Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke en veske-hund nei :P en å gå tur med, ha med på familieutflukter. En som barna kan ha mye glede av etter hvert! Bare sånn kos egentlig :D Synes også hundeutstillinger og sånt virker spennende.

Labrador? Hvis du orker røytinga :P
  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhol

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å op

Skrevet

Jeg lurer også på når det egentlig passer å skaffe seg hund.. tar dere fri for å oppdra hundene deres? :huh:

Noen som har hunderaser å foreslå for oss? :)

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

  • Like 2
Skrevet

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Utseendemessig er jeg glad i boxer, amstaff, mops, engelsk/amerikansk bulldog :P

Blant rasene du nevner er det raser som er kjent for å mange helseproblemer, blant annet problemer med noe så grunnleggende som å puste. Uten å gå noe videre inn på rasedebatt her, så ville jeg tatt meg tid til å se denne videoen før du bestemmer deg om dette er avl du ønsker å støtte:

Mer eller mindre alle hunderaser har noen sykdommer som forekommer hyppigere enn hos andre raser, men hos noen raser så er det veldig mange sykdommer og noen har problemer som forkommer hos mer eller mindre alle individ av rasen.

Jeg vet at du bare ramser opp raser som har et utseende som tiltaler deg, men tenkte bare å si at amstaff er forbudt i Norge i tilfelle du ikke visste det. :)

Har en mann også, men han er ikke lika gira på hund- og generelt dyrehold som meg, men det driter jeg i :ahappy: kan ikke forandre meg helt fordi jeg har blitt mor heller! Selv om barna kommer i første rekke selfølgelig!

Ville bare nevne at det er viktig at begge parter ønsker å ha hund (selv om det selvsagt er forståelig at ikke begge er like entusiastiske). Hund er en stor del av hverdagen, og det er ikke noe kjekt hvis alt ekstraarbeidet som en valp/hund fører med seg leder til irritasjon for parten som ikke ønsket seg hund.

Jeg vil fremdeles på det sterkeste anbefale deg å vente. Jeg kjenner flere med barn og hund som synes at det var en stor utfordring å skulle oppdra hund med små barn i huset (og noen endte også opp med å omplassere hunden).

Lykke til! :)

  • Like 3
Skrevet

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

hun skreiv 'for å oppdra'.

Og jeg vet ikke om noen som har tatt ut permisjon fra jobb for å oppdra hunder faktisk. Hjemme-alene trening, ja. Men det er en brøkdel av oppdragelsen og tar ikke 1-2 år stort sett.

Til ts : jeg tenkte litt på staffordshire bullterrier faktisk.

Skrevet

@Mud - Jeg er helt enig med deg i at det kanskje er nettopp typisk familiehundraser som bør mentaltestes, nettopp fordi de skal fungere tett på barn, i tidvis hektiske hverdager og uten å være midtpunktet. Men det er ikke bare det at hunden er "slem" med unger som gjør at mange omplasseres, men også mer personlige årsaker, som at en helt oppriktig føler på at valpen/hunden blir tilsidesatt eller trekker seg unna, fordi fokus naturlig nok ligger på ungen. Det spiller en rolle. Det er ingen som har påstått at ikke barn og hunder har gjensidig glede av hverandre, selvsagt har de det, men det må jo gå an å legge litt til rette for at det skal bli best mulig for alle parter.

Mine hunder, som ikke er oppvokst med barn eller har barn jevnlig rundt seg, "tåler" også de helt utroligste ting fra unger, som å bli klaska til i trynet bare fordi ungen går forbi, bli ligget på, gravd i øret, få plukka mat ut av munnen osv. De elsker barn, oppsøker dem når vi har besøk (i alle fall den yngste) og blir overlykkelige når barnegjenger flokker seg rundt dem på gata. De leer ikke på et øre når det er skriking eller mye lyd, så såklart "tåler" de det. Men det er ikke poenget. Poenget er om det er en bra tid å få seg valp på, når du har et småbarn fra før og en ny en på vei. Jeg vil ikke hevde det på generelt grunnlag, av hensyn til valpen først og fremst.

  • Like 1
Skrevet

Men da spør jeg igjen :når passer det da?

Man har jo en velsignet lang fødselspermisjon her til lands, og selv jeg som hadde en baby med et absurd lite søvnbehov og et ekstremt behov for kroppskontakt har aldri hatt bedre tid til bikkjene enn i den perioden, selv om jeg i praksis var alene om både hunder og barn. Vi snakker 9 timer mer hjemme i døgnet og de fleste babyer trives godt på tur.

2 åringen går vel sannsynligvis i barnehage og her er det tilmed en - forhåpentligvis - fungerende far med i bildet.

Hvis ts virkelig vil ha hund så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fungere. Hest er ikke akkurat mindre jobb og mindre krevende så jeg tipper hun har en anelse om hva hun går til.

  • Like 5
Skrevet

Det er da ikke hunden som er "problemet". Men det at man faktisk ikke vet hva slags barn man får. Noen spebarn krever veldig mye. Så mye at man blir totalt utkjørt og utslitt selv. Og da har man ikke mye overskudd igjen til å dressere og ta seg av en valp. Har man en voksen hund fra før så er det en helt annen sak - den hunden evner å ikke få "maks" trening og dressur osv hver dag. Men en valp trenger en del oppfølging for ikke å dra på seg en del unoter.
Og etter 5 småbarnsperioder kan jeg med hånden på hjertet si at det var 5 helt ulike erfaringer. Tre av dem rimelig krevende og utmattende erfaringer.

Skrevet

Helt enig med de som sier du skal vente, fordi du ikke vet hva slags babytid du får. Hadde vi hatt valp det første året med vår baby, hadde det vært alvorlig synd på valpen. Og til det når passer det da spørsmålet så hadde det vært tusen ganger bedre nå som hun er 1 år. Det er ikke lenge å vente. :)

Hesten setter man fra seg når man drar hjem, syntes ikke det blir det samme i det hele tatt.

Skrevet

Det er ikke opp til meg eller noen andre å komme med et fasitsvar på når det er riktig å få valp, fordi det vil variere så veldig fra person til person og mellom situasjoner. Men TS ba om innspill, og da får hun det. Jeg ville venta. Det er det som er å diskutere, å utveksle synspunkter og å argumentere for sitt standpunkt, ikke å måtte komme fram til et svar med to streker under. Jeg kan ikke begripe at det tidvis er så vanskelig å forholde seg til her.

  • Like 4
Skrevet

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

  • Like 8
Skrevet

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

Nydelig svart! Når man i tillegg vet at man skal være en melkemaskin de første par månedene etter fødsel så sier det seg selv at det er noen av de som trenger oppmerksomhet som kommer til å havne bakerst i køen ...

Hvis trådstarter absolutt vil ha hund nå så er jo en voksen, barnevant hund en mulighet istedet?

Skrevet

Jeg fikk valp noen dager før jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde et forferdelig svangerskap og en valp som ikke fikk den oppmerksomheten som hun fortjente. Da barnet endelig var født var det et barn med utrolig lite søvnbehov, så tiden jeg trodd jeg skulle få brukt på hunden på dagtid forsvant til andre ting.

Jeg føler at jeg ikke klarer å gi hunden så mye som jeg burde, enda jeg har verdens beste hund! Jeg skulle ønske jeg hadde hus med hage og jobbet redusert stilling. Da hadde det vært enklere å få til hverdagen ;) Det er ikke noe kjekt å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi det er så mye man føler man burde ha gjort bedre.

  • Like 1
Skrevet

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

  • Like 2
Skrevet

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier! :P

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

Hund på for er det samme som helfor hos hest. Altså man har hunden som sin egen og oppdretter skal ha noen kull på den. Jeg har en på for og ser på henne som min egen :)

Men det er kanskje noen som trenger mer langtidspass? Sjekk finn, eventuelt legg ut egen annonse :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...