Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund eller ei?


C.J
 Share

Recommended Posts

Men det kommer jo an på hva slags førstegangseier det er? :-P

Er det er førstegangseier eller en "førstegangseier"?

Har den personen mye erfaring med hund fra før? Mye interesse, mål og ambisjoner? men skal ha sin første egne hund så kan denne likevell klare en såkalt krevende hund? :-)

vs en eier som aldri har hatt hund, ikke har superhøy interesse og hovedsakelig vil ha hund til tur og selskap. Derav ofte vil ha en ukomplisert hund gjerne.

Det er nok mer snakk om individ enn noe annet :-) Noen har hatt hund i 30 år og vil likevel streve med en krevende rase, mens noen aldri har hatt hund men klarer fint å takle en krevende rase. Det har nok mye med interesse og forståelse å gjøre tipper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene. Så joda, potensielle førstegangseiere villige til å gjøre research og ta det gode med det dårlige finnes. :) Jeg veit ikke om noe annet enn hvordan shiba oppfører seg, og ville ikke hatt noe annet heller. Det andre, mer erfarne hundefolk kanskje hadde blitt helt gale av frustrasjon over, er for meg malen. Vi er veldig mange førstegangsshibaeiere som elsker hundene våre herfra til evigheten, er superfornøyde med dem og kan med en god blanding av forundring og stolthet slå fast at det gikk helt utmerket. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting å bidra med i denne diskusjonen, men hva er en "krevende rase", en "annerledes rase" og "spesielt interesserte". Bare for å ha det oppklart, liksom :)

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Men vi fant ut at whippet var ganske greit valg for oss som førstegangseiere, likevel :)

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg defineres som spesielt interessert, men førstegangseier er jeg ikke lenger. Dog ønsker jeg meg en sånn hund som beskrives - en uten ekstreme trekk på noe som helst, med feilmargin og "enkel og grei" på alle plan som hund nr. 9

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Kjenner meg litt igjen i dette - første hunden måtte jeg virkelig bli kjent med, som hund, som individ, ikke som rase. Andre hunden tok jeg nok som å være litt som første, helt ubevisst, selv om de har helt ulike rasebeskrivelser og personlighet.

******

Det avhenger veldig av person hvilken rase som passer, både som førstegangshund og senere hund.... Men som andre har sagt her, jeg er nok veldig forsiktig ift å anbefale en vokter/vakthund som førstegangshund. Selv om jeg har sett det gå veldig bra mange ganger. Det er noe med den selvsikkerheten voktere ofte har - noe som kan gjøre en førstegangseier veldig usikker. Jeg er glad jeg ikke fikk vokteren først, men samtidig - jeg hadde da kanskje blitt fortere kjent med han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

Vel, skal man tro forum for spesielt interesserte, som dette f.eks, så er jo whippeten tydeligvis den perfekte førstegangshund, så dere valgte riktig nok selv om dere ikke fikk dere retriever :)

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Jeg har vokst opp med hund, jeg skjønner åpenbart ikke hvor vanskelig det er å være fersk hundeeier uten erfaring, siden det å si at den og den rasen er egnet for førstegangseiere. Eller at den og den rasen passer som familiehunder - måtte gudene forby om vi skulle ha en familiehund, liksom. Er ikke det bra nok, å være en enkel og ukomplisert hund som passer for de aller fleste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Jeg syns at labradoren var mye mer "en håndfull" som unghund enn både AH-ene, setteren, kortisen og samojeden. Den eneste rasen jeg har hatt som kunne måle seg med labben ift det å være "krevende" har vært korthåret vorsteh. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Jeg vil ikke side stille "spesielle" og "krevende".

Med "spesielle" tenker jeg urhunder, eller hunder med mentalitet svært lik urhunder. Du vil ikke kunne trene en slik hund som du kan trene en border collie eller shäferhund (noe som ikke betyr at de ikke kan trenes, men forutsetningene er annerledes, og kanskje må også metodene bli annerledes).

Med "krevende" tenker jeg hunder som rett og slett krever mer enn hva en vanlig familie vil gi en hund, enten mentalt eller fysisk.

Dette blir helt generelt, men likevel...

Både "spesielle" og "krevende" hunder kan derimot fint fungere hos førstegangseiere og vanlige familier, hvis man er innstilt på å lære og ha et hundehold som er til hundens beste. Spesielle raser som kan være gode familiehunder? Se på Yodel sine basenjier. Krevende raser som kan være gode familiehunder eller hund for førstegangseiere? Vel, mange schäfere og border collier er familiehunder og lever hos førstegangseiere, og jeg vil da tro brorparten også har ok hundeliv og at eierne klarer seg helt fint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lettvinn? :)

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Av de fire-fem rasene jeg har direkte erfaring med (dalmatiner, cairn terrier, whippet, saluki, og en blandingshund), vil jeg påstå ikke én ligner den andre i mentalitet. Størst likhet er det mellom terrier og whippet, men samtidig er de rake motsetninger (whippeten er mye "mildere", men tåler likevel en støyt som terrieren). Ingen av disse rasene, kanskje uten om salukien, vil jeg kalle "spesielle". Ingen er heller krevende. Men ulike, det er de!

Når vi skal kategorisere noen raser som mer krevende eller spesielle i forhold til andre, så må det være noe med de, mentaliteten først og fremst, vil jeg si, som skiller de fra "gjennomsnittet".

Spesielle raser, og her vil jeg fortsatt tenke på det vi av og til kaller "urhunder", har ofte en relativt unik historie (evolusjonært sett) og geografisk opprinnelse, som har formet hunden både fysiologisk og mentalt (men 100 år med "pedigree"-avl har derimot gjort at forskjellen likevel er mindre folk gjerne later som av og til).

Krevende raser er hunder som er avlet for et spesielt arbeid, oftest jakt eller gjeting, men også vakt og i moderne tid andre ting. Disse hundene har visse kapasiteter som gjennomsnittshunden ikke har, og som hundene må få utløp for. Derfor vil de være mer krevende for eierne, sette høyere krav til arbeidet med hunden.

Dette blir fortsatt veldig generelt, men jeg føler det forklarer det greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...