Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjønn aka Greirish Dangerous Competition


ChristinB
 Share

Recommended Posts

Det var 6. august 2012 vi tok en bitteliten omveg på veg hjem fra Legoland - kom inn i Sverige over Öresundbroen og skulle egentlig kjørt rett nordover til rett nord for Kongsvinger - med bestemte oss for å stikke innom Södertälje sør for Stockholm. Der og da var det planlagt, men det var en litt spontan avgjørelse et par uker tidligere, når jeg ringte på den ene tispa i kullet som var en uke eldre, og fikk i stedet velge mellom en tispe eller hannhund i dette kullet.

Og Bjønn flyttet hjem til oss. Navnet fikk han fordi han så ut som en liten bjørnunge, 10 uker gammel og 17 kg :P Han er født 28. mai '12, og mor er Greirish Valentina, far Chess Art Irish Ice.

post-13075-0-69387400-1395697105_thumb.j

Han er en veldig mild hund, glad i alle, og til tross for at han er litt traktor både i kropp og sinn, så anser jeg ham som ganske veloppdragen og trivelig :) Dog litt vanskelig for å sitte stille når det kommer noen han bare *mååååå* hilse på, for han er overbevist om at alle jeg prater med eller som kommer på besøk, prater med meg eller kommer på besøk bare for å få ha en liten ulvehundgutt i fanget. Han er en liten hund og vennlig sjel i en litt for stor kropp :ahappy:

post-13075-0-15492600-1395697135_thumb.j

post-13075-0-33104700-1395697144_thumb.j

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han begynner å bli veldig fin nå, synes jeg :) Begge de siste bildene er fra februar, og først nå i vinter begynner han å se riktig ut i kroppen. I følge oppdretter er det linjer som er i utvikling til de er fort gjort 4 år gamle.

Han er 85-87 cm høy og 69 kg, så ikke av de største. Den vi hadde når Bjønn var valp var 92 cm høy, så Bjønn føles liten ut, selv om han jo for de fleste er en ganske så stor hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@IW

Hva skjedde med din? Har for meg at jeg har sett deg/henne på et annet forum og; du har ikke vært innom Ponniklubben en gang i tiden?

Det har jeg vet du :lol: . Mest fordi mamma er aktiv der og jeg registrerte meg en gang jeg kjedet meg litt. Postet noen bilder der husker jeg! :)

Hun døde i 2011 etter en operasjon dessverre, så hun ble bare 5 år. Er så klar for å ha ulvehund igjen, men bor i knøttliten leilighet og tror ikke det er mulig å prakke på moder'n en valp med det første, de bor på gård :P . Har hatt to andre raser også, men det mååå bli ulvehund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Bjønn har blitt nesten 2,5 år nå, og lagt seg ut godt siden i vår. Det har også hjulpet godt på at han ikke stoppet opp å spise i sommer, slik som han gjorde i fjor. Med unntak av når det var som varmest et par måneder i sommer, så trives vi veldig godt med å traske rundt i skog og berg, og jeg er kjempefornøyd med at han er veldig flink løshund som hører på meg, uansett om han ligger foran og må vente litt, eller stopper opp på noe spennende lukt og må komme igang igjen. Flink hund :)

10671262_10154622057275175_7606174744730

10367127_10154223774775175_7543987508657

10001332_10154173873695175_4141434900458

og en studie i hvordan forsere en trestamme på enklest måte - jeg skræva over den :P
10641041_10154662028125175_5892449055292

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd oss litt på utstillinger også, men fikk vel konklusjonen sist at når han står stille er han veldig pen og fin i typen. Han er slarkete i beina, padler utover med frambeina og litt hasetrang bak.

På besøk hos oppdretter i sommer fikk jeg forklart veldig godt hvorfor, og det er fordi brystkorga hans er opp-ned eggformet i stedet for korrekt oval, slik at albuene foran blir pekende litt mer innover enn de skal. Det gir utslag til hele frambeinet, siden det peker innover der opp, blir håndleddet svingt utover når han beveger seg, og hele foten flapser litt. Det kan være han vokser seg bedre på akkurat dette, siden han fortsatt er ung og kan bredde brystet (i tillegg er han av veldig sene linjer, så oppdretter mente han ville være ferdig først i 4-årsalder) fortsatt. Jeg håper det skjer, for det hadde vært veldig gøy å kunne stilt ham litt mer :)

Først har vi meldt oss på rallylydighetskurs, og det blir spennende å se hvordan dette går!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går i hvertfall to andre fra NIUK på rallylydighet, men jeg er usikker på om de starter utover, eller kun er med på lokale greier. Det er kanskje ikke letteste/mest motiverte rasen å bruke, men det blir veldig gøy å prøve likevel, for han er ganske flink når han vil - det går bare litt seigere enn med diverse andre hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går i hvertfall to andre fra NIUK på rallylydighet, men jeg er usikker på om de starter utover, eller kun er med på lokale greier. Det er kanskje ikke letteste/mest motiverte rasen å bruke, men det blir veldig gøy å prøve likevel, for han er ganske flink når han vil - det går bare litt seigere enn med diverse andre hunder :P

Oi, det har jeg ikke sett. Men har mistet en del stevner i år da. Og når det gjelder raser og motivasjon så er det ingen hindring! Jeg har gått med verdens treigeste ridgeback. Riktignok ikke veldig motiverende, og har lagt opp nå, men det starter intet mindre enn to eller tre ridgebacker på neste stevne. Jeg har sett mye annet rart med egne meninger i ringen også, men aldri en IU.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I riktig gamle dager konkurrerte jeg og venninnen min i LP med hver vår irske ulvehund. Hun hadde opprykket til LP3, jeg til LP2. De jobbet fint, men jeg hadde stående hund så det ikke skulle avsløres så fort at han var litt treg... :-D Bjønn var fin, ganske typete Chess art hund syns jeg. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I riktig gamle dager konkurrerte jeg og venninnen min i LP med hver vår irske ulvehund. Hun hadde opprykket til LP3, jeg til LP2. De jobbet fint, men jeg hadde stående hund så det ikke skulle avsløres så fort at han var litt treg... :-D Bjønn var fin, ganske typete Chess art hund syns jeg. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Stående hund; er det valgfritt om man la hunden stå i stedet for ved sitt?

Jeg kan ikke si jeg vet hva som kjennetegner en Chess Art-hund, men han er snarlik på faren sin, så det stemmer sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vi har kattunger hjemme, og forrige uke flyttet de ut i stua for å bli vant med lyder og alt slik som hører med i et familiehus, og Bjønn har nesten hele uka hunget over kanten inn til dem og titten på disse små, rare.

I dag, endelig, fikk han hilse på dem utenfor grenseveggen, og nå er det hans oppgave å lære dem om hund littegrann hver dag. Han snuser og vasker og synes de er helt fantastiske :)

post-13075-0-97476200-1416417711_thumb.j

post-13075-0-41413100-1416417727_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...