Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Huff... Heldigvis er det leeeenge mellom hver gang, men endog.

Denne gangen greide vi til og med få en post på Oslopolitiets Twitterside:

"Operasjonssentralen @oslopolitiops Mar 24

Lindeberg/Furuset: Hittet hund. Liten sort og hvit uten bånd. Eier kan ringe Viking 06000 evnt politiet 02800"

Mandag ettermiddag:

Hundene mine rusler rundt i hagen som vanlig (utgangsdøren står åpen). Jeg sjekker med jevne mellomrom - "man vet jo aldri", og kikker ut... TRE hunder manglet - og jeg går ut i haven og roper på dem. Ingen som kom..

Går ut av porten og nedpå plassen foran huset - og der kommer Moxy (boston) løpende såååå glad. Begynner å bli litt småstressa, setter inn de andre hundene, napper med meg et par leiebånd og går ut igjen.. Bortover gangveien, roper på de to siste - og ca 50 meter bortpå gangveien ser jeg Messi (beardis) komme løøøøpende så fort hun kunne. "Puh" - to av tre - jippi!

Etter en liten tur fram/tilbake langs gangveien for å se om jeg finner lille Harley (boston). Ingen liten boston, og ingen forbipasserende som har sett han (det er en ganske trafikert gangvei). Setter inn Messi igjen og går bort på Rimi'n (andre siden av en ganske trafikert vei) - spør dem, og joda det hadde vært noen som hadde sett en liten hund utenfor der, men...

Går ut av Rimi - kikker meg rundt og ser etter mest opplyst område (i håp om at Harley hadde gått dit) - går over veien, ser en Viking-bil der - og han Viking-fyren kom imot meg og spurte om jeg letet etter en hund...

I passasjersetet til den digre vikingbilen satt lille Harley, og ved siden av sto en dame som bor i blokka' ved siden av. Hun hadde plukket han opp og tatt han med hjem (og gitt han en brødskive med leverpostei, fikk jeg høre) før hun ringte Viking.

ÅH, så deilig at man fant han - i toppform og blid og fornøyd!

Men pokker heller så forbannet man blir på at gjerdet, porten og tomten ikke er 110% utbruddsikker! Så i går var det duket for ennå flere grinder, tette hull, legge nytt lag treheller (foran porten), og så får man bare håpe at det holder denne gangen...

Og - dustebikkjene mine, da...

Susanne

Skrevet

Kjenner til den følelsen der ja. Pippin drar alltid på tur hvis han ser sitt snitt. Blir alltid borte i nøyaktig 20 minutter, da begynner han å lengte hjem. Men man rekker å tenke ut mange katastrofer på 20 minutter.

Så herlig at det gikk bra da Susanne! :)

Skrevet

Å gosh, det der kan jeg tenke meg var nervepirrende! Godt du fant hunden(e) i god behold!

Jeg har selv hage og to hunder som ofte er løse der, så dette ansporet meg til å bestemme meg for å ta en runde i morgen og sjekke gjerdet langs hele.... De har aldri stukket av hittil *bank-i-bordet* men man vet jo aldri...!

Guest Klematis
Skrevet

Den følelsen er grusom, derfor har jeg skaffet meg en veldig lang langline, så kan den lille rakkaren prøve å stikke av alt han orker:)

Skrevet

Godt det gikk bra! Jeg sjekka over hundegårdene senest i dag. Er livredd for at hundene skal komme seg ut. Mayah har riktignok klatra over en gang (2.20 m høyt..), men da kom hun logrende og springende etter meg, heldigvis.

Skrevet

Takk for alle god-ord. Ja, det er utrolig deilig når "sånt" ender godt. Jeg har "bare" et vanlig gjerde rundt tomten, og det er på ingen måte så utbruddsikkert som hundegården jeg hadde. Men du verden så mye mer hyggelig for hundene å kunne gå rundt på langt større plass, kikke på naboer som passerer på begge sider av huset, til og med se ned på gangveien og bjeffe på skumle hunder som går forbi.. De graver noen hull og storkoser seg nedi sine egne "groper" og har det egentlig veldig bra der ute i hagen (og min inngangsdør er alltid åpen når hundene er ute).

Men det er superkjipt når de finner ut hvordan de kommer seg ut! På alle disse år har jeg bare hatt en eneste som har skjønt at man faktisk kan hopper OVER gjerdet - alle de andre gangene (og det er dessverre endel) har de skviset seg ut under porter, ved hushjørnet og såklart under gjerdet (der de tidligere har gravd en god grop)...

Men ja, "flaks" for alle gjelder også her. Flaks at de ikke forsvinner helt (kommer når man roper), flaks at de ikke forviller seg bort til folk som er slemme eller vil stjele demn, flaks at de ikke møter noen løs og sint hund og såklart mest flaks at de ikke blir påkjørt! Jeg bor kanskje 100 meter fra E6 ut av Oslo, og det er flere godt trafikkerte veier rundt oss på alle kanter...

FLAKS, helt enkelt - og jeg er glad for at de (eller jeg) ikke hadde brukt opp all dette også denne gangen.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
    • Hei ambull-entusiaster, håper jeg kan få reklamere litt for dette treffet selv om det ikke er i Norge. Har du amerikansk bulldog og vil treffe flere med samme rase? Her er det en mulighet! Amerikansk bulldog club Sverige arrangerer sitt årlige klubbmesterskap, og inviterer også ikke-medlemmer og andre raser (disse blir selvfølgelig ikke klubbmestere). Vi har få påmeldinger enn så lenge og fristen er allerede til helgen.  Det hadde vært gøy om det var flere med ambulls i Norge som vil møtes for å nerde litt om rasen vi er så glade i.  https://www.facebook.com/events/1953185318641678/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...