Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine hunder stakk av...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

Huff... Heldigvis er det leeeenge mellom hver gang, men endog.

Denne gangen greide vi til og med få en post på Oslopolitiets Twitterside:

"Operasjonssentralen @oslopolitiops Mar 24

Lindeberg/Furuset: Hittet hund. Liten sort og hvit uten bånd. Eier kan ringe Viking 06000 evnt politiet 02800"

Mandag ettermiddag:

Hundene mine rusler rundt i hagen som vanlig (utgangsdøren står åpen). Jeg sjekker med jevne mellomrom - "man vet jo aldri", og kikker ut... TRE hunder manglet - og jeg går ut i haven og roper på dem. Ingen som kom..

Går ut av porten og nedpå plassen foran huset - og der kommer Moxy (boston) løpende såååå glad. Begynner å bli litt småstressa, setter inn de andre hundene, napper med meg et par leiebånd og går ut igjen.. Bortover gangveien, roper på de to siste - og ca 50 meter bortpå gangveien ser jeg Messi (beardis) komme løøøøpende så fort hun kunne. "Puh" - to av tre - jippi!

Etter en liten tur fram/tilbake langs gangveien for å se om jeg finner lille Harley (boston). Ingen liten boston, og ingen forbipasserende som har sett han (det er en ganske trafikert gangvei). Setter inn Messi igjen og går bort på Rimi'n (andre siden av en ganske trafikert vei) - spør dem, og joda det hadde vært noen som hadde sett en liten hund utenfor der, men...

Går ut av Rimi - kikker meg rundt og ser etter mest opplyst område (i håp om at Harley hadde gått dit) - går over veien, ser en Viking-bil der - og han Viking-fyren kom imot meg og spurte om jeg letet etter en hund...

I passasjersetet til den digre vikingbilen satt lille Harley, og ved siden av sto en dame som bor i blokka' ved siden av. Hun hadde plukket han opp og tatt han med hjem (og gitt han en brødskive med leverpostei, fikk jeg høre) før hun ringte Viking.

ÅH, så deilig at man fant han - i toppform og blid og fornøyd!

Men pokker heller så forbannet man blir på at gjerdet, porten og tomten ikke er 110% utbruddsikker! Så i går var det duket for ennå flere grinder, tette hull, legge nytt lag treheller (foran porten), og så får man bare håpe at det holder denne gangen...

Og - dustebikkjene mine, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til den følelsen der ja. Pippin drar alltid på tur hvis han ser sitt snitt. Blir alltid borte i nøyaktig 20 minutter, da begynner han å lengte hjem. Men man rekker å tenke ut mange katastrofer på 20 minutter.

Så herlig at det gikk bra da Susanne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gosh, det der kan jeg tenke meg var nervepirrende! Godt du fant hunden(e) i god behold!

Jeg har selv hage og to hunder som ofte er løse der, så dette ansporet meg til å bestemme meg for å ta en runde i morgen og sjekke gjerdet langs hele.... De har aldri stukket av hittil *bank-i-bordet* men man vet jo aldri...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra! Jeg sjekka over hundegårdene senest i dag. Er livredd for at hundene skal komme seg ut. Mayah har riktignok klatra over en gang (2.20 m høyt..), men da kom hun logrende og springende etter meg, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle god-ord. Ja, det er utrolig deilig når "sånt" ender godt. Jeg har "bare" et vanlig gjerde rundt tomten, og det er på ingen måte så utbruddsikkert som hundegården jeg hadde. Men du verden så mye mer hyggelig for hundene å kunne gå rundt på langt større plass, kikke på naboer som passerer på begge sider av huset, til og med se ned på gangveien og bjeffe på skumle hunder som går forbi.. De graver noen hull og storkoser seg nedi sine egne "groper" og har det egentlig veldig bra der ute i hagen (og min inngangsdør er alltid åpen når hundene er ute).

Men det er superkjipt når de finner ut hvordan de kommer seg ut! På alle disse år har jeg bare hatt en eneste som har skjønt at man faktisk kan hopper OVER gjerdet - alle de andre gangene (og det er dessverre endel) har de skviset seg ut under porter, ved hushjørnet og såklart under gjerdet (der de tidligere har gravd en god grop)...

Men ja, "flaks" for alle gjelder også her. Flaks at de ikke forsvinner helt (kommer når man roper), flaks at de ikke forviller seg bort til folk som er slemme eller vil stjele demn, flaks at de ikke møter noen løs og sint hund og såklart mest flaks at de ikke blir påkjørt! Jeg bor kanskje 100 meter fra E6 ut av Oslo, og det er flere godt trafikkerte veier rundt oss på alle kanter...

FLAKS, helt enkelt - og jeg er glad for at de (eller jeg) ikke hadde brukt opp all dette også denne gangen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...