Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Stine, griper tak i hver vår hund og holder dem rolig, klar til å skille dem med en gang de bytter bitt.

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr.

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering.

Nå vrir du på hva hun skriver! Hun skrev at hun holder hunden og skiller når de slipper! Makan til kverulant da.

  • Like 6
  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

Skrevet

 

Labradoren er snill som dagen er lang. Han har blitt forsøkt angrepet to ganger, den ene gangen var en krakilsk JRT som senere har blitt avlivet og den andre var en SBT som hang fast i øreflippen. 

 

 

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr. 

 

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering. 

Unnskyld, men du svarte ikke på det jeg mente å spørre om :) Henger hundene dine seg så fast at de bare står der med den andre hunden fastlåst mellom tennene? De må da skifte tak før eller siden?

OT: Hva er SBT forkortelse for?

Mer OT: Jeg håper du får stellet deres undersøkt jevnlig dersom du vrir ballene deres ukentlig :/

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Guest Bølla
Skrevet

Unnskyld, men du svarte ikke på det jeg mente å spørre om :) Henger hundene dine seg så fast at de bare står der med den andre hunden fastlåst mellom tennene? De må da skifte tak før eller siden?

OT: Hva er SBT forkortelse for?

Mer OT: Jeg håper du får stellet deres undersøkt jevnlig dersom du vrir ballene deres ukentlig :/

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Beklager.

Mine hunder har aldri angrepet noen andre, men de har forsvart seg. Jeg hadde tidligere en bruksrottweiler som var nokså nådeløs, men selv ikke han kom så langt at han fikk hull på huden til andre hunder.

Jeg har derimot opplevd andre hunder som gjør som jeg har skissert, og det er nok en utvikling som ikke kommer til å reverseres med det første. Som nevnt tidligere så er enkelte raser mer standhaftige i en bittsituasjoner, det være seg bulleraser eller enkelte terriere. I tillegg går det ofte så kjapt mellom ett bitt til et annet, du skal være reneste Linford Christie for å klare å reagere korrekt tidsmessig.

Jeg har vridd testiklene til min kjære mastiff to ganger (han er snart 8 år). Den ene gangen viste han noen fortegn som ikke var helt ok etter å ha blitt angrepet (noe vel håpefullt) av en strihåret dachs som utrolig nok klarte å ta han i nakken og eieren så ut som om hun skulle få hjerteinfarkt, så det var mer derfor jeg følte et behov for å gjøre det. (det gikk bra med både hunder og dame)

Den andre gangen var han i klinsj med en mellomschnauzer, og de er ikke typen til å gi seg og han sonet litt vel mye ut for min smak.

Skrevet

Det var dette jeg opplevde for drøyt et år siden.

Og jeg kjenner at det preger meg enda, den følelsen av hjelpløshet

Huff - det tror jeg på. Jeg har stått oppi og ikke helt visst hva jeg skulle gjøre, og virkelig frustrere fordi ene hunden virkelig hyler i dødsangst når en annen ikke vil slippe. Men jeg har ikke virkelig opplevdt å føle meg totalt hjelpeløs. Håper jeg slipper det.

Skrevet

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr.

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering.

Unnskyld meg?

Nå er vi to som sier metoden med å vente til de skifter bitt fungerer med den nokså tøffe rasen vi har, så hvorfor er ikke det tilstrekkelig konflikthåndtering? Hundene får minimale skader, og det er vel det viktigste?

Skrevet

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg annonse for rottweiler valper: konflikthåndtrerings kurs må gjennomføres før kjøp :P Kurset inneholder: balletak, vridning av bakbein, bruk av ulike slagredskaper, bruk av stemme, rollespill og stressmestring :P

  • Like 7
Guest Bølla
Skrevet

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg annonse for rottweiler valper: konflikthåndtrerings kurs må gjennomføres før kjøp :P Kurset inneholder: balletak, vridning av bakbein, bruk av ulike slagredskaper, bruk av stemme, rollespill og stressmestring :P

Haha. Strålende ide ;-)

Skrevet

Det var veldig "in" å ha med break stick på tur med enkelte bullehunder en stund, vet ikke om man har det lenger?

Skrevet

Hva gjør man med en sånn stick, egentlig? Putter man den inn i munnen og "breaker" opp grepet?

Skrevet

Det var veldig "in" å ha med break stick på tur med enkelte bullehunder en stund, vet ikke om man har det lenger?

Hvis så heftige slåsskamper er så vanlige at man har med en slik på tur, da vil jeg begynne å lure litt på mentaliteten til hunden.

  • Like 2
Skrevet

Når Nora og Zenta sloss så tok jeg tak i Zentas halsbånd, og dro henne vekk/opp. Nora fikk et "spark" om hun gikk etter for å ta Zenta. Til å begynne med holdt det med å skrike "nei", men deres kamper eskalerte, men ble aldri "liv og død". Mye tenner over alt/beit seg ikke fast, og mye lyd. Nora fikk et par skrap i hodet/nakke/ører vanligvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Har forresten sett en rått parti kamp en gang. En hannhund på 35kg muskler mot en cairn terrier. Da hoppa eier til den store oppå hunden sin og den slapp. Cairnen fikk mirakuløst bare en fleng i armhulen på en forfot. Vi tror den store trodde det var katt som kom rundt hjørnet. Aldri vært aggressiv før det og etter.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis så heftige slåsskamper er så vanlige at man har med en slik på tur, da vil jeg begynne å lure litt på mentaliteten til hunden.

Det er det ikke. Men om dritten skulle treffe vifta så får du fikset opp på 2 sekund. 2 sekund. Uten bakbeina, uten balletak og uten å vente på skifte av bitt.

Det er svært effektivt. De aller fleste bullehundeiere som har breakstick bruker den aldri. Jeg er en av dem. :)

Det er ikke snakk om dårlig mentalitet, det er snakk om å vite om sin rases historie og å klare å ta ansvar i de svært usannsynlige, men potensielt alvorlige, situasjonene som kan oppstå.

Dette er bull og terrier rasene største minus, heldigvis er det enkelt å ordne opp i. Jeg ville MYE heller skilt to bullehunder i fullt alvor enn to f.eks schäfere (uten sammenligning for øvrig), nettopp pga den blodige historien.

  • Like 4
Skrevet

Det er det ikke. Men om dritten skulle treffe vifta så får du fikset opp på 2 sekund. 2 sekund. Uten bakbeina, uten balletak pH uten å vente på skifte av bitt.

Der er svært effektivt. De aller fleste bullehundeiere som har breakstick bruker den aldri. Jeg er en av dem. :)

Det er ikke snakk om dårlig mentalitet, det er snakk om å vite om sin rases historie og å klare å ta ansvar i de svært usannsynlige, men potensielt alvorlige, situasjonene som kan oppstå.

Dette er bull og terrier rasene største minus, heldigvis er det enkelt å ordne opp i. Jeg ville MYE heller skilt to bullehunder i fullt alvor enn to f.eks schäfere (uten sammenligning for øvrig), nettopp pga den blodige historien.

Hæ? De har vel neppe mer blodig historie enn bullehundene ;)

Skrevet

Huff - det tror jeg på. Jeg har stått oppi og ikke helt visst hva jeg skulle gjøre, og virkelig frustrere fordi ene hunden virkelig hyler i dødsangst når en annen ikke vil slippe. Men jeg har ikke virkelig opplevdt å føle meg totalt hjelpeløs. Håper jeg slipper det.

Det var ikke noe moro nei. Klarte å skille en gang, men så føyk de på og jeg klarte ikke å skille. Tilslutt måtte jeg bare gå for jeg klarte ikke å se/høre på at de sloss. Begge to måtte sy flere sting i ansiktet så det gikk hardt for seg. Den dag i dag er de ikke venner, selv om ting går bedre. De lever adskilt og er på bur i omgang.

Skrevet

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kommer opp i disse situasjonene eller hvorfor :-/ Høres ut som mye dårlig mentalitet og gemytt.

Ikke la hunden hilse på fremmede hunder - stopp alle fremmede hunder som prøver å hilse.

Leser jo om noen som virkelig har hatt uflaks (hund kommer løpende inn på gårdsplassen feks).

Og har man hunder med sterkt ressursforsvar bærer man en stor risk ved å ha de gående sammen..

Skrevet

De gangene det har vært "ordentlig" slossing, og jeg har sett med nødt til å bryte inn, har det vært Linux og andre små hunder. Da har jeg tatt tak i halsbånd på begge og holdt dem fast (og bort fra meg/hverandre) til andre eieren kom for å ta med seg sin hund. Det har bare vært en automatisk reaksjon der og da.

Skrevet

Dere som har hatt hunder som har havnet i slåsskamper hvor dere har sett dere nødt til å gå inn og skille hundene, hvordan har dere gått frem? Hvorfor? Hva prøvde dere, hvordan gikk det?

Jeg har skilt Calle og Hermes tre ganger. De to første var ganske rett etter Calle kom hit, og Calle var ikke trygg på Hermes. Kanskje hadde jeg ikke trengt å skille de. Hermes ville ikke sloss, gikk unna i andre situasjoner hvor Calle viste behov for avstand. Første gangen var litt hektisk, jeg reagerte mer spontant enn å aktivt handle, og ble selv bitt av Calle over håndflaten. Endte med vond hånd i tre-fire måneder, fikk nok en brist, i tillegg til at han bet igjennom (men ikke intendert).

Tredje gangen var i vinter. Jeg satt i stuen, og hundene barket sammen på kjøkkenet. Mat stod fremme, og var nok hovedårsaken da begge forsvarer mat. Calle gikk veldig hardt på, og hadde nakketak på Hermes. Jeg gikk rolig (men sikkert raskt) opp til de, og tror jeg mer brøt de opp mer med min fysiske tilstedeværelse enn at jeg faktisk tok tak i de, og tok da hver bikkje i nakkeskinnet. Slapp de så en etter en når de hadde roet seg, Hermes først, så Calle. Det var sent i forhold til bitesår (på Hermes), men slåssingen ble effektivt brutt og hundene roet seg.

EDIT: Jeg vil forøvrig ikke dra i hundene. På jobb, hvor vi jobber med utagerende mennesker, har vi lært at hvis noen biter eller lugger, ikke dra ifra, men press imot.

Skrevet

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan man kommer opp i disse situasjonene eller hvorfor :-/ Høres ut som mye dårlig mentalitet og gemytt.

Ikke la hunden hilse på fremmede hunder - stopp alle fremmede hunder som prøver å hilse.

Leser jo om noen som virkelig har hatt uflaks (hund kommer løpende inn på gårdsplassen feks).

Og har man hunder med sterkt ressursforsvar bærer man en stor risk ved å ha de gående sammen..

Det er ikke ensbetydende med dårlig gemytt eller mentalitet at hunder slåss. Det er dyr... Det skjer at ikke alle dyr går overens. Gamla her har blitt litt vanskelig den siste tiden. Hun har alltid gått overrens med alt og alle, og det gjør hun for det meste ennå. Men kombinasjonen av hormoner nå før løpetid, godt voksen alder og en haug av selvtillitt gjør at hun svarer på oppfordring til bråk. I nabolaget her er det 3 tisper som alle er ganske "busete" og prøver seg. Det liker min dårlig, og svarer. Det betyr ikke at hun har dårlig mentalitet eller at hun er hakke steike sprø - det er litt mer sammensatt enn som så.

Når det er sagt så har jeg måttet slutte å ha henne løs i hagen (alltid hatt det) for en periode fordi huntror hun eier hele verden og er litt i overkant tøff. Dette er en hund på 9 år som er frisk som en fisk, men som koker litt over på sine eldre dager når hormonene løper løpsk. Det er forøvrig typisk rasen å ikke oppfordre til bråk, men å svare dersom andre prøver seg... De er ikke så nusselige som de ser ut alltid :P Det ligger i rasens natur sammen med vaktinnstinktene.

Jeg har forøvrig vært borti slåsskamper en håndfull ganger, av varierende sort. Stort sett har det dreid seg om tispa mi i slosskamp med ande, jevngamle tisper. Det har da vært MYE lyd og lite action, og det har vært greit å vurdere det til at alvoret ikke er stort. Etter noen basketak og mye brøling har det gått over av seg selv, og hundene har gått tur sammen en rekke ganger etter det. Men nå er det mer alvor hvis det skulle skje noe - det ser jeg helt klart. Vi har en tispeaggressiv tispe nede i gata her. Hvis min hund og denne hunden møtes er det helt tydelig at de vil drepe hverandre. Hadde de to barket sammen hadde jeg sparket de fra hverandre eller skilt de som best jeg kunne, for der blir det skikkelig kamp ut av det, garantert. De er begge to nærmere 10 år gamle og ville nok sloss til døden om de følte de måtte det.

Edit:

Har forøvrig erfart at å ta tak i halsbåndet på en hund som er i ferd med å hoppe inn i en slåsskamp med en annen gjør ting vondt verre. Det girer den bare mer opp.. Akkurat slik Marjan peker på.

Skrevet

Sa ikke at det var ensbetydende med dårlig gemytt/mentalitet heller!

Men synes at flere av situasjonene som er sagt ikke høres så veldig bra ut..

Hunder med godt språk skal vel ha forstått hverandre lenge før det ender med "basketak" - det er hvertfall min mening.

Skrevet

Sa ikke at det var ensbetydende med dårlig gemytt/mentalitet heller!

Men synes at flere av situasjonene som er sagt ikke høres så veldig bra ut..

Hunder med godt språk skal vel ha forstått hverandre lenge før det ender med "basketak" - det er hvertfall min mening.

Selv om en hund har aldri så godt språk så kan den havne i slåsskamp. Det er jo ulike ting som motiverer en kamp, og ulike hunder og raser reagerer ulikt på forskjellige typer situasjoner. Det er jo rimelig blåøyd å tenke at noen hunder aldri verden kunne blitt del av en slåsskamp, bare fordi den har så innmari godt språk.. Det er mange tilfeldigheter her i verden, og hvem man "møter på sin vei" kan være utslagsgivende for en hunds slåsse-reportoar. Det har ikke nødvendig vis noe med språk eller mentalitet å gjøre - det er min mening.

Skrevet

Og så har det med erfaringer å gjøre

Min hannhund har alltid vært usikker men aldri vært noe tull. Etter slosskampen for 1 år siden er han blitt mer usikker og utagerende. Kommer det en løs hannhund bort til oss og min er i bånd er jeg 99% sikker på at det smeller fordi min blir så utrygg at han velger å angripe. Dette tviler jeg på han ville gjort om det ikke var for den dårlige erfaringen med slosskampen. Mulig han av den grunn har dårlig gemytt siden han ikke "kommer seg videre". På jakt er det aldri noe problem å slippe han med andre hannhunder, men situasjoner i bånt er nok ganske håpløse. Samt at jeg blir utrolig nervøs mot min vilje og det smitter.

For noen uker siden kom det løs hannhund mot oss og jeg ser at min blir helt stiv. Løste saken ved å løfte han opp og den andre eier fikk tak i sin hund. Mulig det hadde gått fint, men jeg turte ikke ta sjansen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...