Gå til innhold
Hundesonen.no

Gravid og utrolig lyst på hund!


Hattifnatti
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhol

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å op

Jeg lurer også på når det egentlig passer å skaffe seg hund.. tar dere fri for å oppdra hundene deres? :huh:

Noen som har hunderaser å foreslå for oss? :)

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utseendemessig er jeg glad i boxer, amstaff, mops, engelsk/amerikansk bulldog :P

Blant rasene du nevner er det raser som er kjent for å mange helseproblemer, blant annet problemer med noe så grunnleggende som å puste. Uten å gå noe videre inn på rasedebatt her, så ville jeg tatt meg tid til å se denne videoen før du bestemmer deg om dette er avl du ønsker å støtte:

Mer eller mindre alle hunderaser har noen sykdommer som forekommer hyppigere enn hos andre raser, men hos noen raser så er det veldig mange sykdommer og noen har problemer som forkommer hos mer eller mindre alle individ av rasen.

Jeg vet at du bare ramser opp raser som har et utseende som tiltaler deg, men tenkte bare å si at amstaff er forbudt i Norge i tilfelle du ikke visste det. :)

Har en mann også, men han er ikke lika gira på hund- og generelt dyrehold som meg, men det driter jeg i :ahappy: kan ikke forandre meg helt fordi jeg har blitt mor heller! Selv om barna kommer i første rekke selfølgelig!

Ville bare nevne at det er viktig at begge parter ønsker å ha hund (selv om det selvsagt er forståelig at ikke begge er like entusiastiske). Hund er en stor del av hverdagen, og det er ikke noe kjekt hvis alt ekstraarbeidet som en valp/hund fører med seg leder til irritasjon for parten som ikke ønsket seg hund.

Jeg vil fremdeles på det sterkeste anbefale deg å vente. Jeg kjenner flere med barn og hund som synes at det var en stor utfordring å skulle oppdra hund med små barn i huset (og noen endte også opp med å omplassere hunden).

Lykke til! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

hun skreiv 'for å oppdra'.

Og jeg vet ikke om noen som har tatt ut permisjon fra jobb for å oppdra hunder faktisk. Hjemme-alene trening, ja. Men det er en brøkdel av oppdragelsen og tar ikke 1-2 år stort sett.

Til ts : jeg tenkte litt på staffordshire bullterrier faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Jeg er helt enig med deg i at det kanskje er nettopp typisk familiehundraser som bør mentaltestes, nettopp fordi de skal fungere tett på barn, i tidvis hektiske hverdager og uten å være midtpunktet. Men det er ikke bare det at hunden er "slem" med unger som gjør at mange omplasseres, men også mer personlige årsaker, som at en helt oppriktig føler på at valpen/hunden blir tilsidesatt eller trekker seg unna, fordi fokus naturlig nok ligger på ungen. Det spiller en rolle. Det er ingen som har påstått at ikke barn og hunder har gjensidig glede av hverandre, selvsagt har de det, men det må jo gå an å legge litt til rette for at det skal bli best mulig for alle parter.

Mine hunder, som ikke er oppvokst med barn eller har barn jevnlig rundt seg, "tåler" også de helt utroligste ting fra unger, som å bli klaska til i trynet bare fordi ungen går forbi, bli ligget på, gravd i øret, få plukka mat ut av munnen osv. De elsker barn, oppsøker dem når vi har besøk (i alle fall den yngste) og blir overlykkelige når barnegjenger flokker seg rundt dem på gata. De leer ikke på et øre når det er skriking eller mye lyd, så såklart "tåler" de det. Men det er ikke poenget. Poenget er om det er en bra tid å få seg valp på, når du har et småbarn fra før og en ny en på vei. Jeg vil ikke hevde det på generelt grunnlag, av hensyn til valpen først og fremst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da spør jeg igjen :når passer det da?

Man har jo en velsignet lang fødselspermisjon her til lands, og selv jeg som hadde en baby med et absurd lite søvnbehov og et ekstremt behov for kroppskontakt har aldri hatt bedre tid til bikkjene enn i den perioden, selv om jeg i praksis var alene om både hunder og barn. Vi snakker 9 timer mer hjemme i døgnet og de fleste babyer trives godt på tur.

2 åringen går vel sannsynligvis i barnehage og her er det tilmed en - forhåpentligvis - fungerende far med i bildet.

Hvis ts virkelig vil ha hund så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fungere. Hest er ikke akkurat mindre jobb og mindre krevende så jeg tipper hun har en anelse om hva hun går til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke hunden som er "problemet". Men det at man faktisk ikke vet hva slags barn man får. Noen spebarn krever veldig mye. Så mye at man blir totalt utkjørt og utslitt selv. Og da har man ikke mye overskudd igjen til å dressere og ta seg av en valp. Har man en voksen hund fra før så er det en helt annen sak - den hunden evner å ikke få "maks" trening og dressur osv hver dag. Men en valp trenger en del oppfølging for ikke å dra på seg en del unoter.
Og etter 5 småbarnsperioder kan jeg med hånden på hjertet si at det var 5 helt ulike erfaringer. Tre av dem rimelig krevende og utmattende erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de som sier du skal vente, fordi du ikke vet hva slags babytid du får. Hadde vi hatt valp det første året med vår baby, hadde det vært alvorlig synd på valpen. Og til det når passer det da spørsmålet så hadde det vært tusen ganger bedre nå som hun er 1 år. Det er ikke lenge å vente. :)

Hesten setter man fra seg når man drar hjem, syntes ikke det blir det samme i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke opp til meg eller noen andre å komme med et fasitsvar på når det er riktig å få valp, fordi det vil variere så veldig fra person til person og mellom situasjoner. Men TS ba om innspill, og da får hun det. Jeg ville venta. Det er det som er å diskutere, å utveksle synspunkter og å argumentere for sitt standpunkt, ikke å måtte komme fram til et svar med to streker under. Jeg kan ikke begripe at det tidvis er så vanskelig å forholde seg til her.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

Nydelig svart! Når man i tillegg vet at man skal være en melkemaskin de første par månedene etter fødsel så sier det seg selv at det er noen av de som trenger oppmerksomhet som kommer til å havne bakerst i køen ...

Hvis trådstarter absolutt vil ha hund nå så er jo en voksen, barnevant hund en mulighet istedet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valp noen dager før jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde et forferdelig svangerskap og en valp som ikke fikk den oppmerksomheten som hun fortjente. Da barnet endelig var født var det et barn med utrolig lite søvnbehov, så tiden jeg trodd jeg skulle få brukt på hunden på dagtid forsvant til andre ting.

Jeg føler at jeg ikke klarer å gi hunden så mye som jeg burde, enda jeg har verdens beste hund! Jeg skulle ønske jeg hadde hus med hage og jobbet redusert stilling. Da hadde det vært enklere å få til hverdagen ;) Det er ikke noe kjekt å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi det er så mye man føler man burde ha gjort bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

Hund på for er det samme som helfor hos hest. Altså man har hunden som sin egen og oppdretter skal ha noen kull på den. Jeg har en på for og ser på henne som min egen :)

Men det er kanskje noen som trenger mer langtidspass? Sjekk finn, eventuelt legg ut egen annonse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...