Gå til innhold
Hundesonen.no

Å holde igjen en hund i sporet...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Høres kanskje ut som et tulleproblem, men per dags dato går vi lite spor fordi det er en forferdelig kamp. Bikkja går jo sporet, men han drar som et *******. 35 kg supermotivert hund som drar meg over hauger, ned bakker (livsfarlig!) og over myr er ikke gøy..

Så, finnes det noen lure metoder så jeg klarer holde igjen beistet? Teknikken er det jo lite å gjøre noe med, jeg går jo bak..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du skal droppe godbitene i sporet. Om han uansett er mer gira på selve sporet enn godbitene (som er bra!) så fjern dem og begynn heller å introdusere pinner/gjenstander.

Vi skal sette opp et rent sporkurs i sommer

Lengre liggetid, kanskje? Hvor lange spor har dere gått? Roer han seg etter hvert? Kiyomi roer seg gjerne ned og jobber mer konsentrert etter hvert når vi sporer blod.

Guest Gråtass

Da må du enten gjøre sporet vanskeligere for han, så han senker farten eller så må du jobbe med sporadferden hans. En hund som trekker som blir holdt igjen, vil jo bare øke trykket fremover. Det er fysikkens lover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må du enten gjøre sporet vanskeligere for han, så han senker farten eller så må du jobbe med sporadferden hans. En hund som trekker som blir holdt igjen, vil jo bare øke trykket fremover. Det er fysikkens lover.

Han har bare fått 4-5 spor og får allerede veldig mange vinkler og sånn, men han raser på for det (klarer vinklene finfint også, da). Hva annet kan jeg gi han av oppgaver?

Hvordan jobber jeg med sporatferden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da ville jeg sluttet med slepet og heller lagt et par små frolic biter i sporet slik at han må konsentrere seg mer om fertbildet. 45 min er ingenting for en hundenese. La gjerne sporet ligge opp mot 2 timer slik at ferten senker seg i sporet, da vil "strengen" bli mer konsentrert også slik at han ikke pendler i sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har godbit i en sokk og trekker den etter oss. Lar det ligge 45min ca.

Lengre liggetid, kanskje? Hvor lange spor har dere gått? Roer han seg etter hvert? Kiyomi roer seg gjerne ned og jobber mer konsentrert etter hvert når vi sporer blod.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med litt opphold med jevne mellomrom?

Hva hjelper det for? (Ja, jeg bare spør, jeg) Tenker at da får han enda mer tid til å bygge opp energi?

Vanskeligere underlag?

Hva er vanskeligere, da? Nå går vi i vanskelig terreng i skogen, men for han er det kanskje letter enn flatere områder? Eller?

Ville droppa godbitsokken og bare gått sporet, jeg. Ville også hatt lengre liggetid.

Bare gått sporet... Som i at et menneske bare går og vi følger sporet av menneske etterpå?

Da ville jeg sluttet med slepet og heller lagt et par små frolic biter i sporet slik at han må konsentrere seg mer om fertbildet. 45 min er ingenting for en hundenese. La gjerne sporet ligge opp mot 2 timer slik at ferten senker seg i sporet, da vil "strengen" bli mer konsentrert også slik at han ikke pendler i sporet.

Okei, vi får prøve med lengre liggetid. Hva vil det si at han pendler i sporet? For meg ser det veldig ryddig ut annet enn når jeg må holde han veldig igjen. Han bare går sporet, går vinklene, etc rett frem uten virring og styring.

Lengre liggetid, kanskje? Hvor lange spor har dere gått? Roer han seg etter hvert? Kiyomi roer seg gjerne ned og jobber mer konsentrert etter hvert når vi sporer blod.

Vet ikke hvor langt vi går? Et sted mellom 50 og 100 meter kanskje. Roer seg aldri. Jeg tror ikke han enser noe som helst annet i hele verden, han har bare en voldsom motivasjon til å spore. Når vi kommer til enden står han bare der, logrer og vil gå videre, vil knapt ha godbitene (veldig uvanlig!) så han kan sikkert få lengre spor også.

Har forøvrig prøvd å kjøre han fullstendig ut før vi går spor, men det var like mye fart i sporet for det.

Takk for masse gode tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt å gå lengre spor. Er det snø hos dere? Skogbunn er veldig lett underlag for hundene. Hardt underlag som asfalt, hardpakka snø og is er vanskelig. Eller steder det ferdes folk og kjører biler er også vanskeligere. Altså steder med mye fert. Har du prøvd å krysse et annet spor?

Og hva vil du egenlig han skal spore? Lukten av sokken eller fotsporene dine? Jeg ville helt klart latt være å slepe sokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt å gå lengre spor. Er det snø hos dere? Skogbunn er veldig lett underlag for hundene. Hardt underlag som asfalt, hardpakka snø og is eller steder det ferdes folk og kjører biler er også vanskeligere. Altså steder med mye fert.

Ingen snø her. Takk for tips, kanskje vi må bevege oss litt bort fra skogen.

På den andre siden, vi leker med tanken på å starte bruks en dag. Da må han vel gå ganske lange spor rett frem i skog og sånn?Da vil jeg jo få det samme problemet igjen. Eller kan det være at han roer seg generelt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hjelper det for? (Ja, jeg bare spør, jeg) Tenker at da får han enda mer tid til å bygge opp energi?

Hva er vanskeligere, da? Nå går vi i vanskelig terreng i skogen, men for han er det kanskje letter enn flatere områder? Eller?

Bare gått sporet... Som i at et menneske bare går og vi følger sporet av menneske etterpå?

Okei, vi får prøve med lengre liggetid. Hva vil det si at han pendler i sporet? For meg ser det veldig ryddig ut annet enn når jeg må holde han veldig igjen. Han bare går sporet, går vinklene, etc rett frem uten virring og styring.

Vet ikke hvor langt vi går? Et sted mellom 50 og 100 meter kanskje. Roer seg aldri. Jeg tror ikke han enser noe som helst annet i hele verden, han har bare en voldsom motivasjon til å spore. Når vi kommer til enden står han bare der, logrer og vil gå videre, vil knapt ha godbitene (veldig uvanlig!) så han kan sikkert få lengre spor også.

Har forøvrig prøvd å kjøre han fullstendig ut før vi går spor, men det var like mye fart i sporet for det.

Takk for masse gode tips!

Når Kiyomi er på sitt ivrigste så syns jeg ofte ikke hun jobber godt i sporet før etter et par hundre meter. Jeg ville gitt han lengre spor. Tror også det bør være et lite stykke (40-50 m) mellom momenter (vinkler, opphold etc) så det ikke skjer noe hele tiden og han får tid til å komme inn i det mellom hvert moment. Lyng er ganske lett å spore i, det avgir mye lukt fra fotsporene, mens feks grus og asfalt krever mer av hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sporet dere går er veldig lett, altså. Et vanlig bruksspor innebærer at et menneske går ut sporet (og legger igjen pinner når det avanseres litt), og du trenger ikke slepe noe eller legge noe i sporet om han går så ivrig og pent (bortsett fra tempoet) som du beskriver her. Å pendle i sporet betyr å svime fra side til side for å være sikker på å følge sporgata.

Jeg ville lagt mye lengre spor og med lengre leggetid, sånn at han på et tidspunkt kanskje roer seg og kjenner at han faktisk må jobbe litt. Da kan du rose stille og følge på.

Iogm at du går menneskespor, så kan du se bort fra det med opphold, det gjelder for de av oss som går blodspor og drypper det underveis i sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du har fått veldig mange fine tips her :ahappy:

Tidi er også mye mer på å ruse og dra seg gjennom sporet om sporet har ligget for mye, så det å øke liggetiden er ingen dum idé. Ellers som nevnt, lag det lengre. Tidi er som Kyiomi, hun går mye finere og konsentrert etter å ha gått et par meter. Godbiter i sporet er heller ikke dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Enda ikke opplevd en hund som er lik på hvordan løse problemet med for høyfart. Personlig liker jeg drag i linen, men det er forsjell på det og medlemskap i trekkhund klubben.

Mye vinkler stresser noen hunder opp mer enn det hjelper. Det er bedre med utfordring i form av terreng (nedfelte trestammer som du går oppå o.l. )

Og den måten jeg syns fungerer best etterhvert som hunden vet hva den skal: gode lange spor så hunden får "kjenne på det".

Ellers ligger mye i ren teknikk i linen, noe som er vanskelig å overføre via tastatur. Men tenk litt at du skal "gi og ta" om du har ridd/kjørt hest så tenk litt som du gjør med tøyler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers ligger mye i ren teknikk i linen, noe som er vanskelig å overføre via tastatur. Men tenk litt at du skal "gi og ta" om du har ridd/kjørt hest så tenk litt som du gjør med tøyler.

Når bruker du det? Jeg har tenkt mye på at du engang har sagt det til meg, men husker ikke helt i hvilken forbindelse i sporet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsningen vil jo sikkert variere utifra din hund sin motivasjon for og ruse på, hunder er jo forskjellige der. Lengre liggetid for at ferten skal sette seg mer. Lengre spor (mange hunder roer seg etter en stund). Ta vekk slepet og bare send et menneske inn i skogen, uten noe påvirkning(mindre påvirkning kan bety roligere adferd på hunden. Godbiter i sporet kan hjelpe, fordi hunden da (forhåpentligvis) går dypere og blir mer nøye på jakt etter godbitene, da vil også farten gå ned. Ikke ta av i belønning på sporslutt (viss du bruker det) da det bare vil øke hundens motivasjon og iver på og finne slutten, bruk heller rolig klapp/ros som tilbakemelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg bare forklare hvordan jeg gjorde det med Turbo som var helt gal når det kom til spor. Han røyk x antall halsbånd og kobbel fordi det var førstemann til sporslutt.

Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle trene lydighet før han skulle gå sporet, gå fot frem til sporstart og dersom han hauset seg opp så gikk vi tilbake og trente mer lydighet. Det tok tid men etterhvert roet han seg mer ned. Når han klarte å sitte/stå rolig ved start så fikk han starte å spore. Kastet han seg da fremover så brøt jeg og vi startet helt på nytt.

Kjedelig ja, men utrolig verdt det når han forstod at han fikk gå sporet såfremt han ikke prøvde å dra meg overende. Han fikk alltid ha stram line men ikke helt i det tempoet han helst ønsket :)

Jeg brukte også kjettinghalsbånd uten å ha på strupen og langline under det forbenet som var mot meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lange spor med lang liggetid (2 timer+) og vanskelig underlag (= lite fert, som på grusveier, tørr barskog etc) er det som har fungert best for min hund, som også leker trekkhund i sporet. Nå skal hun i tillegg få lære seg å plukke pinner for å gi henne ytterligere en oppgave utover å finne sporslutten.

50-100 meter er ingenting. Det høres jo ut som han er godt motivert for å spore, så jeg ville prøvd minst 400-500 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...