Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ludvig er nå 9,5 måned og umulig å klippe klør på. Han klorer, biter, hyler, stresser, får nesten blodspreng i øynene, blir helt panisk.. Ja, alt er fælt.

Hvordan kan vi trene vekk dette og gjøre kloklipp til noe greit? Har aldri klippet han til blods, så ingen negative opplevelser der :no:

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Det er mange tråder her om samme tema forøvrig.

Skrevet

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Skrevet

Kan du fortelle litt om hvordan du er (stresser du selv?) og hvordan hele prosessen går fra rett før du henter frem tanga og til dere er ferdige/gir opp (har gitt opp selv før jeg). Hvordan har du ham når du klipper, godbiter, en og en klo/pote per gang, osv?

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

For en del hunder funker det om du bare forholder deg rolig og bestemt, og det i seg selv vil roe hunden nok til at du kan klippe klørne.

Det hjalp ikke på min hund, så hvis det heller ikke hjelper på Ludvig, så ville gjort en gradvis tilvenning og endret hele assosiasjonen han har med klotang og kloklipp til noe positivt.

Hvor sakte du må gå frem kommer helt an på hvordan din hund reagerer, men du kan f.eks starte med å ta frem klotangen og gi ham en godbit. Legge klotangen på gulvet og gi en godbit når han snuser på den osv. Uavhengig av dette kan du ta på labben hans (uten klotang i hånda) og gi godbit, løfte en labb og ta litt på kloen og gi godbit osv. Som sagt - hvor sakte og detaljert du må gå frem kommer helt an på hvordan Ludvig reagerer. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner med kloklipp.

Jeg trengte ikke gjøre det så gradvis på Ozu, men jeg begynte med å gi ham en godbit per klippet klo. Når jeg så at det hadde roet ham, så klippet jeg et par klør før han fikk godbit. Nå får han som regel en eller to godbiter når jeg er ferdig med baklabbene, samt en liten neve når jeg er ferdig med resten. :)

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Har du prøvd å la noen andre gjøre det?

Vofsen min blir rimelig hysterisk av kloklipp, men hvis en bestemt og myndig veterinærmann gjør det, så står hun helt i ro. Hun blir stressa, men det går :)

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Skrevet

Hvis han blir så stresset at han ikke tar i mot godbit, så bør du kanskje gå saktere frem? Dvs, at du gir ham godbit i en situasjon hvor han fortsatt er komfortabel og ikke øker kriteriene så mye og så fort at han stresser og blokker ut.

Hvor langt når du før han begynner å stresse? Når går han fra å være avslappet til å stresse? Det er kanskje der du kan legge inn flere små steg.

Ja, du sier noe der.

Han går fra avslappet til stresset i det sekundet han skjønner at klørne skal klippes. Da bryter ******* løs for han og det er helt forferdelig å være Ludvig plutselig.. Kan også legge til at han verken vil kose eller ha kontakt 20-30 minutter etterpå, da ligger han bare i et hjørne og ser stygt på meg :hmm:

Skrevet

Når er det han skjønner at klørne skal klippes? Hvis du analyserer nøyaktig hva det er du gjør som utløser stresset, så vet du mer nøyaktig hvor du må sette inn arbeidet for å gjøre ham tryggere.

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Skrevet

Han skjønner det når vi setter oss ned, jeg tar tak i ene labben og tar kloklipperen i hånden. Da blir det panikk i hjemmen..

Da vet du nøyaktig hvor du kan begynne å jobbe. :)

Skrevet

Da setter du deg ned med han og kloklippern, kooser, tar på labbene og klipper ikke en eneste klo. Også gjentar du det noen ganger. Sett han opp på et bord og løft opp en labb med klippern i hånda, ta ei klo og sett han ned.

Jeg er egentlig ikke for dilling som det der, det har ikke funket her, her var det bare å holde fast og ikke godta tull og gjøre seg ferdig, men forskjellige hunder trenger forskjellige metoder. Bare ikke la det gå slik at han har deg rundt lillefingeren fordi du slutter når han blir gal. Han overdriver nok masse, og det kan eskalere.

Liker han å ligge på rygg og kose? Khela ligger enten på rygg på fanget mitt eller sitter vedsidenav i sofaen, da funker det best.

Mengdetrening er forøvrig gull. Det er et nødvendig onde han bare må akseptere.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg har hatt hunder som ikke vil klippe klør, har jeg begynt å klippe flere ganger hver dag, 1 klo om gangen, helt til de slutter å stresse med det. Er rolig og vennlig, men bestemt og ikke "trøstende", og har et fast rituale for hele seansen.

Klipper ellers klør ukentlig.

Skrevet

Jeg føler selv jeg er veldig rolig og bestemt under seansen. Stresser ikke, kjefter ikke eller noe i den duren. Forholder meg rolig, snakker avslappet til han og tar meg god tid.

Vi går først inn på badet (han elsker å være på badet), koser litt og så tar jeg fram tangen som jeg da legger på gulvet sånn at han kan snuse. Videre prøver jeg å ta én og én klo. Han står som regel oppreist da han bare blir mer stresset om jeg legger han ned på gulvet.. Godbiter har jeg sluttet med da han tar den imot, spytter den ut eller `kveler´ seg nesten ved å sette den i halsen da han er stresset.

Vi gir opp når han er helt manisk - røde øyne, full pesing, glovarm, hylende. Det er ikke gøy å se på. Det blir som regel 2-3 klør, kanskje 1 pote hver gang. Kun en gang har vi klippet alle 4 poter samme gang. Jeg gir meg fordi jeg til slutt ikke klarer å holde roen når han er så stresset, det er rett og slett fælt å se.

Jeg føler selv jeg er rolig og bestemt, og at vi har tatt tilvenningen gradvis. Tar ofte fram kloklipperen uten å klippe (bare dulter borti labbene hans med den). Godbiter fungerer dessverre ikke. Vi tar også mye på labbene uten kloklipperen, og da er det helt greit. Han drar ofte labbene vekk da, men det er fordi tålmodigheten hans kanskje går ut.

Veterinæren klippet klørne ned sist vi var der, men da var han under narkose så det teller jo ikke. Skal få stikket innom Synnøve på veterinærkontoret hun jobber på eller veterinæren i nærmiljøet der jeg er fra, hvor de er veldig flinke. Om det fungerer er det verdt å betale for.

Du går kanskje så sakte frem at han opparbeider seg mer og mer stress. Dere går på badet (han starter å ane at noe skal skje). Du tar frem tangen (så starter han å stresse). Så starter du å ta på en og en klo noe som bare øker stresset og redselen.

Kloklipping skal selvsagt ikke være en opplevelse som gir en hund varige mèn, samtidig så er det enkle av og til det beste.

En av mine er rimelig hysterisk for kloklipping. Løsningen er å holde henne fast og tvinge henne. Hun er rimelig stiv men protesterer sjeldent. Hun har rett og slett lært at det ikke er noen vits.

  • Like 1
Skrevet

Og for all del ikke slutt når han er på topp, da blir det bare værre neste gang.

Ta en del økter hvor han bare skal ligge rolig på ryggen (i fanget). Han kommer ingen vei med å stresse men får komme løs når han er rolig. Gjør det samme sammen med klosaksa. Ikke dill, ille godbit, ikke prat. Godbit kan han få etterpå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...