Rasevalg - alternativ til Staff?

[Gjest]

I denne månedens Hund&Fritid er det intervju med ei (er det lov å oppgi navn her inne? ) som driver med oppdrett av Boston terriere med lengre nese. Når jeg googler henne får jeg opp Lille venns kennel, men alle linker dit er døde. Mailadressen som kommer opp finnes heller ikke lengre, da jeg får mailen min i retur.

Noen som vet noe om dette? Send evt PM for navn, eller kikk i Hund&Fritid

Edit: Her er infoen jeg fant http://www.canis.no/visKennel.php?id=635

[Gjest]

Har hunden din lekt med en whippet noen gang, sånn at du vet at han blir for voldsom? Hvis ikke, ville jeg kanskje prøvd. Jeg mistenker at de kunne satt stor pris på hverandre. På øvrige punkter tenker jeg at en whippet av rette sorten kunne passet ganske bra.

Vet du hva, nå må jeg faktisk ta tilbake det jeg sa tidligere om whippetlek - vi møtte på ei løs whippettispe på tur i dag som eier ikke fikk kalt inn, så jeg slapp Melvin for å unngå teite hilse-i-bånd-konflikter, og vet du hva? De lekte SÅ fint sammen! Mest løping, Melvin prøvde seg på et par staffekræsjer, men innen han skulle til å løpe inn i henne var hun allerede langt forbi

Det som har skjedd før er at han har blitt veldig frustrert når de har løpt fra han, så han har startet å nappe etter de i lufta, men så ingenting til det i dag heldigvis, kanskje han har blitt litt mer voksen bare?

Isåfall, Whippeten er ikke like utelukket som før

[Hermes]

Vet du hva, nå må jeg faktisk ta tilbake det jeg sa tidligere om whippetlek - vi møtte på ei løs whippettispe på tur i dag som eier ikke fikk kalt inn, så jeg slapp Melvin for å unngå teite hilse-i-bånd-konflikter, og vet du hva? De lekte SÅ fint sammen! Mest løping, Melvin prøvde seg på et par staffekræsjer, men innen han skulle til å løpe inn i henne var hun allerede langt forbi

Det som har skjedd før er at han har blitt veldig frustrert når de har løpt fra han, så han har startet å nappe etter de i lufta, men så ingenting til det i dag heldigvis, kanskje han har blitt litt mer voksen bare?

Isåfall, Whippeten er ikke like utelukket som før

Staffer har vært blant Hermes sine beste lekekompiser i oppveksten. Nå leker han ikke så mye med andre hunder lengre, bortsett fra å ta seg noen løperunder, men som valp og unghund likte han både å bryte og løpe i kapp med andre hunder, og staffer var spesielt stas. Syns de har noe av den samme intensiteten, mentaliteten, og atletiske kroppene, samtidig som de fortsatt er veldig ulike (fart og styrke). (Men jeg vet om noen "puslete" whippeter også.)

Men whippet varierer veldig når det gjelder lyst til å trene. Hermes kan gjøre alt for en pølse... frem til han plutselig finner ut at det ikke er noe spennende mer, og heller vil gjøre noe annet.

EDIT: Kjenner forøvrig til det at andre hunder blir frustrerte når whippetene begynner å løpe, og de ikke klarer å ta de igjen. Har derimot ikke opplevd at staffer blir frustrerte, og har alltid tenkt at det er fordi det er så mye "tæl" i de... staffer gir ikke opp med det første, liksom.

[Gjest]

Staffer har vært blant Hermes sine beste lekekompiser i oppveksten. Nå leker han ikke så mye med andre hunder lengre, bortsett fra å ta seg noen løperunder, men som valp og unghund likte han både å bryte og løpe i kapp med andre hunder, og staffer var spesielt stas. Syns de har noe av den samme intensiteten, mentaliteten, og atletiske kroppene, samtidig som de fortsatt er veldig ulike (fart og styrke). (Men jeg vet om noen "puslete" whippeter også.)

Men whippet varierer veldig når det gjelder lyst til å trene. Hermes kan gjøre alt for en pølse... frem til han plutselig finner ut at det ikke er noe spennende mer, og heller vil gjøre noe annet.

EDIT: Kjenner forøvrig til det at andre hunder blir frustrerte når whippetene begynner å løpe, og de ikke klarer å ta de igjen. Har derimot ikke opplevd at staffer blir frustrerte, og har alltid tenkt at det er fordi det er så mye "tæl" i de... staffer gir ikke opp med det første, liksom.

Har hørt om flere staffer og whippets som trives godt sammen, så det er jo koselig å høre

Den største skepsisen jeg har hatt til Whippeter er mtp innkallingen - men etter hva jeg leser ser det ikke ut til å være et voldsomt stort problem? Den vi møtte i skogen i dag gav et ganske annet bilde, men Jeg har jo tross alt en hund fra før av som krever "mye" mentalt, og veldig førerorienterte/lettrente hunder krever gjerne endel der, så jeg er villig til å åpne for å fire litt på det ønsket altså, bare de er mulige å få en OK innkalling på. Jeg synes vi har hatt et veldig problemfritt og enkelt hundehold med staffen (utenom en dæsj hannhundaggressjon), så det frister jo også at Whippets skal være veldig greie å ha med å gjøre.

Akkurat som du sier i editen så virket det ikke som om Melvin gav opp å følge etter i dag som han har gjort før når frustrasjonen har tatt over, nå var det bånn gass for å prøve å henge med istedet, han er nok også i mye bedre form nå enn sist han prøvde siden han er eldre

[Elisabeth00]

Det er ikke innkalling som er problemet til enkelte whippeter, men jaktinstinktet som de har i varierende grad. Slik innkalling du beskriver har ikke så mye med rasen og gjøre, det har å gjøre med at eieren har dårlig innkalling på hunden. Her er det trening som må til. Så lenge den var i nærheten av eier så gir det jo en indikasjon på at den ikke er sånn som vandrer på egenhånd.

Jeg har trent mye innkalling med min whippet, for jeg mener det er veldig viktig å ha en god innkalling på raser som er raske, og som i tillegg har jaktinstingt i varierende grad. Startet tidlig, rett og slett for å være helt sikker på at det ikke kom til å bli et problem som voksen. Da mener jeg at jeg har lagt opp innkallingen nøye, hun har så og si aldri feilet, og hun har per dags dato en dritbra innkalling. Hun går aldri ut av synet, og holder seg i nærheten.

Kommer til å kjøre samme regimet på neste whippet, kan jo ikke vite på forhånd om jeg får en av dem med lite, moderat eller stort jaktinstingt. Krever jo strengt tatt ikke noe annet enn å ha med godbiter på tur, samt være 90% sikker på at hunden kommer når man roper

Ingen av whippetene i min omgangskrets stikker av på tur, og de er alltid innenfor synsfeltet. Etter hva som kom frem på en whippetside på facebook virket det som at det ikke var vanlig at whipptene stakk. Er jo ofte hunder man slipper i parker og sånt. Men klart, det er jakt i dem, og de tenner spesielt på små dyr. Ironisk nok, så er den tingen min whippet har tent mest på filla på LC...

Min går løs på gården til min søster, og bryr seg ikke om hester og sånt. Hun jager kattene til de stopper. Holder seg på området, men større radius enn dvergpinscherne mine. Hun kan gjerne ta seg en tur med Eurasieren til min søster, men alltid slik at vi kan se dem - hun snur om Eurasieren går for langt.

[Hermes]

Jeg har aldri hatt problemer med å ha Hermes løs på tur, men jeg må alltid ta ekstra forholdsregler i forhold til jaktinstinktet. Han holder seg nært meg, alltid, så hvis jeg lager litt lyd og ikke lusker rundt, er det liten sjanse for at vi møter på dyr på tur. Vi har fortsatt til gode å møte på dyr, og det går en del i skogene her. (EDIT: Hermes søker ikke opp dyr, selv om han bruker nesen sin, så det skal være svært ferske spor for at han blir interessert i dyr som har gått i området—jeg kan kanskje telle en eller to ganger hvor jeg har koblet han fordi jeg har merket at han har merket at det er dyr i området, og å stoppe sporing har aldri vært et probem.) Innkalling ellers er rimelig ok, men jeg skal innrømme det ikke er noe jeg har øvd mye på, så den kunne sikkert vært bedre. Jeg har en "stå/stopp"-kommando som fungerer noe bedre enn innkalling, som jeg gjerne bruker i stedet hvis jeg ser det kommer møtende personer/hunder. Da står han til jeg kan koble han. Svært sjelden han ikke lytter.

Det samme gjelder forøvrig salukien. Det er kun når de løper og morer seg at de kan "glemme seg" litt, ellers holder de seg innenfor rimelig radius på tur.

Men jeg holder og respekterer båndtvang, for jeg vet Hermes ikke hadde tenkt seg om et sekund før han hadde knertet et fuglereir eller jagd avgårde et rådyr. Jeg har misset én gang, midt i Bergen sentrum, hvor Hermes nesten tok rotta på en noe forfjamset kråke. Han har også drept en rotte som plutselig dukket opp da vi stod ved et busstopp og ventet. Så han har instinktet, både til å jage og til å drepe, og det skal respekteres når man har en slik hund.

Jeg vil ikke anbefale whippet til alle, jeg syns det er en tendens til å anbefale denne rasen til alle og enhver nå, og populariteten er enorm. Jeg tror det har negative sider også. Men det er en kjempeflott hund, rimelig enkel og ukomplisert, men man skal kjenne hunden og vite om instinktene som bor i den.

[Gjest]

Jaktinnstinktet er jo en annen faktor ja, og jeg har alltid tenkt at jeg vil ha en hund med lite jakt, men har vel aldri tenkt over (eller visst) akkurat hva det betyr merker jeg nå, for når du @Marjan beskriver hvordan jaktinnstinktet kommer til uttrykk i Hermes er det ikke store forskjellen fra hvordan min Staff er på tur:

Hvis det har gått elg eller rådyr rett før oss der vi går er han på sporet med en gang, og kan gjerne følge det langt om jeg ikke avbryter han. Nå er han lett å avbryte, men jeg har vært for sen en gang - i vinter satte han etter en elg noen titalls meter før jeg fikk stoppet han. I Jotunheimen i sommer knerta han (og spiste..) et par-tre lemmen i løpet av turen når han gikk i 2m langt bånd foran meg på stien. Så jeg slipper han heller ikke i skogen nå på våren/sommeren som det er små dyreunger ute, for han hadde nok tatt de. Og sånn som staffen er synes jeg egentlig er helt uproblematisk, han er jo hund - og hunder har instinkter.

Så jeg har jo ikke en hund helt uten jakt- og killerinnstinkter fra før av, skjønner jeg. Jeg har alltid sett for meg at en hund med mye jakt i seg nesten alltid uten unntak stikker av for å jakte, det stemmer jo ikke nødvendigvis skjønner jeg.

[Hermes]

Det vil ikke overraske meg om staffer (og terriere generelt) har noe av det samme jaktinstinktet som whippeter.

[Elisabeth00]

Så jeg har jo ikke en hund helt uten jakt- og killerinnstinkter fra før av, skjønner jeg. Jeg har alltid sett for meg at en hund med mye jakt i seg nesten alltid uten unntak stikker av for å jakte, det stemmer jo ikke nødvendigvis skjønner jeg.

Nope, det er settere og beagler og sånt det Helt annen klasse

Vi møtte et rådyr ute på plenen her for en stund siden. Hadde med to whippeter og en dvergpinscher. Eneste hunden som var interessert var DPen, hun sporet den i rundt ti minutter. Tror rett og slett dyret var for stort til å være av interesse for de to whippetfrøknene jeg hadde med. Det finnes selvsagt whippeter som også sporer opp vilt, men normalt sett jakter de på synet.

[Gjest]

Dette høres lovende ut altså

Litt i høyeste laget av hva jeg har sett for meg, men jeg føler at selvom de er høye så blir de ikke store på samme måte som en vanlig bygget hund i samme høyde..

Hvor går grensa for når de må kles på? Ser mange bruker lue over øra om vinteren, er det nødvendig? Greie bikkjer å ha med på telttur (vår-sommer-høst)?

[Hermes]

Lue har jeg kun brukt to-tre ganger, hvis det blåser veldig på fjellet (beskytte ørene litt) - Hermes hater den. Jeg kler på de når vi skal gå rolige turer i en del minusgrader (ulldekken), eller hvis det blåser veldig (noe som tar litt av vinden). Har teltet sommer og høst, ikke noe problem. Gått relativt lange skiturer vinterstid, helt ok, men tror det handler en del om tilpassing og hva hunden er vant til. Thomas Klokkerhaug i Lure Coursing Norge hadde en veldig fin sak om friluftsliv med whippets i Hundesport for et par år siden, kanskje noen kan fiske den frem?

[Gjest]

Jeg vekker litt liv i denne igjen jeg!

Nå om dagen faller jeg for en ny rase ca hver uke, så jeg får gjort meg godt kjent innenfor hunderasenes verden her føler jeg!

Hvordan er Parson russell terrieren ift. staffen mtp aktivitetsnivå? Leser ofte at JRT og PRT er klin gærne hypre hunder som krever enormt mye, men altså - ærlig talt - det finnes vel ikke SÅ mange supermennesker der ute som det finnes jacker og parsoner?

[Rocket]

Min erfaring er at jacker som unghunder er meget hypre, men at de roer seg når de blir eldre. Husker enda det forfjamsa utrykket på beaglen vår når en bekjent sin JRT unghund spant rundt og rundt og rundt og rundt lille valpen.

Den dag i dag er han en ypperlig hund for familie med barn, rolig og grei, har noe ressursforsvar og er ikke helt rett skrudd sammen ifh andre hunder. (Tror han er stooooor og rottweiler f.eks kan man da fiiint sloss med.. Henger nok sammen med ressursforsvaret. ble forsøkt kastrert for å se om det hjalp, men det gjorde det ikke) Går stort sett helt fint, men han har en veldig "tøff i tryne" attitude.

Spretten sak da.

[Maria]

Min svært begrensede erfaring med PRT strekker seg til en vi gikk på valpekurs med for over åtte år siden. Makan til stilig valp altså. Spretten og morsom hund som det virket enkelt å kanalisere energien med i form av trening. Den samme hunden kom etterhvert på landslaget i agility, så mitt inntrykk av at energien dens lot seg kanalisere stemte nok godt. Topsy het den forøvrig Jeg glemmer aldri den hunden og hvor imponert jeg var av den selv som valp. Husker hun kunne hoppe opp i armene på eieren fra bakkenivå allerede da hun var valp Herlig hund!

[Maria]

Står litt om den her fra 2008.

http://topsyogbirk.blogspot.no/2008/08/topsy.html?m=1

[Teserere]

De jeg har møtt syns jeg har ganske likt energinivå som de staffene jeg kjenner, dvs ganske høyt som valp/unghund men absolutt trenbart syns ikke de er "verre"

[SandyEyeCandy]

Jeg har alltid sett for meg at en hund med mye jakt i seg nesten alltid uten unntak stikker av for å jakte, det stemmer jo ikke nødvendigvis skjønner jeg.

Nei, det gjør det ikke.

Jeg gikk forresten på valpekurs med en parson, hun var fryktelig bustete, men veldig søt, kvikk og glad. Den dag i dag synes Aiko det er stas å treffe på henne.

[Turb]

Søster har parson, hun er nå snart 12 år gammel. Hun er sosial og glad, elsker alt og alle av folk (det er ikke alltid like vanlig på dem). Hun er samkjønnsaggressiv etter to angrep fra tisper, men har aldri vært særlig omgjengelig med andre hunder. De hun elsker elsker hun, men de hun hater hater hun...

Parson har sterkt jaktinstink og stikker på vilt. Søsters har god innkalling og hun kommer i 99% av alle tilfeller. Men hun har stukket på rådyr og elg og en gang drev hun en elg med seg hjem fra skogen. Hun er tøff som fy og holdt elgen, så søster sleit med å få elgen til å gå sin vei.

De er veldig trivelige hunder, men det er mye ressursforsvar i dem - de passer veldig gjerne på eier. Og jeg har truffet et par som var understimulerte og de var ikke trivelige. Kan si at jeg har vært virkelig redd en gang med hund i mitt liv og det var en parson som sto på fanget mitt og snerret og nektet å gå ned...

[Gjest]

Nå er sikkert ikke denne rasen aktuell lenger siden du egentlig har stryket langhåret vekk fra lista, men siden du i utgangspunktet lurte på cocker og kan strekke deg litt oppover på størrelse, så synes jeg virkelig du skal vurdere springeren! Min erfaring er med den engelske, men du kan jo titte på welsh også.

For det første har den en god del mindre pels enn cockeren. Synes ikke min drar med seg spesielt mye snø og kvist inn, ihvertfall ikke noe mer enn kooikeren. Pelsen er ganke så selvrensende og jeg synes den floker seg svært lite. Den må klippes innimellom om den skal den holdes sunn og pen. Gode springeroppdrettere er som regel behjelpelige med det, men spanielklubben arrangerer også trimmekurs hvis man har lyst til å lære å gjøre det selv.

Du skal lete lenge for å finne en aggressiv eller samkjønnsagressiv springer. Generelt har de et veldig vennlig gemytt ovenfor både hunder og folk. De er førerorienterte og som regel veldig lettmotiverte til å trene hva enn det måtte være

Angående størrelse er min tispe 50cm høy og ca 21 kg.

Ta en titt på denne rasepresentasjonen som på en ærlig måte tar for seg springeren både positivt og negativt.

Luna 11,5 år (ikke i utstillingsklipp, men i en praktisk hverdagsklipp ) :

*kremt* ny raseforelskelse

Hvordan er det å holde springeren i en slik hverdagsklipp? Den ene springeren jeg kjenner blir klipt slik, men hun sliter med våteksem (tror jeg det var) og har ikke så mye annet valg enn å være kortklipt for å slippe problemer, men er det slik at man "ødelegger" pelsen ved å klippe vekk de lange fjonene som henger her og der? Spesielt den ørepelsen de fleste har gir meg frysninger - og ikke på en god måte

Fortell gjerne litt mer om hverdagen med en springer også, hun jeg kjenner er 12 år gammel og virkelig helt herlig, men føler ikke man kan ta utgangspunkt i en 12 år gammel hund når man skal danne seg et bilde av en rase

Melvin og Dina

[Irenen]

*kremt* ny raseforelskelse

Hvordan er det å holde springeren i en slik hverdagsklipp? Den ene springeren jeg kjenner blir klipt slik, men hun sliter med våteksem (tror jeg det var) og har ikke så mye annet valg enn å være kortklipt for å slippe problemer, men er det slik at man "ødelegger" pelsen ved å klippe vekk de lange fjonene som henger her og der? Spesielt den ørepelsen de fleste har gir meg frysninger - og ikke på en god måte

Fortell gjerne litt mer om hverdagen med en springer også, hun jeg kjenner er 12 år gammel og virkelig helt herlig, men føler ikke man kan ta utgangspunkt i en 12 år gammel hund når man skal danne seg et bilde av en rase

Melvin og Dina

Sorry sent svar! Har ikke hatt tid til å være her inne noe særlig på en god stund.

Man kan godt klippe lengden på pelsen eller tynne den ut uten at det gjør noe som helst skade. Den blir lik når den vokser ut igjen Min springer har faktisk ikke lengre ører enn det du ser på bildet. Pleier egentlig å barbere den øverste delen slik at de blir dråpeformede og dermed ser lengre ut, men spesielt lang pels har hun ikke uansett.

Per dags dato er hun nedbarbert grunnet allergi som dessverre har utviklet seg veldig i den gale retningen de siste to årene. Hun er frisk og rask ellers, men sliter med huden sin - spesielt nå på sommeren. Jeg barberte henne også ned ifjor, og jeg kan ikke si at jeg merket noe spesiell forskjell på hvordan pelsen ble da den vokste ut, til tross for at jeg brukte barbermaskinen over hele kroppen, noe som regnes som skikkelig fyfy Men som sagt, hun klippes av helsemessige grunner. Jeg hadde ikke klipt henne fullstendig korthåret hvis huden hadde vært frisk. Men hals, poter og innsiden av ører bør uansett holdes kortklipt.

Et par uker etter nedbarbering:

Slik så pelsen ut 9 måneder etter nedbarbering:

Luna er jo over 12 år, så jeg har nok også glemt litt hvordan hun var som ung. Men med en springer i hus har man absolutt en lojal, snill, god hund som er veldig allsidig og "willing to please". Det er jo ingen komplisert eller vanskelig hund på noen som helst måte, selv om man må regne med at de kan finne på å ta seg en runde i skogen for å følge et rådyrspor eller hoppe ut i nærmeste vann Luna har ved flere anledninger plutselig klatret ned bratte klipper for å ta seg en dukkert, uten at jeg har forstått hvordan hun har kommet seg helskinnet ned

[Gjest]

Ståa i heimen akkurat nå: jeg vil ha Labrador, samboer vil ha Toller. Vi befinner oss hvertfall på ca samme planet Men absolutt ikke noe nærmere en avgjørelse *sukk* Heldigvis er det (altfor)lenge til vi trenger å ta stilling til det uansett. Men allikevel litt nærmere siden vi har hatt store fremskritt med paseringstreningen med Melvin i det siste

MEN, hva har sonen å si om Toller? Jeg har å si at den er langhåret, men det problemet ser ikke samboeren. Så jeg får vel mykne opp firkanten min litt i hjørnene og lese meg opp litt på tollerne

[Elisabeth00]

Labrador er langhåret den og da hehe

Tollere er fine hunder, litt ymse mentalitet. Da vi trente i retrieverklubben skilte tollerne seg ofte ut på en negativ måte. Men fine hunder når de først er fine Dere har jo god tid også, så da blir det jo enda enklere å styre unna det man ikke vil ha.

Labrador er nok et mye safere valg.

[Guest Bølla]

Ståa i heimen akkurat nå: jeg vil ha Labrador, samboer vil ha Toller. Vi befinner oss hvertfall på ca samme planet Men absolutt ikke noe nærmere en avgjørelse *sukk* Heldigvis er det (altfor)lenge til vi trenger å ta stilling til det uansett. Men allikevel litt nærmere siden vi har hatt store fremskritt med paseringstreningen med Melvin i det siste

MEN, hva har sonen å si om Toller? Jeg har å si at den er langhåret, men det problemet ser ikke samboeren. Så jeg får vel mykne opp firkanten min litt i hjørnene og lese meg opp litt på tollerne

Du får sende han hit, så skal jeg lekse opp alle mine negative erfaringer med tollere (ja, det finnes ok eksemplarer, men svært mange sliter med nervøsitet og de kan være voldsomt vokale...).

Labradoren er nokså lik staffen på enkelte områder; den konstante gleden, arbeidsviljen, happy-go-lucky osv... Men det er lite samkjønnsaggresjon, og de er mye mer førerorienterte.

Hvilke argumenter er det mannen din bruker for å ikke ha labrador da?

[Guest Gråtass]

Jeg har testet mange tollere og jeg vil si at den mentalitetsbiten som folk trekker frem, er faktisk lite fremtredende på tester. De fleste tollere er retrievere på godt og vondt. De er ikke fullt så hysterisk sosiale som flatten (hvilket ikke trenger å være negativt), de har ofte mer samlet konsentrasjon og jobber på en oppgave av gangen, ikke svimer rundt seg selv. Jeg vet om et par gode oppdrettere så om du er interessert kan du sende meg en PM.

[simira]

Hvis det hadde stått mellom toller og labrador så ville jeg ikke valgt labrador framfor toller pga pelsen ihvertfall. Jeg tror faktisk tollerpelsen er greiere å stelle og at den røyter litt mindre.