Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du Cesar Millans metoder?


C.J
 Share

Recommended Posts

Helt enig, men Jim er en selvlært fyr som barserer seg på det han har sett fra CM.

er akkurat det jeg synes er værst - og ikke minst synd at «atferdskonsulent» ikke er en beskytta tittel som krever utdannelse.. men men - det er ikke dét denne tråden handler om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså... Er det CM som har lært dere at dere må være rolig og bestemt med dyr? Jeg troooor kanskje dere underkjenner dere selv litt her. Greit nok at han har satt fokus på det, men de fleste som

Hvis en med CM's metoder sikter til å bruke hunden fysisk så den er fornøyd og ikke trenger å holde på med ugagn, å kunne bruke kroppen sin til å vise hunden at den skal flytte seg eller gi respons, e

Nei, han har hermet etter meg.

Hvis en med CM's metoder sikter til å bruke hunden fysisk så den er fornøyd og ikke trenger å holde på med ugagn, å kunne bruke kroppen sin til å vise hunden at den skal flytte seg eller gi respons, eller det å lære den å være rolig ved å være rolig og bestemt sjøl, så ja.

Hvis en med CM's metoder sikter til tupping i magen, utfordring rundt ressursforsvar, strupe- eller strømhalsbånd, tsch-lyd og det å "sloss" med bikkja til den legger seg ned og peser, så nei.

Dette blir mitt svar også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg kjenner ikke til CMs metoder bedre enn at jeg har sett ham på TV. På TV synes jeg han framstår bra, som en som bryr seg om hundene og som får til å lede problemhunder inn på riktig spor igjen. Han driver og snakker om den "energien" man sender ut hele tiden, og det velger jeg å tolke som at han mener at man skal tenke over hva slags kroppsspråk man har. "Calm and assertive" synes jeg høres bra ut.

Men jeg bruker ikke fysisk avstraffelse på hunden min. Jeg bruker sele når vi går tur, halsbåndet hans har han på seg fordi der henger navneskiltet hans med telefonnummer på i tilfelle han stikker av, strupehalsbånd osv er fullstendig utelukket. Jeg har aldri trengt å legge ham i bakken eller demonstrere veldig tydelig at jeg er sjef, for den respekten har hunden for meg helt naturlig. Det holder å vise det med kroppsspråk. Gjør han noe han ikke får lov til holder det i lange baner å si "nei" eller "ah-ah" med litt mørk, streng stemme, så slutter han øyeblikkelig, legger ørene bakover og ser på meg på "want no trouble"-viset... I det hele tatt, jeg ser ikke nødvendigheten av å aktivt markere at jeg er sjef, når han viser meg at han mener jeg er sjefen hele tiden! Positiv forsterkning i treningssammenheng funker også veldig fint.

Men tja, jeg har distrahert ham med et vennlig dytt i siden og "døh, slutt'a" når han ser spøkelser og boffer i retning kjøkkenet bare fordi han trodde han hørte noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Belgerpia

Om jeg bruker CM metoder?
Hva er CM metoder?

Bruker CM tankegang?

Ja, i mye - jeg forsøker å være rolig og bestemt, jeg forsøker å være en trygg og stabil eier som hundene mine tyr til når de synes ting blir vanskelig, jeg forsøker etter beste evne å lære min valper hva jeg forventer av dem fra tidligst mulig tidspunkt - som regel lykkes jeg med det, og nettopp derfor trenger jeg ikke å sloss med mine unghunder eller voksne hunder, de utvikler ikke adferd jeg ikke synes er sjarmerende og de fremstår som oftest som veloppdragne, sosiale og trivelige hunder.

Hadde jeg - som veldig mange førstegangseiere som er helt blottet for annen interesse enn at de ønsker å ha hund - gitt **** i å oppdra hunden fra den var liten så ville nok jeg - som CM sine kunder - måttet ty til mer drastiske metoder for å få hundene til å høre.

Så ja, jeg bruker CM sin tankegang - men fordi jeg bruker de fra dag en så slipper jeg å bruke voldsomme metoder, jeg slipper å sloss med mine hunder og jeg slipper å fremstå som voldelig.

Det er ikke så mye galt i CM sin tankegang og metoder - de funker de, og i utgangspunktet så er det hverken vold eller tvang involvert, tvert imot så er det forståelse og respekt for individet - men det fordrer jo at man begynner når valpen er liten og ikke ETTER at den har lært seg en masse unoter som ikke er håndterbart når bikkja bikker året og veier førti kilo...........

Så jupp, jeg sier til og med schhhhh til hundene mine for å få oppmerksomhet når de holder på med ting de ikke trenger å holde på med *ler* - det har jeg alltid gjort, selv før CM ble et tema.

Hadde folk oppdratt valpene sine og lært de livets kjøreregler fra dag en så hadde det ikke vært behov for en CM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
soelvd, on 07 Apr 2014 - 11:16 AM, said:

Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvem sin skyld er det i så fall at Monti "kødder" på trening? Jo selvsagt den som skulle ha lært Monty å ikke drive med slikt. Det hele står og faller på deg vet du.

Huff dette evinnelige lederskapet som man så lett gjemmer seg bak.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sin skyld er det i så fall at Monti "kødder" på trening? Jo selvsagt den som skulle ha lært Monty å ikke drive med slikt. Det hele står og faller på deg vet du.

Huff dette evinnelige lederskapet som man så lett gjemmer seg bak.

Nå er det ikke så lett å hoppe inn i en diskusjon jeg i utgangspunktet følte meg ganske ferdig med. Hvem sin skyld det er at Monti kan finne på å kødde på trening? Hunder er levende individer, med alle de fordeler og ulemper det medfører. Jeg har en hund som velger å gjøre andre ting når han synes ting er for krevende. Hoppe ut av posisjon, bjeffe ukontrollert, bite i jakkeermet, o.l. Og da gjør jeg akkurat som du sier: jeg lærer han at han ikke skal drive med slikt. Har du ikke hunder med eget initiativ og egne meninger du, eller? Klarer du å være i forkant av hver eneste situasjon sånn at du til en hver tid klarer å unngå at hunden protesterer, velger å ikke lystre, o.l.?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke så lett å hoppe inn i en diskusjon jeg i utgangspunktet følte meg ganske ferdig med. Hvem sin skyld det er at Monti kan finne på å kødde på trening? Hunder er levende individer, med alle de fordeler og ulemper det medfører. Jeg har en hund som velger å gjøre andre ting når han synes ting er for krevende. Hoppe ut av posisjon, bjeffe ukontrollert, bite i jakkeermet, o.l. Og da gjør jeg akkurat som du sier: jeg lærer han at han ikke skal drive med slikt. Har du ikke hunder med eget initiativ og egne meninger du, eller? Klarer du å være i forkant av hver eneste situasjon sånn at du til en hver tid klarer å unngå at hunden protesterer, velger å ikke lystre, o.l.?

Oppførselen du skisserer her er ting som typisk kommer når hunden er stresset eller frustrert. Da er det jeg som trener som har trent på en slik måte at hunden blir stresset eller frustrert. Da er det min oppgave å endre måten jeg trener på slik at hunden ikke får slike overslagshandlinger.

Det er en tenkemåte jeg personlig anser som mye mer konstruktivt, og mye mer konkret og hjelpsomt for meg som trener, enn å si at hunden kødder, ikke gidder, er teit, er vanskelig osv, som en del bruker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

soelvd, on 28 Jul 2014 - 3:42 PM, said:soelvd, on 28 Jul 2014 - 3:42 PM, said:

Klarer du å være i forkant av hver eneste situasjon sånn at du til en hver tid klarer å unngå at hunden protesterer, velger å ikke lystre, o.l.?

I overveide grad så gjør jeg det fordi det er jeg som sitter med ansvaret, det er meg som skal lære mine hunder å oppføre seg. Hunder velger selvsagt ikke å ikke lystre. Det er å tillegge dem menneskelige egenskaper de ikke har. Om hunden ikke gjør det du ber den om, noe som skjer fra tid til annen for de fleste hundeeiere, så er det heller fordi den ikke har lært det godt nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabris, on 28 Jul 2014 - 4:27 PM, said:Tabris, on 28 Jul 2014 - 4:27 PM, said:

Det er en tenkemåte jeg personlig anser som mye mer konstruktivt, og mye mer konkret og hjelpsomt for meg som trener, enn å si at hunden kødder, ikke gidder, er teit, er vanskelig osv, som en del bruker.

Helt enig. Mye mer konstruktivt og ikke minst gøy og så mye lettere for begge parter. Jeg har vanket i hundemiljøer, lydighetstrening konkurranser og kursvirksomhet i 35 år og har heldigvis lært at hunder opponerer ikke. De er heller trent feil om de oppfattes som opponenter. Det er så enkelt at det hunden faktisk gjør, det er det den har lært å gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Mye mer konstruktivt og ikke minst gøy og så mye lettere for begge parter. Jeg har vanket i hundemiljøer, lydighetstrening konkurranser og kursvirksomhet i 35 år og har heldigvis lært at hunder opponerer ikke. De er heller trent feil om de oppfattes som opponenter. Det er så enkelt at det hunden faktisk gjør, det er den den har lært.

Men verden var så mye lettere før da, når jeg bare kunne skylde på hunden når jeg ikke fikk til noe. Det var greie for meg å si at "hunden sta og teit" enn "jeg har ikke trent hunden godt nok på akkurat dette." :P

Når det er sagt så er det også befriende og se at man ikke har trent hunden godt nok - for da kan man også gjøre noe med det. Vanskeligere å gjøre noe om årsaken er at hunden er sta og teit. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir opp, det er mer givende å snakke til en vegg. Dere bekrefter i alle fall langt på vei mine tanker om klikkertrenere, nemlig mangelen på vilje til å se og forsøke å forstå andre metoder enn sin egen. Been there, done that. Jeg LOVER dere at den dagen jeg begynte å stille ganske mye heftigere krav til Monti, så ble han også en hund som fungerte utrolig mye bedre, hadde mye mer å gi og en enormt mye større arbeidsvilje. Men det forventer jeg egentlig ikke at dere tror på eller forstår. Dere må forøvrig gjerne være med på treninger der Monti er med, så kan dere få se hva slags trist, dempa og nedtrykt hund han er - siden han får så mye kjeft.

Puuuh, dagens utblåsing. Nå er jeg skikkelig ferdig i den tråden her ;)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I overveide grad så gjør jeg det fordi det er jeg som sitter med ansvaret, det er meg som skal lære mine hunder å oppføre seg. Hunder velger selvsagt ikke å ikke lystre. Det er å tillegge dem menneskelige egenskaper de ikke har. Om hunden ikke gjør det du ber den om, noe som skjer fra tid til annen for de fleste hundeeiere, så er det heller fordi den ikke har lært det godt nok.

Helt enig. Mye mer konstruktivt og ikke minst gøy og så mye lettere for begge parter. Jeg har vanket i hundemiljøer, lydighetstrening konkurranser og kursvirksomhet i 35 år og har heldigvis lært at hunder opponerer ikke. De er heller trent feil om de oppfattes som opponenter. Det er så enkelt at det hunden faktisk gjør, det er det den har lært å gjøre.

Hunder har ikke egen vilje, altså, er det det du sier?

Dette ble jo rent underholdende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tror dere ikke det finnes forskjellige hundetyper? De som lar seg øse opp av å tenke selv, og de som faktisk liker å tenke litt selv. Ta ett stk stressa hund som mest sannsynlig vil øse seg opp i frustrasjon fordi h*n ikke skjønner hva vi vil, der vi står passive å venter ut en atferd, vil ikke h*n takle det bedre å få litt hjelp? Uten å være negativ? Jeg trener jo ikke negativt selv om jeg ikke har klikker og ikke lar Nix tenke selv. Jeg ville aldri funnet på å kaste henne ut i noen rute eller kaste meg ut fra buskene for å få en bedre stå.

Nå skle jo dette over til å bli trening mot konkurranse ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tror dere ikke det finnes forskjellige hundetyper? De som lar seg øse opp av å tenke selv, og de som faktisk liker å tenke litt selv. Ta ett stk stressa hund som mest sannsynlig vil øse seg opp i frustrasjon fordi h*n ikke skjønner hva vi vil, der vi står passive å venter ut en atferd, vil ikke h*n takle det bedre å få litt hjelp? Uten å være negativ? Jeg trener jo ikke negativt selv om jeg ikke har klikker og ikke lar Nix tenke selv. Jeg ville aldri funnet på å kaste henne ut i noen rute eller kaste meg ut fra buskene for å få en bedre stå.

Nå skle jo dette over til å bli trening mot konkurranse ...

Jo, så absolutt er det hunder som stresser seg mer og opp og blir frustrert om de ikke forstår hva vi vil. Hunder er forskjellige - noen bjeffer når de blir frustrerte, andre leker og tøyser og hopper. Når Ozu blir frustrert og ikke forstår hva jeg vil, så melder han seg ut. Snuser i bakken, ser på alt annet og mister helt interessen for meg og treningen.

Det er for meg et tegn på at kriteriene er for høye (evt også at belønningskvaliteten er for svak, for min del). Så når det skjer, så senker jeg kriteriene til et nivå hunden forstår og mestrer. Evt. forsøker en litt annen fremgangsmåte om det er snakk om innlæring av noe helt nytt. Jeg står jo ikke bare der og venter ham ut når han viser at han er såpass frustrert og ikke forstår hva jeg vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, kort sagt: En lydig hund er en maskin som utfører alle kommandoer den får, hvis ikke så kan den ikke det du ber den om?

Sånn omtrent som pc'en her, med andre ord?

Nei, hvor får du det fra? Ingen som sier at en hund er en maskin. Og den kan fint være lydig uten å utføre alle kommandoer den får.

Men, ja, generelt sett - hvis hunden ikke gjør som du ber den om, så er det fordi den ikke kan det godt nok i den situasjonen. Hvis Ozu kommer som et skudd på innkalling når jeg er alene, men nekter å komme inn når han står fast på en snuseflekk - da har det for meg ingenting å gjøre med at Ozu er teit, sta eller vanskelig. Det forteller meg at snuseflekker er en kraftig forstyrrelse, og da må jeg trene mer på akkurat den forstyrrelsen om jeg ønsker at innkallingen skal være sterkere enn interessen for snuseflekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvor får du det fra? Ingen som sier at en hund er en maskin. Og den kan fint være lydig uten å utføre alle kommandoer den får.

Noe som lystrer alle kommandoer den får, uten å noen gang velge å la være, uten å tenke over hva den blir bedt om å gjøre, er en maskin.

Men, ja, generelt sett - hvis hunden ikke gjør som du ber den om, så er det fordi den ikke kan det godt nok i den situasjonen. Hvis Ozu kommer som et skudd på innkalling når jeg er alene, men nekter å komme inn når han står fast på en snuseflekk - da har det for meg ingenting å gjøre med at Ozu er teit, sta eller vanskelig. Det forteller meg at snuseflekker er en kraftig forstyrrelse, og da må jeg trene mer på akkurat den forstyrrelsen om jeg ønsker at innkallingen skal være sterkere enn interessen for snuseflekken.

Vel, Nora har gått fvf i veldig straks 6 år nå, så om hun ikke veit hva "på plass" betyr enda, så er hun rimelig teit.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som lystrer alle kommandoer den får, uten å noen gang velge å la være, uten å tenke over hva den blir bedt om å gjøre, er en maskin.

Vel, Nora har gått fvf i veldig straks 6 år nå, så om hun ikke veit hva "på plass" betyr enda, så er hun rimelig teit.

Vel, det er ingen her som mener at en hund er en maskin.

Vi er uenige der. Jeg anser sjelden en hund som "teit", det forteller meg ingenting. Hva skal jeg gjøre med det, liksom? Selv om din hund har gått fvf i 6 år, så kan det oppstå en ny situasjon som hun aldri har vært borti før, en forstyrrelse hun ikke har sett før - som gjør at hun da ikke går fvf. Slik jeg ser det så har det ingenting med å være "teit" å gjøre, det har med nye omstendigheter å gjøre.

Hvis en hund aldri har hørt et fly eller et fyrverkeri før, så hjelper det ikke hvor mange år den har kunnet noe hvis dette plutselig oppstår under en øvelse. Hunder gjør det som lønner seg, og reagerer på hva de reagerer på. Det er ingenting i deres natur som tilsier at de skal gjøre våre kommandoer "fordi vi sier det". De gjør det fordi de har lært at da vanker det belønning (evt at det vanker ubehag om de ikke gjør det). Så om det oppstår noe som enten er mer forstyrrende enn det de gjør, eller som frister mer enn den belønningen de venter på (eller en fristelse som er sterkere enn det ubehaget de forventer), vel, da gjør de det.

Hvis jeg heller ser på hva som er årsaken til at hunden ikke gjorde det jeg ba den om, så kan jeg også jobbe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg tror dere undervurderer hunder litt når dere ikke tror de tar bevisste valg på om de vil utføre en kommando eller ikke. Hunder er ikke hjernedøde maskiner. De er levende individer som tar egene valg. Jeg tror så absolutt en hund kan velge å ikke gjøre en kommando den kan fordi den ikke har lyst. Eller fordi den har lyst til å gjøre noe annet istede.

Hva man gjør med det er vel heller det som bør diskuteres. Skal man da gjøre det enklere og senke kriteriene? Hvis hunden forstår, men ikke vil? Det løser jo ikke noe problem. Det er ikke kriteriet som er det for vanskelig. Hunden forstår, men vil ikke. Da ligger det vel heller i hundens motivasjon enn forstyrrelse eller mangel på forståelse? Da sitter man igjen med å øke motivasjonen eller sette krav.

Om hunden faktisk ikke kan øvelsen er selvfølgelig saken en helt annen. Da må vi først lære hunden øvelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...