Gå til innhold
Hundesonen.no

Magedreining


Recommended Posts

Lager ny tråd jeg. Fikk svar av @Kaja, men hysteria i meg trenger flere svar (og helt sikkert like svar).

Hele historien er litt dramatisk rett og slett, så dere skal få den, men hovedspørsmålet mitt: Hva med tiden etter. Hvordan skal jeg behandle han? Så les hele historien før dere spytter ut med gjør som veterinæren sier for veterinæren i Sverige sa ikke så mye :P

Vi skulle altså til Arvika for å teste Nix, og jeg måtte ha med Asti. Vi stapper bilen full av hunder og mennesker og reiser av gårde til det store utland. Pga ekstra hund måtte Asti og Nix sitte sammen bak. Noe jeg tenker er en medvirkende årsak. Vi kommer frem og vi slapper av litt før hunden vi hadde med måtte ha sitt faste måltid og medisiner. Hundene mine fikk mat samtidig, tørrfor, digre kuler med vann i. Har gått bra før og jeg tenkte ikke noe over det. Noen minutter etter blir Asti veldig urolig, og han viser tydlig tegn på ubehag. Jeg rusler ut med han og ser at han brått har blitt skikkelig "overvektig", altså oppblåst i buken. Prøver å gå litt med han og han begynner å brekke seg og vil kaste opp uten at noe kommer opp. Vi er i det store utland og veterinærhøyskolen ligger 3 timer unna. Får først hjelp av noen andre norske hundefolk på plassen, som ber meg forte meg til veterinær. Jeg kaster altså Nix inn til min venninne og min datter, forteller kort hva som skjer å reiser ned til distriktsveterinæren i Arvika. Hun kan desverre ikke gjøre noe annet enn å sende oss videre til Karlstad Djursjukehus for behandling. Det var fredag kveld og nattåpent, men prisen ga jeg f*** i akkurat da, Asti skulle IKKE dø uansett han. Jeg er rimelig hysterisk på turen ned og takk gudene for at jeg ble liggende bak en fyr med fornuftig fart (litt over fartsgrensen) ellers så hadde jeg nok dundret oppover i alt for høy hastighet. Kommer oss inn og der skjer ting veldig fort og jeg får øyeblikkelig tillit til personalet og veterinæren. I hu og hast raste vi forbi ormebitt og kutt, inn til blodprøver og rtg. Rtg viste ikke mavedreining, men mave og tarm hadde enorme mengder luft i seg. Han blir lagt ned i dop, metadon, og forsvinner ganske raskt inn i søvn. Så jeg reiser da tilbake til Arvika og campingen.

Veterinæren ringer på natten og kan fortelle at alt er vel med Asti operasjonen gikk veldig bra, men det var ikke tarmene som hadde slått krøll på seg, det var mavesekken som var halvt omdreid, så jeg rakk frem i "god" tid heldigvis. Klokken 3 om natten er man sjeldent ved sine full fem, så når veterinæren sa han må legges inn og bli liggende her i 4-5 dager, godtok jeg det uten å mukke.

Dagen etter var jeg ikke fult så begeistret for tanken, i og med at andre fortalte at de hadde fått med hunden hjem så godt som rett etter operasjonen. Asti får bli hos veterinæren til jeg hadde gått MH med Nix (noe som gikk veldig bra, og deler av store humoristiske innslag). Veterinæren ringer og forteller at Asti har vært på beina og var ute å tisset litt, han var i fin form, men de ville fortsatt ha han der til tirsdag. Da var jeg klar på at nope, det skulle han slettes ikke. Han skulle være med hjem til Oslo, ferdig snakka. Veterinær og dyrepleier klarte faktisk å bli sinte/sure på meg for at jeg var vrang og ville ha med meg hunden min hjem, Ringe til vet.klinikken her i Oslo får å sjekke om de la han inn der var ikke på tale. Så forteller damen meg prisen, 38 000,- som vokste til 40 000 når vi hentet. Der får vi han knapt ut, vi må vente på papirarbeid og det tok oss 3 kvarter å få med hunden hjem. Vi fikk med oss, saltvannsdrypp og metadondrypp i bilen. Nå begynte min venninne å stusse litt, eller hun hadde stusset en stund alt, men nå tror jeg det rant litt over for henne. Hun jobber på ett veterinærkontor og dette hadde hun aldri opplevd. Hadde hunden vært våken og i form, så hadde vi ikke tenkt noe særlig mer over det, men jeg får overlevert en hund som var maks ute å kjørte. Det var som en hund som nettopp hadde våknet av narkosen rett og slett. Vi fikk ikke vite noe som helst for han skulle jo legges inn på dyrehospital her i Norge med en gang vi kom hjem (vi løy for å få han med oss), så info kunne vi jo få derfra. Vi kjørte til grensen med drypp hvor vi ringer veterinæren hun jobber hos for å høre hva han mente. Han sier "ta ut driten og la hunden våkne!" Så da gjorde vi jo det. Han var virkelig hoven i hele kroppen og når han fikk tisse sto han lenge og vel. Stakkars lille, trenger jo ikke vann på en uke han. Vi fikk han heldigvis med oss hjem og det er vi kjempeglade for.

Problemet er at jeg aldri fikk vite hvordan jeg skal behandle han nå. Så nå lurer jeg litt på det da:

1. Hvor lenge skal han holdes helt i ro? Ser jo at han ikke skal ut å løpe i dag, han er fortsatt veldig sliten og syk. Kjenner jeg dyr rett kvikner de til rimelig kjapt, og det er her jeg lurer på hvor streng jeg skal være med ro.

2. Noen andre som har vært borti metadon-behandling før? Hvordan reagerte hundene, ble de hovne i kroppen? Hvorfor valgte din veterinær å gi metadon over dager fremfor mildere smertestillende som ikke sløvet hunden?

Asti er nå bedre, ligger i stolen sin og titter på verden, spist litt og har fått pilla si. Rimadylen ville han ikke ha (ikke engang den med smak). Så det går rette veien, takk og lov. <

Det var langt det, før jeg kom til saken :P Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til Karlstad og hør. Det høres ikke så rart ut at dere fikk med en hund som "var ute å kjøre" i og med at de hadde beregnet å beholde ham der. Og i det fall dere dro med ham allikevel skulle han jo bare rett til ny vet? Jeg hadde tatt en telefon til Karlstad,det jobber flinke folk der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skulle gjerne vist hvorfor dem vilel ha han liggende på drypp såpass lenge. Etter hva jeg husker så bruker det jo å være bare noen timer til opservasjon etter full magedreining her før dem kommer hjem til eier.
God bedring til vofsen .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, magedreining er mitt største mareritt! Er utrolig skummelt hvor fort det går, fra å være helt frisk til døden nær omtrent før man rekker å blunke. Bella lå på operasjonsbordet 1 time etter hun fikk magedreining og likevel var hun sekunder fra å dø. Magen hennes hadde dreiet helt rundt og stoppet all blodtilførsel så organene hennes hadde begynt å svikte.

Vi ventet hos veterinæren den timen operasjonen tok og fikk henne med oss hjem rett etterpå. Hverken jeg eller mamma husker desverre ikke om hun var våken eller ikke når vi dro hjem, men jeg mener at vi bare henne inn i bilen og opp i leiligheten. Vi fikk ikke med annet enn metacam og sikkert noe antibiotika hjem.

Vi tok det med ro de første par dagene, og fortsatte med rolige båndturer en ukes tid etterpå. Etter det gikk vi som normalt, men jeg passet på at hun ikke fikk herje og hoppe ned fra skrenter og sånt til stingene var tatt og alt var grodd. Eller strengt tatt så passet jeg på det i flere måneder etterpå bare fordi jeg hadde angst for at det skulle skje igjen..

Bella var fit for fight igjen dagen etter og hadde ingen problemer i ettertid :)

God bedring til Asti!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til Karlstad og hør. Det høres ikke så rart ut at dere fikk med en hund som "var ute å kjøre" i og med at de hadde beregnet å beholde ham der. Og i det fall dere dro med ham allikevel skulle han jo bare rett til ny vet? Jeg hadde tatt en telefon til Karlstad,det jobber flinke folk der.

Jeg mistet litt tiltroen når jeg hører om så mange norske hunder som blir sendt hjem med en gang etter operasjon og han samtidig var neddopet over så lang tid. På mennesker får du omtrent ikke lov å våkne før du blir jagd opp for å gå, Asti var ute når jeg ringte for første gang siden kl 14. Blodsirkulasjon ol er vel ikke så mye mer anderledes hos oss, og tenker blodpropp (ikke nå altså, men faren for at det kan komme er vel like stor som hos mennesker som blir liggende for lenge uten at blodsirkulasjonen kommer igang) De er sikkert veldig flinke der altså, men hørte samtidig kasseapparatet tikket hos dem. Han fikk så mye væske at hele hunden var hoven og stor i kroppen, du formelig så hevelsen gikk ned mens han tisset. Så jo jeg synes det var litt spesielt :) Det hadde heller ikke vært noen komplikasjoner under operasjon eller etter. Maven var heller ikke fult omdreid, og syrenivået var bare bittelitt forhøyet.

Skulle gjerne vist hvorfor dem vilel ha han liggende på drypp såpass lenge. Etter hva jeg husker så bruker det jo å være bare noen timer til opservasjon etter full magedreining her før dem kommer hjem til eier.

God bedring til vofsen .

Ja vet du, det lurer både min venninne som jobber hos veterinæren min, veterinæren min og jeg på også. De var ferdig med operasjonen ca kl 24, og lå da inne til ca 17 dagen etter. Vi fjernet ikke dryppet før vi kom til Norge ca 3 timer etter. Da hadde han ligget neddopet i nesten 20 timer. Da mener jeg neddopet, som i sovende.

Jeg skal til kontroll i morgen hos veterinæren her hos meg i Oslo, regner med hun kan fortelle meg litt mer da :) Nå sover han, men var veldig glad når jeg kom hjem etter tur med Nix (han sov hos datteren min, så var under observasjon). Så jeg ser bedring, og så fort det har gått en liten time til, skal han få en liten skje med mat igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en ekkel opplevelse :( God bedring til Asti.

Et spm som jeg tenkte på når jeg leste dette, som jeg ikke har tenkt over før, gjelder forsikring i utlandet?

Hysj, slik tenker vi ikke på :| Håper inderlig det, ellers så forsvinner håpet om sydentur og shopping til sommeren, selv om det ikke er så viktig i det store og det hele

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysj, slik tenker vi ikke på :| Håper inderlig det, ellers så forsvinner håpet om sydentur og shopping til sommeren, selv om det ikke er så viktig i det store og det hele

Det er det jo ikke, men horribelt å skulle betale så mye uansett :|

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fæl historie! Jeg får helt vondt, og tenker på alle gangene vi har måttet rushe til veterinæren med mageutspilning (før magesekken dreier). Jeg overdriver ikke når jeg sier vi opplevde det et dusin ganger. To ganger ble det magedreining i stedet, men ingen vellykket operasjon jeg kan gi deg gode tips fra...

Masse god bedring til Asti!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det gikk veldig bra :D Han har vært redusert en stund, men nå når alt har grodd og arret har blitt mindre så er han seg selv igjen :D

Så bra :D Løste det seg med de store utgiftene og slikt eller? Og fikk du fikset det selv eller var dere inne til vet her i Norge etter dere kom hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :D Løste det seg med de store utgiftene og slikt eller? Og fikk du fikset det selv eller var dere inne til vet her i Norge etter dere kom hjem?

Det løste seg veldig fint :D Forsikringselskapet dekket opp til 30 000. Vi fikset selv vi, var hos veterinær bare for å kontrollere såret etter 10 dager.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...