Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund


MMM
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg og min samboer skal få oss hund for første gang, noe vi har tenkt lenge på og vurdert mange ganger. Vi er begge klar over at det krever mye ansvar, og er innstilt på å gi hunden en hjem som både den og vi trives med. Vi har god erfaring med hunder, men har ikke eid hund selv tidligere.

Det er selvfølgelig viktig å velge riktig hund for våre behov, og hva vi kan tilby hunden. Skriver derfor et innlegg her for å forhåpentligvis få fine tilbakemeldinger og råd i forhold til hvilken hund som kan passe for oss.

Vi er begge studenter, men er mye hjemme og leser, og er opptatt av å trene og være aktive. Vi ønsker oss en hund som kan være både inne og ute, som trives på tur, både på ski og til fots. Det må være en hund som kan være med på lange turer innimellom, gjerne kunne dra oss på ski, men den kan ikke ha behov for en to timers tur HVER dag. Vi ser etter et familiemedlem, og den må derfor også fint kunne omgås barn og andre mennesker.

Vi bor i Tromsø, og har en leilighet med egen hageflekk og innkjørsel. Turmuligheter og skiløype rett utenfor døren. Vi kommer nok til å reise litt med hunden, både med bil og en sjelden gang med fly, men dette håper jeg vil kunne gå i orden selv hvilken type hund vi velger.

Foreløpig har vi sett mest på Alaskan Husky, da markedet er stort for disse i Tromsø. Synes de er kjempefine og har lest at selv om de er avlet som trekkhunder, kan de passe godt som familiehund, dersom de aktiviseres nok.

Håper noen på dette forumet kan hjelpe oss, og komme med råd og erfaringer om både AH og andre hunder som kan passe for beskrivelsen over. Setter enormt stor pris på svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg være bastant eller påståelig, for jeg har aldri eid en Husky, men jeg har inntrykk av at de er veldig aktive hunder, og en av de få "rasene" som jeg ser for meg at MÅ ha 2 timer tur om dagen, nettop fordi de er avlet for å være så aktive som de er. Er en voksen omplasseringshund et alternativ? Det jo mange som ikke er "gode nok" som sledehunder fordi de ikke har nok futt og blir omplassert - det kunne jo kanskje vært noe om dette er rasen dere vil ha? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AH kan være et veldig godt valg.

Nå er det fryktelig mange år siden vi hadde rasen i familien, men ikke pokker om hele flokken fikk flere timers tur hver dag.

@2ne har hatt AH i mange år og kan sikkert fortelle litt om livet med AH som familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vurdert shiba? Det er den minste av de japanske nasjonalrasene, og er en liten urhund med jaktinstinkt og enorm personlighet. Perfekte turkompiser og livsledsagere med tusen års visdom og faenskap i blikket. :wub: Liker mentaltrening, men må ikke ha det, uhyre miljøsterk og selvstendig, og himla artig å leve med. Kan være både territoriale og tøffe med andre hunder, men kan også være helt nøytrale og ukompliserte. :)

2BBF9C73-C016-4948-ACF3-196F28276BC7_zps

DSC_4853.jpg

DSC_2506.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god erfaring med AH. Så lenge man har et aktivt liv og liker å være ute på tur, er det flotte turkamerater. Også er det en fordel å kunne få velge en litt eldre hund, som kanskje ikke passer inn hos en trekkhund eier pga diverse årsaker, og da kan man finne en hund som passer godt med tanke på gemytt osv. Så dette er jo en fordel i ditt området hvor du sier det er mange som har denne type hund. :)

Men ellers er det jo en haug andre raser som kan passe også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortelle litt om livet med AH som familiehund ja, hvor skal man starte? Det var en veldig grei hund det, så lenge han fikk bruke seg fysisk med veldig jevne mellomrom. Han takla alle omveltninger uten noe større stress, kunne neppe ha fått en greiere hund å ha rundt ungene, ikke noe kranglete med andre hunder, ingen problemer med folk, ikke noe forsvar av noe som helst.

Men det er hunder som er avlet for å jobbe, og de kan bli stressa av å ikke få brukt seg nok. De er selvstendige og kan ha høy jaktlyst, så du får neppe 100 % innkalling (da har du flaks) på hunden, dvs at du må være svært kresen på hvor de blir sluppet løs. Vår lærte aldri å gå pent i bånd, etter X antall kurs over 6 år ga jeg opp hele prosjektet og kjøpte belte og bare lot han dra, det ble mye mindre frustrerende å ha hund når jeg bare avfant meg med at han var sånn ;) Da ble han forøvrig et skikkelig nyttedyr, han fikk trekke guttebarnet på sykkel (med støttehjul!) på tur :lol:

Sånn utover det, så veit jeg ikke helt hva jeg skal si? Det er trivelige, aktive hunder. Jeg foretrekker de litt mer førerorienterte og litt mindre selvstendige i dag, men vår AH var gjennomført solid og stabil mentalt, så for oss var han den perfekte hund for et par i etableringsfasen.

Jeg har fått sansen for Storpuddel i det siste! Artige hunder som er med på alt :)

Du har god smak du :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett på Shiba. En veldig flott rase dette! Men har foreløpig ikke sett noen til salgs i Nord-Norge..

Nei, så derfor bør du titte litt nedover i landet. ;) Det er ikke geografi som er det viktigste når en velger hund (uansett rase), synes jeg, men hva slags kjemi du får med oppdretter og hvordan du opplever foreldrene (om du har mulighet til å treffe hannhunden også). Men det er klart, om du ikke er villig til å reise, så begrenser du jo rasemuligheten deres ganske mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, vi er selvfølgelig villig til å reise, men har i første rekke sett på det som finnes på markedet her i nord. Foreløpig har vi jo ikke bestemt oss for rase, og dermed har det vært greit å se på hva som finnes i nærheten først, men dersom vi bestemmer oss for en rase som vi tenker passer best for oss, vil vi nok åpne horisonten slik at vi finner den perfekte hunden for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt leieboere med AH og alt jeg kan si er at den spiste opp gangen, lagde hull i utgangsdøra og rett og slett gjorde hærverk når den var inne, og når den var ute i bånd spiste den opp treverket på både huset og garasjen. Gnagde i alle hjørner. Og gravde :P Det er den eneste jeg har kjennskap til, og vanskelig å danne seg et ordentlig bilde av de av den grunn. Også vet vi jo ikke hvor mye de aktiviserte hunden. Jeg tenkte finsk lapphund jeg :P Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv innad i raser kan det være store forskjeller, oppdrettere prioriterer forskjellige typer hunder, ikke alle oppdrettere er like flinke/seriøse (mtp sykdommer, mentalt stabile hunder osv osv) så uansett hvilken rase du ender opp med å velge så bør du se etter riktig oppdretter uavhengig av lokasjon, heller enn en oppdretter som holder til i nærheten. Kan selvfølgelig hende det finnes en bra oppdretter i nærheten av dere, men lokasjon bør ikke være det første man ser på. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for det første, så syns jeg du skisserer et flott hundeliv, også for en AH :) Men med en "rase" som AH som er så innmari heterogen er det viktig å tenke på at dere kan få et mye høyere aktivitetsnivå/behov enn dere i utgangspunktet vil ha, så som med alle andre raser er det selvsagt viktig å gjøre litt research.

Om hunden får 1 time (som jeg syns er et minimum på daglig basis) eller 2 timer har egentlig ikke noe å si - den får f.eks. mer utbytte av en times sykling/jogging/trekk/kløving enn 2 timer rusling i bånd ikke sant :) Om dere har tid til å være på lange gode turer i skog og mark er det kjempefint for en AH, men om dere lar hunden jobbe ordentlig de dagene dere ikke har tid eller ork til mer enn en time så bør ikke en gjennomsnittlig AH gå på veggen av det altså ;)

I verste sommervarmen midt i juli hvor det er tropevarme om kvelden og natta kan våre gå en uke uten ordentlig jobbing uten at de spiser opp seg selv eller hundehusene sine. Det de da får er svømming (det ER jo faktisk ordentlig jobbing da, sykt bra trening, men det er ikke tur, derfor tas det med i eksemplet) og/eller frislipp i hundegården der de får bevegd seg masse. Nå får våre veldig mye trening, de er vandt med mange mil om dagen, og klikker ikke i vinkel om de må være en dag inne, men det finnes de som gjør det også. Våre er gode hvilere og er flinke til å bruke fridager til å ta livet med ro og restituere seg - men de blir som sagt brukt hardt siden de går lange løp om vinteren.

De aller fleste våre har veldig god avknapp inne - sofagriser de luxe :wub: Men det finnes de som f.eks. er vokst opp ute som blir fort stressa av innemiljø (det finnes og de som finner seg til rette inne med en gang, men sjansen er større for å få en som er rolig inne om den er vandt med det fra den er liten. Derfor rullerer vi alltid på å ha hundene våre inne innimellom, spesielt mye når de er valper/unghunder i tilfelle de blir syke og må tilbringe en del tid inne f.eks., og da merker vi forskjell på innevandte og utevandte.)

Som i alle andre raser er det forskjellige linjer, og jeg ville tenkt mer på å finne riktig slekt/type enn å finne en i nærområdet.

Ang barn - alle våre går PERFEKT sammen med niesen min på 5 år, alle hennes venner og min andre niese som også er 5. Dette gjelder både de vi har hatt fra de var valper, de barnevante som kom til oss som voksne, og også de som kom voksne til oss og som ikke hadde sett et barn i hele sitt liv. De er mye roligere og snillere mot barna enn med oss voksne :P Dette betyr selvfølgelig ikke at det gjelder alle, er som sagt en veldig heterogen "rase", men sånn på generell basis har jeg ingen skrupler med å si at de er barnevennlige. Barn og hund skal uansett alltid holdes under oppsyn :)

Det store minuset med AH er helsetesting - finnes omtrent ikke noen som helsetester for noe som helst. Nå virker de som generelt ganske sunne hunder, men hjerte, albuer og hofter er noe jeg skulle sett blitt sjekket generelt. Det er en del tilfeller av hunder som bare plutselig segner om og dør av hjertestopp/feil, dessverre. Vi hadde en far og en sønn som døde på nøyaktig samme måte, klin lik oppførsel i forkant av dødsfallet (god arbeidslyst, kvikke og fine, plutselig død i hundehuset bare timer etter) obduksjonen på sønnen fortalte at det var hjertet. Det samme skjedde datteren/søsteren. Kan være tilfeldig, kan være arvelig, det vet vi ikke.

Jeg ville ikke sett på AH fordi det er et stort marked for dem i nærområdet, jeg ville sett på dem fordi jeg ønsket med en fysisk aktiv rase med som regel godt gemytt (viktig å undersøke foreldre og helst slekt uansett rase). Slik du beskriver deres liv mener jeg en AH kan passe, men dere må velge av riktig grunn, og finne riktig type/slekt/individ foran geografi :)

Det 2ne beskriver er også en ganske god beskrivelse av å ha AH. Vi har god innkalling på flere - ei snur omtrent på femøringen når jeg roper, men jeg stoler aldri 140% på at hun kommer til å komme i alle tilfeller, og er forsiktig med hvor jeg slipper henne fordi jeg vil være føre var.

Virkelig ingen dum ide å ta til seg en voksen AH, spesielt om man ikke kjenner særlig til miljøet/oppdretterne/kjørerne/kennelene/younameit, da kan dere se mer på om det selve individet passer dere, enn å sjanse på en valp som kan bli for aktiv/ha for høyt jaktinstinkt/ha dårlig gemytt osv. Jeg har i allefall blitt minst like glad i de vi har fått som voksne som i dem vi har hatt fra de er valper ;)

Kan i grunn holde på i evigheter, alaska husky er min hjerte"rase", det kommer nok alltid til å være en alaska husky i mitt liv :) Jeg elsker alt med dem rett og slett :wub:

Er det noe mer spesifikt du vil vite, eller jeg har glemt å svare på noe så spør gjerne enten her eller på PM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er denne tråden noen dager gammel, men jeg føler meg kallet til å svare likevel. Hei! Jeg bor i Tromsø, og har en AH som innehund/turkompis som jeg henta da han ble for treig i konkurransesammenheng hos en hundekjører i hedmark. (Og er forvørig oppvokst som hundekjører før jeg havna i byen, så jeg har over gjennomsnittet med erfaring med rasen.)


Først vil jeg sende deg avgårde til blogginnlegget Mailin her på sonen skrev om det å ha en AH: http://lir.kuvat.fi/#/blog/8/Hvorfor+alaska+husky?/


Med forbehold om at folk legger forskjellige ting i begrepet "tur", og vektlegger viktigheten av egenskaper forskjellig:

AH er en utrolig fin og stabil hund - så framst du får en godt eksemplar. (Som de fleste andre raser, heheh. :P ) Desverre kan dette være vanskligere enn man skulle tro, litt etter hva slags krav du har til hunden. Ha på minnet at en hund som kan se fin og flott ut i hundegården du besøker, og som oppfører seg eksemplarisk på tur, fortsatt kan ha en del greier med seg som kan påvirke dagliglivet. Jeg har selv en gutt på syv år som er ett nervevrak av dimensjoner, noe som ikke kom fram før jeg hadde henta han hjem. Han er godt sosialisert/miljøtrent ute, så de fleste som treffer han på tur/trening tror nesten ikke at det er samme hund når jeg tar han inn i huset. Nå er dette ett litt ekstremt eksempel (værste tilfellet jeg har vært borti), men det er greit å ha i bakhodet at det KAN skje.

Som Khela nevner er det ikke så mye helsetesting som utføres, men om du henter en husky fra en hundekjører som bruker dyr fra samme linjene som du skal ha fra går det som oftest greit. Hundekjørere har ikke lyst på bikkjer som må pensjoneres når de er fire, de heller. Forhør deg hvordan slekta ligger an helsemessig, hvor lenge de har gått i spann, og om de klarer konkurranser. (Og når du først er i gang - spør om matlyst i pressa situasjoner, om noen av de krangler i hundegården, om de klarer å slappe av overalt, osv. En mentalt god hund skal kunne spise uansett hvordan ståa er rundt han, finne roen selv om det er mye folk, ståk og forstyrrelser, og ikke yppe til bråk med nabobikkja.)

Jeg er veldig skeptisk til å hente en husky fra folk som ikke driver med hundekjøring. Det er utrolig mange mennesker der ute som henter seg en husky fra "hvorsomhelst", og så avler den med naboens leonberger og kaller avkommet for "alaska husky". Spør om hunden er registrert på stamtavla.no, så får du muligheten til å ha litt oppsyn med slekta selv. Fra ett Tromsø-perspektiv: Jeg ville vært litt forsiktig med å hente hund her i nærområdet. Det er veldig mange fryktelig fine hunder her, men også veldig, VELDIG mange som er resultatet av det jeg skisserer over her. Det er også fristende å hente seg en gratis omplasseringshund, men husk på at AH'er er like mye verdt som rasehunder, og du får som oftest hva du betaler for. Hundekjørere vet hva bikkjene deres kan og ikke kan, og de fleste setter prisen deretter.

Eksempelvis: Jeg betalte 2,5k for min sak da han var seks år gammel. Han er på ingen måte en enestående hund, men han jobber godt i all slags vær, er forholdsvis god på kommandoer, holder høyresida bra på tross av ett bøllefrø av en BC som trekker mot venstre. Han går også veldig godt med alt av andre hunder, store som små. Jeg regner med det blir en ny trekkhund om ett par år, og om jeg går for AH da også blir jeg nok å betale en god del mer, da jeg nå har klarere krav i forhold til fart, utholdenhet, mentale egenskaper og alder.

(Om du finner deg en voksen hund fra en hundekjører - så spør hvorfor han/hun skal ut av spannet. Det er en forskjell på en bikkje som ikke klarer farta til ett godt konkurransespann, og en som blir stiv etter ett middels langt løp.)


Sånn ellers så er hverdagslivet med en AH en dans på roser. En god AH skal være den enkleste hunden du har i hus! Vi bruker i gjennomsnitt to timer dagen på trening, minus kjøretid, og resten av dagen merkes han stort sett ikke. På vintern er det primært ski, om sommeren går vi kløvturer eller sykler/kickbiker på grusveier i kårvika/ramfjordmoen. Garm, som min heter, takler en uke uten trening uten noe problemer. Han blir litt mer rastløs enn vanlig, men ikke værre enn at jeg kan be han legge seg igjen.
I de varmeste periodene vandrer vi av og til rundt på "båndturer" på sørøya, hvor jeg hiver på meg ett magebelte og lar han surre rundt forann meg. Trening er det ikke, men han får aktivisert seg litt, iallefall.

Min er en av de som ikke bør være løs. Jaktinnstinkt av en annen verden, som ikke lar seg kontrollere i hele tatt. Dette KAN gjøre teltturer litt vanskelig om man befinner seg over skoggrensa og ikke har ett sted å "fortøye" han for natta, og er grunnen til at min er fortøyd i meg 24/7. :lol:

Dette ble en liten avhandling ser jeg, men AH er rasen "min", så da puttes det automatisk en femmer på meg når noen nevner dem... :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...