Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Har en hund på snart to år. han er en liten blandingshund på størelse med en jack russel. Jeg klarer ikke få han ordentlig sturen, fordi han markerer. Jeg kan fin ha gått en lang tur med og og bare en halvtime time etterpå kan han markere på tepper osv. Jeg passer på at jeg får luftet han hver 3 time og sørger for at jeg ser at han tisser. Men han fortsetter og markere seg opp etter ting. Kan ikke ha han med meg på besøk til noen heller for da løper han rundt i huset dems og markerer seg på det han kan. Har dere non der ute noe jeg kan gjøre?

Da jeg har sett at han har markert har jeg sagt nei og løftet han med meg ut med engang. Men er det noe annet jeg burde gjøre?

Håper sånn på ett svar!

Skrevet

Først og fremst må du vaske alle stedene han har markert. Det holder ikke bare å tørke av, all lukt må vekk. Andre kan sikkert komme med råd om hvilke produkter du skal bruke.

Også tar du ham i bånd inne. Ikke slipp ham ut av syne, følg med. Ved den minste tegn til markering er det rett ut. Orker du ikke fotfølge ham hele dagen (som er forståelig) binder du ham fast. Slik må det kanskje være en god stund, men for at han skal slutte å markere må han aldri bli gitt sjansen til det heller.

Sikkert noen som kan komme med litt mer utfyllende fremgangsmåter :)

Skrevet

Første bud er å hindre han i å få mulighet til å markere. Ha han i bånd inne, feks, eller følge med, men det er vanskelig å gjennomføre 100%. Lar han da være, så er det fint, prøver han seg så sier du fra. Personlig hadde jeg bare droppet å ta han med ut, det er jo ikke snakk om at han må på do, så av meg hadde han bare fått beskjed om å glemme det. Når du har hatt en periode uten uhell kan du slippe opp litt og litt på kontrollen å se hva som skjer. Samme på besøk til andre, ha han ved deg i starten av besøket ihvertfall, til han har roet seg, også kan han få gå som han vil. Er du på steder eller i situasjoner hvor du vet det kommer til å skje så følg med han å ta han før han gjør det, når du ser han tenker på det, da smeller du til å forteller at det er ikke lov.

Lukt fra tidligere må også vekk, viss ikke kan det friste til gjentagelse.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en wheatenterrier som var notorisk innetisser, men som etterhvert ble helt stueren. Jeg fjernet tepper og matter i en periode, og skrubbet steder han hadde markert veldig godt, og fjernet all lukt med eddik eller klor. Jeg sperret også av trappa til andre etasje, det var helst oppe han markerte. Det var slitsomt mens det sto på, jeg følte at det alltid luktet tiss et eller annet sted, men nå har han forlengst forstått ut at innetissing er fullstendig uakseptabelt. Lykke til!

Skrevet

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Skrevet

Jeg satt på bellyband en periode og ble helt kvitt det. Han tissa ikke med den på. Tok den av i korte perioder etterhvert og så gikk det seg til :) altså som hunden har rundt magen og tissen

Skrevet

Samme problem her, satte inn en chip i nakken (kjemisk kastrering) iløpet av 4-8 uker gikk vi fra å markere inne 3 ggr pr dag, til et par ganger i uken. Nå kan det gå månedsvis mellom hver gang

Skrevet

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Vi måtte gjøre det samme med whippeten, som om morgenen en periode ikke gadd å holde seg om hun måtte drite.... Til slutt ble vi leie, og tok henne skikkelig ved de to neste forsøkene, og jammen meg sluttet hun. Det enkle er ofte det beste :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...