Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Har en hund på snart to år. han er en liten blandingshund på størelse med en jack russel. Jeg klarer ikke få han ordentlig sturen, fordi han markerer. Jeg kan fin ha gått en lang tur med og og bare en halvtime time etterpå kan han markere på tepper osv. Jeg passer på at jeg får luftet han hver 3 time og sørger for at jeg ser at han tisser. Men han fortsetter og markere seg opp etter ting. Kan ikke ha han med meg på besøk til noen heller for da løper han rundt i huset dems og markerer seg på det han kan. Har dere non der ute noe jeg kan gjøre?

Da jeg har sett at han har markert har jeg sagt nei og løftet han med meg ut med engang. Men er det noe annet jeg burde gjøre?

Håper sånn på ett svar!

Skrevet

Først og fremst må du vaske alle stedene han har markert. Det holder ikke bare å tørke av, all lukt må vekk. Andre kan sikkert komme med råd om hvilke produkter du skal bruke.

Også tar du ham i bånd inne. Ikke slipp ham ut av syne, følg med. Ved den minste tegn til markering er det rett ut. Orker du ikke fotfølge ham hele dagen (som er forståelig) binder du ham fast. Slik må det kanskje være en god stund, men for at han skal slutte å markere må han aldri bli gitt sjansen til det heller.

Sikkert noen som kan komme med litt mer utfyllende fremgangsmåter :)

Skrevet

Første bud er å hindre han i å få mulighet til å markere. Ha han i bånd inne, feks, eller følge med, men det er vanskelig å gjennomføre 100%. Lar han da være, så er det fint, prøver han seg så sier du fra. Personlig hadde jeg bare droppet å ta han med ut, det er jo ikke snakk om at han må på do, så av meg hadde han bare fått beskjed om å glemme det. Når du har hatt en periode uten uhell kan du slippe opp litt og litt på kontrollen å se hva som skjer. Samme på besøk til andre, ha han ved deg i starten av besøket ihvertfall, til han har roet seg, også kan han få gå som han vil. Er du på steder eller i situasjoner hvor du vet det kommer til å skje så følg med han å ta han før han gjør det, når du ser han tenker på det, da smeller du til å forteller at det er ikke lov.

Lukt fra tidligere må også vekk, viss ikke kan det friste til gjentagelse.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en wheatenterrier som var notorisk innetisser, men som etterhvert ble helt stueren. Jeg fjernet tepper og matter i en periode, og skrubbet steder han hadde markert veldig godt, og fjernet all lukt med eddik eller klor. Jeg sperret også av trappa til andre etasje, det var helst oppe han markerte. Det var slitsomt mens det sto på, jeg følte at det alltid luktet tiss et eller annet sted, men nå har han forlengst forstått ut at innetissing er fullstendig uakseptabelt. Lykke til!

Skrevet

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Skrevet

Jeg satt på bellyband en periode og ble helt kvitt det. Han tissa ikke med den på. Tok den av i korte perioder etterhvert og så gikk det seg til :) altså som hunden har rundt magen og tissen

Skrevet

Samme problem her, satte inn en chip i nakken (kjemisk kastrering) iløpet av 4-8 uker gikk vi fra å markere inne 3 ggr pr dag, til et par ganger i uken. Nå kan det gå månedsvis mellom hver gang

Skrevet

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Vi måtte gjøre det samme med whippeten, som om morgenen en periode ikke gadd å holde seg om hun måtte drite.... Til slutt ble vi leie, og tok henne skikkelig ved de to neste forsøkene, og jammen meg sluttet hun. Det enkle er ofte det beste :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...