Gå til innhold
Hundesonen.no

Gravid og utrolig lyst på hund!


Hattifnatti
 Share

Recommended Posts

Du har et barn fra før, du vet hva baby-perioden går ut på, hvor krevende det er, o.l. Du vet også at man har veldig mye tid den første stunden. Det er bare du som kan kjenne på om du har kapasitet til dette. Joda, så har du ingen erfaring med hund, men du har jo tydeligvis erfaring med hest som er en utrolig tidkrevende hobby - om man anker pga tidsperspektivet. Nå fikk vi vår yngste hund i hus når menneskebarnet var 1 år, men det har i alle fall vært problemfritt. Det er vanskeligere å feks trene de på å være husrene siden man ikke kan styrte ut døren på en-to-tre.

Det var mange som hevet øyebryn når jeg sa jeg skulle ha hund nr 2 før vesla var fylt 1 år. Hvordan folk tror de kan vite noe om min kapasitet vet jeg ikke. Riktignok har du ikke erfaring med hund, men det meste kan du lese deg til om hva det faktisk krever å ha en hund i hus. I forhold til å gjøre de husrene, biting, gnaging på ting, lære de å være alene hjemme. Det er en ganske stor jobb.

Ang det der med voksen hund så er min erfaring at man knytter seg like godt til de. :)

Edit: Men du kan jo få en situasjon fra virkeligheten her i huset. Bleia fløyt over og da tar det jo litt tid på badet. Plutselig må valpen på do. Det går rett og slett ikke. Dumt fordi han tisser inne og dumt fordi det hadde vært mye bedre om han fikk erfare at det var positivt å tisse ute. Så sånn er det en del situasjoner av :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhol

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å op

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl. Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt

Enig med Simira, en voksen, stødig, gjerne barnevandt hund burde ikke by på store problemer. :) En valp eller hormonell ungund kan fort bli mye mer stressende enn en laidback voksen en. :) Det som da er viktig er å ta seg tid til å møte flere, gjerne ha hunder på prøve for å se hvordan de er i ditt hjemme miljø.
Med tanke på størrlse ville jeg ikke hatt de minste miniatyrene sammen med så små barn, men heller ikke en så stor hund at 2åringen ikke kan ha glede av den. Tenkt litt på hva du føler er ok selv størrelsesmessig og i din hverdag, men mest av alt skriv ned hvordan du ser for deg at din hund skal være i hverdagen, hvordan du ser for deg å tilbringe dagene med hund. Del gjerne noen av disse notatene med oss her på sonen så kan vi være behjelpelige med tips ifht raser du kan se etter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fremdeles at en 8 mnd gammel hund i hus med to små barn under tre år kan være en stor utfordring, og noe en fersk hundeier bør tenke seg om både en og to ganger før man bestemmer seg for. Hvis det går skeis så er det jo hunden som blir skadelidende. Det er bare å gå inn på finn.no så ser man hvor mange hunder som trenger nye hjem der eierne kanskje burde ha tenkt seg om en ekstra gang før de gikk til anskaffelse av hund.

Nja, jo, kanskje det.... Mulig bare jeg som ser litt lettvindt på det. I mine ører er det som høres mest slitsomt ut med dette scenarioet, det å skulle ha to barn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med redsel for at din kommende datter/sønn vil reagere på hunden, ha ekstrem kolikk, fysiske problemer o.l. ville jeg ha ventet til etter barnet er født, men vurderer du det fortsatt og er klar for det ansvaret ved siden av gutten på 2 år og ny baby (som du kanskje deler ansvaret med barnets far), ville jeg ha sett på litt eldre omplasseringshunder som er roligere, ikke har valpefakter og 'ferdig' trent :ahappy:

Du sier mammapermisjonen er en god tid til å oppdra en hund på, og jeg ser jo tankegangen, men jeg ville personlig aldri kjøpt valp rett før fødsel da jeg selv har et ønske om å vie all min tid til barnet mens jeg er i mammaperm (når den tid kommer :innocent: ). Jeg har selv en valp på 8,5 måned nå og han er midt i verste helvetesperiode hvor grenser skal testes, mor er sliten og valpen ikke samarbeidsvillig. Hadde jeg hatt en baby i tillegg ville jeg nok gått på veggen, bokstavelig talt, og mulig blitt lagt inn. Neida, hadde nok gått fint, men ikke en situasjon jeg ville ha satt meg i selv :)

Trodde jeg var gravid 1 måned før jeg skulle hente pelsen og var veldig klar på at jeg kom til å avbestille denne lille karen om det var et faktum. Heldigvis var det bare falsk positiv test og Ludvig kom til meg måneden etter :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg har hele tiden selv sett for meg at den eneste perioden jeg skulle syntes det hadde vært greit å være hundeløs (om det falt seg naturlig slik), er nettopp tiden med nyfødt.

Personlig hadde jeg aldri skaffet valp rett før det, jeg hadde ventet til ungen var hvertfall året. Men hva som er riktig for deg kan jo ingen andre svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Margrete og @ida - jeg hadde aldri trudd noe annet enn at deres barn var ålreite rundt valper. :) Men alvorlig talt, mange barn bråker, herjer og er ofte veldig mye, og krever masse oppmerksomhet og oppfølging. Mtp hvor ekstremt mange omplasseringer som finner sted fordi det er endringer i livssituasjoner og diverse utfordringer med barn og hund, så er det mye empiri som backer meg når jeg påstår at det kan være svært krevende både å være hundeeier/forelder og valp i en sånn situasjon.

Men hvor gammel ungen bør være før det kommer valp i hus trenger jeg heldigvis ikke ta stilling til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder, jeg var dårlig hele svangerskapet, ungen fikk kolikk og så måtte jeg inn og opereres. :lol: Skal ikke nekte for at det hadde vært utrolig godt å ikke ha hunder, men samtidig så tror jeg at jeg hadde grodd fast inne uten hundene. Jeg gikk rett tilbake til vanlige rutiner med hundene etter fødsel, dvs at jeg fikk med noen "friperioder" hver dag med hundene, uten baby og mann. Vi endte med å sette bort den hunden som krevde mest, fra kolikken stod på som verst til nå nylig. Kunne fint tatt han hjem tidligere, men samtidig så var det veldig greit å ha en mindre en periode.

Det meste går om man vil, det er litt med hva og hvor mye man vil. Har du hatt hest så er du veldig klar over hvor mye ansvar det er med dyr, og du har jo barn fra før så du har hvertfall en anelse om hva det vil si å ha baby. Hva sier magefølelsen din? Vi vurderte valp da jeg "liksom" skulle komme over kvalmen, men magefølelsen sa nei - og kvalmen gikk aldri sin vei. Så endte opp med en voksen og "fornuftig" hund da savnet etter tispe ble for stort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye fokus på hvor slitsomt dette kan bli for deg, men gud hjelpe meg for et slit det kan bli for valpen! En baby som skriker og krever masse oppmerksomhet, en annen liten unge som begynner å oppdage verden, kreve mye oppmerksomhet (og på en helt annen måte enn babyen), med masse lyd og kropp og sprell.

Av hensyn til valpen ville jeg venta. :P

der har du grunnen til at jeg mener typiske familiehundraser bør mentaltestes før de går i avl.

Står det så dårlig til mentalt at et typisk familieliv blir for mye for en valp så er den ikke mentalt god.

Folk glemmer hvor mange tusen år artene hund og menneske har levd sammen, og siden begge artene har fått større og større utbredelse er det naturlig å anta at arten hund stort sett takler utmerket å vokse opp sammen med barn i alle aldre.

De tåler barneskrik, de tåler uvørne barn, de tåler å ikke være midtpunkt 24/7 og de tåler faktisk tilmed å ikke få langtur hver dag. De BØR i hvertfall tåle det, og siden brorparten av verdens hunder er velfungerende familiehunder antar jeg det er de dårlige unntakene som ikke gjør det.

Jeg lurer på når hunder ble så fryktelig kompliserte...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha hund ER mye mer komplisert nå enn tidligere, fordi det kreves mye mer av en hund i samfunnet nå enn noen gang tidligere tider, itillegg til at det er mer og mer mindre hundevennlig å HA en hund mtp restriksjoner, og at man har mer kunnskap av hva man bør kunne tilby en hund.

Selvsagt er det da bedre å være litt føre var og heller fraskremme litt så man virkelig må tenke seg om, enn at man har enda en finn.no omplassering måneder inn i fremtiden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha hund ER mye mer komplisert nå enn tidligere, fordi det kreves mye mer av en hund i samfunnet nå enn noen gang tidligere tider itillegg til at det er mer og mer mindre hundevennlig å HA en hund mtp restriksjoner, og at man har mer kunnskap av hva man bør kunne tilby en hund.

Selvsagt er det da bedre å være litt føre var og heller fraskremme litt så man virkelig må tenke seg om, enn at man har enda en finn.no omplassering måneder inn i fremtiden.

Nei, man kan ikke la bikkja reke løs året rundt lengre, men stort sett synes jeg folk bare gjør det mye mer komplisert. Vi har langt mer fritid enn tidligere, det er allment akseptert å putte bikkja i bur i stedet for å trene/valpesikre og du kan betale andre for å ture bikkja om du ikke får tid.

De aller aller aller fleste hundene fungerer helt utmerket i en familie. Hvis man bare ser på antall registrerte hunder her til lands ( og legger på en god dose uregistrerte) så er prosentandelen som havner på finn.no forsvinnende liten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha hund ER mye mer komplisert nå enn tidligere, fordi det kreves mye mer av en hund i samfunnet nå enn noen gang tidligere tider, itillegg til at det er mer og mer mindre hundevennlig å HA en hund mtp restriksjoner, og at man har mer kunnskap av hva man bør kunne tilby en hund.

Selvsagt er det da bedre å være litt føre var og heller fraskremme litt så man virkelig må tenke seg om, enn at man har enda en finn.no omplassering måneder inn i fremtiden.

Gjør det egentlig det? Synes egentlig det er tvert om, at det er mye mer akseptert at bikkjer ikke er helt vel bevarte. Før tok man en drittbikkje bak låven, nå skal de forstås og trenes og skjermes og gud vet hva, til krampa tar en :P

At samfunnet kan være mindre hundevennlig er kanskje en naturlig følge av dette?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det egentlig det? Synes egentlig det er tvert om, at det er mye mer akseptert at bikkjer ikke er helt vel bevarte. Før tok man en drittbikkje bak låven, nå skal de forstås og trenes og skjermes og gud vet hva, til krampa tar en :P

At samfunnet kan være mindre hundevennlig er kanskje en naturlig følge av dette?

Tja, jeg vet jeg krever mye mer av hundene mine, en av hundene jeg vokste opp med i nabolaget. Men det er kanskje i hvordan kretser man er i, flere bikkjene i nabolaget mitt løp løse og hadde man hunder som beit så var det å ikke komme i nærheten av dem (Husker du @SoppenCamilla :lol: ) og bikkjer ble ikke avlivet bak låven, var ingen låver der. Ingen i mine kretser nå av både hundefolk og ikke hundefolk ville latt en hund som utreagerer mot mennesker leve, og spesielt ikke mot barn eller om den ikke fungerte i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det også kommer litt an på hvordan man er som person. Altså, om man brenner for hund, digger å ha mange baller i luften samtidig, har gode muligheter for å få hjelp fra den andre/familie, er god på prioriteringer og stort sett ser på utfordringer som noe positivt vil det være enklere, tror jeg.

Jeg har bekjente i begge leire. Noen kunne aldri i verden taklet valp og baby samtidig (de sliter nok med en voksen hund..), mens andre hadde greid det helt fint.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet jeg krever mye mer av hundene mine, en av hundene jeg vokste opp med i nabolaget. Men det er kanskje i hvordan kretser man er i, flere bikkjene i nabolaget mitt løp løse og hadde man hunder som beit så var det å ikke komme i nærheten av dem (Husker du @SoppenCamilla :lol: ) og bikkjer ble ikke avlivet bak låven, var ingen låver der. Ingen i mine kretser nå av både hundefolk og ikke hundefolk ville latt en hund som utreagerer mot mennesker leve, og spesielt ikke mot barn eller om den ikke fungerte i samfunnet.

Nei, bikkjene kan ikke reke rundt lenger (eller - det kommer litt an på hvor man bor :innocent: ) Men all over har jeg inntrykk av at mye mer uspiselig oppførsel er godtatt nå kontra tidligere.

Ellers veldig enig med Tonje, om at det kommer helt an på personen om det går bra å ha baby og valp samtidig. Er jo som du sier; noen greier jo ikke ha hund uansett livssituasjon, mens for andre er det null problem. Men dette vet vel TS best selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle ha ventet med å skaffe meg valp til barnet var eldre, så hadde ikke det vært pga av valpen blir utsatt for mye støy fra et barn. Det er en litt absurd tanke for min del. De tåler det som måtte gå innunder bråk fra små barn, det er ikke der utfordringen ligger. Jeg hadde heller lurt litt på om jeg hadde klart å følge opp valpen når jeg fikk baby omtrent samtidig OG har et barn fra før. Dersom jeg ikke hadde hatt en mann som var delaktig i dette da, men uansett. Han er jo på jobb mens du er hjemme dagtid (i generelle tilfeller ihvertfall) det første året, så jeg hadde nok kanskje ventet om jeg ikke hadde hatt hund før for da hadde jeg ikke visst helt hva jeg gikk til tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt baby/småbarn og hund eller valp samtidig. Grøss og gru. Sønnen min sov ikke en eneste natt gjennom før han var TO ÅR.... han våknet alt fra 4-5 ganger til 7-8 ganger pr natt og skreik. Det er en gang i timen, det... Du kan jo tenke deg hvilken zombie man blir da, når uke etter uke, måned etter måned, går og man ikke får sove skikkelig ut noengang.

Man vet aldri hva slags baby man får. En snill og grei baby som sover natta gjennom og aldri har kolikk er like sannsynlig som det motsatte. Jeg har den dag i dag en følelse av stress når jeg legger meg, og inni meg et sted er det noe som venter å høre et ungeskrik i det jeg skal sovne. Selv om det nå er 12 år siden han begynte å sove som vanlig, har de to grusomme årene uten nattesøvn satt sine spor... så nei, valp og baby samtidig ville jeg aldri anbefalt noen, rett og slett fordi du ikke vet hva du får. Du kan også ende opp med en valp som skal bruke valpetennene sine på alt, og biter i ungen din. Da har du det gående, kan ikke snu ryggen til et sekund mens babyen ligger og pludrer på leketeppet sitt med lekene, for da er valpen der med tenna sine.

Vent med hund til babyen din er stødig på beina og begynner å skjønne språk ordentlig. F.eks. 3 år eller noe sånn. Da kan du gi beskjeder ang. hunden/valpen og bli forstått. F.eks. "Nei, ikke slå valpen i hodet med den lekebilen" eller "Ikke mat hunden fra bordet" eller "Pass fingrene dine så han ikke biter, han er valp og skjønner ikke at det gjør vondt".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg kunne velge hadde jeg mye heller fått valp når A var magetroll eller nyfødt baby enn nå som han er 3,5 år.

Og han var ingen enkel sovebaby...

MEN han kunne bæres, trilles og kontrolleres fysisk i større grad enn nå.

Jada, han har lært å være snill med dyr og det der( jeg vil faktisk påstå at han er langt greiere med dyr enn gjennomsnittet, spør kaninene) men jeg har fortsatt ingen garantier for at han ikke sparker til valpen hvis den lekebiter for hardt, og slår han seg vrang på tur er det ikke bare å ta han på armen som når han var pitteliten.

Ja, det er slitsomt å være hjemme med baby, men jobb + barn er faktisk mye mer slitsomt og de fleste av oss begynner å jobbe igjen når ungen er rundt året.

Når passer det å få hund? Når barna har flyttet hjemmefra og man er ferdig med å kjøre til og fra fritidsaktiviteter, søvnløse netter med sykt barn, raseriutbrudd osv?

Må man velge i mellom barn og hund? Barn blir IKKE mindre jobb og stress jo eldre de er dessverre, ikke før de flytter hjemmefra har det blitt meg fortalt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt ha ventet noen år om jeg var deg. For både din egen del og hundens del.

Det er mye jobb med hund...jeg er fryktelig perfeksjonistisk i hundeholdet mitt og bruker veldig mye tid på hundene mine, men det er uansett mye jobb! Kanskje endel mer enn du kan forestille deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn men er gravid. Er 6 mnd på vei

Vi har flere hunder, men er to stykker som er veldig aktive med hundene. Vi gikk i fjor en valp og han blir 1,5 år når sommeren og babyen kommer. Jeg er veldig heldig med at min samboer er like aktiv som meg, så han vet at det blir mye jobb for han når babyen kommer. Jeg vet ikke hvordan det er å ha barn men jeg er veldig glad at hundene er tilnærmet voksne og at samboer tar sin del. Det gjør det hele mye lettere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i et lite boligfelt, har egen hage. Er glad i å gå på små fjellturer eller lignende, trenger ikke alltid å gå på tur men er generelt glad i å være ute så mye som mulig. Bor landlig, mange flotte turmuligheter rundt omkring. Er en familiehund vi i utgangspunktet er ute etter. Ikke for stor, ikke for liten. Jeg er av typen som ikke har tålmodighet til å være inne hele dagen, så i forrige mammapermisjon skal jeg være så ærlig å si at jeg kjedet meg litt.. Er jo ikke sikkert jeg får en så rolig unge igjen da... Var vandt til å holde på med hest og full fart hele tiden egentlig. Ble andre boller gitt! Nå må vi sitte hjemme hver kveld, og da synes jeg det høres koselig ut å ha en hund sammen med oss. Har en mann også, men han er ikke lika gira på hund- og generelt dyrehold som meg, men det driter jeg i :ahappy: kan ikke forandre meg helt fordi jeg har blitt mor heller! Selv om barna kommer i første rekke selfølgelig!

Jeg lurer også på når det egentlig passer å skaffe seg hund.. tar dere fri for å oppdra hundene deres? :huh:

Noen som har hunderaser å foreslå for oss? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer også på når det egentlig passer å skaffe seg hund.. tar dere fri for å oppdra hundene deres? :huh:

*ler* Ja man kan jo lure litt av og til her inne ...

Ang hund; hva slags liv ser du for deg med hund? Tur, fjellet, lp, bruks, kos, veske you name it

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke en veske-hund nei :P en å gå tur med, ha med på familieutflukter. En som barna kan ha mye glede av etter hvert! Bare sånn kos egentlig :D Synes også hundeutstillinger og sånt virker spennende.

Stor, mellom, liten, pels, ikke pels, pelsstell, ikke pelsstell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...