Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund. Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk

Skrevet

Hva har kastrering med noe å gjøre? Merkelig straff...

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Skrevet

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Nå quotet jeg feil, men så klart er det ikke forbudt å ha en hannhundaggressiv hund. Men det er påkrevd at man har en hund man har kontroll på. Om hunden dreper andre hunder har den ikke livets rett i mine øyne, for da har ikke eieren kontroll over den (som 2ne er inne på). Og all sympati til eieren altså, skjønner jo at det er kjip situasjon.

Skrevet

Jeg opplevde mitt livs største mareritt da Bonita var 4. Var på hundetreff med mange hunder, og en gang var det med en liten redd chihuahuavalp. Hundene sprang i fjæra, og vi eierne sto å pratet. Snur meg og ser Bonita med en livredd valp i munnen. Har aldri vært så glad for at hun har en så knallgod slippkommando noen gang. Brølte slipp, og valpen kom hel ut. Så skjelven og dårlig har jeg ikke vært før eller siden. Sjekka valpen, og det gikk heldigvis bra. Etter den opplevelsen fikk man seg en oppvekker. Nå i voksen alder har vi mest miniatyrer i omgangskretsen, og det fungere topp.

Skrevet

Hvis du har en hund du veit er aggressiv, så har du jo bare desto større ansvar når du velger både å beholde den og å ta den med ut i offentligheten. Hvis du har problemer med å kontrollere hunden, så har du kanskje feil hund. Det er ikke så veldig vanskelig, om det er en liten teppetisser som fyker mellom beina på droget ditt og prøver å bite den, er det enste du trenger å gjøre, å holde kontroll på hodet til droget. Det har du hvis du bruker halsbånd. Hvis det er vanskelig med halsbånd, så har man grime. Er det vanskelig med grime, så finnes det ganske mye fine munnkurver.

Skrevet

Ja, jeg syns det.

Hvis tilfellet hadde vært at eier hadde hunden løs og den gikk løs på en annen hund, så hadde jeg syntes det var helt på sin plass.

Men det er jo ikke ulovlig å eie hannhund-aggressive hunder? Når man har en stor hund, så er det jo ikke bare å løfte den opp hvis en idiot av en småhundeier ikke bruker hodet og lar sin lille bare gå rett bort til en fremmed stor hund. Kastrering og bot er greit nok, men hvis hunden havner i en slik situasjon igjen så får ikke eier lov til å ha hund igjen? Det kan jo fort bety at neste gang en tulling bare slipper hunden sin bort til hennes så er det over og ut. Jeg syns ikke det blir riktig. Jeg kjenner personen godt, og hun er langt ifra noen dårlig hundeeier.

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

  • Like 5
Skrevet

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Skrevet

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Helt enig, men det handler kanskje litt om den effekten en stor hund med munnkurv gir? Da er det nesten liksågreit å bare skinne seg og male hakekors rundt på kroppen med en gang, for du blir nok greit dømt. Vil tro at det er derfor mange velger å ikke bruke munnkurv, selv om de kanskje tenker det ville vært lurt.

Nå har ikke jeg opplevd noe sånt, for jeg har vel aldri sett noe til det. Men det ble stor ståhei på facebooksiden til hundeparken da ei dame hadde vært så "grusom" å ta på mynda si en slik en munnkurv fra bilen til inngangen. Ho ble kasta ut av de som var der på grunn av denne "ondskapen", selv om grunnen var at dyret hadde sterke drifter og eieren hadde en skade i foten som gjorde at ho ikke kunne holde den igjen hvis den så en katt. Noe som var grunnen til at ho dro i parken i det hele tatt.

Og dette var av hundefolk som man skulle tro skjønte noe.

Går også på samme område som ei dame med en golden med halti-grime og en barnevogn. Folk sender noen blikk til ho der som ikke akkurat er av den hyggelige sorten.

Nei, jeg skjønner faktisk hvorfor enkelte ikke er helt begeistret for å sette på munnkurv. Selv om det hadde vært smart for både seg selv, bikkja og andre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg var hos veterinæren for å kjøpe munnkurv for litt siden. Grunnen var at jeg hadde besøk hjemme av en annen hund, og min hund nappet etter den hele tiden. Så jeg tenkte jeg kunne bruke munnkurv den lille stunden de måtte være oppi hverandre... Vel, veterinæren fikk meg til å føle meg som verdens slemmeste og minst kompetente hundeeier fordi jeg ville kjøpe noe slikt...

Skrevet

Så, hvis du har en hund du veit er aggressiv, og som du ikke veit om du klarer å kontrollere, så er det verre å bruke munnkurv på den fordi "alle" syns du er "grusom" eller "mindre kompetent", enn at den knerter en annen hund?

Vi har en hund her jeg bor som går med munnkurv forresten. Det eneste jeg har lurt på når jeg har sett den, er hvorfor. Er det fordi den er aggressiv, eller er det fordi den eter alt den kommer over. Jeg har aldri tenkt at eieren er grusom, slem eller inkompetent.

Skrevet

Jeg har gått med hunder som har hatt munnkurv av ulike årsaker. Det jeg opplevde fra en del andre hundeeiere, var at de anså at hunden jeg gikk med var så farlig at de måtte gå over veien med hundene sine for å tørre passere.

Det var noen få som spurte hvorfor hunden hadde munnkurv, ingen ytret noe som kan minne om at de anså meg som inkompetent eller slem mot hunden. Men kan jo være de som tenkte det, men dem om det.

Ser jeg noen som går med munnkurv på hunden sin, tenker jeg nok at det har sine grunner, enten det er slik eller sånn. Men har ikke sett hund med munnkurv på det jeg kan huske.

Skrevet

Jeg sier meg enig med Tommy egentlig.

Vi bruker grime på ene corgien vår, og det er ikke sjeldent at barn kommenterer "den hunden der er farlig" eller jeg merker at folk viker unna når vi passerer. Er ikke veldig hyggelig egentlig. Hunden vår biter jo ikke, hun bare drar noe ****** i bånd. :P

Jeg tror jeg egentlig aldri har møtt på en hund med munnkurv før?

Skrevet

Hadde en diskusjon ang munnkurv på en facebook gruppe. Mange mener faktisk at det er slemt mot hunden å bruke munnkurv, dyremisshandling faktisk... Aldri i verden om de hadde brukt noe slikt på sin hund.... Så joda. (Dette var faktisk flertallet av de som svarte)

Skrevet

Må bare presisere at jeg ikke synes det er slemt å bruke munnkurv, og at jeg synes det i mange tilfeller kan være lurt å bruke :) Veterinæren jeg var innom hadde ikke munnkurv inne, ellers hadde jeg kjøpt det uansett hva hun hadde syntes om saken. Innlegget var bare for å vise at man kan bli sett veldig skjevt på om man bruker munnkurv, og at det kan være grunnen til at mange kvier seg for å bruke det selv om de kanskje burde.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...