Gå til innhold
Hundesonen.no

Trivelig hund for barnefamilie?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Et vennepar av meg vurderer å kjøpe seg hund, og ønsker noen raseforslag til en stødig og trivelig familiehund. De har tre barn mellom 8 og 12 år, og de vil gjerne at hunden skal være av en håndterlig størrelse for barnene. Ikke for stor og sterk, men ingen miniatyrhund heller. En mellomstor hund er ønskelig.

Foreldrene er glade i hunder begge to, og hun er oppvokst med hund. Aktive mennesker som er glade i å gå på tur. Det skal være en familiehund, og de har ingen ambisjoner per dags dato om deltakelse innen hundesport.

De har ikke tenkt så mye på pelsstell, men ønsker i utgangspunktet ikke f.eks. puddelpels eller beardispels, men ikke absolutte krav her. De vil selvsagt helst ha en frisk rase, og vil ikke ha "flateneseraser". Det aller aller viktigste er godt gemytt og en hund som passer inn i en barnefamilie.

Tenkte først og fremst å komme med noen raseforslag til dem som de kan undersøke videre. Har dere forslag til raser som kan passe, så er det bare å komme med dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kjempekreativ her. Labrador eller Golden?

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund slo meg, selv om jeg vanligvis ikke liker å anbefale egen rase :P de må jo trives med mildt spisshundgemytt, men gjør de det er den innenfor de andre kriteriene.

Tispene er gjennomsnittlig rundt 15 kg, hannene rundt 20, men med store individuelle variasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle forslag. Skal bringe det videre. :)

Hva ligger i håndterlig størrelse for barna? Hvis de skal gå tur med hunden vil jeg ikke gå langt over 10 kg. Lapphund, dsg, cocker spaniel?

Nei, jeg tenkte vel første og fremst at de ikke skal bli dratt overende av en stor hund ved det minste rykk i båndet. Er ikke slik at de kommer til å sende åtteåringen på tur med hunden alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Labradortisper er bittesmå ifht en goldenhanne, men det veit du sikkert :P

Nabojentene på 6-14 klarer fint å håndtere golden retriever tispene og hannhundene som florerer i gata (alle de spanske vannhundene er byttet ut med golden retrievere på kort tid, helt sykt, vi har nå 2 tisper og 3 hannhunder i gata), selv den viltreste av de. Men jeg synes ikke det er fryktelig morsomt å møte på de da, de har "kontroll" :P Bikkjene er bare gode og snille så det er ikke et stort problem, alle kjenner alle osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

Haha, tante har akkurat fårr seg en slik (voksen) og får en til om en mnd (valp). Men jeg synes nok fortsatt at de er litt for store for barna, tatt i betraktning hvor sterke mine egne hunder er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cocker fra en seriøs og flink oppdretter må jo være midt i blinken :) Blide hunder i finfin størrelse. De familiene jeg kjenner med cocker er veldig fornøyd. At rasen er litt håpløs, som jeg tidvis har sett en tendens til at noen synes, er jeg ikke enig i. Pelsen klarer de fleste med litt hjelp og gemytt avhenger av linjer og en flink oppdretter. :) Jeg tenkte forøvrig også på bichon havanais. Den MÅ jo klippes eller stelles skikkelig, men den møter kriteriene godt synes jeg. Litt mindre bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller enkleste pelsen jeg har vært borti, er Tinka sin. Tre tak med børsten, så er hun gjennombørstet :D Er hun løs i magen, er det bare å sette henne i vasken på badet og skylle stompen, som på en baby. Etter en tur i regnværet, frotteres hun littegranne så er hun tørr igjen. Liten hund uten underull, svært praktisk. Hun ville også passet svært godt i en barnefamilie, men jeg vet ikke om hun er så veldig rasetypisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Altså, beagle er herlige hunder og jeg kjenner et par. Men de har sterkt jaktinnstinkt og jeg mener de bør brukes til akkurat det..nemlig jakt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Collietispe fra trivelige linjer :ahappy: De er myke og veldig førervennlige selv mot barn, min 3åring kan fint holde dem på tur, de har veldig veldig liten radius, de er lettlærte uten å kreve så mye :) Er man litt flink til å gjøre forarbeid er det ikke noe problem å få en pels som Lyra og Ivy som ikke trengs å børstes når de blir eldre :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine forslag. :) Har snakket såvidt med dem i dag, og puddel og den type hund var utelukket. Delvis fordi de ikke liker utseende og delvis pga. pelsstell. De vil ikke ha stor hund. De hadde nok gjerne tatt med seg Onkel om de hadde fått lov, men egentlig synes de at våre hunder(settere) er for store.

De nevnte forskjellige raser som japansk spisshund, welsh og engelsk springer, cocker spaniel, dachs, schnauzer m.fl. Så de vet om en del raser, men ville gjerne ha råd om hvilke som kunne passe inn i en barnefamilie og hvilke som kanskje er mindre egnet. Med barn i skolealder og en mor som jobber deltid så vil ikke hunden være så veldig mye alene, og vil få være med på det meste, men de vil helst ikke ha en rase som krever altfor mye mosjon. Tror en liten springertispe er bortimot det største de ser for seg.

Jeg kjenner jo til en del raser selv, men om dere kommer på noen dere tror kan passe spesielt godt, eller tror at noen av rasene nevnt i tråden kanskje er lurt å styre unna, så gi beskjed. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...