Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hunden din kosete?


Maria
 Share

Recommended Posts

Akkurat sånn ligger Enya på sambo sine bein også! Hun elsker å ligge der og da kan hun ligge uten å få kos :) hun pleier alltid å få lov å ligge slik på fanget hans etter vi er ferdig med å spise middag.. For vi ser som regel på en episode av et eller annet og når sambo har tatt siste matbit så står hun å tripper på gulvet ved siden av han for å vise at "Halloo!? Du har vel ikke glemt at jeg skal ligge på fanget ditt vel?" :P lille raringen :) Sent from my iPhone using Tapatalk
Høres veldig kjent ut :D Hehe. Jeg har aldri beina på bordet, så hun gidder ikke ligge i fanget mitt :P Og jeg må jo ikke glemme klaskinga til den store.. Hun kan virkelig daske med labben om det ikke er nok kos fort nok. Og bjeffe såklart. Hun har visst glemt at hun er ni år snart og at hun burde oppføre seg som en voksen, sofistikert dame :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kosete til de grader. Vil gjerne sitte på brystet mitt med utsikt mot tærne mine og bli klødd på ryggen. Om det ikke går så går det helt fint å legge seg på ansiktet mitt så jeg bare MÅ kose med han. Han vet sånn ca når nok er nok, men så fort jeg får øyekontakt så kommer han ilende for å sitte på meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Følger opp med morningens vekking - Frost lå i armkroken, med hodet på brystet mitt og sleiket meg på haka. I bytte mot kløing bak øret.

Med Frost tenker jeg alltid på Tommy og Tigern stripa hvor Tigern vekker Tommy og Tommy sier "det er vanskelig å være sint på noen som savner deg når du sover"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro er kosete, men er mer av den typen som vil ligge inntil og kose og klø. Han gnir seg sjeldent på meg/andre, men skal han kose, så skal han kose. Da kommer han og trykker seg mellom på den trangeste plassen mellom meg og sofaen for eksempel. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremt kosete. Vil gjerne kose istedenfor å leke ofte og, så jeg må passe på å ikke begynne å klappe på ham når han har playdater, for da er det gjort, da slenger han seg ned på ryggen.

Aller helst ville han krøpet under huden min og blitt der, kan aldri bli for mye kroppskontakt gitt.

Dette må jeg også passe på, men mest når vi går alene på tur, tar jeg på hun da og spesielt om vi er på et område hvor vi kan sitte litt (ikke på fortau osv) så slenger hun seg ned på 123 :D -og hun prøver seg resten av turen.

Chicka liker ikke å sitte på fanget, men hun ligger gjerne inntil og får kos, hun elsker når vi ligger på gulvet sammen og koser, pluss ute da, der er hun helt ekstrem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, begge to er det, men Pea er den eneste hunden jeg har hatt som gladelig dropper mat for kos. Hun er ekstremt kosete og slutter aldri å ville ha kos. Men, når det er sagt har alle hundene mine vært veldig kosete. Tror det er en del av personligheten deres, men samtidig en konsekvens av at jeg alltid har vært veldig fysisk med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jah, Kos og nærhet er noe av det viktigste i Keiron sitt liv. Ikke nødvendigvis så lenge av gangen, han er jo hormon bombe og vimsete til de grader. Men ofte så vil han stå inntil meg (når jeg tegner eller er på dataen) og legge hodet sitt inntil halsen min, så grynter han litt og vil at jeg bare skal stryke han langsomt opp og ned langs ryggen. Sitte på fanget vil han alltid og i sengen vil han ligge så lang han er inntil meg og kose og susse. Suss er veldig viktig og alle som vil skal få rikelig :P For det meste bare meg som vil ha suss hos han da, men han sniker seg stadig til en suss hos dem som ikke er like ivrig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kan aldri bli nært nok hilsen Thorvald :D

Begynte relativt tidlig, var bare 9 uker gammel tass da han sov i flere timer oppå magen min mens jeg så på film :wub: Han preges jo av varme, så var en periode før han fikk voksenpels han ikke klarte å ligge så lenge inntil oss, men nå er det sjeldent problem lengre. Han elsker å ligge tett inntil, gjerne med hodet i fanget, og hvis det er lenge siden vi har kost på ham vrenger han seg over på ryggen og legger hele overkroppen i fanget til en av oss :P Ligger gjerne med en hake og iblant en labb oppå føtter og bein i sofaen. Senga ligger han gjerne langstrakt mellom oss, eller en ball i fotenden med haka oppå en av føttene våre. Når vi kommer hjem etc gnir han seg inn til leggene våre som om han var en katt, og velter seg ned på gulvet for å bli klødd på magen :lol:

Det som er veldig greit er at han på ingen måte er intens, har ikke noe problem med å bli sendt vekk, og maser ikke med labbedask eller pip, men viser med hele seg at det er nærhet han foretrekker, helt klart :)

1017511_10153135147415341_608758077_n.jp

På telttur i fjorsommer, Thorvald har sovnet i armkroken til samboer

472459_10152109697705341_1514790777_o.jp

Som oftest utsikten min dette, her ligger han med hodet most inntil låret mitt :)

Verdens beste koselapp :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, ikke veldig kanskje, eller tjo :P han blir fort varm så han orker ikke å ligge lenge inntil oss før han hopper ned. Men han elsker å bli klødd på da, han kommer stadig å dasker noen for å bli klødd på. Favorittstedene er på brystet, på magen eller på rompa. Slutter du for tidlig dasker han deg på nytt :lol: når han hopper opp i senga på morran er det enten for å stå å stirre på deg ril du våkner eller for å leke og herje med dynene. På tur kan vi godt sitte inntil hverandre lenge og titte på utsikten, men han kravler sjelden opp på oss. Bare når han skal noe han ikke vil, som å trene på apporten, da er han kjempe ivrig på å klatre opp i fanget og kooooose, sikkert fordi han vet at jeg synes det er så koselig, så da gjør han det for å prøve å slippe å trene f.eks. :P jepp, han er passe rar. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med din/dine? :)

Jeg har to hunder, og de er ulike på det området. Tispen, som er den eldste, er veldig kosete og klenger en god del på oss. Kommer som regel og presser seg godt inntil oss når vi sitter i sofaen, og så ligger hun der gjerne med hodet på beinet mitt eller i fanget. Evt ved føttene mine om jeg sitter ved skrivebordet mitt som nå.

Hannhunden derimot, er i endring. Fra å være nesten totalt uinteressert i kos, har han endret seg radikalt siden han ble kastrert i oktober i fjor. Før rygget han unna og sto bare å så på oss om vi strakte ut hendene for å klappe han. Ligge i sofaen? Niks, ikke interessert. Han la seg rom regel alene på gulvet. Han oppsøkte aldri kos, og virket i det hele tatt som han ikke skjønte poenget, hva vi egentlig ville, for han så utrolig spørrende ut når han rygget unna og stirret på oss.

MEN..så ble han kastrert da. Da han kom hjem fra operasjonen, var vi veldig spente - forvandlingen var imidlertid mye større enn vi våget å tro på. Problemet som han ble kastrert for, forsvant også på dagen. Han har ikke prøvd en eneste gang etter operasjonen å jukke på tispen vår og plage henne med det daglige maset sitt. Hun har fått tilbake pelsen på rumpa - den som han beit av henne (loppet henne helt for hår oppå hofte/rumpepartiet!) for å få henne til å stoppe når hun gikk bortover, sånn at han kunne bestige henne og jukke. Helt borte, all den atferden. Fra 100 til 0 :-) Men det som ble en velkommen bieffekt av kastreringen, er hvor glad han er blitt i KOS fra oss! Nå kommer han bort til meg flere ganger om dagen, stryker seg langsmed hendene mine og beina mine, ber om å bli strøket og klødd på ryggen. Han ligger ofte i sofaen med oss, akkurat som tispen har gjort hele tiden. Det har han også begynt med etter kastreringen. Han er i det hele tatt mye mer oppsøkende, kosete og innstilt på menneskekontakt etter operasjonen. Det er vi veldig glade for :wub:

Men fremdeles er det litt forskjell, tispen er den som er mest klengete. Selv om hannen kan oppsøke meg flere ganger om dagen, er det tispen som ligger inntil oss straks vi har satt oss ned. Han tar det litt tid for. Men sånn er vel gutta, kanskje? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅH jeg skulle ønske Aska var mer kosete. Hun kan ofte bare trekke seg unna, liksom "ææsj ikke ta på meg", hun vil heller gjøre spennende ting. Men hun vil være i samme rom. Og helst i sofa/seng. Hun kan godt like å bli strøket på snuten og hodet og klø på rumpe/rygg, men hun er ikke sånn som ligger på fanget. Det er kanskje like greit i og med at hun er i overkant av 40 kg, men jeg skulle gjerne sett at hun var litt mer sånn som smøyg seg inn i armkroken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er ganske glad i kos. Shibaen er veldig glad i kos fra meg. Hun liker godt når jeg gir hun all oppmerksomheten. Jeg er egentlig ikke så glad i hunder som ligger "oppå" meg, så det er ikke så ofte og ikke lenge. Vi passer veldig godt sammen, sånn kosemessig sett. Jeg tror at hun også kan sette pris på kos fra samboeren, men ikke på samme måte. Han er mer den hun går til når hun vil leke.

Lizzy vil ha kos hele dagen og av alle. Det spiller ingen rolle hvem de er, så lenge de kan kose. Forrige gang jeg var hos min søster, begynte nevøen min, som er et halvt år, å dra Lizzy i puppene (hun har hatt valper, så de er litt store). Det oppfattet Lizzy som kos og rullet seg over på ryggen sånn at hun skulle få mer. Hun er lykkelig overalt og med hvem som helst. Litt forskjellig fra shibaen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...