Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ludvig er nå 9,5 måned og umulig å klippe klør på. Han klorer, biter, hyler, stresser, får nesten blodspreng i øynene, blir helt panisk.. Ja, alt er fælt.

Hvordan kan vi trene vekk dette og gjøre kloklipp til noe greit? Har aldri klippet han til blods, så ingen negative opplevelser der :no:

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Det er mange tråder her om samme tema forøvrig.

Skrevet

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Ja, du sier noe der.

Han går fra avslappet til stresset i det sekundet han skjønner at klørne skal klippes. Da bryter ******* løs for han og det er helt forferdelig å være Ludvig plutselig.. Kan også legge til at han verken vil kose eller ha kontakt 20-30 minutter etterpå, da ligger han bare i et hjørne og ser stygt på meg :hmm:

Skrevet

Når er det han skjønner at klørne skal klippes? Hvis du analyserer nøyaktig hva det er du gjør som utløser stresset, så vet du mer nøyaktig hvor du må sette inn arbeidet for å gjøre ham tryggere.

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Da vet du nøyaktig hvor du kan begynne å jobbe. :)

Skrevet

Da setter du deg ned med han og kloklippern, kooser, tar på labbene og klipper ikke en eneste klo. Også gjentar du det noen ganger. Sett han opp på et bord og løft opp en labb med klippern i hånda, ta ei klo og sett han ned.

Jeg er egentlig ikke for dilling som det der, det har ikke funket her, her var det bare å holde fast og ikke godta tull og gjøre seg ferdig, men forskjellige hunder trenger forskjellige metoder. Bare ikke la det gå slik at han har deg rundt lillefingeren fordi du slutter når han blir gal. Han overdriver nok masse, og det kan eskalere.

Liker han å ligge på rygg og kose? Khela ligger enten på rygg på fanget mitt eller sitter vedsidenav i sofaen, da funker det best.

Mengdetrening er forøvrig gull. Det er et nødvendig onde han bare må akseptere.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg har hatt hunder som ikke vil klippe klør, har jeg begynt å klippe flere ganger hver dag, 1 klo om gangen, helt til de slutter å stresse med det. Er rolig og vennlig, men bestemt og ikke "trøstende", og har et fast rituale for hele seansen.

Klipper ellers klør ukentlig.

Skrevet

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Du går kanskje så sakte frem at han opparbeider seg mer og mer stress. Dere går på badet (han starter å ane at noe skal skje). Du tar frem tangen (så starter han å stresse). Så starter du å ta på en og en klo noe som bare øker stresset og redselen.

Kloklipping skal selvsagt ikke være en opplevelse som gir en hund varige mèn, samtidig så er det enkle av og til det beste.

En av mine er rimelig hysterisk for kloklipping. Løsningen er å holde henne fast og tvinge henne. Hun er rimelig stiv men protesterer sjeldent. Hun har rett og slett lært at det ikke er noen vits.

  • Like 1
Skrevet

Og for all del ikke slutt når han er på topp, da blir det bare værre neste gang.

Ta en del økter hvor han bare skal ligge rolig på ryggen (i fanget). Han kommer ingen vei med å stresse men får komme løs når han er rolig. Gjør det samme sammen med klosaksa. Ikke dill, ille godbit, ikke prat. Godbit kan han få etterpå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...