Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I en skotsk undersøkelse kommer det frem at 56,6% av ukuperte spaniels pådro seg en haleskade i jaktsesongen 2010/2011. For brukshunder under ett var gjennomsnittet 13,5%.

Jeg synes det er flott at vi nå har empiri å forholde oss til i stedet for bare gode hensikter og følelser, og faktisk kan gjøre det som er best for hundene. Når en jakthund i løpet av noen sesonger er nærmest garantert å skade seg, gjerne timevis unna veterinær, så kan vi vel spørre oss om det ikke var bedre om den mistet halen som valp.

Men kjenner jeg hundenorge rett så blir vel heller utfallet av dette et jaktforbud for spaniel-rasene..

http://press.psprings.co.uk/VR/april/vr102041.pdf

http://press.psprings.co.uk/VR/april/vr102042.pdf

Guest lijenta
Skrevet

Sier som en jeg kjenner som har måtte amputere armen. Skal dem gå igjennom samme fantom smerter som han bare for det praktiske at det kan være at hunden fikk problemer med halen? Nei han og samme som ejg ville heller ha en hale og kuperingsforbud.

Fyren jakter over korthåret vorsteh som også en gang i tiden var kupert. Og hvor dem etter hva jeg hører ikke har nevneverdige problemer mend halen, men det er noen linjer som har større problemmer enn andre med sår på halen som ikke vil gro.

Disse som får problemer blir kupert men får fortsatt ikke stilel på jaktprøver men blir brukt i jakta

Skrevet

Hvor mange spaniels jaktes med? Hvor mange har vært med i undersøkelsen? Hvor alvorlige skader er det snakk om? Er det engangstilfeller eller er det et vanlig problem som oppstår jevnt og trutt?

I utgangspunktet så ser jeg ikke behovet, de som skader seg får jo hjelp og blir kupert ved behov, hvorfor man da skal åpne for at alle kan kuperes ser jeg ikke. De fleste hunder tåler jo helt fint å løpe i terrenget uten å skade hverken det ene eller det andre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er for å kupere av praktiske årsaker, slik som beskrevet i start innlegget. Men er helt imot kupering av kosmetiske grunner. Hvis det er et problem med skade, bør amputering være helt greit, men bedre føre var-opplegg er jeg ikke helt for. Jeg fant nylig ut at det var vanlig å kupere haleknekker på valper, det skjønner jeg ikke. De fleste lever helt uproblematisk med det. men hvis det blir et problem ja da kan man jo gjøre noe med det.

Guest lijenta
Skrevet

Alle sa på Vorsteh at det kunne da ike gå ann uten kupering. dem kom til å få mange sår, men jeg har ikke hørt om noe og ahr da vært med i miljøet noen år vet at det fines noen. Og ja det var utrolig praktisk men det er da ingen som snakekr om det før det blir et problem for hunden nå.

I starten av kuperingsforbudet var det jo sann at dem som var kupert av medisinske grunner og med attest fra vet fikk delta videre i konkuransser. Det ble for liten endring i kupering og misstanke om at folk kuperte etter føre var prinsippet. Derfor ble det også strammet inn.

Så jeg er for den strenge kuperingsforbudet, som nå er lempet noe på i forhold til utstilling. Vi får avle hunder som tåler å ha hale. Rett stilt hale og hale som dem kan bruke i kratt og hjemme

Skrevet

Jeg har hørt om en norsk spaniel som har måttet kupere halen pga gjentatte haleskader i forbindelse med jakt. Jeg ser ikke problemet med at de kan få beholde halen til det eventuelt viser seg å være et problem. Hvorfor skal det være bedre å kupere mange hundre hunder i året "forebyggende" for å unngå å legge en voksen hund i narkose og amputere halen da?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en hund med kupert hale og hun har noe jeg tolker som fantomsmerter. Plutselig kaster hun seg ned og biter seg i halestumpen. Det er også vanskelig å lese språket hennes for meg og andre hunder fordi hun har dette i kombinasjon med halvhengende ører.

Jeg er ikke for å kupere som rutine fordi den kan komme til å bli et problem.

Skrevet

Hvis 56,6 prosent av alle spanielhaler får skader bare fordi de eksisterer så virker det på meg som skikkelig brannslukking å bare skjære de av.

Man fikser jo ingen verdens ting, bare kamuflerer det som må være noen skikkelig defekte haler siden de ikke tåler å løpe rundt i skogen etter dyr.

Dette må da være et avlsproblem og ikke et problem med lovverket?

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes det er snedig hvor redde enkelte er for halen skulle komme til å bli skadet når de snakker om amputasjon som føre-var - men i neste øyeblikk bruker halen som håndtak for løfte opp/snu hund, stopper bikkja i fart med å ta tak i halen o.l. :|

Skrevet

Jeg syns det er interessant at det er politisk korrekt å være i mot kupering, i mens det stadig debatteres for kastrering av alt som ikke skal gå i avl.

Mitt standpunkt er det samme med haler og ører (og ulveklør, som det også har vært svært vanlig å klippe av "for sikkerhets skyld") som det er med testikler og livmor - å fjerne friske kroppsdeler fordi at det kan bli et problem senere, er uetisk. Da får man heller avle bedre haler, ører og ulveklør, og mindre hormonelle hanner og tisper.

Skrevet

Jeg syns det er interessant at det er politisk korrekt å være i mot kupering, i mens det stadig debatteres for kastrering av alt som ikke skal gå i avl.

Mitt standpunkt er det samme med haler og ører (og ulveklør, som det også har vært svært vanlig å klippe av "for sikkerhets skyld") som det er med testikler og livmor - å fjerne friske kroppsdeler fordi at det kan bli et problem senere, er uetisk. Da får man heller avle bedre haler, ører og ulveklør, og mindre hormonelle hanner og tisper.

Utrolig bra skrevet :-) Jeg signerer!

Skrevet

Jeg syns det er interessant at det er politisk korrekt å være i mot kupering, i mens det stadig debatteres for kastrering av alt som ikke skal gå i avl.

Ser du en sammenheng i at de som er mot kupering er for rutinemessig kastering?

Skrevet

Ser du en sammenheng i at de som er mot kupering er for rutinemessig kastering?

Nei, jeg ser en sammenheng i at de aller fleste er i mot kupering, mens stadig flere mener at livmor og testikler klusser det til så veldig for hunden at de burde fjernes.. For hundens skyld, selvsagt.

Skrevet

Nei, jeg ser en sammenheng i at de aller fleste er i mot kupering, mens stadig flere mener at livmor og testikler klusser det til så veldig for hunden at de burde fjernes.. For hundens skyld, selvsagt.

Og jeg (som er delevis for rutinemessig kastrering av hund) synes det er to forskjellige ting du snakker om her. Hvorfor det skal sammenlignes ser jeg ikke helt.

Skrevet

Nei, jeg ser en sammenheng i at de aller fleste er i mot kupering, mens stadig flere mener at livmor og testikler klusser det til så veldig for hunden at de burde fjernes.. For hundens skyld, selvsagt.

Ja, jeg forstod det i forhold til det du skrev. Jeg leste det slik at du så en dobbelmoral en plass, men det forutsetter vel et mønster.

Det kan hende at denne tråden er et signal på en økende trend for kupering?

Skrevet

Og jeg (som er delevis for rutinemessig kastrering av hund) synes det er to forskjellige ting du snakker om her. Hvorfor det skal sammenlignes ser jeg ikke helt.

Hvorfor er det to forskjellige ting? Jeg er (dessverre) så gammel at jeg husker diskusjonen i forkant og etterkant av kuperingsforbudet, og det er akkurat de samme argumentene for kupering som kastrering. Å ha kjønnsdrifter er ingen sykdom. Det er ikke noe hunder flest lider av. Og siden jeg allikevel er inne og foredrar om kastrering - er det noen som er for kastrering av alt som ikke går i avl som klarer å se litt lenger enn sin egen hund? Det er allerede matadoravl på særlig hanner. Hvordan tror du det blir om man rutinemessig kastrerer alle hanner som ikke bor hos folk som driver med oppdrett eller er aktive utstillere? Da blir det enda færre hanner å velge i, ikke sant? Så på den ene siden kritiserer man oppdrettere for å ikke bry seg noe om genpoolen, men man vil på den andre siden ikke bidra til å gjøre den større. Å kupere en hale er forøvrig en langt kortere og mindre komplisert operasjon enn hva kastrering er (jeg har vært med på begge deler, det tar kanskje 5 minutter å kupere en hale, hvor lang tid tar det å kastrere en hannhund eller en tispe?).

Ja, jeg forstod det i forhold til det du skrev. Jeg leste det slik at du så en dobbelmoral en plass, men det forutsetter vel et mønster.

Det kan hende at denne tråden er et signal på en økende trend for kupering?

Det er dobbeltmoral flere plasser, og det er et mønster, selv om jeg ikke kan bevise det her og nå. Det er ytterst ytterst få som syns kupering av hale og ører er greit, fordi det stort sett er av kosmetiske grunner. Ulveklør derimot blir på enkelte raser rutinemessig klippet fordi det er problematisk - og hvordan man kan være skråsikker på det før valpene går på beina, er nesten litt imponerende.

Kastrering, der er det så mye dobbeltmoral at jeg lurer på om folk ikke ser sammenhengen, for å være helt ærlig, ref det jeg skriver til Nemi om f.eks dette med genpool. Folk skal ha friske hunder som ikke har høy innavlsprosent, men hvis intakte hanner blir forbeholdt spesielt interessert, og helsetesting bare er for oppdrettere, så blir det skrekkelig vanskelig.

Skrevet

Det er dobbeltmoral flere plasser, og det er et mønster, selv om jeg ikke kan bevise det her og nå. Det er ytterst ytterst få som syns kupering av hale og ører er greit, fordi det stort sett er av kosmetiske grunner. Ulveklør derimot blir på enkelte raser rutinemessig klippet fordi det er problematisk - og hvordan man kan være skråsikker på det før valpene går på beina, er nesten litt imponerende.

Som sagt så kan jo denne forskningen være et tegn på at det ikke er en dobbeltmoral her, men heller at trenden snur og folk synes at kuperingsforbud er uforsvarlig?

Kastrering, der er det så mye dobbeltmoral at jeg lurer på om folk ikke ser sammenhengen, for å være helt ærlig, ref det jeg skriver til Nemi om f.eks dette med genpool. Folk skal ha friske hunder som ikke har høy innavlsprosent, men hvis intakte hanner blir forbeholdt spesielt interessert, og helsetesting bare er for oppdrettere, så blir det skrekkelig vanskelig.

Jeg er helt enig jeg, men nå er det ikke kastering vi diskuterer. Ikke jeg iallfall. :)

Skrevet

Som sagt så kan jo denne forskningen være et tegn på at det ikke er en dobbeltmoral her, men heller at trenden snur og folk synes at kuperingsforbud er uforsvarlig?

Jeg er helt enig jeg, men nå er det ikke kastering vi diskuterer. Ikke jeg iallfall. :)

Men det henger jo sammen? I stedet for å avle haler (og ulveklør) som holder på jakt (og i terreng), så kuperer vi de. I stedet for å avle bikkjer folk klarer å håndtere/oppdra, så kastrerer vi de. Det er en og samme trend, i så fall. Quickfix.

Men at 1 person har funnet 1 veterinærundersøkelse som sier at spaniels burde kuperes fordi så vidt det er over halvparten av de ødelegger halene sine på jakt, er vel neppe en trend? Mulig jeg gikk glipp av noe her..?

- Og siden vi ikke prater om kastrering her, så skal jeg heller ikke nevne den økonomiske biten kastrering er for disse dyrekjære veterinærene.

Skrevet

Jeg syntes det høres rart ut da jeg aldri har hørt om problemet fra spanielmiljøet, det har aldri vært noe tema i klubben e.l.
(Forbehold om at jeg har fått det med meg da.)
Mange spaniel jaktes ikke med, men måten de skal jakte på er noe de gjør helt naturlig hver gang de løper løs i skogen. Så da burde det vært et velkjent problem blant alle.

Skrevet

@2ne Jeg ser ikke uenigheten og tenker at vi sikkert bare snakker forbi hverandre.

Jeg trodde du sammenlignet kastering og kupering for å påpeke en dobbeltmoral, at man er mot det ene men for det andre. Da forsøkte jeg å si at det kan like gjerne tegne på en helhetlig tenking slik du skriver over.

Skrevet

Dette gjelder da altså noen jaktraser - som kan få amputert halen dersom det skulle vise seg å være behov.

Og når er det behov? Når halen ikke kan reddes lenger? Første gangen bikkja kvester seg og må til dyrlegen? Sjette gang?

Da får man heller avle bedre haler

Strengt tatt så er det da ikke spanielhalen som er problemet, men det er du sikkert klar over. Hvis noen klarer å trene opp en BC til å gjøre kryssøk og apport i alt slags kratt med samme intensitet, så går det nok ut over halen der også.

Man kan jo selvsagt prøve å avle bort enten hale eller jaktinstinkt, men sistnevnte løser vel heller lite. Eller så kan vi bare vedta at jakt med spaniels er dyreplageri og få folk til å slutte med den slags.

Jeg har en hund med kupert hale og hun har noe jeg tolker som fantomsmerter. Plutselig kaster hun seg ned og biter seg i halestumpen.

Dette blir veldig anekdotisk, men det hadde vært gøy å høre når halen ble borte, og om det ble utført av kvalifisert personell.

Ser for meg at fantomsmerter er et større problem for hunder som mister halen i voksen alder, men det er selvsagt bare spekulasjon..

Skrevet

Og når er det behov? Når halen ikke kan reddes lenger? Første gangen bikkja kvester seg og må til dyrlegen? Sjette gang?

Det må vel nesten eier avgjøre i samråd med veterinær.

Men jeg synes det er merkelig at de skal ha så store problemer med halene sine - jeg har vel enda ikke til dags dato møtt en uten hale..

Skrevet

@2ne Jeg ser ikke uenigheten og tenker at vi sikkert bare snakker forbi hverandre.

Jeg trodde du sammenlignet kastering og kupering for å påpeke en dobbeltmoral, at man er mot det ene men for det andre. Da forsøkte jeg å si at det kan like gjerne tegne på en helhetlig tenking slik du skriver over.

Nei, jeg ser ikke helt at det er noe stort overtall som er for kupering av haler, men jeg ser at stadig flere syns det er greit å kastrere, så jeg står for det jeg sa om dobbeltmoral.

Strengt tatt så er det da ikke spanielhalen som er problemet, men det er du sikkert klar over. Hvis noen klarer å trene opp en BC til å gjøre kryssøk og apport i alt slags kratt med samme intensitet, så går det nok ut over halen der også.

Man kan jo selvsagt prøve å avle bort enten hale eller jaktinstinkt, men sistnevnte løser vel heller lite. Eller så kan vi bare vedta at jakt med spaniels er dyreplageri og få folk til å slutte med den slags.

Vel, vi får vel bare være enige om at vi er uenige, for så lenge det er spanielhalen som knekker og skades på jakt, så er det spanielhalen som er problemet. Det kan løses på flere måter. Man kan f.eks avle på de resterende 43.4 % som ikke har haler som skades på jakt. Man kan ta med lettskadde haler som avlskriterie. Man kan avle inn stumphale. Å klippe av 3 dager gamle valper halen sånn i tilfelle de skader den som voksen derimot, er ikke en løsning, det er å omgå et problem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...