Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det kan sikkert variere fra sted til sted, ja. Her har jeg "bank i bordet" aldri møtt en utrivelig hund løs :D

Forresten; bodde i Oslo før (19 år siden) EN gang ble en av mine flydd på, ellers gikk alt av hundemøter veldig fint der også...

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

Skrevet

Da er du heldig! :-)

Kunne ønske jeg kunne si det samme om Oslo og... Kan trøste meg med at der jeg kommer fra finnes det jo ikke andre hunder, og man er aleine i skogen!:-)

  • Like 1
Skrevet

Tja, i Oslo er det ikke uvanlig @Pringlen ! :-) Men veldig forskjell på miljøet (er ikke såååå mange her, men møter stadig noen, men forflytter man seg 10 min gåtur vestover så kryr det av dem..)

Off.T: Men jeg skjønner ikke de som har "jeg dreper deg" eller "jeg er super usikker" typer løs i parkene. Møtte en irsk setter som kom løpende og knurret på samboeren min ( jeg som stod med hunden 20 meter unna).

Og har ingen bråkete hund - alltid stille om hunden(e) bjeffer, knurrer eller hyler.

Skjønner ærlig talt ikke hvor folk bor jeg. Jeg bor i Oslo, og ganske så nær Frognerparken. Sist gang jeg opplevde noe negativt var vel for en 6-7 år siden. Ikke ser jeg noe slikt heller. Har gått med hund i Oslo og området rundt Frognerparken i godt over 20 år nå. Så jo jeg opplever det som relativt uvanlig. Nå kan det jo hende at det er fordi jeg har hunder som kan oppføre seg og heller ikke lar seg provosere av andre.

  • Like 1
Skrevet

Men feks hunder med ressursforsvar vil jeg si at har en veldig dårlig egenskap (hele gemytt (holdningen/væremåte)/mentalitet (måten å tenke på) trenger jo ikke å være dårlig, men den delen av det).

Og to hunder med godt språk som møtes vil vel lese hverandre lenge før det trenger å bli noen slåsskamp? (Den ene hunden varsler med å knurre - den andre trekker seg unna)

Nå er dette med ressursforsvar vanlig i hundeverden. Virkelig ikke alle hunder kan ligge å tygge på samme kjøttbein eller dele samme matskål. Ressursforsvar mellom hunder i forhold til mat trenger ikke å bety dårlig mentalitet eller dårlig språk.

Hos noen raser er faktisk ressursforsvar blitt fremelsket pga. lite mat, og at hundene må passe på det de får for å overleve.

Hunder er dyr. Selv min ene tispe som er stødig som et fjell, har et utrolig godt språk og er snill med det aller meste kan smelle med andre hunder om omstendighetene er der. Jeg som eier må vite hva jeg har mellom henda, og lære meg å lese deres kroppsspråk. Jeg har også rutiner på dette med tilgang til mat, men når hundene finner en matpakke som er slengt fra seg i veikanten mens jeg tilfeldigvis ser en annen vei er vanskelig blir det vanskelig (stort sett går dette bra da, er kun i få tilfeller det smeller).

  • Like 1
Skrevet

@Margrete : Oi! Jeg har aldri opplevd så mye negativt som den tiden jeg har bodd i Oslo og hatt hund (hunden er 11 mnd).

Jeg bor heller ikke så langt fra Frognerparken (bor mellom Frognerparken og Slottsparken, men nærmere Slottsparken), og opplevde senest i går en hund som dro mot min og murret.. Så jeg har blitt den typen (eller vært det hele tiden) som går over veien for å slippe å passere hunder nærme - pga da får ikke min hund hilst, og slipper hunder som utagerer).

Hunden min oppfører seg, og har aldri svart noen hund.. Det eneste er at han er ung og vil såklart leke med alt og alle innimellom (kom sånn med hormonene), men er ikke verre enn at han ikke går 100% pent i båndet.

Men det verste var når jeg bodde nærmere Frognerparken en liten stund - der var det minst 5 hunder som var usikre (4 dachs og 1 mellompuddel), og en mynde som kom utagerende løs mot oss i Frognerparken som såklart var naboen.. Og nå nevner jeg hunder jeg så mange ganger i uken, og bodde nærme! (Var andre hunder og, men litt mer sporadisk)

Det kan hende du ikke har opplevd det også er pga schæferene? Det er flere som til og med har prøvd å slippe sitt utagerende udyr på min (ikke uvanlig), mens jeg må gå i grøfter+ for å komme unna.. For jeg har jo bare en stille pingle ;-)

@Heidihj : så at jeg uttalte jeg litt unyansert der! Noen hunder har et sterkere innstinkt enn andre, men må være mulig å trene noe på det. Og om det kommer som du sier en matpakke ved veien og hundene braker sammen, så må jo den situasjonen være forferdelig frustrerende - da det kan skje når som helst og kanskje da man stod med ryggen til. Men jeg har aldri møtt noen med så sterkt ressursforsvar, så jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i praksis - men i teorien hadde jeg trent.

Men det er uansett ikke en god egenskap, men heller en ting jeg ville ha trent bort.

Skrevet

Slåsskamper er det verste jeg vet. Kjenner jeg er veldig glad for å ha to kloke gamlinger i hus. Tiltross for at det flyr inn og ut hunder i alle aldre og fasonger her, så har det aldri vært bråk.

Stina er det jeg ser på som ei dominant tispe. Øser noen seg litt for mye opp under lek, så holder det med et bjeff fra henne og flokken er tyst, det er litt magisk å se på.

Nå har jeg heldigvis ikke skilt hunder så ofte under slåsskamp, men den trivligste måten til nå, må ha vært da jeg pælma en bolle i hue på schæferen som fløy på collien min.

Skrevet

@Heidihj : så at jeg uttalte jeg litt unyansert der! Noen hunder har et sterkere innstinkt enn andre, men må være mulig å trene noe på det. Og om det kommer som du sier en matpakke ved veien og hundene braker sammen, så må jo den situasjonen være forferdelig frustrerende - da det kan skje når som helst og kanskje da man stod med ryggen til. Men jeg har aldri møtt noen med så sterkt ressursforsvar, så jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i praksis - men i teorien hadde jeg trent.

Men det er uansett ikke en god egenskap, men heller en ting jeg ville ha trent bort.

Da spør jeg av nysgjerrighet: hvordan hadde du trent på dette? Det er en kjent sak at endel polarhunder har sterkt ressursforsvar ovenfor andre hunder (sjelden mot mennesker).

Jeg trener mye på dette at det er JEG som kontrollerer ressursene og at hundene kan gi blanke i å styre det selv. Jeg har to hunder som er ekstremt matglade, såpass at det til og med blir bråk innad i flokken. Det er ikke så vanlig, men med to tisper som ikke er så forskjellig i alder kan det skje.

Og nei, absolutt enig. Ingen god egenskap, men for meg heller ikke et så stort problem at det går utover mitt rasevalg eller at jeg sliter med å ha hundene.

Skrevet

Og nei, absolutt enig. Ingen god egenskap, men for meg heller ikke et så stort problem at det går utover mitt rasevalg eller at jeg sliter med å ha hundene.

Og jeg tenker litt sånn... Det er HUNDER vi har. Det er jo egetlig helt snålt å forvente at ALLE hunder skal gå overens under enhver omstendighet uansett kjønn, rase etc. Litt satt på spissen såklart, men jeg kan ikke helt se at det er noe å bekymre seg for at man har hund(er) som en eller flere ganger har barket sammen med andre i situasjoner av ulike slag. Såfremt man ikke har ei bikkje som uprovosert angriper alt den ser er det mange nyanser rundt det å ha hund som man på en måte bare må ta høyde for og legge til rette rundt. Siden jeg veit at bikkja mi er en drage på innsiden av gjerdet vårt hjemme må jeg sørge for at hun ikke får være løs i hagen alene lengre, og at hilsing på andre hunder skjer UTENFOR gjerdet. Men bikkja fungerer utmerket som "verdensborger" allikevel.

  • Like 2
Skrevet

Og jeg tenker litt sånn... Det er HUNDER vi har. Det er jo egetlig helt snålt å forvente at ALLE hunder skal gå overens under enhver omstendighet uansett kjønn, rase etc. Litt satt på spissen såklart, men jeg kan ikke helt se at det er noe å bekymre seg for at man har hund(er) som en eller flere ganger har barket sammen med andre i situasjoner av ulike slag. Såfremt man ikke har ei bikkje som uprovosert angriper alt den ser er det mange nyanser rundt det å ha hund som man på en måte bare må ta høyde for og legge til rette rundt. Siden jeg veit at bikkja mi er en drage på innsiden av gjerdet vårt hjemme må jeg sørge for at hun ikke får være løs i hagen alene lengre, og at hilsing på andre hunder skjer UTENFOR gjerdet. Men bikkja fungerer utmerket som "verdensborger" allikevel.

Synes du har et poeng her. Vi krever mye av hundene våre i dag, noen ganger for mye. De skal helst ikke høres og ikke gjøre noe som for noen kan virke ubehagelig. Den minste overtredelse og hunden er frekk, viser fingern, har dårlig oppdragelse, dårlig mentalitet, er en drittbikkje osv.

Selvsagt finnes det tilfeller med hunder som faktisk ER ødelagte eller har dårlig mentalitet. Og man må jo aldri bruke det som en sovepute for ikke å ta seg av og oppdra egen hund. Men til syvende og sist så er det faktisk et dyr med instinkter vi har i hus, ikke en firbeint robot.

  • Like 2
Skrevet

Synes du har et poeng her. Vi krever mye av hundene våre i dag, noen ganger for mye. De skal helst ikke høres og ikke gjøre noe som for noen kan virke ubehagelig. Den minste overtredelse og hunden er frekk, viser fingern, har dårlig oppdragelse, dårlig mentalitet, er en drittbikkje osv.

Selvsagt finnes det tilfeller med hunder som faktisk ER ødelagte eller har dårlig mentalitet. Og man må jo aldri bruke det som en sovepute for ikke å ta seg av og oppdra egen hund. Men til syvende og sist så er det faktisk et dyr med instinkter vi har i hus, ikke en firbeint robot.

Som jeg skulle sagt det selv ;)

Skrevet

Da spør jeg av nysgjerrighet: hvordan hadde du trent på dette? Det er en kjent sak at endel polarhunder har sterkt ressursforsvar ovenfor andre hunder (sjelden mot mennesker).

Jeg trener mye på dette at det er JEG som kontrollerer ressursene og at hundene kan gi blanke i å styre det selv. Jeg har to hunder som er ekstremt matglade, såpass at det til og med blir bråk innad i flokken. Det er ikke så vanlig, men med to tisper som ikke er så forskjellig i alder kan det skje.

Og nei, absolutt enig. Ingen god egenskap, men for meg heller ikke et så stort problem at det går utover mitt rasevalg eller at jeg sliter med å ha hundene.

Det var det da!

Jeg tenke faktisk på tanken i stad, hva jeg egentlig ville gjort. Og helt ærlig vet jeg faktisk ikke, pga. for liten kompetanse og har aldri vært i den situasjonen. Men jeg er så usikker på hva som ville ha fungert.

Om hunden jeg har nå skulle ha utviklet ressursforsvar kunne jeg ha lært inn kommandoen "la det være" (læres inn på en positiv måte), som etter hvert ville gjort at hver gang han så noe ligge (feks matpakke) ville han ta kontakt med meg for å få "noe bedre".

Om dette ikke fungerte ville jeg ha prøvd å drille inn at det går ikke å ta noe uten "vær så god", og at godbiten kommer fra meg (altså forhindre at hunden får noe), så det blir i praksis samme metode som nevnt over. Også gjort uten korrigering.

Men om dette fungerer på to polarhunder... Tjæ, det ville nok krevd uutrooolig mye tid, men si at du teoretisk hadde gitt hunden en levende kanin å løpe etter og spise istedet for matpakka som ligger i veikanten - så kunne det nok fungert.

Men man kan liksom ikke gi levende kaniner (regner med at det hadde vært en kongeforsterker for typiske polarhunder?)

Så da hadde jeg nok pratet med en som var litt mer spesialisert på det.

Hadde det derimot vært ressursforsvar på bein/leke/mat (som hunden skal ha) etc, så hadde jeg kastet gode godbiter hver gang jeg gikk forbi - så det til slutt bare ble superpositivt at jeg/andre kommer forbi. Men det var jo ikke temaet!:-)

Edit: ser hva dere andre har diskutert over, og mine innlegg var jo helst rettet mot hunder som skal "drepe hverandre", og at de ene hunden angriper uprovosert/nesten uprovosert.

Alle hunder går ikke sammen med alle, det er jo alltid noen som ikke vil gå sammen. Men det er noe annet når en hund ikke liker "halve befolkningen".

Skrevet

Og jeg tenker litt sånn... Det er HUNDER vi har. Det er jo egetlig helt snålt å forvente at ALLE hunder skal gå overens under enhver omstendighet uansett kjønn, rase etc. Litt satt på spissen såklart, men jeg kan ikke helt se at det er noe å bekymre seg for at man har hund(er) som en eller flere ganger har barket sammen med andre i situasjoner av ulike slag. Såfremt man ikke har ei bikkje som uprovosert angriper alt den ser er det mange nyanser rundt det å ha hund som man på en måte bare må ta høyde for og legge til rette rundt. Siden jeg veit at bikkja mi er en drage på innsiden av gjerdet vårt hjemme må jeg sørge for at hun ikke får være løs i hagen alene lengre, og at hilsing på andre hunder skjer UTENFOR gjerdet. Men bikkja fungerer utmerket som "verdensborger" allikevel.

Og det er jo ikke sånn at folk går godt overens med alle andre folk heller :lol:

Men sånn generelt så har jeg den grunntanken at Thorvald ikke trenger å ha god kjemi mot alt og alle, men jeg krever at han skal oppføre seg. Det er liksom forskjellen. Sånn er det jo for oss og tenker jeg, selv om det er folk jeg ikke liker har jeg ikke rett til å slå og banne hver gang jeg ser det mennesket :P

Guest Christine
Skrevet

Når min hannhund ble flydd på så forflyttet de seg selvsagt inn i et kratt, så det var vanskelig å komme til. Vi prøvde å ta hver vår hund og trekke de fra hverandre, men oppdaget raskt at det ikke kom til å nytte. Min bikkje segnet sammen og ble liggende urørlig, så da begynte vi å slå og sparke på den andre bikkja for å få den vekk. Siden vi sto i et kratt hadde vi tilgang på noen pinner som vi brukte for å denge til han. Jeg vrælte nok en del også, men da av panikk fordi min bare lå der, og sånn i tilfelle det var noen i nærheten som kunne hjulpet. (Ikke at jeg forventer at fremmede ikke-hundefolk skal hjelpe, men jeg visste jo ikke tilstand på min, så trodde jeg kanskje trengte noen for å løpe etter bil/hjelpe meg å bære han). Den andre bikkja slapp til slutt, og da føltes vi ut som om vi hadde dengt løs på han i evigheter. Vi kunne sikkert ha handlet annerledes, men når man får litt panikk og masse adrenalin så er det ikke bare bare å tenke klart.

Andre ganger har det vært mest lyd, så da har jeg alene fått til å skille hundene. Har dog hørt om folk som har flere hunder, og som har måttet bruke spade til å denge til hundene.

Skrevet

@Margrete : Oi! Jeg har aldri opplevd så mye negativt som den tiden jeg har bodd i Oslo og hatt hund (hunden er 11 mnd).

Jeg bor heller ikke så langt fra Frognerparken (bor mellom Frognerparken og Slottsparken, men nærmere Slottsparken), og opplevde senest i går en hund som dro mot min og murret.. Så jeg har blitt den typen (eller vært det hele tiden) som går over veien for å slippe å passere hunder nærme - pga da får ikke min hund hilst, og slipper hunder som utagerer).

Hunden min oppfører seg, og har aldri svart noen hund.. Det eneste er at han er ung og vil såklart leke med alt og alle innimellom (kom sånn med hormonene), men er ikke verre enn at han ikke går 100% pent i båndet.

Men det verste var når jeg bodde nærmere Frognerparken en liten stund - der var det minst 5 hunder som var usikre (4 dachs og 1 mellompuddel), og en mynde som kom utagerende løs mot oss i Frognerparken som såklart var naboen.. Og nå nevner jeg hunder jeg så mange ganger i uken, og bodde nærme! (Var andre hunder og, men litt mer sporadisk)

Det kan hende du ikke har opplevd det også er pga schæferene? Det er flere som til og med har prøvd å slippe sitt utagerende udyr på min (ikke uvanlig), mens jeg må gå i grøfter+ for å komme unna.. For jeg har jo bare en stille pingle ;-)

@Heidihj : så at jeg uttalte jeg litt unyansert der! Noen hunder har et sterkere innstinkt enn andre, men må være mulig å trene noe på det. Og om det kommer som du sier en matpakke ved veien og hundene braker sammen, så må jo den situasjonen være forferdelig frustrerende - da det kan skje når som helst og kanskje da man stod med ryggen til. Men jeg har aldri møtt noen med så sterkt ressursforsvar, så jeg vet ikke hva jeg ville ha gjort i praksis - men i teorien hadde jeg trent. Å

Men det er uansett ikke en god egenskap, men heller en ting jeg ville ha trent bort.

Men,om du har så mye problemer med andre hunder / i møte med andre så er det kanskje din hund som er årsaken? Og ikke de andre?

  • Like 2
Skrevet

Men,om du har så mye problemer med andre hunder / i møte med andre så er det kanskje din hund som er årsaken? Og ikke de andre?

Det kan jeg forsikre deg om at det ikke er!:-) Disse hundene jeg møter utagerer på alle.. Mens hunden min er av typen som skal leke med alle. Mens de som bjeffer er av typen som bjeff bare de ser en hund. Så kanskje jeg bare har bosatt/vært uheldig!

Men når sant skal sies så har jeg merket en bedring - fordi vi går mindre i parkene, og mer i skogen! :-)

Edit: og det har vel ingenting med tråden :-)

Skrevet

Så da er det beste å ha en av hvert kjønn hjemme da? Siden det høres ut som at de samme kjønn kan sloss innad i familien. Jeg har bare hatt 2 av hvert kjønn så jeg vet ikke, men det er jo tispe mot tispe og hanne mot hanne jeg har hatt opplevelser med, ikke ulikt kjønn. Det er jo veldig synd om det oppstår en konflikt innad i hjemmet og hunder som bli uvenner og ikke kan være sammen uten oppsyn, vet ikke om jeg hadde orket det.

Nja. Jeg har hatt hannhund-hannhund, hannhund-hannhund, hannhund-tispe, tispe-tispe, tispe-tispe og tispe-tispe par, og har aldri hatt noe slossing mellom egne hunder. Tror det handler mer om individer og grunner til å krangle enn hva slags kjønn de er :)

Skrevet

Hæ? De har vel neppe mer blodig historie enn bullehundene ;)

Det var det jeg sa jooo! At jeg vil heller skille bulliser pga deres blodige historie. :)

  • Like 1
Skrevet

Store hunder som barker sammen og man er alene, struphalsbånd, ta tak, hold. Når det er tomt for luft slipper de og det er relativt lett og holde kontroll etterpå om de ikke avreagerer med en gang. Tynn strup oppunder øra er ikke behagelig å krangle med.

Skrevet

Det var det jeg sa jooo! At jeg vil heller skille bulliser pga deres blodige historie. :)

Men nå ble jeg i hvert fall nysgjerrig, hvorfor vil du heller skille de enn f.eks schæfere?

Skrevet

Men nå ble jeg i hvert fall nysgjerrig, hvorfor vil du heller skille de enn f.eks schæfere?

Nå har ikke jeg så stor erfaring med andre raser som sloss, men de fleste bullehunder er jo avlet frem til å kunne avbryte en kamp når eieren "ber" om det, og de skal under ingen omstendigheter bite etter mennesker.

Skrevet

Nå har ikke jeg så stor erfaring med andre raser som sloss, men de fleste bullehunder er jo avlet frem til å kunne avbryte en kamp når eieren "ber" om det, og de skal under ingen omstendigheter bite etter mennesker.

Ja da forstår jeg litt bedre :)

Skrevet

Har aldri prøvd, men... hvis man er alene og to eller flere hunder barker sammen (som nevnt over), kan det funke og kaste en bøtte iskaldt vann over dem? Litt "old school", men da jeg vokste opp så var det løsningen hvis katter barket sammen og holdt oss våkne med slagsmål og hyl om natten.

Korter ned denne historien, og prøver å huske den.

Noen jeg kjenner hadde grand danois, to hanner med ett års mellomrom. Gikk IKKE sammen. På WW utstillingen klarte handleren på den ene å komme for nært den andre. Der ble det helt bøtter med vann og store alpakka. Kvelertak ble løsningen, der bikkja gikk i sjokk.

En annen gang de braket sammen ble det brukt en hammer for å vri opp kjeften på den ene.

Siste hendelse var når værstingen angrep tispa, og rev løs muskelen i nakken hennes. Husker ikke hvor mye den uskyldige hannen veide, men den andre veide 84 kg...

Da er vel jeg veldig blåøyd!:-)

Men feks hunder med ressursforsvar vil jeg si at har en veldig dårlig egenskap (hele gemytt (holdningen/væremåte)/mentalitet (måten å tenke på) trenger jo ikke å være dårlig, men den delen av det).

Og nettopp med dette "hvem man møter på sin vei" - kan forme hunden veldig. Noen hunder blir jo usikker på andre hunder etter evt angrep, og da innehar vel ikke disse hundene et godt gemytt under situasjoner med andre hunder (så fremst det ikke trenes opp igjen)

Samt at en hund med svak mentalitet kanskje blir lettere påvirket etter et angrep, enn en hund med veldig sterk mentalitet som "rister det av seg".

Og to hunder med godt språk som møtes vil vel lese hverandre lenge før det trenger å bli noen slåsskamp? (Den ene hunden varsler med å knurre - den andre trekker seg unna)

Edit: prøver virkelig ikke å gjøre meg noe "bedre" enn andre! Jeg har en rase som er kjent for svak mentalitet og tankegang "alt er negativt til det motsatte er bevist".

Jeg ville ikke kalt mentalitet og gemytt det samme. En hund kan ha god mentalitet, men fortsatt bråke med andre hunder. Uttagering feks, kan være mange årsaker til det, frustrasjon feks.

Skrevet

Korter ned denne historien, og prøver å huske den.

Noen jeg kjenner hadde grand danois, to hanner med ett års mellomrom. Gikk IKKE sammen. På WW utstillingen klarte handleren på den ene å komme for nært den andre. Der ble det helt bøtter med vann og store alpakka. Kvelertak ble løsningen, der bikkja gikk i sjokk.

En annen gang de braket sammen ble det brukt en hammer for å vri opp kjeften på den ene.

Siste hendelse var når værstingen angrep tispa, og rev løs muskelen i nakken hennes. Husker ikke hvor mye den uskyldige hannen veide, men den andre veide 84 kg...

Jeg ville ikke kalt mentalitet og gemytt det samme. En hund kan ha god mentalitet, men fortsatt bråke med andre hunder. Uttagering feks, kan være mange årsaker til det, frustrasjon feks.

De samme hundene ( regner jeg med ) ble skilt med balltre en annen gang. Mektige krefter i sving.

Skrevet

Det var det da!

Jeg tenke faktisk på tanken i stad, hva jeg egentlig ville gjort. Og helt ærlig vet jeg faktisk ikke, pga. for liten kompetanse og har aldri vært i den situasjonen. Men jeg er så usikker på hva som ville ha fungert.

Om hunden jeg har nå skulle ha utviklet ressursforsvar kunne jeg ha lært inn kommandoen "la det være" (læres inn på en positiv måte), som etter hvert ville gjort at hver gang han så noe ligge (feks matpakke) ville han ta kontakt med meg for å få "noe bedre".

Om dette ikke fungerte ville jeg ha prøvd å drille inn at det går ikke å ta noe uten "vær så god", og at godbiten kommer fra meg (altså forhindre at hunden får noe), så det blir i praksis samme metode som nevnt over. Også gjort uten korrigering.

Men om dette fungerer på to polarhunder... Tjæ, det ville nok krevd uutrooolig mye tid, men si at du teoretisk hadde gitt hunden en levende kanin å løpe etter og spise istedet for matpakka som ligger i veikanten - så kunne det nok fungert.

Men man kan liksom ikke gi levende kaniner (regner med at det hadde vært en kongeforsterker for typiske polarhunder?)

Så da hadde jeg nok pratet med en som var litt mer spesialisert på det.

Hadde det derimot vært ressursforsvar på bein/leke/mat (som hunden skal ha) etc, så hadde jeg kastet gode godbiter hver gang jeg gikk forbi - så det til slutt bare ble superpositivt at jeg/andre kommer forbi. Men det var jo ikke temaet!:-)

Edit: ser hva dere andre har diskutert over, og mine innlegg var jo helst rettet mot hunder som skal "drepe hverandre", og at de ene hunden angriper uprovosert/nesten uprovosert.

Alle hunder går ikke sammen med alle, det er jo alltid noen som ikke vil gå sammen. Men det er noe annet når en hund ikke liker "halve befolkningen".

Begge hundene mine kan kommandoene "forbi" for å gå forbi mat i grøftekanten, eller stopper om jeg sier "nei" om de prøver å ta maten. Om jeg følger med på hundene kan jeg alltid avverge problemer, og hundene er blitt ganske rutinerte på å la ting være når jeg ber dem om det. Problemet er når jeg ikke følger med 100% :) Det er det umulig å gjøre hele tiden rett og slett. Men etter et par uhell har jeg lært, og har fått mye bedre rutiner nå.

Ang. forsvar er begge hundene rågode på "slipp". De slipper leker, pinner og andre ting de plukker med seg på tur (de elsker å plukke ting :P ), men mat må jeg fysisk ta fra de om det er noe de ikke får. Begge kan også slippe kjøttbein, griseører osv. på kommando (i bytte mot godbit da). Ingen har heller ressursforsvar ovenfor mat mot mennesker. Jeg kan fint klappe begge hundene på nesa mens de spiser. Dette har vært grundig jobbing med å tilføre gode ting til maten siden de var små. Jeg visste jeg måtte jobbe med ressursforsvar før jeg kjøpte rasen :) De får heller ikke forsyne seg med mat, griseøre el. før jeg sier "hver så god".

Og ja, en levende kanin hadde nok vært en superforsterker. Tror jentene hadde blitt for tent til å få noe særlig læringsutbytte da riktignok :P

Skriver hva jeg gjør for å unngå det siden du kom de omtrent nøyaktig de samme tipsene som jeg har trent på :) Men ja, enig i det du sier. Men tror det meste av det har med å ha kontroll på ressursene og hundene når man følger med. Det hjelper altså ikke om jeg ikke har fokus på hundene (eller det er helt mørkt som i episoden jeg forklarte tidligere). Men de er altså fult kontrollerbare så lenge jeg har 100% fokus. Jeg skal love deg at hundene veit når jeg følger med og ikke. De er dritkjappe og har full kontroll på når de må oppføre seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...