Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres verste unghund historier


Cavalierflat
 Share

Recommended Posts

Lese denne tråden. Jeg får angst. :|

Hva vil min lille hanne nå, finne på om et halvårs tid?

Tre mnd gammel har han ødelagt så mye, at det er ikke sant. Tør ikke sette opp regninga, for han.

- Hentet yngstejentas nye briller fra innerst på kjøkkenbenken, spist opp innfatningen til €.€€€,- og

begge glassene er ødelagt. :icon_cry:

- Revet hull i ca alle jakker og bukser som fantes i huset (på oss). Levisbukser og diverse.

- Ett par Vanssko. (eller hva det heter for no´).

- Ca alle sokker han har funnet rundt omkring. Når han tygger én i hvert par, blir det få tilbake.

- Spist hull på gummien i vaskemaskindøra. :sint_01:

Altså, vi er ikke vant til dette. Han tar hevn for alt vi unngikk med Donna. Hun er unghund, 18 mnd, jeg syns hun oppfører seg bra. Litt tull når hun står og tenker seg om: Vil jeg, eller vil jeg ikke? Må liksom ta stilling, konklusjon:

- Nei, jeg vil ikke.

Vi må bare le, hun ser så forvirret ut. Klarer ikke bestemme seg. Men er en takknemlig hund, for hvis vi trener og finner rette balansen, er hun blid og syns vi er toppfolk, og sover som en stein, på dagtid. I sitt éss, hvis hun har nok å henge hodet, føttene og snuse-nesen i. En topphund, egentlig, som tåler prøving og feiling.

Valpen ser ut å være bra for henne. :) Noe å være opptatt med, og er så eksemplarisk, vi må le. Går som en Dronning, når vi er ute alle tre, valpen, Donna og meg. Ikke jakter hun heller, når vi er ute. :D

Derimot Donna og jeg alene, er en annen sak. Da vil hun i parken, og temmelig sur hvis det ikke går rette veien. Så det gjelds å finne noe ENDA mer spennende.

Men hvor lenge varer unghundtiden, egentlig? Når er hunden voksen. Jeg har trodd ca 2 - 2,5 år. Og har hørt så mye, at den er vanskelig. Hva erfarer folk med hunder som er noenlunde ok i 18 måneders alderen?

Får du det igjen senere, når de er to år gamle? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmad

Haha, kom på en søt ting: Imouto hadde skolisse-fetish! Ofte kunne jeg komme hjem til en sko midt i senga, og frøken knertmonster som satte sine troskyldige sorte i meg og liksom spurte: "Er du så sur for a? De lissene bare rooooper på meg!" :D Vi var da tre voksne mennesker i hus, hvorav alle hadde hele sko, men ingen hadde plasttupp på lissene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser igjennom denne tråden, så føler jeg at jeg har en utrolig enkel hund! :D

Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste ting Milo har ødelagt gjennom livet sitt, han har heller ikke pleid å tygge på andre ting enn griseører, haler eller generelt andre ting som var ment at han skulle tygge på :P

Edit, kom på en ting! Men da var han ikke alene, det var da jeg hadde sheltien min. Utifra hvordan disse to var sammen, så mistenker jeg at det var sheltien som startet det hele! De dro med seg 3 poser katteperler utover hele gulvet på stua, kjøkkenet og gangen, hele leiligheta så ut som er gigantisk kattedo når jeg kom inn :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting som Nuka (unghund nå) har ødelagt inne. Hun sov inne på stua med grind inn til soverommet for noen mnd siden. Da jeg våknet morgenen etter hadde det gått utover playstationkontrollen til samboer. Bedningen var bitt over og kontrollen var gnagd godt på. Ikke at jeg syns det var så ille, men det syns samboer! Var noen som måtte sette seg i bilen og kjøpe en ny kontroll den dagen da.. :P

Kom også på en episode da Mayah var yngre. Hun var alene hjemme hos mine foreldre mens jeg var på jobb. Vel, det ble med den gangen.. Hun hadde gnagd skikkelig på ytterdøra, og en vinduskarm. Pappa var ikke akkurat i perlehumør da han kom fra jobb og så hva den fillebikkja hadde gjort. Hun har ikke vært alene hos mamma og pappa siden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Skal vi se;

2 x bilseter

Flere dunputer og en dundyne (god unnskyldning til å kvitte seg med det skrekkelige dunet uansett) - her i huset vil hundene åpenbart kjøre en dyrevennlig profil

Velkomstfest da man kommer hjem; har hatt fest med fulle toalettruller og spredd dem i småbiter over hele kåken!

4 x sko (selvfølgelig fra fire forskjellige par)

En fant ut at det var noe gøyalt i skrittet av sykkelbukser

To tusenlapper

Vi kjøper bare bamser på loppemarked, ferdig snakka.

Husker ikke alt, dette er bare det mest nylige. Likevel så elsker jeg valpetiden, og så fort jeg har fått en unghund i hus savner jeg det faktisk litt.. Jeg klarer iallefall ikke bli sint på de små uvitende krekene, som regel er det min egen feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dita er egentlig veldig snill og grei, klipt av noen ledninger og revet ut noen sider i noen bøker (seff på slutten i krimbøker, er visst ikke spennende nok).

Trøbbel blir det først når hun slår seg sammen med valpen på 13 år.. Da klatres det i bokhyller, skap åpnes, puter makuleres, det klatres inn i oppvaskmaskina, søppel skal tømmes, mat skal stjeles, piller skal spises etc...

...Men de er egentlig litt søte, da. Nesa til Dita er ute av drift, så valpen på 13 år sporer opp ting av interesse, Dita plukker det ned og godsakene deles. Stina synes ikke noe om sånn oppførsel, så hu sladrer på de andre når jeg kommer hjem (dvs. at hun myser alt hun klarer).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

vi har per nå en unghund på over 1 år. Jeg har en tispe fra før på 9 år som ikke hadde denne unghundperioden og takk gud for hundesonen sier jeg bare! Trudde vår tispe på 1 år hadde hatt sin unghundperiode da hun var 8 mnd å priset meg lykkelig over at den var forbi. Men lykken ble fort knust da hun fylte 1 år!! Hun kan verken sitt, bli, på plass eller legg seg lenger... Å på toppen av drt hele kan hun verken gå normalt i bånd lengere og har stukket av 2 ganger, noe hun aldri fant på før... så nå er langline, godbiter og trening trening trening alt som er i fokus! Hun er også en blanding mellom rottweiler og boerboel så når hun trekker i bånd så TREKKER hun i bånd... håper virkelig dette går over etter en stund for hun holder ett h******* uten like!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så herlig bilde!

Storm kom jo til oss når han var ganske stor, og har ikke ødelagt noe ennå bortsett fra ranglepipeleken. Altså en sjiraffbamse med rangle i to bein og piping i de to andre. Det første han gjorde var å halshugge den. Men han har bæsjet inne to ganger da. Første gangen hadde vi hatt ham i tre dager ca, og vi var nede i kjelleren mens han var oppe. Tror han ble veldig stressa, for da jeg kom opp igjen etter to min hadde han bæsja på kjøkkenet. Gang nummer to var strengt tatt min feil, men også i forbindelse med at han ble gira. Søsteren min hadde passet ham en kveld, og i løpet av den dagen hadde han fått ganske mange godbiter av meg fordi jeg tenkte at å søke opp godbiter var en fin måte å bruke opp litt energi på før han skulle passes. Men søstern min hadde også vært raus med godbiter, i tillegg til en solid dose v&h til kvelds. Da jeg stod opp og skulle på morgentur ble han oppspilt og satte seg rett ned og dreit på kjøkkenet (igjen). Så note to self, begrens mengden godbiter ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidenes masekopp i hus nå. Han er så utspekulert. 10 mnd gammel blandingshund 75 % Border Collie.

Når han vil ha oppmerksomhet, så går han gjerne inn på et annet rom og vælver ting for at jeg MÅ komme.

River meg i håret noen ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott (Border Collie) ødela absolutt alt. Hun gnagde i stykker tre-fire kommoder, et skap, et skoskap, alle listene i to rom, prøvde å gnage seg gjennom en dør, klippet over alle fire setebeltene i bilen min, gnagde på inventar i en annen bil, ødela selvsagt sko, åpnet en skuff og plukket (av alle tingene i skuffen) en kniv min stefar hadde laget til meg, og gnagde den i stykker, ødela et vegg-til-vegg-teppe, gravde opp laminatgulvet i gangen - og så videre. Da hun var ferdig med gnageperioden ble hun kreativ og lærte blant annet å låse opp låste ytterdører. Hun var et sjarmtroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe her hjemme nå på 10 mnd som er et monster til tider. Hun er ferdig med den første løpetiden, med tilhørende innbildt svangerskap (usj!)

Før var hun kjapp på innkalling, men nå er hun fullstendig tett i ørene. Ser hun folk kan jeg bare glemme det, da løper hun mot å bjeffer. Så nå er hun bare "løs" med langline. Hun bjeffer på fugler, katter og folk utenfor hagen. Hun blir helt spinnvill hvis jeg er i hagen uten å leke med henne. Da biter hun i skoene mine, graver ved siden av meg mens hun bjeffer, og hvis jeg prøver å få tak i henne, tar hun noen seiersrunder rundt meg for å demonstere at jeg ikke har sjans til å få fatt på henne. :icon_confused:

Hun er en engel til å gå i bånd da, og snill som dagen er lang, meeen...

Vær så snill å si at det går over! :icon_redface:

Jeg er helt "på randen til vanvidd" til tider her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker den gangen jeg tok med min hyperhormonelle, pubertale hannhund på "hundesletta" og øynene hans gikk i kryss fra vi kom ut av bilen. Dessverre skjønte jeg for sent at det skulle ende med at han løftet beinet og tisset på samme hund tre ganger og så prøvde seg på eieren :whistle: Det var flaut! Spesielt at jeg ble fullstendig handlingslammet! Det var siste gang jeg var der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe blir snart 5mnd og har enda ikke ødelagt noe :D

Eller.. Hun har makulert litt reklame., og stjelt undertøyet til samboeren.. men kun for å bære det.. ikke ødelagt :)

Men ser vi har morsomheter i vente da, kanskje..

Kommandoen hun kan er "sitt", og den kan hun bare når hun gidder..

Innkalling er tja.. ikke helt bra, men hun stikker ikke av.. hun bare.. gidder ikke komme..og venter istedet :P

Engelsk Mastiff, altså :wub:

Mest bedagelige dyret jeg noensinne har vært borti :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...