Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe du alltid begynner å gråte av? (klump-i-halsen-ting)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen ting - noen relativt pinlige - som jeg alltid begynner å grine av.

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

- Reis meg opp, sunget av kor. (Selv om jeg ofte fniser litt av tittelen)

- Dyr som "ofrer seg" for mennesker. Redningshunder, hunder som er med i i krigen i filmer (hunden i åpningsscenen i Gladiatoren - SNIFF!!)

- Mennesker som (på film) har vært slemme, og så innser de det, og blir likevel avvist. F.eks. fedre som ikke har stilt opp for barna sine og som blir avvist når de endelig prøver å endre det.

- Fødsler på tv. HYYYL!

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gråter jeg også av. Så dørgande kjedelig a gitt, kan bli deperimert av mindre!

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og

Når ungene gjør meg stolt! Da renner tårene og jeg hulker. Eller når de gjør "nye" ting, som hører med til utviklingen nå i tenårene. Eks: Datteren som tar t-banen selv heeeeeeeeeelt til Majorstua (e

Skrevet
  • Triste ting på filmer eller serier jeg henger meg opp i (spesielt om menn gråter)
  • Menn som gråter generelt :P Sikkert fordi jeg reagerer med at når en mann gråter så MÅ det virkelig være verdt å gråte over :P
  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.
  • Noen ganger begynner jeg å gråte bare av å kose med Khela eller Tequila, fordi jeg er så ufattelig glad i dem at det må få et utløp :P
  • Hver gang jeg blir stolt over niesene mine
  • Hver gang jeg ser målgangen i Finnmarksløpet og hører Conquest of Paradise
Skrevet

  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.

Herregud, jeg og!!

  • Like 1
Skrevet

Gråter alltid av extreme makeover home edition, eller når noen gifter seg på tv, eller gjensynsglede mellom menneske og dyr!

Eller ufattelig søte dyr, eller dyr som ikke har det bra, og som får hjelp og skjønner at den får hjelp. Sånn sentimentale ting. Men jeg liker overhodet ikke slike filmer xD

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Legg følelser på en bæsj og jeg griner. Jeg er såpass sensitiv, lever meg seriøst inn i ALT. Det kan være alt fra romantiske komedier til at jeg hører favorittsangen min sunget...

Skrevet

Sluttscenen i Butch Cassidy and The Sundance Kid (Paul Newman dør jo!)
Slutten av The Notebook
Når jeg hører Jussi synge O helga natt (også når jeg hører den på engelsk)

Old shep, Don't cry daddy, My way, The gettho og en haug andre sanger som Elvis synger

Slutten på Buffy
Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Filmer hvor barn dør
Black Beauty fra 1971
Old Yeller
Når jeg er så dum at jeg tenker på at noen av de jeg er glad i kan dø

edit: fant ut at jeg alltid griner av de fleste Ghos Whisperer episodene også.

Guest Yellow
Skrevet

Blir latterlig fort rørt av ting som har med dyr å gjøre. På jobb sier jeg alltid at de ikke kan vise meg filmsnutter med dyr om det er en mulighet for at kan være rørende (om så på en god måte), fordi det er flaut å hulke i en slik setting.

Disneyfilmer generelt har og en hulkefaktor.

Har også begynt å gråte av flere reklamer. Enkelt forklart blir jeg lett rørt og tar meg nær av å se dyr og folk som ikke har det godt.

Men det mest irriterende er vel at jeg begynner å sippe når jeg blir skikkelig forbanna, heldigvis er det veldig sjelden jeg blir det.

Skrevet

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

-

Jeg griner ikke av det, men dæven så stilig det er :icon_redface:

Ellers så griner jeg av mer og mer.. Ender vel opp som mora mi, som ikke kan se noe av filmer uten å sutre og grine :hmm:

Skrevet

Mål i Finnmarksløpet, med Conquest of paradise.

Gjensyns filmer

Mange sanger

Om noen er lei seg, så kan jeg lett sette meg inn i situasjonen, og grine selv

Når folk blir veldig glade. Extreme makeover ol.

Når jeg tenker på å miste noen

Er nesten alltid noe i alle filmer som får meg til å felle tårer

Når noen oppnår noe stort for dem og jeg blir stolt og glad på deres vegne

++

---

Sikkert mye jeg ikke husker. Jeg sliter veldig med at jeg er et så utrolig stort følelsesmenneske, så tårene kommer utrolig utrolig lett. Plagsomt innimellom.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det mest pinlige er vel den eventyrlige reisen.. Hver eneste gang, og selv om filmen er sett utallige ganger. Jeg gråter.

Er dyr involvert, så gråter jeg. Men ellers så gråter jeg ikke så himla mye.

Skrevet

Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Tror aldri jeg noen sinne ever ever ever har grått så mye av en serie som Greys, og da spesielt musikalepisoden! Og de fleste dødsfallene til legene/internsene egentlig. FU Greys altså :icon_cry::heart:

Skrevet

Kan gråte av veldig mye egentlig, og tårene kommer bare lettere og lettere med årene føler jeg :P

Gråter veldig ofte til film. Kan være noen som dør, et par som slår opp, gjensynsglede osv. Tenker ofte; tenk om det var meg. Takler f.eks ikke se hunder dø, da tenker jeg på Laika og kan gråte resten av kvelden.

Ellers gråter jeg om noen tar på nesa mi.. :P ikke klump i halsen-gråt da, bare tårene som renner

Skrevet

Luciatog i bhg. Jeg har ikke unger men har jobbet i bhg i tolv år. Griner like mye hvert år. Og målgang på finnmarksløpet ja! Ble nesten sjokkert over meg selv da..kjenner ingen der, hadde ikke fulgt med i det hele tatt. Må være musikken.

Skrevet

- Triste dyrefilmer kan jeg nok felle et par tårer. F.eks første gang jeg så Marley and me og Hachicko ..... :icon_cry:

- Og jeg synes nå vår egen nasjonalsang er ganske fin og blir den sunget med skikkelig innlevelse, så kan jeg nok få en klump i halsen...

- Enkelte scener i visse serier...

Men ellers er det svært lite jeg griner av...

Skrevet
  • O bli hos meg. Jepp, salmen. Av andre sanger som åpner tårekanalen så klarer jeg ikke å høre hvil under stjerna av unit five uten at tårene spretter. Begge sangene minner meg veldig om begravelsen til besteforeldrene mine, som betydde utrolig mye for meg (og se der, der er tårekanalen åpen igjen ...). Hvil under stjerna hørte jeg og mamma veldig mye på i bilen da vi fartet rundt og forberedte begravelsen, og O bli hos meg ble sunget i begge.
  • Dyr som reddes av mennesker og omvendt.
  • Disney.
  • Servicehunder m/eiere.
  • Den eldre herren i en sparebankreklame som spør: "unnskyld, de vet ikke hvor jeg bor". Vet ikke om den sendes lengre, men den var bankers.

Og mye mer. Jeg er ei grinelus og blir rørt av veldig mye. :P

Skrevet

Jeg kan fort gråte av sanger. Trenger ikke være sånne triste kjærlighetssanger. Kan være hva som helst bare teksten/melodi osv. treffer meg :P

Jeg blir også veldig rørt av folk som er glad i dyra sine (og det er ganske mange) Spesielt hvis de mister dem.

Kan også gråte når folk får møte andre de ser opp til. Da blir jeg skikkelig rørt :P

Skrevet

Dyr som dør i filmer. Man kan utslette hele menneskeheten uten at jeg fortrekker en mine, men om et dyr dør i filmen, da sitter jeg og stortuter :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og alt derfra og ut episoden.

Makes me cry like a little baby.

- Episoden "Drowning on dry land", sesong 3, Grey's Anatomy: når Meredith drukner, og Cristina gråter.

Alltid når Cristina gråter! Alltid! For hun gråter jo ikke. Da veit man at det er serious, ass!

- Slutt av sesong 8, start på sesong 9. Når Lexie og Mark dør. IT'S TOO MUCH FOR MY HEART.

... og når Denny dør i slutten av sesong 2.

So, to sum it up: Grey's Anatomy.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...