Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Huff... Heldigvis er det leeeenge mellom hver gang, men endog.

Denne gangen greide vi til og med få en post på Oslopolitiets Twitterside:

"Operasjonssentralen @oslopolitiops Mar 24

Lindeberg/Furuset: Hittet hund. Liten sort og hvit uten bånd. Eier kan ringe Viking 06000 evnt politiet 02800"

Mandag ettermiddag:

Hundene mine rusler rundt i hagen som vanlig (utgangsdøren står åpen). Jeg sjekker med jevne mellomrom - "man vet jo aldri", og kikker ut... TRE hunder manglet - og jeg går ut i haven og roper på dem. Ingen som kom..

Går ut av porten og nedpå plassen foran huset - og der kommer Moxy (boston) løpende såååå glad. Begynner å bli litt småstressa, setter inn de andre hundene, napper med meg et par leiebånd og går ut igjen.. Bortover gangveien, roper på de to siste - og ca 50 meter bortpå gangveien ser jeg Messi (beardis) komme løøøøpende så fort hun kunne. "Puh" - to av tre - jippi!

Etter en liten tur fram/tilbake langs gangveien for å se om jeg finner lille Harley (boston). Ingen liten boston, og ingen forbipasserende som har sett han (det er en ganske trafikert gangvei). Setter inn Messi igjen og går bort på Rimi'n (andre siden av en ganske trafikert vei) - spør dem, og joda det hadde vært noen som hadde sett en liten hund utenfor der, men...

Går ut av Rimi - kikker meg rundt og ser etter mest opplyst område (i håp om at Harley hadde gått dit) - går over veien, ser en Viking-bil der - og han Viking-fyren kom imot meg og spurte om jeg letet etter en hund...

I passasjersetet til den digre vikingbilen satt lille Harley, og ved siden av sto en dame som bor i blokka' ved siden av. Hun hadde plukket han opp og tatt han med hjem (og gitt han en brødskive med leverpostei, fikk jeg høre) før hun ringte Viking.

ÅH, så deilig at man fant han - i toppform og blid og fornøyd!

Men pokker heller så forbannet man blir på at gjerdet, porten og tomten ikke er 110% utbruddsikker! Så i går var det duket for ennå flere grinder, tette hull, legge nytt lag treheller (foran porten), og så får man bare håpe at det holder denne gangen...

Og - dustebikkjene mine, da...

Susanne

Skrevet

Kjenner til den følelsen der ja. Pippin drar alltid på tur hvis han ser sitt snitt. Blir alltid borte i nøyaktig 20 minutter, da begynner han å lengte hjem. Men man rekker å tenke ut mange katastrofer på 20 minutter.

Så herlig at det gikk bra da Susanne! :)

Skrevet

Å gosh, det der kan jeg tenke meg var nervepirrende! Godt du fant hunden(e) i god behold!

Jeg har selv hage og to hunder som ofte er løse der, så dette ansporet meg til å bestemme meg for å ta en runde i morgen og sjekke gjerdet langs hele.... De har aldri stukket av hittil *bank-i-bordet* men man vet jo aldri...!

Guest Klematis
Skrevet

Den følelsen er grusom, derfor har jeg skaffet meg en veldig lang langline, så kan den lille rakkaren prøve å stikke av alt han orker:)

Skrevet

Godt det gikk bra! Jeg sjekka over hundegårdene senest i dag. Er livredd for at hundene skal komme seg ut. Mayah har riktignok klatra over en gang (2.20 m høyt..), men da kom hun logrende og springende etter meg, heldigvis.

Skrevet

Takk for alle god-ord. Ja, det er utrolig deilig når "sånt" ender godt. Jeg har "bare" et vanlig gjerde rundt tomten, og det er på ingen måte så utbruddsikkert som hundegården jeg hadde. Men du verden så mye mer hyggelig for hundene å kunne gå rundt på langt større plass, kikke på naboer som passerer på begge sider av huset, til og med se ned på gangveien og bjeffe på skumle hunder som går forbi.. De graver noen hull og storkoser seg nedi sine egne "groper" og har det egentlig veldig bra der ute i hagen (og min inngangsdør er alltid åpen når hundene er ute).

Men det er superkjipt når de finner ut hvordan de kommer seg ut! På alle disse år har jeg bare hatt en eneste som har skjønt at man faktisk kan hopper OVER gjerdet - alle de andre gangene (og det er dessverre endel) har de skviset seg ut under porter, ved hushjørnet og såklart under gjerdet (der de tidligere har gravd en god grop)...

Men ja, "flaks" for alle gjelder også her. Flaks at de ikke forsvinner helt (kommer når man roper), flaks at de ikke forviller seg bort til folk som er slemme eller vil stjele demn, flaks at de ikke møter noen løs og sint hund og såklart mest flaks at de ikke blir påkjørt! Jeg bor kanskje 100 meter fra E6 ut av Oslo, og det er flere godt trafikkerte veier rundt oss på alle kanter...

FLAKS, helt enkelt - og jeg er glad for at de (eller jeg) ikke hadde brukt opp all dette også denne gangen.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...