Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjønn aka Greirish Dangerous Competition


ChristinB
 Share

Recommended Posts

Det var 6. august 2012 vi tok en bitteliten omveg på veg hjem fra Legoland - kom inn i Sverige over Öresundbroen og skulle egentlig kjørt rett nordover til rett nord for Kongsvinger - med bestemte oss for å stikke innom Södertälje sør for Stockholm. Der og da var det planlagt, men det var en litt spontan avgjørelse et par uker tidligere, når jeg ringte på den ene tispa i kullet som var en uke eldre, og fikk i stedet velge mellom en tispe eller hannhund i dette kullet.

Og Bjønn flyttet hjem til oss. Navnet fikk han fordi han så ut som en liten bjørnunge, 10 uker gammel og 17 kg :P Han er født 28. mai '12, og mor er Greirish Valentina, far Chess Art Irish Ice.

post-13075-0-69387400-1395697105_thumb.j

Han er en veldig mild hund, glad i alle, og til tross for at han er litt traktor både i kropp og sinn, så anser jeg ham som ganske veloppdragen og trivelig :) Dog litt vanskelig for å sitte stille når det kommer noen han bare *mååååå* hilse på, for han er overbevist om at alle jeg prater med eller som kommer på besøk, prater med meg eller kommer på besøk bare for å få ha en liten ulvehundgutt i fanget. Han er en liten hund og vennlig sjel i en litt for stor kropp :ahappy:

post-13075-0-15492600-1395697135_thumb.j

post-13075-0-33104700-1395697144_thumb.j

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han begynner å bli veldig fin nå, synes jeg :) Begge de siste bildene er fra februar, og først nå i vinter begynner han å se riktig ut i kroppen. I følge oppdretter er det linjer som er i utvikling til de er fort gjort 4 år gamle.

Han er 85-87 cm høy og 69 kg, så ikke av de største. Den vi hadde når Bjønn var valp var 92 cm høy, så Bjønn føles liten ut, selv om han jo for de fleste er en ganske så stor hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@IW

Hva skjedde med din? Har for meg at jeg har sett deg/henne på et annet forum og; du har ikke vært innom Ponniklubben en gang i tiden?

Det har jeg vet du :lol: . Mest fordi mamma er aktiv der og jeg registrerte meg en gang jeg kjedet meg litt. Postet noen bilder der husker jeg! :)

Hun døde i 2011 etter en operasjon dessverre, så hun ble bare 5 år. Er så klar for å ha ulvehund igjen, men bor i knøttliten leilighet og tror ikke det er mulig å prakke på moder'n en valp med det første, de bor på gård :P . Har hatt to andre raser også, men det mååå bli ulvehund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Bjønn har blitt nesten 2,5 år nå, og lagt seg ut godt siden i vår. Det har også hjulpet godt på at han ikke stoppet opp å spise i sommer, slik som han gjorde i fjor. Med unntak av når det var som varmest et par måneder i sommer, så trives vi veldig godt med å traske rundt i skog og berg, og jeg er kjempefornøyd med at han er veldig flink løshund som hører på meg, uansett om han ligger foran og må vente litt, eller stopper opp på noe spennende lukt og må komme igang igjen. Flink hund :)

10671262_10154622057275175_7606174744730

10367127_10154223774775175_7543987508657

10001332_10154173873695175_4141434900458

og en studie i hvordan forsere en trestamme på enklest måte - jeg skræva over den :P
10641041_10154662028125175_5892449055292

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd oss litt på utstillinger også, men fikk vel konklusjonen sist at når han står stille er han veldig pen og fin i typen. Han er slarkete i beina, padler utover med frambeina og litt hasetrang bak.

På besøk hos oppdretter i sommer fikk jeg forklart veldig godt hvorfor, og det er fordi brystkorga hans er opp-ned eggformet i stedet for korrekt oval, slik at albuene foran blir pekende litt mer innover enn de skal. Det gir utslag til hele frambeinet, siden det peker innover der opp, blir håndleddet svingt utover når han beveger seg, og hele foten flapser litt. Det kan være han vokser seg bedre på akkurat dette, siden han fortsatt er ung og kan bredde brystet (i tillegg er han av veldig sene linjer, så oppdretter mente han ville være ferdig først i 4-årsalder) fortsatt. Jeg håper det skjer, for det hadde vært veldig gøy å kunne stilt ham litt mer :)

Først har vi meldt oss på rallylydighetskurs, og det blir spennende å se hvordan dette går!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går i hvertfall to andre fra NIUK på rallylydighet, men jeg er usikker på om de starter utover, eller kun er med på lokale greier. Det er kanskje ikke letteste/mest motiverte rasen å bruke, men det blir veldig gøy å prøve likevel, for han er ganske flink når han vil - det går bare litt seigere enn med diverse andre hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går i hvertfall to andre fra NIUK på rallylydighet, men jeg er usikker på om de starter utover, eller kun er med på lokale greier. Det er kanskje ikke letteste/mest motiverte rasen å bruke, men det blir veldig gøy å prøve likevel, for han er ganske flink når han vil - det går bare litt seigere enn med diverse andre hunder :P

Oi, det har jeg ikke sett. Men har mistet en del stevner i år da. Og når det gjelder raser og motivasjon så er det ingen hindring! Jeg har gått med verdens treigeste ridgeback. Riktignok ikke veldig motiverende, og har lagt opp nå, men det starter intet mindre enn to eller tre ridgebacker på neste stevne. Jeg har sett mye annet rart med egne meninger i ringen også, men aldri en IU.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

I riktig gamle dager konkurrerte jeg og venninnen min i LP med hver vår irske ulvehund. Hun hadde opprykket til LP3, jeg til LP2. De jobbet fint, men jeg hadde stående hund så det ikke skulle avsløres så fort at han var litt treg... :-D Bjønn var fin, ganske typete Chess art hund syns jeg. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I riktig gamle dager konkurrerte jeg og venninnen min i LP med hver vår irske ulvehund. Hun hadde opprykket til LP3, jeg til LP2. De jobbet fint, men jeg hadde stående hund så det ikke skulle avsløres så fort at han var litt treg... :-D Bjønn var fin, ganske typete Chess art hund syns jeg. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Stående hund; er det valgfritt om man la hunden stå i stedet for ved sitt?

Jeg kan ikke si jeg vet hva som kjennetegner en Chess Art-hund, men han er snarlik på faren sin, så det stemmer sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vi har kattunger hjemme, og forrige uke flyttet de ut i stua for å bli vant med lyder og alt slik som hører med i et familiehus, og Bjønn har nesten hele uka hunget over kanten inn til dem og titten på disse små, rare.

I dag, endelig, fikk han hilse på dem utenfor grenseveggen, og nå er det hans oppgave å lære dem om hund littegrann hver dag. Han snuser og vasker og synes de er helt fantastiske :)

post-13075-0-97476200-1416417711_thumb.j

post-13075-0-41413100-1416417727_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...