Gå til innhold
Hundesonen.no

Goldsky hund?


tm10014
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Ren blanding. Ta det værste fra begge raser og godkjenner du det ja da kan du gå for hunden. Du får et sted mellom det værste fra bege raser og det beste fra begge raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet aldri hvordan en blanding blir.Hvorfor skal du ha en slik? :)Sent from my iPhone using Tapatalk

det er en valp jeg skal snart få i hus sammen med min samboer, vi var veldig åpne til hvilke som helst hund da vi bestemte oss først for å gå inn for det. Moren er en husky men faren er ukjent. valpen ligner veldig på en goldsky og jeg er ganske sikker på at det er det, derfor jeg lurte litt på om det var noen med erfaring fra akkurat den rasen :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen slike blandinger, men jeg ville jo sett for meg at hunden gjerne blir et sted mellom 20 og 35 kg, men det er jo ren gjetning. Ellers tenker jeg at de sikkert røyter masse og så ville jeg vært obs på at de særlig på grunn av huskydelen kan ha et sterkt jaktinstinkt og at det er mulig at man ikke kan ha dem løse. Ja, og så blir det gjerne en aktiv hund som trenger masse mosjon.

Som sagt så er det vanskelig å spå med en blanding, og rasene er jo ganske forskjellige. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ren blanding. Ta det værste fra begge raser og godkjenner du det ja da kan du gå for hunden. Du får et sted mellom det værste fra bege raser og det beste fra begge raser.

er faktisk veldig stor fan av husky og liker også golden retriever. Skal lese mer detaljer om rasene. Takk :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er en valp jeg skal snart få i hus sammen med min samboer, vi var veldig åpne til hvilke som helst hund da vi bestemte oss først for å gå inn for det. Moren er en husky men faren er ukjent. valpen ligner veldig på en goldsky og jeg er ganske sikker på at det er det, derfor jeg lurte litt på om det var noen med erfaring fra akkurat den rasen :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Det er ingen rase. Det er en blandingshund. Man vet som sagt aldri hvordan en blandingshund ender opp i utseende, osv. :)

Ville heller gått for en rasehund som passer det dere vil ha av en hund. En husky er en krevende blandingshund. De er avlet opp for hundekjøring, og trenger dermed mye mosjon. Ikke bare turer, men gjerne trekk, kløving ol. for å være fornøyde :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt blandingen golden / grønnlandshund.

En fantastisk hund på alle måter.

Jonas var den mildeste, og mest spesielle av de 6 hundene jeg har hatt.

Har ikke hatt noen annen hund som har fått så mye positiv oppmerksomhet uansett hvor vi kom.

Jeg fikk Jonas etter å ha hatt arbeidsuke på en kennel da jeg var 15 år.

Det var denne hunden eller ingen.

Mamma og pappa gav meg ikke tusenvis av kroner å bruke på en renraset hund.

Og jeg hadde stor glede av Jonas i ungdommen og som ung voksen.

Helt til en dagen han kom seg ut av et vindu, jaget sau og ble begjært avlivet.

Vi lærte på den harde måten at det å eie en polarhund og en del andre raser er et ekstra ansvar...

Denne erfaringa har jeg tatt med meg videre, og all lærdom er bra å ha.

Jonas var etter renrasede foreldre, ble en ganske stor hund på 28 kg.

I dag hadde jeg ikke kjøpt en slik hund.

Dels fordi mine nåværende interesser ikke går over ens med å ha ei blandingshund.

Og dels fordi jeg ikke synes man skal blande raser, og i alle fal ikke raser med så ulike egenskaper.

Vi ante jo ingenting om hva han egentlig ville utvikle seg til å bli.

Hverken psykisk eller helsemessig.

Ingen av hans foreldre var helsetestet, men alt sånt ble uvesentlig, jeg skulle jo få min egen hund!

Nå, mange år etter, kan jeg egentlig ikke helt se hvorfor det ikke finnes renrasede individer som oppfyller de fleste krav med tanke på utseende og egenskaper.

Jeg ønsker forutsigbarhet, i den grad det er mulig, i avelen, og det får man ikke med å blande raser i hytt og pine dessverre.

post-3069-0-42507000-1396621377_thumb.jp

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ingen slike blandinger, men jeg ville jo sett for meg at hunden gjerne blir et sted mellom 20 og 35 kg, men det er jo ren gjetning. Ellers tenker jeg at de sikkert røyter masse og så ville jeg vært obs på at de særlig på grunn av huskydelen kan ha et sterkt jaktinstinkt og at det er mulig at man ikke kan ha dem løse. Ja, og så blir det gjerne en aktiv hund som trenger masse mosjon.

 

Som sagt så er det vanskelig å spå med en blanding, og rasene er jo ganske forskjellige. :)

ja det er jo det også. Jeg må nesten se om valpen er mer husky eller golden da de to rasene er forskjellig som du sier :) og kanskje få noen til å se om det er golden. Takk for hjelpen :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er jo det også. Jeg må nesten se om valpen er mer husky eller golden da de to rasene er forskjellig som du sier :) og kanskje få noen til å se om det er golden. Takk for hjelpen :)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Om den så hadde vært prikk lik en golden, så kan den fortsatt vokse opp til å oppføre seg mer som en husky :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt en blanding av Husky og Golden. Det første jeg tenker på er jo hva disse hundene egentlig brukes til. Golden er en apporterende hund, så de har en veldig stor dragning mot fugler. Mens Huskyen er en trekkhund med et stort jaktinstinkt. Alle de Huskyene jeg kjenner kan ikke gå løs fordi de jager (og noen har drept) dyr. Derfor tenker jeg at Retrieverens dragning mot fugl + et stort jaktinstinkt kan skape en hund som er nesten fiksert på å ta fugl.

Er det noen grunn til at dere vil ha denne blandingen? Og er det noen grunn til at dere ønsker en blandingshund? Du burde tenke på gemytt og hva dere vil leve med i hverdagen. Tåler dere mye bjeffing/uling? Røytinga på både Golden og Husky er ekstrem (i mine øyne), og jeg er vant med Labrador (som også røyter utrolig mye). Rasehunder er jo mye mer forutsigbare, så der vet du som regel hva du får. Blandingshunder er aldri like i utseende, gemytt eller egenskaper. Selv i et kull kan det være store variasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er en valp jeg skal snart få i hus sammen med min samboer, vi var veldig åpne til hvilke som helst hund da vi bestemte oss først for å gå inn for det. Moren er en husky men faren er ukjent. valpen ligner veldig på en goldsky og jeg er ganske sikker på at det er det, derfor jeg lurte litt på om det var noen med erfaring fra akkurat den rasen :)

Altså, det er ingenting som heter "goldsky". Det er overhode ingen "rase" som du kaller det. Det er en blanding mellom golden retriever og husky. Med det sagt så vil det ikke hjelpe deg stort om noen andre forteller om sin erfaring. En blanding av to så forskjellige raser kan gi alt mulig rart. Det hjelper heller ikke å velge en som ligner masse på en golden som valp, den kan fremdeles være håpløs å ha løst ute, ha masse jaktinnstinkt, o.l. Eller den kan få golden sine problemer, HD, kreft, o.l. Eller kanskje den får begge deler, det verste fra begge raser. Det er rett og slett ingen fasit. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere erfaring fra å eie hund fra før? =) Hva tenker dere hunden skal brukes til? Bare tur, hundesporter? etc. Hvordan ser dere for dere at deres hundeliv blir. Skal hunden bo inne, eller stå ute. Det er viktig å tenke gjennom slike før man skaffer seg hund. Hunden kan jo leve opptil 15- 17 år. Og da er det lurt at dere ikke skaffe dere noe, som en kan gå lei av fordi den ikke passer inn i deres hverdag. Det vil si: Dersom en selv er under middels aktiv, så er det ikke lurt å skaffe seg en veldig aktiv type hund.

Jeg synes bare det er litt viktig å tenke gjennom slike ting før man skaffer seg en veldig aktiv rase. I deres tilfelle huskyblanding. Huskyen er jo egentlig en blandingshund den også, så det er svært store individforskjeller innenfor rasen.

Lykke til uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om du liker huskyer og vil trives med alt av instinkter som kan finnes i dem og samtidig tåler at den kanskje ikke blir en like god trekkhund som en husky og litt tyngre, så er det sikkert en fin blanding for dere :)

Regn med mye jaktinstinkt og ganske stor sannsynlighet for at den ikke vil kunne gå løs når den blir skikkelig voksen. Stor sannsynlighet for at den vil kreve en del fysisk trening og like trekk, men det er også relativt sannsynlig at goldenen i den ikke gjør den til den beste trekkhunden. Hvilke egenskaper som slår gjennom er vanskelig å si. Røyting kan du ihvertfall regne med :lol: kanskje 18-35 kg voksenvekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet du jo faktisk ikke sikkert at faren er golden retriever, så det kan dukke opp andre egenskaper enn de du ville fått av en blanding med golden i fordi faren faktisk kan være noe helt annet. Det kan være vanskelig å se på en blandingshund hva den er blanding av, og særlig på valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville vært mer skeptisk til å ikke vite hvem faren er, enn at det er en blanding. Du vet ikke at faren ikke er proppfull av arvelige sykdommer eller er fryktelig dårlig mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ikke en noe som heter Goldsky. Dette er en huskyblaning, uansett hvordan den ser ut, så er det ikke garantert at det er golden i den.

Har hatte slik blanding selv, styr unna sier jeg bare.

Den var stor andel husky og golden, ispedd med border collie og amstaff. Men i all hovedsak var det nok golden og husky i den. Elsket den på alle måter, men den ble bare 2 år gammel. Fordi blandingen slo helt feil ut mtp mentale egenskaper. Skal dere ha en blanding, velg en voksen hund. Så vet dere hva dere får!

Min var ca 21 kilo, korthåret, blå øyne, gyllden med hvitt. Enormt aktiv fysisk og mentalt. Skarp, mye vokt, trekk villig og samkjønnsaggressiv. Hysterisk nærvøs og redd, reagerte med å panikk, flukt og bitt. Foruten om det, en vakker og fantastisk hund som skulle ha vært 8 år nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Off... dette var en kjedelig tråd å lese på...

Når man skaffer seg blanding, ja da blir man hengt. (Bare å være forberedt på diverse slengkommentarer i fremtiden - hev dere over dem, men vær også obs på de som tenker "å så fiiiiin".... er ikke alltid det er så positivt heller, man kommer borti mange utseendefikserte folk som ikke bryr seg om hunden som bor i dem gitt!)
Men mye av det som står her er jo også sant. Jeg har ei som er 7 slag nå, og det skjer ikke igjen. Skal jeg ha blanding må det være av raser som "går overens" (to gjetere blandet f.eks.).
Hun var så slitsom som valp, at jeg var ikke sikker på om jeg turte å få meg valp noensinne igjen. Men jeg holdt ut, gjorde mitt beste, og selv om hun fortsatt er en krevende hund, så er hun blitt en veldig snill og god hund, og jeg er ufattelig glad i henne til tross for alt som bor i henne. Hun er altså 50 % gordon setter, resten buhund, whippet, border collie, dunker, husky (tipper alaskan) og schæfer. Og har endt opp på 17 kg. En veldig hendig strl. Hennes mor var vel og merke bare 12 kg og hakket lavere enn whippettispa mi (tipper rundt 45 cm høy).

Møt moren til valpene. Liker dere ikke henne, så ikke ta med dere valp hjem.

Vær forberedt på å være uforberedt og ta ting som det kommer. Gå på kurs. Gjør deres beste. Dette vil bli en stor hund, og den kan komme til å kreve mye av dere (men det er absolutt ikke sikkert). Bare det at dere tar kontakt her sier jo at dere vil det beste for hunden, tenker jeg, og at dere er interessert i å lære. Masse lykke til. :ahappy:

Disse blandingsvalpene som ofte blir til ved uhell trenger jo også hjem, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå at tråden ble snart opprettet for en måned siden. Antar dere har valpen i hus, hvordan går det? :)

Må forresten legge til at en av grunnene til at jeg gikk for min blandingshund var god info jeg mottok om moren til valpene og hvordan valpene hadde blitt håndtert og hva de hadde opplevd og ikke opplevd før "oppdretter" solgte dem, samt ønsket om å få en allround hund som kan brukes til alt. Hun har ikke hodet helt på plass til spor og agility, men hun er nå med på det. Funker som bare rakkern til trekk - der har vi mye gøy :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første Siberian fikk seg et blandingskull med en løstgående golden miks (over 50% golden i den tispa). Sa selvsagt i fra om at denne hunden besøkte hannhunden min, men eier sa bare "hun blir ikke drektig likevel"
Jommen sa jeg smør...

6 valper kom det.

Jeg vet ikke så mye om de etter de nådde ca 1,5 år, da flyttet jeg fra stedet moren og alle valpene bodde på. De var hunder som krevde en god del fysisk aktivisering og på mange måter mer husky enn golden. De var ikke så store, men det var nok pga moren som var rundt 50cm i høyde. Vet den ene levde til den ble nesten 15 år og var ikke noe stort problem i sitt liv. Dette vet jeg da mitt søskenbarn tilfeldigvis ble sammen med dattera til de som kjøpte denne valpen når hunden var gammel.

Hvordan en tilfeldig annen golden x husky miks blir trenger ikke ha noe felles med valpene fra dette kullet.

Det sagt, blandinger med designernavn liker jeg dårlig fordi det ofte ligger motiver jeg ikke er enig i bak slik avl. Blandingshunder av "ups" opphav har jeg ikke noe imot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...