelsstell er det veldig lite av, vi børster og vasker henne innimellom da som oftest før en utstilling. Selv om de har mye pels synes jeg de ikke er så ille på røyting.

Hun er supersosial og er like glad i alle hunder og mennesker. Det er et utrolig godt gemytt på henne, men hun kan lage noe lyd innimellom, noe som er veldig lite og det hun gjør mest er å "prate". Dette er vel individuelt, men sheltien er kjent for å lage noe lyd.

Det er en veldig lettlært rase som egner seg godt i mange grener. Pleier å si at det er en stor hund i en liten kropp for hun har ikke problemer med å gå lange turer og hun blir med på absolutt alt.

Om det skulle bli aktuelt med sheltie så vær veldig nøye når du skal velge oppdretter, som på de fleste raser er det mye dårlig innenfor sheltie også. Spesielt er det enkelte som er veldig dårlig på HD-røntgen og andre tester som feks MDR 1.

Vår tispe er fri for alt - dog ikke hofterønget enda da hun er for ung men begge foreldrene er frie. Hun kommer ikke fra de typiske britiske linjene, men en god blanding av nederlandsk, amerikansk og kanadisk blant annet. Men dette med linjer er vel mer smak og behag. Uansett så vil jeg si at sheltien er en fantastisk rase både i gemytt, utseendemessig, og med en generell god helse om du velger fra rette oppdrettere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...