Dvergpuddelen Belle døde etter bitt fra annen hund

[Justisia]

artikkel

Belle døde etter å ha blitt angrepet av annen hund på Bakklandet

Større hund beit dvergpuddelen i nakken og ristet henne så voldsomt at hun døde dagen etterpå.

[ida]

Slike historier er så triste og jeg mener fremdeles at en stor hund ikke skal angripe en liten hund bare fordi den kan. Den skal heller ikke svare en liten nebbete hund, men gå unna. Vel, denne saken ser jo ut til å bli håndtert etter beste evne, selv om det er ufattelig trist.

[roxie88]

Så utrolig fæle saker disse, og jeg kjenner jeg blir mer og mer paranoid for mine småttiser *klemme godt på pelsene mine*

[Guest 2ne]

Jeg må bare gjenta meg selv fra forrige tråd om liten hund drept av stor hund, jeg: Og småhundeiere som løfter hunden sin opp på armen når de møter større hunder, blir sett på som hysteriske og dillete *rister på hodet*

[Tabris]

Er det ikke slik at hundeangrep kan klassifiseres i (minst?) to kategorier: Den ene er å regne som et angrep på det som oppfattes som en trussel av noe slag, det andre er å regne som bytteatferd. Dvs at i noen tilfeller kan drap på en liten hund ikke dreie seg om et oppgjør mellom to hunder, men at den store hunden ikke ser på den lille som en hund, men som et bytte (tilsvarende når store hunder dreper små barn og babyer på lignende voldsomme måte).

Merk at jeg ikke forsvarer angrepet eller noe slikt, jeg er bare interessert i atferden som ligger bak.

[Guest Bølla]

Jeg må bare gjenta meg selv fra forrige tråd om liten hund drept av stor hund, jeg: Og småhundeiere som løfter hunden sin opp på armen når de møter større hunder, blir sett på som hysteriske og dillete *rister på hodet*

Hovedregel; la ikke hunder hilse på hverandre når de er i bånd.

Når man løfter hunden sin (på et område hvor hundene går fritt) hemmer du hundens mulighet til å sosialisere på et normalt nivå og ikke minst lære seg å kommunisere tilstrekkelig. Hunder som kommuniserer dårlig er de mest utsatte, så dette er veldig korttenkt å gjøre.

I løpet av årenes løp har jeg lært meg hvilke hunder jeg må være ekstra obs for, og de fleste av dem faller faktisk ikke i kategorien "store" hunder.

[Guest 2ne]

Jeg er vant til store hunder. Og glad i store hunder. Og absolutt ikke hysterisk eller overbeskyttende og mine bikkjer er vant til å takle verden fra bakkenivå på sine egne labber. Allikevel føler jeg at livet med små hunder er en risikosport iblant. Det er faktisk mye "rart" uti den store verden med folk som ikke har kontroll på sine store hunder.

Leah er den første "lille" hunden jeg har, og hun er strengt tatt ikke blant de minste småhundene (38 cm høy, 10 kg tung), så jeg føler ikke jeg er overbeskyttende ovenfor henne jeg heller, hun sitter ytterst sjeldent (om noen gang) på armen, MEN, jeg kjenner jo mer på dette med frilek med andre hunder og møte med hunder som kan se små-grinete ut med henne enn jeg har gjort med mine større hunder. Fordi det skal så lite til. De trenger ikke å mene det for at det skal bli alvorlig. Nora løp jo ned en boston terrier valp for snart 2 år siden, han sjangla når han reiste seg før han falt om igjen - og hun skulle bare løpe. Heldigvis så gikk det bra, men det kunne like gjerne ikke gjort det. Leah pleier å leke med belgere, særlig da Nora og Noah, og de er hhv 10 og 20 kg tyngre enn henne. Når begge to/alle tre går etter samme ball, så må det ikke være aggresjon bak for at det skal skje noe.

Så, når vi møter hunder jeg ikke kjenner som på død og liv skal pushes i trynet på mine hunder, så stiller jeg Nora foran Leah om jeg ikke rekker å få begge bak meg. Hun kan rett nok bli alvorlig skadet hun også, men hun dør ikke så fort av et bitt som bommer.

Hovedregel; la ikke hunder hilse på hverandre når de er i bånd.

Når man løfter hunden sin (på et område hvor hundene går fritt) hemmer du hundens mulighet til å sosialisere på et normalt nivå og ikke minst lære seg å kommunisere tilstrekkelig. Hunder som kommuniserer dårlig er de mest utsatte, så dette er veldig korttenkt å gjøre.

I løpet av årenes løp har jeg lært meg hvilke hunder jeg må være ekstra obs for, og de fleste av dem faller faktisk ikke i kategorien "store" hunder.

Hovedregel: Ikke la fremmede hunder som ser grinete ut hilse på mine hunder. Uavhengig av om de er i bånd eller ikke. Og jeg løfter heller hunden enn å la en fremmed hund som ikke ser spesielt hyggelig ut hilse. Jeg tupper til den om jeg må også - min hovedoppgave er å beskytte mine hunder.

[Guest Bølla]

Så, når vi møter hunder jeg ikke kjenner som på død og liv skal pushes i trynet på mine hunder, så stiller jeg Nora foran Leah om jeg ikke rekker å få begge bak meg. Hun kan rett nok bli alvorlig skadet hun også, men hun dør ikke så fort av et bitt som bommer.

Hovedregel: Ikke la fremmede hunder som ser grinete ut hilse på mine hunder. Uavhengig av om de er i bånd eller ikke. Og jeg løfter heller hunden enn å la en fremmed hund som ikke ser spesielt hyggelig ut hilse. Jeg tupper til den om jeg må også - min hovedoppgave er å beskytte mine hunder.

Du kan aldri forutsi om en hund er "grinete" eller ei. I bånd er hundene fratatt alt som heter naturlig kommunikasjon, og derfor skjer svært mange bitepisoder med hunder gående i bånd. At det er knurring og på-plass-setting blant løse hunder er helt naturlig, de finner bare sin plass i flokken, og noen må naturligvis jekkes mer ned enn andre.. Jeg har av og til stått og hørt på at mine valper nesten skulle bli spist opp (slikt hørtes det ut), men de har alltid vært litt masete og i overkant trygge og har i så måte hatt skikkelig behov for å bli satt på plass. Resultatet er iallefall at de er svært flinke med både store og små og de ypper sjeldent til trøbbel i dag.

Dette er et tema som skaper mye uenighet blant hundefolk, og jeg må bare fastslå at jeg er uenig med deg. Jeg har hatt både små og store hunder (selv om jeg bare har store i dag), og jeg ville kun tatt bort/skjermet små hunder dersom leken ble for røff eller det var stor fare for å bli løpt ned. De pleier som regel å finne seg lekekamerater på sitt eget nivå uansett, jeg har sjelden sett en bichon frise som løper halsende etter en engelsk setter eller en mastiff.. Sover oppå mastiffen, derimot, det har jeg sett ;-)

[Tabris]

Jeg merker også at jeg har blitt mer redd for løsslipp etter jeg fikk en liten hund. Det kan selvsagt smelle mellom to store hunder også, men de er da mer likestilt. Men smeller det mellom Ozu og en stor hund, så er det Ozu det går utover. Å slippe ham løs i hundeparker med masse fremmede hunder er egentlig temmelig uaktuelt for min del. Så for å sosialisere ham litt så har jeg startet med å ha ham løs med folk jeg kjenner godt og som jeg stoler på.

Tror jeg trenger vel så mye sosialisering som hunden.

[Elisabeth00]

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å bli løftet opp, de blir utrygge av å bli utsatt for utrivelige situasjoner, da spesielt om de fra før er litt skjøre i hodet.

[Guest 2ne]

Du kan aldri forutsi om en hund er "grinete" eller ei. I bånd er hundene fratatt alt som heter naturlig kommunikasjon, og derfor skjer svært mange bittepisoder med hunder gående i bånd. At det er knurring og på-plass-setting blant løse hunder er helt naturlig, de finner bare sin plass i flokken, og noen må naturligvis jekkes mer ned enn andre.. Jeg har av og til stått og hørt på at mine valper nesten skulle bli spist opp (slikt hørtes det ut), men de har alltid vært litt masete og i overkant trygge og har i så måte hatt skikkelig behov for å bli satt på plass. Resultatet er iallefall at de er svært flinke med både store og små og de ypper sjeldent til trøbbel i dag.

Dette er et tema som skaper mye uenighet blant hundefolk, og jeg må bare fastslå at jeg er uenig med deg. Jeg har hatt både små og store hunder (selv om jeg bare har store i dag), og jeg ville kun tatt bort/skjermet små hunder dersom leken ble for røff eller det var stor fare for å bli løpt ned. De pleier som regel å finne seg lekekamerater på sitt eget nivå uansett, jeg har sjelden sett en bichon frise som løper halsende etter en engelsk setter eller en mastiff.. Sover oppå mastiffen, derimot, det har jeg sett ;-)

Selvfølgelig kan jeg forutse om en hund er grinete eller ikke, og selvsagt er de ikke fratatt all naturlig kommunikasjon. Hvis bikkja ser bare en anelse grinete ut, så får den ikke hilse på mine hunder så sant jeg ikke kjenner den og VEIT den er ålreit. Jeg lar heller ikke fremmede hunder oppdra mine mens de er valper.

Jeg tror du leser det du vil lese, jeg sa at jeg kjenner mer på dette med at noe kan skje med den lille, ikke at jeg skjermer henne i tide og utide. Jeg avbryter lek som blir for brutal eller heit. Jeg kan se det på de også jeg. Jeg er ganske god på å lese hund, skjønner du. Og jeg slipper henne ikke med hunder så sant jeg ikke a) veit de er ålreite, eller b) har en eier jeg stoler på når de sier at bikkja er hyggelig, for alle sier at bikkjene deres er hyggelige, samme hvor uhyggelige de er.

Enig der. Når man går med bikkjene (2 x 8 kg) i bånd og det plutselig bare står ei diger, innpåsliten, løs bikkje der fordi eiern ikke gidder å ha den i bånd, ikke finner båndet, ikke er sikker på om den liker å bli huka tak i, ikke er helt sikker på om den er grei med andre bikkjer, skal montere løpestreng i morgen.... kanskje.... (jepp, opplevde dette på mandag i nabolaget) da må jeg si at jeg håååper jo at dette går greit, men har jo ikke mye å stille opp med.

Vi møtte jo en diger mastiff-blanding hvor jeg så på avstand at eierne ikke hadde kontroll - to stk ble taua etter bikkja. Da var det bare å stille seg mellom mine hunder og den og satse på at den bare ikke brøyta meg ned (smal sti, ikke noe sted å gå utenom).

- Og han brøyta seg gjennom til Leah, selvsagt. Og eierne var letta over at det var ei tispe. Oh joy! Takke f... for at jeg ikke hadde hannhund.

Jeg er ganske konsekvent på at folk som roper "ER DET TISPE ELLER HANNHUND DU HAR" ikke får slippe sine hunder bort til mine, selv om jeg har tisper. Hadde de hatt den kontrollen jeg syns de burde ha, så hadde ikke det vært et spørsmål de trengte å stille.

Ang dette med jaktlyst, @Tabris så har du et poeng. Pudler, særlig de små, vekker jaktlyst i store hunder nesten konsekvent. Jeg ville dog ikke følt at det var noen trøst om hun ble jaktet til døde. Nei, den andre hunden var kanskje ikke aggressiv, men bikkja mi er død uansett, liksom.

[Guest Bølla]

Enig der. Når man går med bikkjene (2 x 8 kg) i bånd og det plutselig bare står ei diger, innpåsliten, løs bikkje der fordi eiern ikke gidder å ha den i bånd, ikke finner båndet, ikke er sikker på om den liker å bli huka tak i, ikke er helt sikker på om den er grei med andre bikkjer, skal montere løpestreng i morgen.... kanskje.... (jepp, opplevde dette på mandag i nabolaget) da må jeg si at jeg håååper jo at dette går greit, men har jo ikke mye å stille opp med.

Jeg har ofte mine løse og jeg kan med sikkerhet si at de går bort om de får beskjed (av hundene). Ellers kommer de fint på innkalling, men de vil gjerne si kjapt hei til andre hunder.

Tenker du at det blir bråk får du et stresset kroppspråk som overføres til hundene..

Jeg merker også at jeg har blitt mer redd for løsslipp etter jeg fikk en liten hund. Det kan selvsagt smelle mellom to store hunder også, men de er da mer likestilt. Men smeller det mellom Ozu og en stor hund, så er det Ozu det går utover. Å slippe ham løs i hundeparker med masse fremmede hunder er egentlig temmelig uaktuelt for min del. Så for å sosialisere ham litt så har jeg startet med å ha ham løs med folk jeg kjenner godt og som jeg stoler på.

Tror jeg trenger vel så mye sosialisering som hunden.

Hundeparker er utmerkede sosialiseringsarenaer i valpetiden, og f eks som et siste stopp på veien etter en lengre tur. Det er mange som bare slipper hundene sine der for å slite dem ut og jeg har møtt titalls ustabile småttiser der.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor en fremmed hund skal være så skummelt med mindre din hund er veldig redd og kommuniserer dårlig?

Hehe, det er som regel der det ligger...

Selvfølgelig kan jeg forutse om en hund er grinete eller ikke, og selvsagt er de ikke fratatt all naturlig kommunikasjon. Hvis bikkja ser bare en anelse grinete ut, så får den ikke hilse på mine hunder så sant jeg ikke kjenner den og VEIT den er ålreit. Jeg lar heller ikke fremmede hunder oppdra mine mens de er valper.

Jeg tror du leser det du vil lese, jeg sa at jeg kjenner mer på dette med at noe kan skje med den lille, ikke at jeg skjermer henne i tide og utide. Jeg avbryter lek som blir for brutal eller heit. Jeg kan se det på de også jeg. Jeg er ganske god på å lese hund, skjønner du. Og jeg slipper henne ikke med hunder så sant jeg ikke a) veit de er ålreite, eller b) har en eier jeg stoler på når de sier at bikkja er hyggelig, for alle sier at bikkjene deres er hyggelige, samme hvor uhyggelige de er.

Det er godt gjort,de farligste hundene tar seg jo ikke bryet med å verken knurre eller vise bust før de angriper - de går rett på. Personlig så stoler jeg mer på hundene enn eierne og grunnen til at jeg er så trygg i forhold til fremmede hunder er at jeg har hunder som er i overkant trygge men som legger seg ned om de får beskjed om det. Ved minste antydning til knurring eller tannvisning viser de ryggen og går. De eneste som kan være potensielle bråkemaskiner er den promillen av hunder som er patologisk syke, og det er ikke spesielt mange når man ser på det totale antallet.

Jeg finner det i overkant hysterisk å ikke la hunden leke med fremmede, harmoniske hunder. Hvordan kan du da la hunden bli kjent og trygg på alt av levende vesener på fire bein før 6 mnd har gått?

[Tabris]

@2ne - Nei, var ikke ment som noen trøst for noen heller. Bare at jeg synes atferd generelt sett er interessant, selv om det selvsagt er like tragisk uansett hva som ligger bak.

@Bølla - Ozu synes fort det blir skummelt når store hunder skal løpe etter ham og være brultne. Og store hunder synes ofte det er gøy å løpe etter små hunder og kaste dem omkull. Han er ikke stødig nok til å si ifra og velger heller å løpe, og da løper jo de store hundene etter. Jeg vil ikke utsette ham for det. Derfor lar jeg ham møte hunder som er rolige, evt med oppegående eiere som lett kan rope hunden til seg om det tar av, og dermed lære ham å bli tryggere på andre hunder. Kanskje han da utvikler evnen til å si ifra når store hunder løper etter (dog, etter min erfaring er det ikke alltid store hunder bryr seg noe særlig om de små sier i fra, og da er vi like langt).

[Elisabeth00]

Hundeparker er utmerkede sosialiseringsarenaer i valpetiden, og f eks som et siste stopp på veien etter en lengre tur. Det er mange som bare slipper hundene sine der for å slite dem ut og jeg har møtt titalls ustabile småttiser der.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor en fremmed hund skal være så skummelt med mindre din hund er veldig redd og kommuniserer dårlig?

Skjønner ikke helt hva du mener her?

Du beskriver først å møte titalls ustabile småttiser der? Og så etterpå skriver du at du ikke skjønner hvorfor en fremmed hun skal være skummelt med mindre din hund har dårlig språk?

Personlig har jeg dårligst erfaring med større hunder. Ikke nødvendigvis aggressivitet, men hunder som er voldsomme og med dårlig språk - en potensiell farlig kombinasjon når jeg har en hund på 3,7 kg. Jeg kan gjerne stikke innom et friområde, men jeg kikker over hundene som er der først, og ser jeg hunder med dårlig språk drar jeg heller tilbake på et seinere tidspunkt (nå vet jeg som regel når stedet i nærheten av meg er tomt, så da drar jeg på de tidspunktene). Mine hunder skal ikke behøve å måtte handskes med hunder som ikke kan oppføre seg.

Begge hundene jeg har nå et et godt språk, men det hjelper ikke det, om hundene de møter har dårlig språk og ikke respekterer deres signaler.

[Guest Bølla]

Skjønner ikke helt hva du mener her?

Du beskriver først å møte titalls ustabile småttiser der? Og så etterpå skriver du at du ikke skjønner hvorfor en fremmed hun skal være skummelt med mindre din hund har dårlig språk?

Personlig har jeg dårligst erfaring med større hunder. Ikke nødvendigvis aggressivitet, men hunder som er voldsomme og med dårlig språk - en potensiell farlig kombinasjon når jeg har en hund på 3,7 kg. Jeg kan gjerne stikke innom et friområde, men jeg kikker over hundene som er der først, og ser jeg hunder med dårlig språk drar jeg heller tilbake på et seinere tidspunkt (nå vet jeg som regel når stedet i nærheten av meg er tomt, så da drar jeg på de tidspunktene). Mine hunder skal ikke behøve å måtte handskes med hunder som ikke kan oppføre seg.

Begge hundene jeg har nå et et godt språk, men det hjelper ikke det, om hundene de møter har dårlig språk og ikke respekterer deres signaler.

Ja, det er aldri gitt hvem som frekventerer slike steder og om jeg ser at det er 10 engelsk staffordshire bullterriere der eller 5 viltre jack russell hanner tar jeg kjapt en annen vei. Jeg har derimot hatt med en hund på 4 kg som har snust på leonbergere, mastiffer og rottweilere uten problemer. Jeg lot den uansett bare leke med voksne, rolige hunder, men størrelse har aldri hatt noe så si. Sannheten er at de største hundene som regel er de mest rolige og "dannete" av de alle.

Jeg ser bare ikke hvorfor størrelse skal ha noe å si så lenge det er snakk om en harmonisk gjeng.

1) Har ikke problem med den biten og hundene mine har veldig godt kroppsspråk og lever etter prinsippet til Eminem: I dont care if you`re black, white, straight, bisexual, gay, lesbian, short, tall, fat, skinny, rich or poor. If you`re nice to me, Ill be nice to you.

....men takk for tipset

2) Du fleiper nå, ikke sant? Eller er det forhåpentlivis noe ironi som her går meg hus forbi....?

Fleiper delvis, men så fremt man har et hundejorde med godt klientell er det jo som plommen i egget, problemet er vel heller at mange er i litt "dårlig hold". De fleste hunder er ikke godt nok sosialiserte fra valpetiden, så mange har absolutt et forbedringspotensiale ja.

[Stine]

Tilogmed jeg med mine mellomstore hunder som fint klarer å forsvare seg selv har plukket dem opp og bært dem forbi idiotbikkjer

Trist med enda et dødsfall, stakkars eiere

[MonicaT]

Jeg har ofte mine løse og jeg kan med sikkerhet si at de går bort om de får beskjed (av hundene). Ellers kommer de fint på innkalling, men de vil gjerne si kjapt hei til andre hunder.

Mulig dine hunder vil det, men det hjelper ikke om jeg eller mine hunder ikke vil. Jeg har en hannhund på 6 år som etter slosskamp for 1,5 år siden er blitt veldig usikker og utagrende. Og jeg blir også veldig nervøs, så det smitter selvsagt enda mer.

Han møter andre hunder med fire stive bein og høy hale, så jeg vil ikke treffe løse hunder på tur, om de er snille eller ei. Spesielt ikke nå som mine er i bånd.

[Elisabeth00]

Ja, det er aldri gitt hvem som frekventerer slike steder og om jeg ser at det er 10 engelsk staffordshire bullterriere der eller 5 viltre jack russell hanner tar jeg kjapt en annen vei. Jeg har derimot hatt med en hund på 4 kg som har snust på leonbergere, mastiffer og rottweilere uten problemer. Jeg lot den uansett bare leke med voksne, rolige hunder, men størrelse har aldri hatt noe så si. Sannheten er at de største hundene som regel er de mest rolige og "dannete" av de alle.

Jeg ser bare ikke hvorfor størrelse skal ha noe å si så lenge det er snakk om en harmonisk gjeng.

Nå svarte du i utgangspunktet ikke på det jeg spurte om.

Jeg har også min lille omgås med store hunder, så lenge disse er rolige hunder med godt språk. Nå blir "store hunder" for min hund, alt over knehøyde. Så det spiller liten rolle at det er gigantene som ofte er mest rolige, disse møter vi sjeldent uansett.

[Heidihj]

Tragisk Grusomt for alle parter!

Nå vil jeg også si at det ikke nødvendigvis er aggresjon til stede om en liten hund blir kvestet av en stor, men jaktmodus. Ikke at det er en unnskyldning. Vi som har store hunder må ta hensyn uansett. Jeg lar aldri mine hunder leke med små hunder som springer rundt som gale. Grunnen er at jaktinstinktet plutselig kan slå over. Begge mine kan ta smådyr, og da tror jeg ikke småhunder er noe unntak om de kommer over i jaktmodus (nå skal det sies at de aldri har vist tegn til å ville "ta" småhunder som de vil ta kaniner, men det KAN skje. Eldste går supert sammen med alle hunder fra 1,8 kg til 70 kg alene, men at mine to skal løpe sammen som flokk er uaktuelt).

Jeg skjønner veldig, veldig godt at de med mindre hunder passer godt på!

[Guest Bølla]

Tragisk Grusomt for alle parter!

Nå vil jeg også si at det ikke nødvendigvis er aggresjon til stede om en liten hund blir kvestet av en stor, men jaktmodus. Ikke at det er en unnskyldning. Vi som har store hunder må ta hensyn uansett.

Selvfølgelig må vi det, men jeg hører sjeldent småhundeierere fremrope sitt eget ansvar når man har en ustyrlig, lite oppdratt og dårlig sosialisert hund som ypper til angrep på andre store hunder.

ALLE hundeiere har et ansvar, har man ustabile hunder som ikke har blitt tilstrekkelig sosialisert bør man ikke ferdes verken i byparker, hundejorder eller andre steder hvor det er mange firbente.

[Tabris]

Selvfølgelig må vi det, men jeg hører sjeldent småhundeierere fremrope sitt eget ansvar når man har en ustyrlig, lite oppdratt og dårlig sosialisert hund som ypper til angrep på andre store hunder.

ALLE hundeiere har et ansvar, har man ustabile hunder som ikke har blitt tilstrekkelig sosialisert bør man ikke ferdes verken i byparker, hundejorder eller andre steder hvor det er mange firbente.

Jeg er helt enig med deg der. Hadde Ozu oppført seg som du nevner så hadde jeg stanset ham umiddelbart. At en hund er liten er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel.

[roxie88]

Tar opp mine hunder jeg. Fordi det er den eneste måten jeg kan beskytte dem på. Den av mine to som er redd andre hunder og viser at han vil ha avstand ved å bjeffe/knurre mot store hunder tar jeg iallefall opp. Selv om han blir "bortskjemt" av det. Møter vi en stor hund som bestemmer seg for å gi han en lærepenge kan jeg bli fri for hund etterpå. Fordi han er liten og tåler ikke så mye. Han er MITT ansvar og om det at han i enkelte situasjoner har blitt løftet opp gjør at jeg er en steintåpen hundeeier og lager en hund som er "ustyrlig, lite oppdratt og dårlig sosialisert som ypper til angrep" so be it.

[Heidihj]

Selvfølgelig må vi det, men jeg hører sjeldent småhundeierere fremrope sitt eget ansvar når man har en ustyrlig, lite oppdratt og dårlig sosialisert hund som ypper til angrep på andre store hunder.

ALLE hundeiere har et ansvar, har man ustabile hunder som ikke har blitt tilstrekkelig sosialisert bør man ikke ferdes verken i byparker, hundejorder eller andre steder hvor det er mange firbente.

Helt enig der!

Nok av småhunder som ikke kan oppføre seg, men igjen så blir konsekvensen store om vi da ikke kan passe på at ikke våre hunder tar igjen. Mine lar seg ikke pelle på nesa. Om det kommer en liten hund og ypper med min yngste må jeg fysisk tviholde på henne og hindre at hun svarer. Det kan fort bli for voldsomt og konsekvensene blir store.

Alle hundeeiere skal ha kontroll selvfølgelig.

[Guest Bølla]

Tar opp mine hunder jeg. Fordi det er den eneste måten jeg kan beskytte dem på. Den av mine to som er redd andre hunder og viser at han vil ha avstand ved å bjeffe/knurre mot store hunder tar jeg iallefall opp. Selv om han blir "bortskjemt" av det. Møter vi en stor hund som bestemmer seg for å gi han en lærepenge kan jeg bli fri for hund etterpå. Fordi han er liten og tåler ikke så mye. Han er MITT ansvar og om det at han i enkelte situasjoner har blitt løftet opp gjør at jeg er en steintåpen hundeeier og lager en hund som er "ustyrlig, lite oppdratt og dårlig sosialisert som ypper til angrep" so be it.

Men når hunden din bjeffer, knurrer og viser andre signaler så forteller han jo at den andre hunden ska gå bort? Han blir ikke bortskjemt av at du tar han opp, han blir enda mer utrygg.

Jeg skal ikke spekulere i ditt hundehold, men det å hemme hundens språk kan få katastrofale følger på lang sikt. En liten hund tåler helt fint at andre hunder kommer bort til han og han er i mer enn nok stand til å si ifra selv. Jeg har svært store hunder selv, og det er fornøyelig å se på hvordan de nesten pisser på seg når chihuahuaen på 2,5 kg forteller dem hvor skapet skal stå.

[roxie88]

Men når hunden din bjeffer, knurrer og viser andre signaler så forteller han jo at den andre hunden ska gå bort? Han blir ikke bortskjemt av at du tar han opp, han blir enda mer utrygg.

Jeg skal ikke spekulere i ditt hundehold, men det å hemme hundens språk kan få katastrofale følger på lang sikt. En liten hund tåler helt fint at andre hunder kommer bort til han og han er i mer enn nok stand til å si ifra selv. Jeg har svært store hunder selv, og det er fornøyelig å si hvordan de nesten pisser på seg når chihuahuaen på 2,5 kg forteller dem hvor skapet skal stå.

Skal jeg bruke hundemøter med hunder vi ikke kjenner og som jeg ikke aner hvordan oppfører seg på mot hunder som min, til å gjøre hunden min tryggere? Små hunder tåler at store hunder kommer bort til de ja, men hvis de gjør et utfall når min oppfører seg som en idiot så tåler jo ikke han å bli bitt av en stor hund?

Vi jobber med at han skal bli tryggere ved å sosialisere med snille hunder som vi vet hvordan oppfører seg, skal jeg da gjøre han mer utrygg ved å la ham evt bli skadd av å hilse på feil random hund som kommer bort til oss på tur?