Gå til innhold
Hundesonen.no

Berserk hund bet syklist og tre barn (Bergen)


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde kanskje (muligens, troligvis) ikke avlivet... Jeg kaller den heller ikke på noen måte en "drittbikkje som må dø"..

Denne utførte (kanskje?) en adferd som hadde vært helt riktig hvis den hadde gjetet storfe og gjorde det den syntes er riktig for å få en viss "crowd control" i situasjonen den befant seg i.

Men en slik hund har absolutt ingenting i bymiljøet å gjøre! Og den burde så absolutt få bruke sine instinkter på heeelt andre måter enn det den viste her. Jeg synes også det er en milevid forskjell på "å bite" og "å bite" - og det har lite med blod eller voksne/barn å gjøre.

Og ja, kanskje hunden burde ha vært avlivet, men den kunne så absolutt hatt livets rett hvis den hadde kommet til riktig hjem som kunne bruke den til det den er skapt for (og tydeligvis har mer enn nok instinkter til).

Jeg har også hatt hunder som "klyper" folk som beveger seg i uønsket fart/mønster for hunden, og synes likevel ikke de fortjener en kule i hodet av den grunn. Men det er kjempelett å sitte her og synse at "blod = død" eller at alle hunder skal være helt "A4" og aldri gjøre noe som helt galt.

Og siden noe slikt/tilsvarende (?) har skjedd før, så burde såklart eieren ha adressert DET når det skjedde. Og siden eieren mangler de egenskapene å se dette, så fortjener kanskje hunden en giftsprøyte. Men jeg skulle gjerne sett en eller annen form for mentaltest på hunden, for det er slett ikke sikkert at den er innenfor kategorien "farlig hund", i alle fall ikke utifra det man ser i avisskriveriene.

Men "berserk" var den i alle fall ikke - selv en border burde kunne gjøre langt større skade på folk rundt deg hvis den faktisk var dèt.

Susanne

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 170
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men skal man bruke hundens instinkt som en "unnskyldning" for alt? En hund eller en rase kan ha så mye instinkter den bare vil, men den SKAL fungere i samfunnet! Samme hva slags instinkter hunden har

Hadde jeg hatt en sånn hund i nabolaget hadde jeg gjort alt for at den skulle blitt avlivet. Jeg driter i hva hunden gjør oppi hodet sitt faktisk. Jeg ser for meg min 3 åring komme syklene.. vel, je

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du må kverulere på dette, Tabris. En hund som biter hull har åpenbart lav terskel for å nettopp bite. Denne hunden har bitt en unge faktisk og den ble ikke presset til d

Denne utførte (kanskje?) en adferd som hadde vært helt riktig hvis den hadde gjetet storfe og gjorde det den syntes er riktig for å få en viss "crowd control" i

Så hvis en hetsjakter løper etter en unge og biter den ihjel så er det greit fordi den instinktivt skal jage og drepe byttet. Så hadde det vært greit så lenge den ble holdt unna unger fra da av?

Satt litt på spissen, men alikevel det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kanskje (muligens, troligvis) ikke avlivet... Jeg kaller den heller ikke på noen måte en "drittbikkje som må dø"..

Denne utførte (kanskje?) en adferd som hadde vært helt riktig hvis den hadde gjetet storfe og gjorde det den syntes er riktig for å få en viss "crowd control" i situasjonen den befant seg i.

Men en slik hund har absolutt ingenting i bymiljøet å gjøre! Og den burde så absolutt få bruke sine instinkter på heeelt andre måter enn det den viste her. Jeg synes også det er en milevid forskjell på "å bite" og "å bite" - og det har lite med blod eller voksne/barn å gjøre.

Og ja, kanskje hunden burde ha vært avlivet, men den kunne så absolutt hatt livets rett hvis den hadde kommet til riktig hjem som kunne bruke den til det den er skapt for (og tydeligvis har mer enn nok instinkter til).

Jeg har også hatt hunder som "klyper" folk som beveger seg i uønsket fart/mønster for hunden, og synes likevel ikke de fortjener en kule i hodet av den grunn. Men det er kjempelett å sitte her og synse at "blod = død" eller at alle hunder skal være helt "A4" og aldri gjøre noe som helt galt.

Og siden noe slikt/tilsvarende (?) har skjedd før, så burde såklart eieren ha adressert DET når det skjedde. Og siden eieren mangler de egenskapene å se dette, så fortjener kanskje hunden en giftsprøyte. Men jeg skulle gjerne sett en eller annen form for mentaltest på hunden, for det er slett ikke sikkert at den er innenfor kategorien "farlig hund", i alle fall ikke utifra det man ser i avisskriveriene.

Men "berserk" var den i alle fall ikke - selv en border burde kunne gjøre langt større skade på folk rundt deg hvis den faktisk var dèt.

Susanne

Ville du sagt det samme om det var en rottweiler? Eller en schäfer? Eller er det greit fordi det er en border collie?

And for the record - jeg har blitt kløpet av en rottis. De kan klype og "gjete" de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til begrepet "dritthund" så tror jeg vi legger mye forskjellig i det. Jeg, personlig, syns langt i fra alle "dritthunder" har det best 6 fot under. Det er mange "dritthunder" som fint fungerer, men likevel går under min definisjon av "dritthund". Som vil si en hund som ikke er skrudd sammen slik den skal, og av en eller annen årsak har atferd som viser dette. Har en her jeg, som er verdens beste dritthund. Hun har det helt strålende her, men i andre miljøer er det langt ifra sikker (og enkelte miljøer - helt sikkert) at hun ikke trives, og da kan man begynne å diskutere "leve eller dø"igjen.

Hunden i artikkelen har etter min mening fått en sjanse for mye, og bør aldri aldri ever - få sjansen til å gjete folk igjen... Om den blir avlivet eller havner en annen plass hvor det er garantert at en slik situasjon ikke oppstår igjen, er ikke så viktig i min verden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til begrepet "dritthund" så tror jeg vi legger mye forskjellig i det. Jeg, personlig, syns langt i fra alle "dritthunder" har det best 6 fot under. Det er mange "dritthunder" som fint fungerer, men likevel går under min definisjon av "dritthund". Som vil si en hund som ikke er skrudd sammen slik den skal, og av en eller annen årsak har atferd som viser dette. Har en her jeg, som er verdens beste dritthund. Hun har det helt strålende her, men i andre miljøer er det langt ifra sikker (og enkelte miljøer - helt sikkert) at hun ikke trives, og da kan man begynne å diskutere "leve eller dø"igjen.

Det blir vel litt feil å dra inn henne her. Ja hun er dysfunksjonell, men om hun ikke har forandret seg veldig, så vil hun aldri bruke tenna om hun kunne slippe unna under ett av hennes hysteriske utbrudd? Slike hunder kan man leve med om man er spesielt intressert. Om ikke folk gidder, så ja da ville hun nok fått slippe for noen år siden, men noen har orket fjaset henne, og det er fordi hun aldri har vist aggresjon i ordets rette forstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir vel litt feil å dra inn henne her. Ja hun er dysfunksjonell, men om hun ikke har forandret seg veldig, så vil hun aldri bruke tenna om hun kunne slippe unna under ett av hennes hysteriske utbrudd? Slike hunder kan man leve med om man er spesielt intressert. Om ikke folk gidder, så ja da ville hun nok fått slippe for noen år siden, men noen har orket fjaset henne, og det er fordi hun aldri har vist aggresjon i ordets rette forstand.

Feil? Nei, jeg prøver å forklare hva jeg legger i begrepet dritthund. Ikke at hun kan sammenlignes med en hund som biter, men hun er også en "dritthund". For meg er ikke begrepet "dritthund" det samme som en farlig hund, eller en hund som hadde hatt det best som død. Og riktig, den hunden er omtrent like farlig som en hybelkanin på valium.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil? Nei, jeg prøver å forklare hva jeg legger i begrepet dritthund. Ikke at hun kan sammenlignes med en hund som biter, men hun er også en "dritthund". For meg er ikke begrepet "dritthund" det samme som en farlig hund, eller en hund som hadde hatt det best som død. Og riktig, den hunden er omtrent like farlig som en hybelkanin på valium.

Veldig enig. En hund kan godt være en dritthund uten å være i nærheten av å bruke tenner. Den dagen den tenker den tanken, er det en dritthund som har fortjent en nittedalspokal...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil? Nei, jeg prøver å forklare hva jeg legger i begrepet dritthund. Ikke at hun kan sammenlignes med en hund som biter, men hun er også en "dritthund". For meg er ikke begrepet "dritthund" det samme som en farlig hund, eller en hund som hadde hatt det best som død. Og riktig, den hunden er omtrent like farlig som en hybelkanin på valium.

Det var enda godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var enda godt :)

Hvis det så ut som jeg mente at hun skrulla her er farlig, så var det overhodet ikke meningen! Hun er bare god hun, skrullete og dritthund, men VÅR søteste rareste skrullete dritthund. :=)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor kan dette ikke trenes av den?

Den har bitt barn.

For meg er ikke alle typer bitt automatisk ensbetydende med "drittbikkje som fortjener å ligge fem meter under torva". Situasjon, sammenheng, årsak til atferd og mulighet for å endre atferd spiller inn for meg.

Det ser jeg slett ikke bort fra. Det er vel allmennt akseptert at hos hunder hvor deres tidligere avstandsøkende signaler gjentatte ganger ikke har blitt respektert, så har de gått rett til bitt neste gang også - fordi det er det eneste som ser ut til å fungere.

Men det er en annen type bitt enn stresset og uoppdragen gjeterhund-napping. Jeg ser ikke bort fra at det kan trenes bort ganske godt hvis man følger det opp og gir hunden den jobb og stimuli den trenger. Det hadde vært interessant med slike undersøkelser også. Dvs, om faktorer som hvilke typer bitt, hvilke situasjoner og omstendigheter samt hvilke oppfølgende tiltak som har innvirkning på sannsynlighet for gjentakelse.

Jeg tror det beste svaret på dette er: "Det kommer helt an på." Hunder er forskjellige, årsaken til at de biter/napper, hvor hardt de biter/napper, trening osv - alt er variable faktorer som gjør at det er umulig å gi et bestemt svar som gjelder alle hunder.

Jeg kjenner hunder som blir så ivrige (les: stresset) i lek at de kan komme til å nappe hånda i stedet for leken og det kan ende med blod. Jeg kjente en unghund som hadde som uvane å hoppe opp i ansiktet og nappe i stedet for å slikke eller annet. Kom antagelig av stress og unghund-nykker. Det var vondt, og rispet han feil kunne det føre til blod.

Ingen av disse faller under kategorien "drittbikkjer", "det er blod, dermed må de dø" eller "stress-biting vil gjenta seg, de må dø".

Nå sitter jeg i samme situasjon som denne BC-eieren - jeg skal i morgen avlive en hund som har bitt et barn.

Hun er ikke UNDERstimulert. Hun er ikke overstimulert. Hun har vært godt skjerma, trent positivt, vært gjennom valpekurs, ikke utsatt for noe som skulle kunne trigge avvikende adferd.

Hun er søt og "snill". Ikke aggressiv, har aldri knurret mot noen. Men hun har hele vegen hatt mye indre stress, og mye rar adferd. Om det kan trenes bort? Nei - det er den konklusjonen jeg sitter med etter å ha hatt nå to redde og stressa hunder. Den forrige - en AH- var hele sitt 8-årige liv kjemperedd og stressa. Men hun løp og gjemte seg, og nappet aldri etter noen. SÅ der hadde jeg en buffer. Hun jeg har nå, napper. Noen beskrev over en hund som hoppet opp og nappet etter folks ansikt. Det kjenner jeg igjen fra min - og det var et utslag av indre stress. Totalt uakseptabel adferd, som vi har trent mye på å få bort, med noe hell. Hunder skal ikke nappe etter ansiktet på folk!!

Jeg tenkte da jeg fikk denne hunden, og etter noen uker begynte å se at valpen hadde mye avvikende og stressa adferd, at dette kan vi trene bort. Etterhvert har jeg sett at det ikke er så lett. Det å trene bort genetisk eller hjerneorganisk disponert stress/adferd er ikke gitt å skulle ende med et "godt resultat".

Og en gjeterhund skal ikke nappe, mener jeg. Det er misforstått "dumsnillhet" å godta denslags. Bia er Bellas søster - men roen selv. Napper aldri. Stresser aldri. Liker å trene og elsker å leke kroppsharde leker med meg der jeg virkelig tar i henne og herjer fysisk med henne. Hun napper likevel ikke. Bella har aldri tålt å leke. Da øser hun seg opp, og napper, hyler, uler og bjeffer. Så hun har vi aldri lekt med, kun trent RO med i så måte. Og vi har aldri verken pressa oss på henne, eller ikke respektert "avstandsøkende" adferd. Problemet er at hun ikke har vist noen avstandssøkende adferd. HUn har bare vist stress, som ofte har endt med at hun har nappet etter meg. Nappet - ikke bitt. Frem til søndag.

Og så bet hun et barn. Som ikke lekte med henne, ikke ertet henne, ikke plaget henne. Som bare var der. Og hun bet så hardt at barnet satt igjen med et blåmerke på låret. Til tross for utebukser. Der er ingen unnskyldning som tilsier at man kan bortforklare dette med at "det er bare stress". selv om det nok "bare" er høyt indre stress. For jeg kan ikke stole på henne. Neste gang kan hun treffe halsen til et barn og ta en pulsåre, eller treffe et øye. Og jeg kan ikke være hjemme 24/7 for å passe på at ingen barn som kommer innom på besøk til mine, kommer i nærheten av henne. Og i dag bet hun meg. I låret. Pga stress. Utløsende? Hunder som bjeffet bak en dør (vi stod utenfor et hus der det bor hunder). Og det tok 40 sekunder fra hun begynte å øse seg opp til hun hang i låret mitt.

Finn.no flyter over av hunder som omplasseres - mange fordi eier ikke vil/orker å ta ansvaret med å avlive dysfunksjonelle dyr. Og der er mange stødige hunder med gode hoder og godt gemytt som ikke får gode eiere.

En hund med så mye indre stress, uavhengig av "grunn", at den tyr til biting (som noen kaller napping, inkl meg selv tidligere) har ikke noe i samfunnet å gjøre. Vi som hunde-eiere skylder faktisk samfunnet å bli spart for dyr som kan utøve skade, ved at de biter. spesielt barn.

Grunnen til at de biter finner jeg her og nå egentlig totalt uinteressant….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg i samme situasjon som denne BC-eieren - jeg skal i morgen avlive en hund som har bitt et barn.

Hun er ikke UNDERstimulert. Hun er ikke overstimulert. Hun har vært godt skjerma, trent positivt, vært gjennom valpekurs, ikke utsatt for noe som skulle kunne trigge avvikende adferd.

Hun er søt og "snill". Ikke aggressiv, har aldri knurret mot noen. Men hun har hele vegen hatt mye indre stress, og mye rar adferd. Om det kan trenes bort? Nei - det er den konklusjonen jeg sitter med etter å ha hatt nå to redde og stressa hunder. Den forrige - en AH- var hele sitt 8-årige liv kjemperedd og stressa. Men hun løp og gjemte seg, og nappet aldri etter noen. SÅ der hadde jeg en buffer. Hun jeg har nå, napper. Noen beskrev over en hund som hoppet opp og nappet etter folks ansikt. Det kjenner jeg igjen fra min - og det var et utslag av indre stress. Totalt uakseptabel adferd, som vi har trent mye på å få bort, med noe hell. Hunder skal ikke nappe etter ansiktet på folk!

Jeg tenkte da jeg fikk denne hunden, og etter noen uker begynte å se at valpen hadde mye avvikende og stressa adferd, at dette kan vi trene bort. Etterhvert har jeg sett at det ikke er så lett. Det å trene bort genetisk eller hjerneorganisk disponert stress/adferd er ikke gitt å skulle ende med et "godt resultat".

Og en gjeterhund skal ikke nappe, mener jeg. Det er misforstått "dumsnillhet" å godta denslags. Bia er Bellas søster - men roen selv. Napper aldri. Stresser aldri. Liker å trene og elsker å leke kroppsharde leker med meg der jeg virkelig tar i henne og herjer fysisk med henne. Hun napper likevel ikke. Bella har aldri tålt å leke. Da øser hun seg opp, og napper, hyler, uler og bjeffer. Så hun har vi aldri lekt med, kun trent RO med i så måte. Og vi har aldri verken pressa oss på henne, eller ikke respektert "avstandsøkende" adferd. Problemet er at hun ikke har vist noen avstandssøkende adferd. HUn har bare vist stress, som ofte har endt med at hun har nappet etter meg. Nappet - ikke bitt. Frem til søndag.

Og så bet hun et barn. Som ikke lekte med henne, ikke ertet henne, ikke plaget henne. Som bare var der. Og hun bet så hardt at barnet satt igjen med et blåmerke på låret. Til tross for utebukser. Der er ingen unnskyldning som tilsier at man kan bortforklare dette med at "det er bare stress". selv om det nok "bare" er høyt indre stress. For jeg kan ikke stole på henne. Neste gang kan hun treffe halsen til et barn og ta en pulsåre, eller treffe et øye. Og jeg kan ikke være hjemme 24/7 for å passe på at ingen barn som kommer innom på besøk til mine, kommer i nærheten av henne. Og i dag bet hun meg. I låret. Pga stress. Utløsende? Hunder som bjeffet bak en dør (vi stod utenfor et hus der det bor hunder). Og det tok 40 sekunder fra hun begynte å øse seg opp til hun hang i låret mitt.

Finn.no flyter over av hunder som omplasseres - mange fordi eier ikke vil/orker å ta ansvaret med å avlive dysfunksjonelle dyr. Og der er mange stødige hunder med gode hoder og godt gemytt som ikke får gode eiere.

En hund med så mye indre stress, uavhengig av "grunn", at den tyr til biting (som noen kaller napping, inkl meg selv tidligere) har ikke noe i samfunnet å gjøre. Vi som hunde-eiere skylder faktisk samfunnet å bli spart for dyr som kan utøve skade, ved at de biter. spesielt barn.

Grunnen til at de biter finner jeg her og nå egentlig totalt uinteressant….

Veldig flott svar du kom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker avlivning når jeg leser og ser filmen, men det er ikke for å straffe hunden. Det handler ikke om at den fortjener å dø, eller at eier fortjener å få hunden sin avlivet. Det handler rett og slett om at det er en farlig hund som ikke vil kunne fungere i en normal hundehverdag. Uansett hvor mye man trener den hunden, så kan man ikke være trygg på den hvis den kommer i en stressende situasjon, noe som dessverre skjer fra tid til annen uansett hvor mange hensyn man tar.

Hvis denne hunden hadde hatt en meget ansvarlig eier som tok ansvar og tilrettela hverdagen for å skjerme hunden allerede første gangen den bet, nappet eller stakk av, så kan det godt hende den kunne levd et langt liv uten å være en fare for samfunnet. Dessverre fikk den ikke det, og sånn som jeg ser det er det for sent. Den kunne sikkert fungert bra nok til å leve langt ut i ødemarka uten naboer, men sjangsene for å finne noen med sånne boforhold som er villig til å ta til seg en så krevende hund er små nok til at jeg mener man sparer hunden for mye lidelse ved å avlive den.

Men dere; han mannen i blått, er det eieren?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - Jeg har ingen problemer med å forstå din vanskelige situasjon, ei heller ditt valg. Jeg tenker fortsatt at hunder, situasjoner og omstendigheter er forskjellige. Noe kan trenes, noe kan ikke.

Jeg har selv en stresset og usikker hund, dog ikke samme type og samme grad som din, etter hva jeg hører. Hans usikkerhet gjør seg utslag mot hunder som fryktaggressjon i bånd, mot mennesker gir det seg utslag som lav terskel for å varsel-bjeffe mot mennesker han synes virker skumle. Han har også slitt mye med stress, spesielt rundt andre hunder. Han gikk han helt i lås og var ikke å få kontakt med. Snuse-oppheng, utagering, null kontakt osv. (Vil tro det er flere her inne som regner ham som "drittbikkje").

I vår situasjon har vi klart å få bukt med det meste ved en kombinasjon av chip-kastrering og et år med kontinuerlig trening. Vi er ikke i mål enda, men har kommet langt på vei.

Jeg sier IKKE at det er løsningen for alle hunder som utagerer/biter i stress. "Ja, da er det bare å chippe og trene, så ordner det seg." På ingen som helst måte. Poenget mitt er bare at jeg mener at noen typer stress og usikkerhet i noen formater kan faktisk trenes på. Andre typer stress og usikkerhet kan ikke trenes på, evt er det svært vanskelige med dårlige resultater.

Jeg påstår heller ikke at hunden i videoen "lett kan trenes". Det er godt mulig den hunden er vanskelig å trene, at den er så låst i stress og usikkerhet at man faktisk ikke når gjennom og at den derfor går rundt og er ustabil samt ikke har det godt med seg selv. Og da er avlivning selvsagt det beste for hund og eier.

Så poenget mitt har aldri vært at alle problemhunder kan eller bør reddes (som noen retorisk forsøkte å ilegge meg en mening om), ei heller at avlivning aldri er riktig. Det eneste jeg har forsøkt å få frem er at for meg er ikke bitt automatisk ensbytende med at hunden skal avlives, fordi det er så mange faktorer og variabler som kan ligge bak. Det kommer helt an på, som jeg skrev tidligere. Det er så individuelt, noe kan trenes og jobbes med, andre kan ikke trenes og jobbes med - noe kan jobbes med, men eier ønsker eller tør ikke og velger heller avlivning for å være på den sikre siden. Og det er fair enough. Jeg forstår det. Andre ting er så graverende at det ikke er rom for diskusjon i det hele tatt.

Så siden jeg ikke vet hva som ligger bak oppførselen til BCen i videoen, siden jeg ikke vet hvor vanskelig/lett den vil være å jobbe med, siden jeg ikke vet om det å gi den en seriøs oppgave og god trening kan hjelpe akkurat denne hunden, og hvor krevende det vil være... da vet jeg for lite til å ha en bastant mening om at "drittbikkja fortjener å ligge fem meter under torva".

For noen er bitt en magisk grense hunden ikke skal tråkke over, men jeg vet ikke om hunden anser det som en slik magisk grense. For hunden er det vel en del av språket, som alt annet. (Forutsatt at vi snakker om bitt som avstandssøkende signal, og ikke med formål om å skade/drepe, evt jakt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hun som har brukt tennene som løsning i en stressende/ vanskelig/ tåpelig situasjon, har opplevd at det er en svært effektiv metode å få kontroll på omgivelsene på. Sjangsen for at den vil bruke tennene igjen, er stor. Det er skjelden så veldig viktig å vite hvorfor hunden har bitt, det holder å vite at den har gjort det. Hunder kan uansett ikke snakke, så vi vil aldri vite helt hundens begrunnelse. Vi vet bare at det er noe i påstanden om at en hund som har bitt, svært ofte biter igjen.

Etter årevis med ja, drittbikkje (man elsker sine drittbikkjer, det er ikke det) eller svært dysfunksjonelle hund, var jo denne snutten av BCen bare barnemat. Men vi vil ikke ha slik barnemat rundt oss, likevel. Hadde vår Fibi vært i nærheten av å få anledning til det denne hunden tulla seg borti, hadde hun røket tvert. Men hun var jo aldri på egenhånd, vi gikk buer utenom, vi hadde henne i fot, i sitt, i dekk, eller hva som egnet seg i ulike situasjoner for å unngå utfall og stress. Bevares for et hundeliv. Ikke tror jeg hunder som må ha så mye menneskehjelp for å leve nogenlunde "riktig" har det noe bra, heller. Vi beholdt Fibi så lenge, fordi vi ikke hadde hjerte til å ta henne. Ikke fordi det var det beste.

Jeg kjenner en hund som "gjeter" på egenhånd. Han er svært diskrèt og det jeg merker det på, er at Scilos aldri stikker på rådyrjakt når vi går tur med dem. Alle hundene holder seg i en passe radius rundt oss og det er aldri noe tull eller bråk. Mennesker og hunder vi møter på vår vei, hilses høflig på, hvis de i det hele tatt får noen oppmerksomhet. Han er min lille store hundehelt og nå skal vi reise til byen og gå tur med dem, så Scilos kan få springe litt løs. Ja, ikke derfor, men det er en liten bonus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som er "gode i hodet", har bitehemming. Jeg ser ikke at DET er diskutabelt engang. Jeg har hatt mange hunder, inkl en del syke. Ikke engang de har tydd til biting. De har bare gått sin veg i situasjoner de ikke har likt. Trening kan legge lokk på egenskaper/adferdstrekk. Men det tar dem ikke bort og du kan overhodet ikke stole på en slik hund noengang.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabris: Hunden naturlig språk går ut på noe som heter flight or fight. Helt enkelt den velger den letteste utveien i en situasjon den føler seg presset i. Både din, mine og de fleste andres hunder her på forumet ville valgt denne svært enkle løsningen. Gry Løberg fortalte en historie på en forelesning jeg var på for mange år siden:

En liten gutt går i skogen, det er mørkt, det regner og tordner. Gutten har gått seg vill og finner ikke veien hjem. Han gjemmer seg under ett lite tre, gråter og er kjemperedd. Så hører han at det kommer noe tungt som knuser trær og rister bakken under han. Han velger å bli sittende og gjemme seg der han er. Trollet kommer nærmere og gutten kjenner en uro i kroppen, han føler han ikke kan sitte der lenger, trollet er for nære. Så han reiser seg og begynner å løpe, trollet kommer nærmere og nærmere. Gutten er nå så redd at han har fått panikk og bare løper uten mål og mening. Han ramler over en rot og slår seg. Hjertet slår hardt, så hardt at han kan høre det i hodet. Det er fortsatt kampvilje i gutten men han er nå stengt inne. Bak han er rota og foran han er trollet. Han begynner å brøle mot trollet, brøle og slå og sparke. Ingenting hjelper, trollet tar han opp og holder han fast i en hånd. Gutten kjemper det beste han kan, biter, brøler, sparker og slår. Når ingenting fungerer gir gutten opp og blir helt passiv. Nå har gutten gitt opp og velger å gi seg hen til trollet, selv om han vet at utfallet er enten å være slaven hans for resten av livet eller død. Han håper på det siste og vil håpe på det resten av livet.

(litt utbrodert for å gjøre historien mer spennende :P )

Poenget er at slik vil en normal hund oppføre seg! Når en hund tyr til aggresjon på ett tidspunkt fordi den blir presset så er det noe som kan jobbes med. En hund som velger å gå rett i trollet før det kommer, er ikke helt stabil i hodet sitt. En angriper ikke noe som kan drepe en. Da mangler du en skrue eller to.

Mulig du oppfatter meg som nedlatende med å fortelle denne historien til deg, men for meg oppleves din pr i dag kunnskap basert mest på teori og lite praksis. Det er ikke ment som noe kritikk på noen måte, vi har vel alle vært der :) Jeg er helt enig i at noe kan jobbes med, men når noe er så skrudd som hunden på filmen er det ikke så lett å gjøre noe med det lenger. Har du lest avisinnlegget til Fjellanger? Han sier noe av det samme som deg, men konkluderer med samme som flertallet av oss.

Igjen, det er ikke meningen å være nedlatende, bare hjelpsom :)

Jeg kjenner en hund som "gjeter" på egenhånd. Han er svært diskrèt og det jeg merker det på, er at Scilos aldri stikker på rådyrjakt når vi går tur med dem. Alle hundene holder seg i en passe radius rundt oss og det er aldri noe tull eller bråk. Mennesker og hunder vi møter på vår vei, hilses høflig på, hvis de i det hele tatt får noen oppmerksomhet. Han er min lille store hundehelt og nå skal vi reise til byen og gå tur med dem, så Scilos kan få springe litt løs. Ja, ikke derfor, men det er en liten bonus :)

Skryte litt av at denne hunden er min hannhund, skrullebikkja Asti. Han har aldri tydd til bitt, men i unghund-årene var jeg redd, for han hadde noen utslag av aggresjon mot eldre mennesker. Det var kun stress og slik kan faktisk jobbes med, han hadde ikke vippet over den berømmelige grensen. Hadde han bikket over og gått etter de eldre, hadde saken vært anderledes og Ida hadde aldri blitt kjent med Asti ;) Da hadde jeg ikke kunnet stole på han lenger og jeg har faktisk hatt min pakke med dårlige hunder, og jeg fortjener bedre denne gangen.

Endret av Margrete
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin historie @Margrete :) Det er vel heller ikke normalt å reagere som om man møter et troll (hverken som gutten eller rett i angrep) i helt hverdagslige situasjoner, flere ganger hver eneste dag. Hvor mange troll møter man gjennom livet, liksom? :D Nei, nå skal vi reise og møte helten og hu pene :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin historie @Margrete :) Det er vel heller ikke normalt å reagere som om man møter et troll (hverken som gutten eller rett i angrep) i helt hverdagslige situasjoner, flere ganger hver eneste dag. Hvor mange troll møter man gjennom livet, liksom? :D Nei, nå skal vi reise og møte helten og hu pene :)

Hunder som har en skrue løs møter små troll nesten hver dag de ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg har forsøkt å få frem er at for meg er ikke bitt automatisk ensbytende med at hunden skal avlives, fordi det er så mange faktorer og variabler som kan ligge bak.

Ja, dét er jeg enig i, enkelte bitt kan unnskyldes. Ei venninne av meg ble bitt av sin egen hund da han hadde hatt sitt første alvorlige epilepsianfall, rett etterpå var hun helt panisk og i ørska bet han henne i hånda så det ble hull.

Men hunden i videoen? Njet. Som ida og Margrete og sier, det er noe med at når hunden har opplevd at tennene er en fin måte å kontrollere omgivelsene på, så blir det skummelt. Hunden vi hadde når jeg og broren min var liten var rett ut en drittbikkje, skjør i skolten fra første stund. Den fikk en sjanse for mye, og storebroren min endte opp med to stygge bitt i hånda istedetfor ett. I begge hendelsene hadde broren min stått og holdt i en av sine egne leker midt på stuegulvet. Hunden var ikke pressa, og hadde aldri blitt pressa av meg eller min bror eller andre barn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om teori og praksis... hva med atferdsspesialister som har spesialisert seg på særs aggressive hunder, og som gir konsulenttimer til privatpersoner? Det hadde ikke vært mulig om slik atferd ikke kan jobbes med. (Jeg snakker da om seriøse atferdsspesialister med tung bakgrunn innenfor både utdanning og erfaring, ikke liksom-spesialister som man kan finne rundt hvert hushjørne).

Ellers sier du en del av det samme som meg, Magrete - enkelte ting kan jobbes med, enkelte ting kan ikke. Det er jo det jeg har sagt hele tiden. :)

Ang. å bli oppfattet som nedlatende - vel, det er vel ikke mer nedlatende enn min egen oppfatning om at flere her inne har mer praktisk erfaring enn de har teoretisk kunnskap om hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Har du lest avisinnlegget til Fjellanger? Han sier noe av det samme som deg, men konkluderer med samme som flertallet av oss.

Nå spurte du ikke meg men jeg har lest det. Det dere er opptatt av og konkluderer med er livets rett for drittbikkja. Joda han også konkluderer med det etter å ha redegjort for hva som faktisk skjer med mangel på sosialisering over lenger tid, understimulert hund osv. "Hunden kan faktisk ikkje klandrast for denne oppførselen. For hunden er faktisk dette siste utveg." Dyremishandling er vel ett ord for sånt . Mens dere er opptatt av å få gravd ned drittbikkja kan eieren bestille seg ny hund med god samvittighet, den var jo en drittbikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel Joachim, da regner jeg med at du har lest denne: .

– Border collie er ein gjetarrase. Når dei ser ting som er i beveging vil dei prøve å stogga det. Det kan vera ein mann på sykkel eller born på rullebrett. Med ein gong det som er i beveging stoggar, stoggar i utgangspunktet hunden òg.

Men at hunden angrip og byrjar å bite er eit klart fareteikn, ifølgje Fjellanger.

– Når denne typar hundar ikkje blir stimulert og får nok trening vil dei finna andre måtar å jakta på. Det er dette me ser i videoen, hevdar han.

Det er ikke dyremishandling, det er ren skjær uvitenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er ikke dyremishandling, det er ren skjær uvitenhet.

Uvitenhet har da aldri fritatt noen for ansvar.

Saken er under etterforskning og det er aktuelt med straffereaksjoner overenfor eieren. Forholdene her er definert i hundeloven og lov om dyrevelferd. Som kjent er ikke politiet fullt så opptatt av sistnevnte som førstnevnte, uvitenhet er dog tydelig definert under §6 i lov om dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. å bli oppfattet som nedlatende - vel, det er vel ikke mer nedlatende enn min egen oppfatning om at flere her inne har mer praktisk erfaring enn de har teoretisk kunnskap om hunder.

Og igjen er du forutinntatt og regner med at de fleste her inne, ikke innehar noe faglig tyngde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...