Gå til innhold
Hundesonen.no

Student med hund


Heddajosefine
 Share

Recommended Posts

Jeg går nå siste året mitt på videregående og er ferdig til juni :) Jeg har alltid siden jeg var liten lyst på egen hund, og for 2 år siden flyttet jeg for meg selv i en hybel. Jeg har hatt lyst på hund i disse to årene at det var vanskelig å la være, men bestemte meg for å skaffe meg en når jeg var ferdig på videregående. neste år skal jeg ta meg ett jobb år og ta opp de fagene jeg trenger videre til studiene. Og nå har jeg snakket med en oppdretter ang valper som ventes og er leveringsklare i begynnelsen av Juli.

Så kommer spørsmålet:

Er det noen der ute som fikk hund i studenttiden og har noen positive og negative argumenter eller noe slikt? Var det vært å få seg hund i studenttiden?

Og hvor mye kostet hunden deres i mnd/året?

Setter veldig pris på svar :):ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student, 22 år og får valp om snaue 4 uker. Det er veldig spennende, samtidig som jeg får valpen i innspurten av eksamensperioden og stresser litt rundt det.

Å være student er litt det man gjør det til. Jeg er ikke særlig gira på sosiale begivenheter med medstudenter, og bruker mye av tiden min på jobb, studier, være med samboer og trening. Nå studerer jeg også i byen der jeg har vokst opp, så jeg har venner utenfor studiet som betyr mer for meg sånn sett og føler ikke at jeg må bli med på alt som skjer.

Hvis man er ute etter å få nye venner, betyr det gjerne at man må sette av tid til sosiale begivenheter, som for eksempel fadderuke. Når man har hund er man derimot mer berørt ifht bruk av tid og må belage seg på å ikke kunne dra på fest hele tiden, spesielt om man er alene. :)
Hvis du kan benytte familie som hundepass noen ganger er jo det ypperlig - viktig å pleie de sosiale båndene man har også!

Å ha hund krever en del, men jeg tror at hvis man er god på å ha noe av det sosiale hjemme hos seg selv og planlegge godt er det ikke noe problem :)

Kjenner flere som har fått hund i studietiden - og svaret er jo klart; du får ikke mer tid av å ikke studere! Og alle har sagt at det var et av de beste valgene de har tatt :) De aller fleste ble jo bitt av treningsbasillen, så de bruker mye tid på sine hunder og trives med det.

Selv har jeg vokst opp med hund, samt at jeg er instruktør, så mye av tiden min brukes på dyr - jeg er vant med å måtte droppe noen fester på grunn av dyr - og jeg føler ikke at jeg har måttet ofre noe;)

så - jeg tenker dte handler om hvilke planer du har for studietiden og hvilke forventninger du har til det å ha hund :)

edit:

Jeg er litt sånn shoppinggal på hundeutstyr, men for å beregne hvor mye det blir i mnd så må du tenke på fôr, forsikring og vetrinærutgifter.
Når valpen kommer må du også beregne litt utgifter på utstyr du skal bruke som mat og drikkeskåler, tyggeleker, kobbel, sele og halsbånd, eventuelle bur om du har bil, kurs, og selve prisen på valpen.

Vi skal betale ca 13000 for valpen vår, så i starten er det store utgifter, og så vil det jo etterhvert bli mindre, men jeg regner med å bruke kanskje en 3000 i mnd på hunden - da inngår fôr, kurs og leker/utstyr - og det er bare et slags overdrevent gjennomsnitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund under studietiden (studerer forsåvidt enda) og for min del har det vært en positiv opplevelse. Dersom andre vil ha en hund på et tidspunkt, så ville jeg sagt at studietiden er et ganske godt tidspunkt å få det på.

Likevel ville jeg nok ikke kjøpt hund første studieår, med mindre jeg skulle studert i byen jeg kom fra. Å flytte utenbys for å studere på universitet/høyskole kan være en stor omveltning altså. Man skal få seg venner, finne seg en bolig, kanskje skaffe seg jobb, ja rett og slett etablere et nytt kapittel i livet med alt det innebærer. Hvorvidt det er en utfordring er sikkert veldig relativt. For min del ville det vært vanskelig iallefall.

Når det kommer til utgifter i måneden så tør jeg knapt ikke tenke på det engang. Sett bort fra selve kjøpet, vaksiner, nødvendig (og ikke fullt så nødvendig) utstyr, og forsikring, så vil jeg kanskje tenke meg at jeg bruker 1500 i måneden. Give or take. Nå skal det sies at jeg har en egen "griseøre"-post og en "oi, den var fin"-post i budsjettet mitt, så er jo en del mer enn nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student og har hund. Syns det fungerer veldig greit. :) Men hverdagen min hadde ikke gått opp dersom jeg ikke hadde hatt så fleksibelt studium som jeg har. For meg er det å være sosial (dvs filmkvelder, spillkvelder, bare gå på besøk og ta en kaffe, fester og konserter osv) en viktig del av livet mitt, og hverdagen min balanseres mellom det å være sosial, det å være hundeeier og det å være student. Jeg jobber ikke utenom studiene (jobber heller hele sommerferien og legger av litt penger da). Det er en avveiing jeg har gjort som gjør at jeg har mer tid og mindre penger enn jeg ellers ville hatt. Det hender jeg må takke nei til ting for at hunden ikke skal få for mange timer alene. Det kan være kjipt der og da, men er verdt det ettersom det å ha hund gir meg såpass mye glede i hverdagen og er såpass viktig for min trivsel. De dagene jeg skal ut på kvelden sørger jeg for å sitte hjemme og lese så total alenetid i løpet av døgnet ikke blir urimelig. I eksamenstiden og før innleveringer blir det gjerne lange dager på universitetet med lesing og gruppearbeid (10-12 timer hver dag), og da sørger jeg for å stå opp ekstra tidlig for å få aktivisert hunden før jeg drar avgårde.

Økonomisk sett går det også greit å ha hund og være student. Jeg bruker ca. 250 kr på fôr og 150 kr på forsikringer i mnd. Hundeklubbmedlemsskap betales i januar når jeg har fått storstipend, så det "merker" jeg ikke. Veterinærutgifter betaler jeg med sparekontoen (men jeg har en frisk og skadefri hund, så de utgiftene har foreløpig vært veldig begrensede. Det er noe å tenke på - man kan ha uflaks selvfølgelig, men det er lurt å gjøre et godt forarbeid og velge en rase og en oppdretter som avler fram friske hunder). Utstyr, kurs og stevner/utstillinger bruker jeg penger på når jeg kan prioritere det økonomisk sett. Noen måneder er helt skrapte, andre ganger har jeg fint råd til både kurs og et par utstillinger.

Tips: Det er flere tråder om hund og student her inne fra før, så du finner sikkert en del tips ved å søke litt på forumet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk litt på hvor du skal studere og om du kjenner folk eller ikke. Jeg begynte på høyskole i en by hvor jeg ikke kjente noen så da blir det til at en er med på veldig mye sosialt det første året for å bli kjent med folk og da kan det bli et problem med hund. (kommer jo veldig ann på hva du liker å drive med). Det kan også være vanskelig å finne sted å bo hvor det er lov med hund som ikke er for dyrt for en student. Det er ikke lov med dyr i studentboliger så en må da leie privat noe som kan bli dyrt om man skal bo alene. Ellers må en finne andre som en kan bo med som også er glad i dyr. Jeg kunne fint hatt tid til å ha hund mens jeg studerte, på studiet mitt styrte vi må selv om dagene med undervisning var ofte ikke mer enn 3-4 timer, og dette gjaldt ikke alle dagene i uka heller. Jeg hadde også praksis og dette kunne blitt litt mer vrient med hund og jeg ville også til utlandet så derfor har jeg ventet med å skaffe meg hund, men er jo helt opp til deg og hva du prioriterer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

En hund koster jo veldig lite i faste utgifter, veterinærbehandling derimot er svindyrt og noe du må regne med. Alt dekkes ikke av forsikring, noen ting dekkes ikke overhodet og en del dekker bare noe av summen, og ofte må du ut med hele summen først for så å evt. få tilbake på forsikringen.

Fransk Bulldog er en veldig lite sunn rase også, anbefaler ikke rasen overhodet på grunn av det, men hvertfall viktig her at du har spart opp penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 18 (blir 19 i år), og jeg går også siste året på videregående nå. Jeg fikk Luna da jeg hadde gått 6 mnd på vgs. Det var fantastisk, men samtidig slitsomt med valp. Heldigvis var ikke førsteklasse så seriøst som andre- og tredjeklasse var, så det gikk fint å oppdra og ha tid til henne. Nå derimot kunne jeg absolutt aldri hatt en valp.

Jeg tror også vi har en lik plan. Jeg skal, mest sannsynlig, skaffe meg en hund til i løpet av dette året. Jeg har funnet ut at hund er det jeg vil drive med, og jeg er klar for å ofre andre ting for å få drive med hund. Det eneste jeg savner litt er friheten til å gjøre ting. Man ofrer frihet til spontane ting, reiser og en del sosiale arrangementer når man har hund. Jeg vil anbefale deg å ta litt tid til å reise litt rundt, gjøre ting du har lyst til før du skaffer deg valp. Det har jeg tenkt til i hvert fall ;)

Jeg flyttet for meg selv for en uke siden og det går i hvert fall veldig greit hittil. Ikke at jeg har så mye erfaring med det enda. Men jeg bruker 400 kr på fôr i mnd (jeg jobber i dyrebutikk, så jeg får maten til halv pris). Fransk Bulldog er jo ikke den største hunden så den koster nok ikke mye i mat i mnd, men som de over sier: Fransk Bulldog er ikke en sunn rase. Dessverre. Så jeg ville vært mer urolig for mange og dyre veterinærregninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...