Gå til innhold
Hundesonen.no

9 mnd. gammel destroyer


Recommended Posts

Skrevet

Om du absolutt skal ha hunden løs i båndtvangen så for guds skyld ikke gjlr det i skog eller på fjell..

Second that, båndtvangen er for å verne om vilt i en slik sårbar tid som det nå er med nye små liv, osv. Selv om hunden kanskje ikke dreper en rådyrkilling så vil forstyrrelsene kunne føre til sprenging, avvisning fra mor/at de blir skilt, at de skader seg i flukt osv.. Ender kan ende med å forlate reiret om det blir for mye forstyrrelser også f.eks.

-

Lykke til med pøbelen, @ingvildoline , han roer seg nok så snart han får fresa av seg :)

Skrevet

Som nevnt prøver han seg på ulovlig tygging når vi er hjemme også. Men da kan vi gå inn med en gang, si "nei", og fjerne han fra tingen eller fjerne tingen fra han.

Så – hva er det jeg gjør feil? Hva er det jeg ikke ser, ikke skjønner?

Det at du gir oppmerksomhet for tygginga, forsterker det :) Og når du forsvinner, forsvinner også «straffen». Da belønner han seg selv i stedet og fortsetter å forsterke atferden. «Nei» har også mistet sin betydning virker det som. Hva gjør dere når dere sier «nei»? får han et alternativ?

Jeg ville begynt å overse, det dere kan overse - evt fjerne han fra det han tygger på og sette han noen sekunder på soverommet for detter å ta han ut igjen. Altså, soverommet blir timeout. dere kan også feste et bånd et sted på stua og sett han der når han begynner å tygge på ting - det er ofte veldig effektiv. Det skal ikke brukes som straff - så når han fjernes leier du han bare vekk og går fra han. Trenger ikke si noe.

Kan fint være at han kjeder seg på ett eller annet tidspunkt iløpet av dagen, men det kan også være homroner i full sving, som gjør at han blir usikker. Sett opp et kamera så dere får filmet det - da er det enklere å se hvorfor han tygger på ting.

Du får ikke til å sette opp andre typer sperrer - eller ting som gjør at han ikke kan nå opp til ting? Feks sette stolene på bordet i en periode. Gjør det hele litt mer vanskelig for han.

Du kan også legge ut en Kong med litt snacks og tørrfôr når dere er hjemme og lær han å velge Kongen foran rampe-oppførsel.

Legg den ut når dere går og se om han velger å benytte seg av den etterhvert.

og som mange andre skriver - la han få løøøpe! Rasen har masse kropp den vil bruke til noe fornuftig :)

  • Like 1
Skrevet

Mulig at jeg har oversett noe, men har dyret andre ting å tygge på? Hos meg har det alltid flyti utover med tyggebein av diverse str og typer.

Da jeg hadde valp som prøvde seg på tygging på ulovlige ting var det å fjerne dyret fra det ulovlige og stappe et tyggebein inn i gapet evt kaste tyggebeinet avgårde.

Når jeg passet ham gikk han bevisst etter andre ting enn tyggebeina og leken han hadde tilgjengelig. Han tok et nei for et nei, men gikk gjerne ikke lange tiden før han prøvde seg igjen.

Skrevet

Når jeg passet ham gikk han bevisst etter andre ting enn tyggebeina og leken han hadde tilgjengelig. Han tok et nei for et nei, men gikk gjerne ikke lange tiden før han prøvde seg igjen.

Kanskje han opplever at det er da oppmerksomheten kommer? :) Kjipt å leke med egne ting om man ikke får noe igjen for det i alle fall (nei, jeg vet ikke altså, bare idemyldrer :))

Skrevet

Altså, Meesha og Arthur er jo like gamle, og Arthur er helt lik! De er valper, og full i ****. Jeg bruker bur til Arthur når han er alene nå, det er det eneste som fungerer rett og slett. Jeg lever i håpet om at det går over snart, og det synes jeg du også skal gjøre :) Jeg er imot bur på premanent basis, men synes det er helt greit å bruke i en overgangsfase i slike tilfeller som dette :)

Skrevet

Det at du gir oppmerksomhet for tygginga, forsterker det :) Og når du forsvinner, forsvinner også «straffen». Da belønner han seg selv i stedet og fortsetter å forsterke atferden. «Nei» har også mistet sin betydning virker det som. Hva gjør dere når dere sier «nei»? får han et alternativ?

Jeg ville begynt å overse, det dere kan overse - evt fjerne han fra det han tygger på og sette han noen sekunder på soverommet for detter å ta han ut igjen. Altså, soverommet blir timeout. dere kan også feste et bånd et sted på stua og sett han der når han begynner å tygge på ting - det er ofte veldig effektiv. Det skal ikke brukes som straff - så når han fjernes leier du han bare vekk og går fra han. Trenger ikke si noe.

Kan fint være at han kjeder seg på ett eller annet tidspunkt iløpet av dagen, men det kan også være homroner i full sving, som gjør at han blir usikker. Sett opp et kamera så dere får filmet det - da er det enklere å se hvorfor han tygger på ting.

Du får ikke til å sette opp andre typer sperrer - eller ting som gjør at han ikke kan nå opp til ting? Feks sette stolene på bordet i en periode. Gjør det hele litt mer vanskelig for han.

Du kan også legge ut en Kong med litt snacks og tørrfôr når dere er hjemme og lær han å velge Kongen foran rampe-oppførsel.

Legg den ut når dere går og se om han velger å benytte seg av den etterhvert.

og som mange andre skriver - la han få løøøpe! Rasen har masse kropp den vil bruke til noe fornuftig :)

Jeg kan absolutt ikke overse, da ender jeg i ytterste konsekvens opp med syk hund og en "regning" på flere tusen fordi han spiser opp tingene mine.

Alternativet når vi sier "nei" er å slutte med adferden og få "belønning" for det – vise han til plassen sin eller til noe han har lov å tygge på og et kort "nå var du flink".

Timeout benyttet vi en del da han var yngre, det fungerte veldig bra. Det bruker vi enda, men det må brukes mer, ser jeg. For det fungerer på raptuser, hopping, og de få ganger han bjeffer. Vi har dessverre ikke stor nok stue til å sette fast et bånd noe sted, da må han stå i kjempekort bånd for å ikke komme bort til noe (om noen lurer, ja, det er trangt her :P). Stoler på bordet var kjempesmart!

Mulig at jeg har oversett noe, men har dyret andre ting å tygge på? Hos meg har det alltid flyti utover med tyggebein av diverse str og typer.

Da jeg hadde valp som prøvde seg på tygging på ulovlige ting var det å fjerne dyret fra det ulovlige og stappe et tyggebein inn i gapet evt kaste tyggebeinet avgårde.

Det har han! :) Det ligger alltid margbein, tauknuter, bamser og slikt fremme til han. Han velger ofte også disse. Han er en tygger generelt, liker å bruke munnen virker det som (han bærer bl.a. stort sett alltid på pinner når vi går tur, elsker å kampeleke og lignende).

Når jeg passet ham gikk han bevisst etter andre ting enn tyggebeina og leken han hadde tilgjengelig. Han tok et nei for et nei, men gikk gjerne ikke lange tiden før han prøvde seg igjen.

Hjemme velger han som nevnt over i innlegget mitt ofte sine egne leker. Men det skal nevnes at det er mest når vi er i samme rom. Det ulovlige er for fristende når vi forlater rommet ;)

Kanskje han opplever at det er da oppmerksomheten kommer? :) Kjipt å leke med egne ting om man ikke får noe igjen for det i alle fall (nei, jeg vet ikke altså, bare idemyldrer :))

Tjæ, når han tygger på noe ulovlig er det ikke annen oppmerksomhet enn "nei" og at han fjernes fra tingen/tingen fjernes fra han, evt. at han settes på soverommet noen minutter om han er hyper. Når han leker med sine egne ting kan gjerne vi holde fast i det slik at det blir dralek, jeg klør på'n når han tygger på margbeinet sitt, "det er riiiktig!" når han tygger på bamsen sin osv.

Altså, Meesha og Arthur er jo like gamle, og Arthur er helt lik! De er valper, og full i ****. Jeg bruker bur til Arthur når han er alene nå, det er det eneste som fungerer rett og slett. Jeg lever i håpet om at det går over snart, og det synes jeg du også skal gjøre :) Jeg er imot bur på premanent basis, men synes det er helt greit å bruke i en overgangsfase i slike tilfeller som dette :)

Håpet om at "det går snart over" er en stor del av det som driver meg frem til han blir voksen og forhåpentligvis fornuftig :lol: Om noen av de andre tiltakene ikke fungerer, så må vi bare bruke bur. Jeg håper vi slipper det, men må man, så må man :)

Dita blir en sånn her om hun ikke får løpt nok: attachicon.gifdalek.jpg

:lol::lol:

Skrevet

Hjemme velger han som nevnt over i innlegget mitt ofte sine egne leker. Men det skal nevnes at det er mest når vi er i samme rom. Det ulovlige er for fristende når vi forlater rommet ;)

Han tygget på sitt eget bein også altså. Og han begynte stort sett å tygge på andre ting når vi snudde ryggen til, men han stoppet ikke av seg selv selv om han så at vi så på han. Måtte NEI til. Men vi gjorde ikke noe mer ut av det enn det. Og han sluttet jo. :P Men bare en liten stund :P

Skrevet

Han tygget på sitt eget bein også altså. Og han begynte stort sett å tygge på andre ting når vi snudde ryggen til, men han stoppet ikke av seg selv selv om han så at vi så på han. Måtte NEI til. Men vi gjorde ikke noe mer ut av det enn det. Og han sluttet jo. :P Men bare en liten stund :P

Denne berømte grensen, vettu – den mååå dyttes litt i for å se om den flytter seg... :P Men det gjør den ikke, så jeg satser på at det går inn en vakker dag.

Skrevet

Det er lov å snakke til de så de forstår også altså. De tåler det :lol:

Tro meg, jeg gjør det. Et "nei" er ikke alltid et "nei", det kan være et "MEN I HÆLVETTA DA, NEI!!!!". And everything in between, så er det litt selektivt hvorvidt han hører på eller ikke :lol:

Skrevet

For min del, når jeg hadde pubertetstroll, ble løsningen og øke aktivitet (selv om hun fikk mye fra før) og da fortrinnsvis på morgenen, slik at hun var sliten når jeg dro. Og jeg gikk ikke bare en liten tur, hunden fikk trekke og/eller løpe i 45-60 min. Dog hadde jeg en liten uke hvor jeg hadde med meg hunden i bilen på jobb, for og få brutt vanen (etter en periode med ødelegging). Kunne selvfølgelig ha puttet henne i bur hjemme, men er ingen stor fan av det så synes det er bedre og ha med i bilen slik at jeg kan lufte flere ganger ila arbeidsdagen.Hun ble sitt ukompliserte udestruktive selv igjen etter hormonrunden var ferdig, og fungerte fint mens det pågikk så lenge hun fikk trim før jobb.

Konklusjon fra meg: Enten mer trim, om det er fysisk eller mental stimuli som er best må vurderes i hvert enkelt tilfelle, fortrinnsvis før man drar fra dem, slik at de er slitne da.

Eller ta med hunden på jobb/i bil e.l. til perioden er over (forutsatt at den får nok trim og ikke ødelegger pga manglende stimulering).

Evt nødløsning, sett de på et rom med lite muligheter for destruering slik at de ikke har noe annet valg enn og evt bruke leker/tyggeting du har lagt igjen, om de kjeder seg.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...