Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell noe nytt om deg selv!


Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 393
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En gang var jeg på konsert i Storsalen i Studentersamfundet i Trondheim. Jeg hadde vel muligens drukket en halvliter eller to. Da bandet (et engelsk band som heter Blue aeroplane) tok pause klarte jeg

Jeg var et barn som levde meg veldig inn i historier og lagde mine egne versjoner av virkeligheten for å gjøre livet mer spennende. Utrolig slitsomt for foreldrene mine den perioden jeg var besatt av

Når jeg forteller ting om meg selv på nett så pleier jeg alltid å ta testen: Kunne jeg ropt dette ut gjennom vinduet? Tipper arbeiderne som bygger hus rett over gata hadde ramla ned fra stillasene

Posted Images

Skrevet

- Jeg har ikke sertifikat på bil, men dykkersertifikat

- Jeg har hele livet mitt vært livredd alt under vann og har først de siste to årene kunnet se på film og bilder fra under vann uten å få hysterisk sammenbrudd

Jeg håper jeg ikke er den eneste som ser ironien her...? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har klisterhjerne. Spesielt når det gjelder ting som interesserer meg, men også rare ting som at jeg husker etternavn på alle jeg gikk i klasse med på barneskolen, husker fødselsdatoene til flere av de samme (selv uten FB), og jeg er rå på å huske sangtekster, replikker fra filmer osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er en ufrivillig stalker av @SandyEyeCandy og har gjentatte ganger støtt på henne med og uten hunder. Mang en gang har vi tatt samme buss, t-bane og tog.

Har du noen gang tenkt på at det er @SandyEyeCandy som er din høyst frivillige stalker?

  • Like 6
Skrevet

Artig tråd :)

* Jeg har ingen fobier jeg vet om og typisk ekle ting gjør meg ikke noe. Kan godt snakke om blod, avføring, betennelser osv under middagen.

* Hjernen min har diverse psykiske diller derimo. Jeg er blant annet helt sykt sjalu (jobber med saken, og agerer sjelden på det jeg vet er irrasjonell sjalusi), har vært klinisk depressiv og må fortsatt konstant jobbe med å holde hjernen ute av møkka. Feiler innimellom, men klarer stort sett å normalisere tilstanden igjen etter ca 3 dager.

* Jeg er 37 år, har hatt 3 kjærester og sex med 2 stk. Var singel og i "sølibat" i 12år etter nr 2.

* Jeg har begynt å trene litt siden jeg vil bli sprekere, og dermed nevner jeg det her og der i håp om at det skal være et ekstra dytt til at jeg gjennomfører :lol:

  • Like 2
Skrevet

Drar opp spy-praten igjen...

Jeg "liker" å spy, jeg :P Om jeg er kvalm enten pga. sykdom eller hangover, eller bare i dårlig form dagen derpå uten å føle kvalme, bestemmer jeg meg for å spy. For da blir jeg alltid bedre. Da har jeg et lite rituale; brillene av, håret i dott oppå hodet, et glass vann ved doen, dopapir nedi do, og en dorull rett ved. Gjerne et håndkle under knærne. Mobilen er like ved slik at jeg kan surfe på nett samtidig mellom "taka". Så er jeg i fin form igjen etterpå! Jeg hadde blitt en god bulimiker :P

Det er også svært lite jeg synes er ekkelt å snakke om, og jeg har heller ingenting imot at noen raper eller fjerter mens jeg spiser.

Skrevet

Jeg har en del tvangstanker jeg da:

- må bruke hvite, lave sokker :rofl:

- ting må stå på en viss plass hele tiden (mannen elsker å irritere meg med dette)

- må ha det rent og pent, noe som er helt ****** med tanke på røyteperioden til pels :sint_01:

- kan ikke gå på streker når det er sånn mønster på bakken

Også har jeg spilt saksofon i 8/9 år, ELSKER melkesjokolade, kjempeflink til å bake, suger i å lage ordentlig mat, jeg er alltid sent ute, begynner å lese sent (sånn ukeish/5-6 dager før hver eksamen)..

Jeg er med andre ord merkelig, svært merkelig. Og ja - jeg er elendig på navn, geografi, alder.

JEG BESVIMER AV SYNET OG TANKEN PÅ BLOD :bye:

Skrevet

Jeg håper jeg ikke er den eneste som ser ironien her...? :lol:

Det kalles krampeaktig ekspomeringsterapi. :hmm: Dykkerinstruktørene syntes det var bittelitt utfordrende å ha ei på kurs som ikke kunne se på noen av instruksjonsvideoene. Dette er forøvrig 17 år siden, så jeg vil si jeg har hatt en meget bratt utviklingskurve. :teehe: //ironivarsel/

Har du noen gang tenkt på at det er @SandyEyeCandy som er din høyst frivillige stalker?

Da-ta-taaaaa! Damn! Det er faktisk høyst mulig! Kult :D

:shifty:

Skrevet

Det kalles krampeaktig ekspomeringsterapi. :hmm: Dykkerinstruktørene syntes det var bittelitt utfordrende å ha ei på kurs som ikke kunne se på noen av instruksjonsvideoene. Dette er forøvrig 17 år siden, så jeg vil si jeg har hatt en meget bratt utviklingskurve. :teehe: //ironivarsel/

:shifty:

Og jeg er visst en ufrivillig stalker av din fine mann som jeg nå flere ganger har møtt på busser og rundt om i byen. :P

Skrevet

Drar opp spy-praten igjen...

Jeg "liker" å spy, jeg :P Om jeg er kvalm enten pga. sykdom eller hangover, eller bare i dårlig form dagen derpå uten å føle kvalme, bestemmer jeg meg for å spy. For da blir jeg alltid bedre. Da har jeg et lite rituale; brillene av, håret i dott oppå hodet, et glass vann ved doen, dopapir nedi do, og en dorull rett ved. Gjerne et håndkle under knærne. Mobilen er like ved slik at jeg kan surfe på nett samtidig mellom "taka". Så er jeg i fin form igjen etterpå! Jeg hadde blitt en god bulimiker :P

Det er også svært lite jeg synes er ekkelt å snakke om, og jeg har heller ingenting imot at noen raper eller fjerter mens jeg spiser.

Ler av dagen derpå ritualet ditt. Det er akkurat likt mitt!! Hver gang jeg er full, selv om det bare er litt, så blir jeg dødskvalm dagen derpå, og det går ikke over før jeg har spydd opp alt i magesekken.. Jeg liker det ikke, for det tar lang tid og er utrolig slitsomt :P nå er jeg såpass vant til det at jeg bare tvinger det opp med en gang jeg våkner, som alltid er MAKS 4 timer etter jeg la meg. Sover jeg 4 timer etter fylla så har jeg sovet lenge...
Guest bikkje1
Skrevet

Jeg har litt småangst for å få innleggene mine på toppen i AN-trådene. :lol:

Skrevet

Jeg har hat scwt en kort perriode. :ahappy: Hun het sheila og hadde furunkulose pluss endel andre greier, så endte med at vi leverte henne tilbake til tidligere eier. Men hun var min en kort periode.

Skrevet

Jeg har hat scwt en kort perriode. :ahappy: Hun het sheila og hadde furunkulose pluss endel andre greier, så endte med at vi leverte henne tilbake til tidligere eier. Men hun var min en kort periode.

Scwt ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...