Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat sånn ligger Enya på sambo sine bein også! Hun elsker å ligge der og da kan hun ligge uten å få kos :) hun pleier alltid å få lov å ligge slik på fanget hans etter vi er ferdig med å spise middag.. For vi ser som regel på en episode av et eller annet og når sambo har tatt siste matbit så står hun å tripper på gulvet ved siden av han for å vise at "Halloo!? Du har vel ikke glemt at jeg skal ligge på fanget ditt vel?" :P lille raringen :) Sent from my iPhone using Tapatalk
Høres veldig kjent ut :D Hehe. Jeg har aldri beina på bordet, så hun gidder ikke ligge i fanget mitt :P Og jeg må jo ikke glemme klaskinga til den store.. Hun kan virkelig daske med labben om det ikke er nok kos fort nok. Og bjeffe såklart. Hun har visst glemt at hun er ni år snart og at hun burde oppføre seg som en voksen, sofistikert dame :P
  • Like 1
Skrevet

Kosete til de grader. Vil gjerne sitte på brystet mitt med utsikt mot tærne mine og bli klødd på ryggen. Om det ikke går så går det helt fint å legge seg på ansiktet mitt så jeg bare MÅ kose med han. Han vet sånn ca når nok er nok, men så fort jeg får øyekontakt så kommer han ilende for å sitte på meg. :P

Skrevet

Følger opp med morningens vekking - Frost lå i armkroken, med hodet på brystet mitt og sleiket meg på haka. I bytte mot kløing bak øret.

Med Frost tenker jeg alltid på Tommy og Tigern stripa hvor Tigern vekker Tommy og Tommy sier "det er vanskelig å være sint på noen som savner deg når du sover"

  • Like 1
Skrevet

Begge mine er veldig kosete :ahappy: Blondie elsker å bli koset med på magen :) Tidi liker å kose omtrent over alt. Hun gnikker seg inntil meg som en pusekatt og ruller kråke i fanget mitt :ahappy:

Skrevet

Aro er kosete, men er mer av den typen som vil ligge inntil og kose og klø. Han gnir seg sjeldent på meg/andre, men skal han kose, så skal han kose. Da kommer han og trykker seg mellom på den trangeste plassen mellom meg og sofaen for eksempel. :P

Skrevet

Ekstremt kosete. Vil gjerne kose istedenfor å leke ofte og, så jeg må passe på å ikke begynne å klappe på ham når han har playdater, for da er det gjort, da slenger han seg ned på ryggen.

Aller helst ville han krøpet under huden min og blitt der, kan aldri bli for mye kroppskontakt gitt.

Dette må jeg også passe på, men mest når vi går alene på tur, tar jeg på hun da og spesielt om vi er på et område hvor vi kan sitte litt (ikke på fortau osv) så slenger hun seg ned på 123 :D -og hun prøver seg resten av turen.

Chicka liker ikke å sitte på fanget, men hun ligger gjerne inntil og får kos, hun elsker når vi ligger på gulvet sammen og koser, pluss ute da, der er hun helt ekstrem :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, begge to er det, men Pea er den eneste hunden jeg har hatt som gladelig dropper mat for kos. Hun er ekstremt kosete og slutter aldri å ville ha kos. Men, når det er sagt har alle hundene mine vært veldig kosete. Tror det er en del av personligheten deres, men samtidig en konsekvens av at jeg alltid har vært veldig fysisk med de.

Skrevet

Ja, mine er helt ekstremt kosete. De to som er mest ekstreme er Oliver og Simi, de er halvsøsken og de uuuler av glede gjerne. Slutter man så de dytter de deg med snuten og plassererer hode sitt under hånden og velter seg selv på deg.

Skrevet

Ja, hun er ganske kosete :) ikke så mye når vi er ute, men når vi er inne så elsker hun å ligge i fanget og bli klappet og klødd ;) de som kommer på besøk og setter seg på gulvet får ganske raskt en belger på fanget.

Skrevet

Åh jah, Kos og nærhet er noe av det viktigste i Keiron sitt liv. Ikke nødvendigvis så lenge av gangen, han er jo hormon bombe og vimsete til de grader. Men ofte så vil han stå inntil meg (når jeg tegner eller er på dataen) og legge hodet sitt inntil halsen min, så grynter han litt og vil at jeg bare skal stryke han langsomt opp og ned langs ryggen. Sitte på fanget vil han alltid og i sengen vil han ligge så lang han er inntil meg og kose og susse. Suss er veldig viktig og alle som vil skal få rikelig :P For det meste bare meg som vil ha suss hos han da, men han sniker seg stadig til en suss hos dem som ikke er like ivrig :P

Skrevet

Jepp, kan aldri bli nært nok hilsen Thorvald :D

Begynte relativt tidlig, var bare 9 uker gammel tass da han sov i flere timer oppå magen min mens jeg så på film :wub: Han preges jo av varme, så var en periode før han fikk voksenpels han ikke klarte å ligge så lenge inntil oss, men nå er det sjeldent problem lengre. Han elsker å ligge tett inntil, gjerne med hodet i fanget, og hvis det er lenge siden vi har kost på ham vrenger han seg over på ryggen og legger hele overkroppen i fanget til en av oss :P Ligger gjerne med en hake og iblant en labb oppå føtter og bein i sofaen. Senga ligger han gjerne langstrakt mellom oss, eller en ball i fotenden med haka oppå en av føttene våre. Når vi kommer hjem etc gnir han seg inn til leggene våre som om han var en katt, og velter seg ned på gulvet for å bli klødd på magen :lol:

Det som er veldig greit er at han på ingen måte er intens, har ikke noe problem med å bli sendt vekk, og maser ikke med labbedask eller pip, men viser med hele seg at det er nærhet han foretrekker, helt klart :)

1017511_10153135147415341_608758077_n.jp

På telttur i fjorsommer, Thorvald har sovnet i armkroken til samboer

472459_10152109697705341_1514790777_o.jp

Som oftest utsikten min dette, her ligger han med hodet most inntil låret mitt :)

Verdens beste koselapp :heart:

  • Like 1
Skrevet

Næh, ikke veldig kanskje, eller tjo :P han blir fort varm så han orker ikke å ligge lenge inntil oss før han hopper ned. Men han elsker å bli klødd på da, han kommer stadig å dasker noen for å bli klødd på. Favorittstedene er på brystet, på magen eller på rompa. Slutter du for tidlig dasker han deg på nytt :lol: når han hopper opp i senga på morran er det enten for å stå å stirre på deg ril du våkner eller for å leke og herje med dynene. På tur kan vi godt sitte inntil hverandre lenge og titte på utsikten, men han kravler sjelden opp på oss. Bare når han skal noe han ikke vil, som å trene på apporten, da er han kjempe ivrig på å klatre opp i fanget og kooooose, sikkert fordi han vet at jeg synes det er så koselig, så da gjør han det for å prøve å slippe å trene f.eks. :P jepp, han er passe rar. :aww:

Skrevet

Hva med din/dine? :)

Jeg har to hunder, og de er ulike på det området. Tispen, som er den eldste, er veldig kosete og klenger en god del på oss. Kommer som regel og presser seg godt inntil oss når vi sitter i sofaen, og så ligger hun der gjerne med hodet på beinet mitt eller i fanget. Evt ved føttene mine om jeg sitter ved skrivebordet mitt som nå.

Hannhunden derimot, er i endring. Fra å være nesten totalt uinteressert i kos, har han endret seg radikalt siden han ble kastrert i oktober i fjor. Før rygget han unna og sto bare å så på oss om vi strakte ut hendene for å klappe han. Ligge i sofaen? Niks, ikke interessert. Han la seg rom regel alene på gulvet. Han oppsøkte aldri kos, og virket i det hele tatt som han ikke skjønte poenget, hva vi egentlig ville, for han så utrolig spørrende ut når han rygget unna og stirret på oss.

MEN..så ble han kastrert da. Da han kom hjem fra operasjonen, var vi veldig spente - forvandlingen var imidlertid mye større enn vi våget å tro på. Problemet som han ble kastrert for, forsvant også på dagen. Han har ikke prøvd en eneste gang etter operasjonen å jukke på tispen vår og plage henne med det daglige maset sitt. Hun har fått tilbake pelsen på rumpa - den som han beit av henne (loppet henne helt for hår oppå hofte/rumpepartiet!) for å få henne til å stoppe når hun gikk bortover, sånn at han kunne bestige henne og jukke. Helt borte, all den atferden. Fra 100 til 0 :-) Men det som ble en velkommen bieffekt av kastreringen, er hvor glad han er blitt i KOS fra oss! Nå kommer han bort til meg flere ganger om dagen, stryker seg langsmed hendene mine og beina mine, ber om å bli strøket og klødd på ryggen. Han ligger ofte i sofaen med oss, akkurat som tispen har gjort hele tiden. Det har han også begynt med etter kastreringen. Han er i det hele tatt mye mer oppsøkende, kosete og innstilt på menneskekontakt etter operasjonen. Det er vi veldig glade for :wub:

Men fremdeles er det litt forskjell, tispen er den som er mest klengete. Selv om hannen kan oppsøke meg flere ganger om dagen, er det tispen som ligger inntil oss straks vi har satt oss ned. Han tar det litt tid for. Men sånn er vel gutta, kanskje? :D

Skrevet

ÅH jeg skulle ønske Aska var mer kosete. Hun kan ofte bare trekke seg unna, liksom "ææsj ikke ta på meg", hun vil heller gjøre spennende ting. Men hun vil være i samme rom. Og helst i sofa/seng. Hun kan godt like å bli strøket på snuten og hodet og klø på rumpe/rygg, men hun er ikke sånn som ligger på fanget. Det er kanskje like greit i og med at hun er i overkant av 40 kg, men jeg skulle gjerne sett at hun var litt mer sånn som smøyg seg inn i armkroken.

Skrevet

Begge mine er ganske glad i kos. Shibaen er veldig glad i kos fra meg. Hun liker godt når jeg gir hun all oppmerksomheten. Jeg er egentlig ikke så glad i hunder som ligger "oppå" meg, så det er ikke så ofte og ikke lenge. Vi passer veldig godt sammen, sånn kosemessig sett. Jeg tror at hun også kan sette pris på kos fra samboeren, men ikke på samme måte. Han er mer den hun går til når hun vil leke.

Lizzy vil ha kos hele dagen og av alle. Det spiller ingen rolle hvem de er, så lenge de kan kose. Forrige gang jeg var hos min søster, begynte nevøen min, som er et halvt år, å dra Lizzy i puppene (hun har hatt valper, så de er litt store). Det oppfattet Lizzy som kos og rullet seg over på ryggen sånn at hun skulle få mer. Hun er lykkelig overalt og med hvem som helst. Litt forskjellig fra shibaen.

  • Like 1
Skrevet

Jäger er akkurat passe glad i kos han,ikke lenge og ikke for ofte :D .Han ligger gjerne i nærheten men svært sjelden påtrengende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...