Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke utfordringer møter man med en liten hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker ofte på å få en hund til, og gjerne en liten tass siden det ser veldig praktisk ut :D Jeg har bare hatt store hunder hele livet. Hunden min er fin med også små hunder, og jeg har et håp om at den lille vil finne glede i min hund, selv om han er en stor kar. Jeg har også tenkt at den lille skal være en voksen omplasseringshund. Jeg har merket meg at mange "småhunder" er mer skeptiske (dårligere sosialiserte?) til større hunder, og da hadde det vært trist om den lille aldri ville bli trygg nok på min hund uansett hvor grei min hund er. Spesielt siden han min er en sosial type som gjerne vil både kose seg og sove sammen med andre hunder.

Er det noen spesielle utfordringer med en liten hund? Blir kanskje litt utfordrende å svare på et såpass generelt grunnlag siden jeg ikke har en bestemt rase enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.

Mange er mindre nøye med en del oppdragelse ift. hopping, trekking i bånd og ting som man lett kan kontrollere hunden fysisk på (eller som du ikke nødvendigvis går på trynet om den plutselig gjør).

Den tiltrekker flere folk som vil hilse, spesielt barn.

Effektiv belønning og belønningsplassering i trening er faktisk en ting som jeg har sett på som en utfordring.

De kommer til (under/mellom/gjennom) helt andre steder enn store hunder.

Når det gjelder sosialiseringen og trygghet på større hunder så vil det jo være noe helt annet med to hunder som bor sammen, enn hunder man møter på tur. Så lenge hundene går overens så er det nok mer en tilvenningssak. Men, stor hund? Har ikke du aussie eller noe sånt? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man liker å trene med hunden, både triks, fot, innkalling osv så er det et evig mas å bøye seg ned for å gi godbit hele tiden.. :P

Hvis man ikke ser på det som et problem så har ikke jeg noen andre problem med min minidachs i hvert fall. Kjekt at hun er så liten synes nå jeg :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo litt an på hvordan liv du ser for deg med hunden den da. Hvordan hundehold har du? Det som er utfordring for noen er positivt for andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min hund veier 3 kg, og han er utrolig flink til å komme seg fram i ulendt terreng.

Er det for høyt og han ikke klarer å klatre eller hoppe, så dytter jeg han i rumpa, evt. løfter han over, så går det så fint så.

Jeg pleier å la han tenke selv, og hjelper han ikke før jeg ser at det faktisk ikke går p.g.a størrelsen/korte bein.

Han har lekt med hunder i alle størrelser fra han var liten, og det går greit, men det er lurt å være nøye med miljøtreningen og sosialiseringen hele veien. Jeg har fått mye igjen for det.

Også må du jo være litt obs i lek med store hunder, selv om store hunder bare vil leke, kan det fort bli vel voldsomt for en liten tass, og er man uheldig så kan det gå galt.

Det jeg synes er mest slitsomt med min Chi, er at han er veldig populær blandt barn som kommer løpende og roper høyt og veiver med armene over hodet på han, og hunden min liker ikke at fremmede prøver å ta seg friheter, han hater å bli løftet, stirret inn i øynene eller klappet voldsomt og akkurat det er det mange som ikke skjønner. Merkelig nok. De tar ikke signalene hans, og ser bare at han er liten og søt. Og det gjelder ikke bare barn, men en del voksne også. Så av og til må man rett og slett beskytte hunden sin fra disse menneskene, og barna, som ikke forstår at de må la han komme til dem.

En annen ting som er litt ekkelt fra tid til annen, er hvis vi går langs veien, i 80-sona, folk kjører fort, og ikke alle bryr seg om å holde avstand, og det hender jeg lurer litt på om folk egentlig ser den lille hunden.

Ja, det er noen slike utfordringer ift at han er så liten og at han ikke tåler så mye, som vel er den største bakdelen ift størrelsen.

Ellers er det veldig praktisk å ha med en liten hund rundt, og det er ofte ikke så vanskelig å få noen til å passe en liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nok veldig stor forskjell å føle kontakt med en liten tass nede i støvlehøyde i forhold til femti kilo hund :) Kjenner det blir spennende å tilnærme meg hundetreningen litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei? Men man kjøper jo hund etter behov... Om du skal ha en hund som bærer tung kløv og trekker deg i vogn, så må du opp i str. Men ellers har ikke små hunder noen ulemper kontra store. Tvert i mot.... For all del, jeg liker de store hundene jeg har hatt/har. Men de er f... så upraktiske på ferieturer og slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange gode poenger her med ulempene med liten (8 kg) i forhold til "stor" (25 kg), som jeg har. Men de praktiske fordelene med en liten veier så absolutt opp imot ulempene. Men det er jo såklart en vesentlig forskjell på liten og liten også.. JEG synes mine bostoner er små, selv om hannen kanskje veier borti 10 kg når han er voksen - men han vil jo være diger i forhold til en chihuahua på 2 kg, liksom..

Men jeg ville ha en hunderase som tåler en trøkk (dvs kan løpe løs og leke med mellomstore gjeterhunder, herje og tåle å hoppe opp/ned av møbler eller inn/ut av biler, etc). En chi, york eller liten pappillon-aktig sak synes jeg blir for smått for de aktivitetene mine hunder driver med.

Men de hundene som er i mellomsjiktet - 8-12 kilo - er såpass store at de tåler å være en "normal" hund.

Selv merker jeg ikke så mye til at folk er overdrevne masete med de små - ikke noe mer enn de store i alle fall. Men det er kanskje fordi man har "labbetusser" som store - og folk mister jo helt hemningene når det gjelder de, liksom.. Man utgår fra at de er snille, man nærmest dytter ungene sine bortpå dem og man viser de ingen form for respekt for de heller... Så det blir omtrent det samme med bostonene. På offentlige steder er det liksom bare antatt at de er tilstede for å være allemannseie og skal kunne klappes, koses med og tas på av alle tilstedeværende.

Kanskje jeg hadde merket større forskjell hvis de store var rottweilere, schäfere eller dobermenn.. (for bostoner alene tiltrekker seg folk, ja - store og små)

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det stort sett bare fordeler med små hunder, så det skal mye til før det kommer en hund inn her, som er over 8 kg. Min store drøm er en pitteliten chihuahua :wub:

Men hmm... Utfordringer må jo nødvendigvis bli at de naturlig nok ikke tåler like mye som en stor hund. Vi har feks ei katte her i nabolaget som angriper hunder, da er det bare å løfte opp småttingene våre og komme oss avgårde. Allikevel, Shensi var nettopp i kamp med to av kattene til ei venninne (den ene fløy på henne uprovosert, den andre hang seg på), og ja hun fikk noen sår, men var ikke store skadene altså!

Ellers at det er langt ned for å belønne, men det er jo bare en bagatell det også egentlig!

Nei, det er helt ærlig ingen utfordringer for meg med små hunder! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som eier av store hunder er mine erfaringer at hundeiere med små raser i mye mindre grad oppdrar hundene sine, og ikke minst; sørger for at de er tilstrekkelig sosialisert også med større hunder.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bivånt små drapsmaskiner går rett i fletta på 50 kgs staute hannhunder, både av frykt og pur dominans. Dette gjelder spesielt om man har terriere, schnauzere, dachser og div bullehunder. Noe av det viktigste man gjør er å la dem leke med - og bli trygg på større hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - enten man har en stor eller liten hund så gjelder det samme ang sosialisering og oppdragelse. Det er ikke en utfordring, det er latskap og går begge veier. Det er ikke mer utfordrende å oppdra en liten hund kontra en stor.

Utfordringer er spesielle hensyn/vanskeliggjøring pga størrelse, som f eks å gå i dyp snø, evne til å trekke pulk osv.

Forøvrig så har jeg aldri møtt en eneste person som har prøvd å løfte på hundene mine uten min tillatelse, selv ikke når de var små nuskete valper i lommestørrelse.

Virkelig? Lucky :P Shensi har blitt løftet opp av totalt fremmede så mange ganger nå. Flere ganger får jeg det ikke med meg engang, før hun er i armene deres :huh: Men ellers er det mange som stopper for å hilse og så bare løfter henne opp! Hun synes bare det er stas da, så det er jo ikke noe problem i det hele tatt, men litt sjokkerende selvfølgelig :D Folk har faktisk heisa henne opp i armene etter sela :blink: Mye rart som kryper og går der ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne tror jeg at den største utfordringen hadde vært å ikke bli for overbeskyttende. Jeg hadde nok vært ganske nervøs for at de skulle tåle mindre og sosialisering med store hunder hadde jeg også vært nervøs for. Kanskje løftet hunden mye opp osv. Ting man ikke skal gjøre med små hunder. Men det er jo så små, så jeg holder meg til store :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle som syns man er fullstendig tett i pappen som ikke slipper 3kgssaken løs med viltre unghunder som veier 10-20-30 kg mer. Eller alle som ikke skjønner at det ikke er kult med løse hunder som kommer i full fart bort i varierende sinnstemning når man har hund som faktisk ikke liker eller tåler hverken en leken (tung) labb over ryggen eller en sinna sak som bare skal "sette på plass litt". At man blir sett på som fullstendig tett og overbeskyttende fordi man plukker opp hunden i folkemengder, når det kommer løshunder man ikke er sikker på osv.

Enkelt og greit syns jeg størtse utfordringen med å ha liten hund var andre hundefolk. Greia med "ååh må sosialisere med ditt og datt og gud og hvermann" stemmer faktisk ikke. Man får ingen positiv sosialisering utav hunder som ikke tilpasser lek og oppførsel etter størrelsen på den lille. Man får heller ingen god sosialisering og miljøtrening om folk tråkker på eller snubler i hunden, man får ikke god sosialisering og miljøtrening om hunden er konstant engstelig fordi ting er stort og man ikke klarer å gi den tryggheten den trenger. Det gjelder alle raser, men det blir ekstra merkbart på disse små syns jeg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Helt enig. Jeg har passet ett par små for noen år siden, og jeg husker jeg ble veldig overbeskyttende fordi det var så veldig uvant og "skrøpelig". Jeg var føre-var, og kunne ikke ha brydd meg mindre om hva andre måtte mene om det.

Den lille hunden jeg vurderer litt på nå, den passer det neppe at fremmede mennesker kommer og skal løfte på. Da er det bra å lese i denne tråden og eventuelt bli litt forberedt på hva som kan vente. Det ante meg ikke at folk kan være så frempå :blink:

Tusen takk for så mange fine beskrivelser av å være småhundeier :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mente ikke med innlegget mitt at man ikke skal sosialisere med store hunder, men man må være mer obs enn med større - syns jeg.

Store hunder er fint det. De kan ligges på:

2127663700_2f071dc53a_s.jpg

Undersøke verden sammen med

440886989_2806ad9783_n.jpg

Lekes med:

442033197_77ce10c8d4_n.jpg

Og tures med:

2097033965_e117d3989a_n.jpg

:wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal mye mindre til før de legger på seg

Mer utsatt i møte med katter

Lettere å tråkke på

Det er MYE vanskeligere å fysisk blokkere f.eks. en døråpning for en liten hund enn en stor

De er kjappere i bevegelsene enn store hunder, så de kan løpe tre runder rundt deg før du har sjangs til å nå ned til gulvet

Folk skal absolutt drive å løfte på dem, og respekterer ikke hundens grenser

Det er slitsomt å belønne sååå langt ned, og jeg synes det er vanskeligere å være presis da

De er sårbare i møte med større hunder, og noen store hunder liker å erte de små

De sies å være vanskeligere å få stuerene, men det er mulig at det bare er en myte

Evt. er kattene mer utsatt :D

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

(første punkt er nok også veldig relativt...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever egentlig ingen ekstra utfordringer med små hunder.

I starten, da småhunder ikke var vanlige, hadde jeg en del opplevelser med fremmede folk som løftet opp valpen uten lov. Har også hatt noen kjedelige opplevelser med store voldsomme hunder, og eiere som ikke tar ansvar (eller er der i det hele tatt).

Jevnt over så foretrekker jeg små hunder, sånn egentlig :)

og siste punktet er nok også svært raseavhengig. En greie som gjelder de aller minste??

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jwg vet ikke om jrt går som liten hund egentlig.

Jeg har aldri opplevd størrelsen som noe negativt annet enn under lp trening. Det er langt ned.

Ellers har jeg aldri tenkt over størrelsen hans. Ikke han heller.

Jrt er robuste da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok raseavhengig, men jeg tror likevel det er noe i det. De er fysisk små, de må tisse oftere, og det tar lengre tid før de lærer seg kontroll over blæren. For meg er det da helt logisk at det da ofte tar lengre tid før de blir husrene - og jo mindre de er, jo lengre tid. Selvsagt individavhengig også, jeg har vært borti småttiser som er husrene fra oppdretter omtrent, men tror man som regel må basere seg på at det tar litt tid.

Jeg har merket stor forskjell på dvergpinscherne vi har hatt, og de større hundene vi har hatt. DPene tisset gjerne hver 20 minutt i starten, mens de større hundene på samme alder holdt seg i 1-2 timer. Det er klart at sistnevnte da er enklere å få husrene :)

Men de har jo ikke mindre blære sett i forhold til kroppen? Hvis de har det så greit nok, men ellers burde det gå for det samme. Det er i alle fall ikke et tema på DS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...