Gå til innhold
Hundesonen.no

Ruta


charlotte

Recommended Posts

Ja, du får masse gratis! Selv har jeg gått andre veien - fra LP til også å drive med jakttrening ;) (tror forresten en slektning av deg har vært dommer på en WT jeg gikk i fjor, hvis jeg ikke tar helt feil?).

Jeg tror absolutt du kan bruke dummy som forsterker. Så lenge du kaster dummyen når hunden står plassert riktig i ruta, lærer den seg jo hva som utløser belønningen.

Svigerfar Erling Skotner (Tandenbo's), hans fru Grethe Ranheim (Greline's)og naboen min Unni Falkeng (Hunting high and low) hjemme i Vestfold er alle tre jaktprøvedommere. Erling og Grethe påstår til og med at det var de som innførte WT i Norge etter å ha vært på field trial i England, så det er nok helt sikkert en av de som dømte :P De gjør jo ikke annet enn å reise land og strand rundt for å dømme eller konkurrere.

Fra LP til jakttrening, det funker jo like greit det, det er jo der jeg også skulle ha begynt. Jeg ser nå at jeg skulle ha trent mye mer på fri ved fot, egentlig mer lydighet generelt før jeg satte i gang med elite-øvelser i jakt. Men jeg har hvertfall fått en nyttig erfaring og vet at ved neste hund skal jeg begynne i en annen kant og ikke proppe hjernen til hunden full før den fyller 3 mnd, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Det er bra å trene med dummy, fordi det gir et mykere bitt. Det er greit å ha med seg når hunden apporterer treapport eller metall i LP, jeg vil påstå at det er mindre sjans for tygging og tullball hvis man trener mye med dummy. Men gjeterhunder har vel generelt et mye hardere bitt enn retrievere kan jeg tenke meg. Emil til Martine bærte dummyen til Lisa et par runder, og da så den ut som en flatbanka pølse etterpå, satt litt på spissen.

Få deg en Quest 500 gr dummy, de er slitesterke som FY og er akkurat passe vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigerfar Erling Skotner (Tandenbo's), hans fru Grethe Ranheim (Greline's)og naboen min Unni Falkeng (Hunting high and low) hjemme i Vestfold er alle tre jaktprøvedommere. Erling og Grethe påstår til og med at det var de som innførte WT i Norge etter å ha vært på field trial i England, så det er nok helt sikkert en av de som dømte De gjør jo ikke annet enn å reise land og strand rundt for å dømme eller konkurrere.

Hehe, det var faktisk både Erling og Grethe som dømte, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det upassende å spørre hvordan det gikk på WT'n? Hvilken klasse stilte du i forresten?

Neida, overhodet ikke! ;) Stilte bare i BK, og det gikk ganske bra helt til finalen - der ble det en 0 fordi dumme hunden (les: dumme meg som ikke avverget det) tok med seg en dummy fra standplass ut. Gjett hva jeg trente på i tiden etter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørt om doggie-zen?

Og hvis du L E S E R fremgangsmåten, så ligger det ikke godbiter i ruten. Og som sagt tidligere, det trenger ikke være godbiter

ja, men det kan være godbiter uttafor ruta som er interessante. du husker din hund løp for å hente godbit istedenfor å gå til kjegla? Jeg syns det er unødvendig å ha godbiter inn i bildet når man trener sånt som f.eks ruta. Det mener jeg. Godbiter er greit på mange øvelser, men jeg syns at sånn som ruta er det litt ririkabelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra å trene med dummy, fordi det gir et mykere bitt. Det er greit å ha med seg når hunden apporterer treapport eller metall i LP, jeg vil påstå at det er mindre sjans for tygging og tullball hvis man trener mye med dummy. Men gjeterhunder har vel generelt et mye hardere bitt enn retrievere kan jeg tenke meg. Emil til Martine bærte dummyen til Lisa et par runder, og da så den ut som en flatbanka pølse etterpå, satt litt på spissen.

Få deg en Quest 500 gr dummy, de er slitesterke som FY og er akkurat passe vekt.

Ok!! Tusen tusen takk for tipset. :D Det skal jeg huske på hvis de går i stykker... Kjøpte 5 stik i polen for litt over 1 år siden, og jammen holder de ennå! :D Men jeg skal prøve å få tak i en sånn du tipsa meg om. Er kjekt å ha, for de begynner å bli litt herrpa nå :P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, men det kan være godbiter uttafor ruta som er interessante. du husker din hund løp for å hente godbit istedenfor å gå til kjegla? Jeg syns det er unødvendig å ha godbiter inn i bildet når man trener sånt som f.eks ruta. Det mener jeg. Godbiter er greit på mange øvelser, men jeg syns at sånn som ruta er det litt ririkabelt.

Du snakker imot deg selv. Du vet tydeligvis ikke hva doggie-zen er, for når du svarte nevte du at det kunne være godbiter utenfor ringen som er interessante. En doggie-zen-klok hund vet at den eneste måten å oppnå godbitene utenfor ruten på er å utføre arbeidet! Og ja, min hund har ikke verdens beste doggie-zen - fordi vi ikke har trent i allslags situasjoner ennå, som inni ringen, med dommer, i hall osv. (derimot har hun enormt god doggie-zen i andre sammenheng) Derfor er det noe vi trener mye på nå, og jeg har sett hunder med utrolig god doggie-zen, og er sikker på at vi skal få en like god.

Så at hunden kan bli interessert i godbiter utenfor ringen er ingen unskyldning om man trener en doggie-zen klok hund! Og det er faktisk samme greie om man trener med leke. Hunden kan lett bli interessert i en leke utenfor ringen, en hund, et menneske eller hva som helst som tar hundens interesse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heller ikke "lov" (hunden kan ikke gjøre det om den vil oppnå belønningen) for klikkertrente hunder å hente mat.

men det får jo ikke annen konsekvens enn at den ikke får maten. så hvorfor bry seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det får jo ikke annen konsekvens enn at den ikke får maten. så hvorfor bry seg?

Våra klickertränade hundar har tävlat mycket med externbelöning utanför ringen i elitklass. De har inte en enda gång sprungit ut från planen för att ta den. De är väl medvetna om att den är där, men också att enda sättet att få den är att göra momenten snabbt och precist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det får jo ikke annen konsekvens enn at den ikke får maten. så hvorfor bry seg?

Ja..si det?Min hund bryr seg ihvertfall veldig..Selv om han hadde 14 mdn læring i å være oppurtinist og å raske til seg alt han kom over så er han nå veldig konsekvent på å ikke prøve å ta namen som ligger i godbitskålen ved siden av musematten eller kongen jeg veiver forann snuten hans under dekk og bli.Selv om han da ikke straffes fysisk hvis han prøver seg,han mister bare muligheten til å få belønning.Så altså:selv om du ikke ser noen grunn til å bry seg,så gjør altså hunden det.Og det er det som er det viktige for meg :wink:

At det virker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere mat- trente hunder som springer ut av ringen. bare min erfaring

Da er det jo feil trening, og feil trening finner man både innen klikkertrening, nordenstam, jærvenrud, målbildstrening eller hva som helst.

Jeg har selv vært uheldig fordi jeg var upresis med treningen. På vanlig trening kan vi ha godbitskål utenfor ringen, men det har hendt èn gang at hun spiste noen godbiter som lå i gresset. Min feil - for jeg har alltid latt henne spise godbiter som ligger på bakken.

Forresten, den episoden du så - så var det ikke snakk om at hunden min løp ut og spiste godbitene. Og det vet jeg at du vet. Jeg måtte ta fra henne et fiskehode som ble kastet i bosspannet. Hun gikk hele programmet kjempefint uten å virke ukonsentrert e.l. Men på fremadsendingen trodde hun faktisk at hun fikk lov til å hente belønningen! Det heter dårlig stimuluskontroll på fremadsending, ikke noe annet. Og når jeg så at hunden min "misforstod" kommandoordet ropte jeg på henne, og hun bråsnudde og kom tilbake. Vi tok fremadsendingen en gang til, og sendte henne bare ut når jeg var sikker på at hun hadde segg kjeglen. Og da funket det. Det var dårlig stimuluskontroll. Men poenget var at hun snudde når jeg ropte på henne - og kom tilbake med en gang. Så "hunden gir blaffen fordi den bare oppnår å ikke få mat" er tydeligvis bare en hypotese fra din side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men på nkku leiren lette hun også etter noen godbiter i øvelsen?

Jeg har selv vært uheldig fordi jeg var upresis med treningen. På vanlig trening kan vi ha godbitskål utenfor ringen, men det har hendt èn gang at hun spiste noen godbiter som lå i gresset. Min feil - for jeg har alltid latt henne spise godbiter som ligger på bakken.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selv om jeg ikke har vært god nok til å trene doggie-zen i alle situasjoner, så har vi tusenvis av eksempler på at det funker! Og det du sa var at man burde bruke leke i stedet for godbit, for ellers kom hunden til å lete etter godbiter utenfor ringen. Det gjelder faktisk det samme for leke. Med doggie-zen er det ikke bare snakk om godbiter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det større sannsynlighet for at en hund som er belønnet med godbiter skal løpe ut om den får lukta av mat, enn om en hund belønnet med leke skal løpe ut om den får lukta av mat?

Om jeg hadde lært inn ruta og bare brukt leke som belønning og ikke lært inn noe særlig med doggie-zen, så ville Tinka allikevel ha løpt ut om det hadde ligget et griseøre (eller en tørrforkule) ved siden av. Hun er jo fremdeles labrador og Tinka selv om hun har blitt belønnet med leke på den øvelsen. Om du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det større sannsynlighet for at en hund som er belønnet med godbiter skal løpe ut om den får lukta av mat, enn om en hund belønnet med leke skal løpe ut om den får lukta av mat?

Om jeg hadde lært inn ruta og bare brukt leke som belønning og ikke lært inn noe særlig med doggie-zen, så ville Tinka allikevel ha løpt ut om det hadde ligget et griseøre (eller en tørrforkule) ved siden av. Hun er jo fremdeles labrador og Tinka selv om hun har blitt belønnet med leke på den øvelsen. Om du skjønner?

da skjønner ikke hunden ruta, også vet den at det ikke får noen konsekvens at den er ulydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...