Gå til innhold
Hundesonen.no

Trivelig hund for barnefamilie?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Et vennepar av meg vurderer å kjøpe seg hund, og ønsker noen raseforslag til en stødig og trivelig familiehund. De har tre barn mellom 8 og 12 år, og de vil gjerne at hunden skal være av en håndterlig størrelse for barnene. Ikke for stor og sterk, men ingen miniatyrhund heller. En mellomstor hund er ønskelig.

Foreldrene er glade i hunder begge to, og hun er oppvokst med hund. Aktive mennesker som er glade i å gå på tur. Det skal være en familiehund, og de har ingen ambisjoner per dags dato om deltakelse innen hundesport.

De har ikke tenkt så mye på pelsstell, men ønsker i utgangspunktet ikke f.eks. puddelpels eller beardispels, men ikke absolutte krav her. De vil selvsagt helst ha en frisk rase, og vil ikke ha "flateneseraser". Det aller aller viktigste er godt gemytt og en hund som passer inn i en barnefamilie.

Tenkte først og fremst å komme med noen raseforslag til dem som de kan undersøke videre. Har dere forslag til raser som kan passe, så er det bare å komme med dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kjempekreativ her. Labrador eller Golden?

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund slo meg, selv om jeg vanligvis ikke liker å anbefale egen rase :P de må jo trives med mildt spisshundgemytt, men gjør de det er den innenfor de andre kriteriene.

Tispene er gjennomsnittlig rundt 15 kg, hannene rundt 20, men med store individuelle variasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle forslag. Skal bringe det videre. :)

Hva ligger i håndterlig størrelse for barna? Hvis de skal gå tur med hunden vil jeg ikke gå langt over 10 kg. Lapphund, dsg, cocker spaniel?

Nei, jeg tenkte vel første og fremst at de ikke skal bli dratt overende av en stor hund ved det minste rykk i båndet. Er ikke slik at de kommer til å sende åtteåringen på tur med hunden alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Labradortisper er bittesmå ifht en goldenhanne, men det veit du sikkert :P

Nabojentene på 6-14 klarer fint å håndtere golden retriever tispene og hannhundene som florerer i gata (alle de spanske vannhundene er byttet ut med golden retrievere på kort tid, helt sykt, vi har nå 2 tisper og 3 hannhunder i gata), selv den viltreste av de. Men jeg synes ikke det er fryktelig morsomt å møte på de da, de har "kontroll" :P Bikkjene er bare gode og snille så det er ikke et stort problem, alle kjenner alle osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

Haha, tante har akkurat fårr seg en slik (voksen) og får en til om en mnd (valp). Men jeg synes nok fortsatt at de er litt for store for barna, tatt i betraktning hvor sterke mine egne hunder er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cocker fra en seriøs og flink oppdretter må jo være midt i blinken :) Blide hunder i finfin størrelse. De familiene jeg kjenner med cocker er veldig fornøyd. At rasen er litt håpløs, som jeg tidvis har sett en tendens til at noen synes, er jeg ikke enig i. Pelsen klarer de fleste med litt hjelp og gemytt avhenger av linjer og en flink oppdretter. :) Jeg tenkte forøvrig også på bichon havanais. Den MÅ jo klippes eller stelles skikkelig, men den møter kriteriene godt synes jeg. Litt mindre bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller enkleste pelsen jeg har vært borti, er Tinka sin. Tre tak med børsten, så er hun gjennombørstet :D Er hun løs i magen, er det bare å sette henne i vasken på badet og skylle stompen, som på en baby. Etter en tur i regnværet, frotteres hun littegranne så er hun tørr igjen. Liten hund uten underull, svært praktisk. Hun ville også passet svært godt i en barnefamilie, men jeg vet ikke om hun er så veldig rasetypisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Altså, beagle er herlige hunder og jeg kjenner et par. Men de har sterkt jaktinnstinkt og jeg mener de bør brukes til akkurat det..nemlig jakt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Collietispe fra trivelige linjer :ahappy: De er myke og veldig førervennlige selv mot barn, min 3åring kan fint holde dem på tur, de har veldig veldig liten radius, de er lettlærte uten å kreve så mye :) Er man litt flink til å gjøre forarbeid er det ikke noe problem å få en pels som Lyra og Ivy som ikke trengs å børstes når de blir eldre :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine forslag. :) Har snakket såvidt med dem i dag, og puddel og den type hund var utelukket. Delvis fordi de ikke liker utseende og delvis pga. pelsstell. De vil ikke ha stor hund. De hadde nok gjerne tatt med seg Onkel om de hadde fått lov, men egentlig synes de at våre hunder(settere) er for store.

De nevnte forskjellige raser som japansk spisshund, welsh og engelsk springer, cocker spaniel, dachs, schnauzer m.fl. Så de vet om en del raser, men ville gjerne ha råd om hvilke som kunne passe inn i en barnefamilie og hvilke som kanskje er mindre egnet. Med barn i skolealder og en mor som jobber deltid så vil ikke hunden være så veldig mye alene, og vil få være med på det meste, men de vil helst ikke ha en rase som krever altfor mye mosjon. Tror en liten springertispe er bortimot det største de ser for seg.

Jeg kjenner jo til en del raser selv, men om dere kommer på noen dere tror kan passe spesielt godt, eller tror at noen av rasene nevnt i tråden kanskje er lurt å styre unna, så gi beskjed. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...