Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat sånn ligger Enya på sambo sine bein også! Hun elsker å ligge der og da kan hun ligge uten å få kos :) hun pleier alltid å få lov å ligge slik på fanget hans etter vi er ferdig med å spise middag.. For vi ser som regel på en episode av et eller annet og når sambo har tatt siste matbit så står hun å tripper på gulvet ved siden av han for å vise at "Halloo!? Du har vel ikke glemt at jeg skal ligge på fanget ditt vel?" :P lille raringen :) Sent from my iPhone using Tapatalk
Høres veldig kjent ut :D Hehe. Jeg har aldri beina på bordet, så hun gidder ikke ligge i fanget mitt :P Og jeg må jo ikke glemme klaskinga til den store.. Hun kan virkelig daske med labben om det ikke er nok kos fort nok. Og bjeffe såklart. Hun har visst glemt at hun er ni år snart og at hun burde oppføre seg som en voksen, sofistikert dame :P
  • Like 1
Skrevet

Kosete til de grader. Vil gjerne sitte på brystet mitt med utsikt mot tærne mine og bli klødd på ryggen. Om det ikke går så går det helt fint å legge seg på ansiktet mitt så jeg bare MÅ kose med han. Han vet sånn ca når nok er nok, men så fort jeg får øyekontakt så kommer han ilende for å sitte på meg. :P

Skrevet

Følger opp med morningens vekking - Frost lå i armkroken, med hodet på brystet mitt og sleiket meg på haka. I bytte mot kløing bak øret.

Med Frost tenker jeg alltid på Tommy og Tigern stripa hvor Tigern vekker Tommy og Tommy sier "det er vanskelig å være sint på noen som savner deg når du sover"

  • Like 1
Skrevet

Begge mine er veldig kosete :ahappy: Blondie elsker å bli koset med på magen :) Tidi liker å kose omtrent over alt. Hun gnikker seg inntil meg som en pusekatt og ruller kråke i fanget mitt :ahappy:

Skrevet

Aro er kosete, men er mer av den typen som vil ligge inntil og kose og klø. Han gnir seg sjeldent på meg/andre, men skal han kose, så skal han kose. Da kommer han og trykker seg mellom på den trangeste plassen mellom meg og sofaen for eksempel. :P

Skrevet

Ekstremt kosete. Vil gjerne kose istedenfor å leke ofte og, så jeg må passe på å ikke begynne å klappe på ham når han har playdater, for da er det gjort, da slenger han seg ned på ryggen.

Aller helst ville han krøpet under huden min og blitt der, kan aldri bli for mye kroppskontakt gitt.

Dette må jeg også passe på, men mest når vi går alene på tur, tar jeg på hun da og spesielt om vi er på et område hvor vi kan sitte litt (ikke på fortau osv) så slenger hun seg ned på 123 :D -og hun prøver seg resten av turen.

Chicka liker ikke å sitte på fanget, men hun ligger gjerne inntil og får kos, hun elsker når vi ligger på gulvet sammen og koser, pluss ute da, der er hun helt ekstrem :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, begge to er det, men Pea er den eneste hunden jeg har hatt som gladelig dropper mat for kos. Hun er ekstremt kosete og slutter aldri å ville ha kos. Men, når det er sagt har alle hundene mine vært veldig kosete. Tror det er en del av personligheten deres, men samtidig en konsekvens av at jeg alltid har vært veldig fysisk med de.

Skrevet

Ja, mine er helt ekstremt kosete. De to som er mest ekstreme er Oliver og Simi, de er halvsøsken og de uuuler av glede gjerne. Slutter man så de dytter de deg med snuten og plassererer hode sitt under hånden og velter seg selv på deg.

Skrevet

Ja, hun er ganske kosete :) ikke så mye når vi er ute, men når vi er inne så elsker hun å ligge i fanget og bli klappet og klødd ;) de som kommer på besøk og setter seg på gulvet får ganske raskt en belger på fanget.

Skrevet

Åh jah, Kos og nærhet er noe av det viktigste i Keiron sitt liv. Ikke nødvendigvis så lenge av gangen, han er jo hormon bombe og vimsete til de grader. Men ofte så vil han stå inntil meg (når jeg tegner eller er på dataen) og legge hodet sitt inntil halsen min, så grynter han litt og vil at jeg bare skal stryke han langsomt opp og ned langs ryggen. Sitte på fanget vil han alltid og i sengen vil han ligge så lang han er inntil meg og kose og susse. Suss er veldig viktig og alle som vil skal få rikelig :P For det meste bare meg som vil ha suss hos han da, men han sniker seg stadig til en suss hos dem som ikke er like ivrig :P

Skrevet

Jepp, kan aldri bli nært nok hilsen Thorvald :D

Begynte relativt tidlig, var bare 9 uker gammel tass da han sov i flere timer oppå magen min mens jeg så på film :wub: Han preges jo av varme, så var en periode før han fikk voksenpels han ikke klarte å ligge så lenge inntil oss, men nå er det sjeldent problem lengre. Han elsker å ligge tett inntil, gjerne med hodet i fanget, og hvis det er lenge siden vi har kost på ham vrenger han seg over på ryggen og legger hele overkroppen i fanget til en av oss :P Ligger gjerne med en hake og iblant en labb oppå føtter og bein i sofaen. Senga ligger han gjerne langstrakt mellom oss, eller en ball i fotenden med haka oppå en av føttene våre. Når vi kommer hjem etc gnir han seg inn til leggene våre som om han var en katt, og velter seg ned på gulvet for å bli klødd på magen :lol:

Det som er veldig greit er at han på ingen måte er intens, har ikke noe problem med å bli sendt vekk, og maser ikke med labbedask eller pip, men viser med hele seg at det er nærhet han foretrekker, helt klart :)

1017511_10153135147415341_608758077_n.jp

På telttur i fjorsommer, Thorvald har sovnet i armkroken til samboer

472459_10152109697705341_1514790777_o.jp

Som oftest utsikten min dette, her ligger han med hodet most inntil låret mitt :)

Verdens beste koselapp :heart:

  • Like 1
Skrevet

Næh, ikke veldig kanskje, eller tjo :P han blir fort varm så han orker ikke å ligge lenge inntil oss før han hopper ned. Men han elsker å bli klødd på da, han kommer stadig å dasker noen for å bli klødd på. Favorittstedene er på brystet, på magen eller på rompa. Slutter du for tidlig dasker han deg på nytt :lol: når han hopper opp i senga på morran er det enten for å stå å stirre på deg ril du våkner eller for å leke og herje med dynene. På tur kan vi godt sitte inntil hverandre lenge og titte på utsikten, men han kravler sjelden opp på oss. Bare når han skal noe han ikke vil, som å trene på apporten, da er han kjempe ivrig på å klatre opp i fanget og kooooose, sikkert fordi han vet at jeg synes det er så koselig, så da gjør han det for å prøve å slippe å trene f.eks. :P jepp, han er passe rar. :aww:

Skrevet

Hva med din/dine? :)

Jeg har to hunder, og de er ulike på det området. Tispen, som er den eldste, er veldig kosete og klenger en god del på oss. Kommer som regel og presser seg godt inntil oss når vi sitter i sofaen, og så ligger hun der gjerne med hodet på beinet mitt eller i fanget. Evt ved føttene mine om jeg sitter ved skrivebordet mitt som nå.

Hannhunden derimot, er i endring. Fra å være nesten totalt uinteressert i kos, har han endret seg radikalt siden han ble kastrert i oktober i fjor. Før rygget han unna og sto bare å så på oss om vi strakte ut hendene for å klappe han. Ligge i sofaen? Niks, ikke interessert. Han la seg rom regel alene på gulvet. Han oppsøkte aldri kos, og virket i det hele tatt som han ikke skjønte poenget, hva vi egentlig ville, for han så utrolig spørrende ut når han rygget unna og stirret på oss.

MEN..så ble han kastrert da. Da han kom hjem fra operasjonen, var vi veldig spente - forvandlingen var imidlertid mye større enn vi våget å tro på. Problemet som han ble kastrert for, forsvant også på dagen. Han har ikke prøvd en eneste gang etter operasjonen å jukke på tispen vår og plage henne med det daglige maset sitt. Hun har fått tilbake pelsen på rumpa - den som han beit av henne (loppet henne helt for hår oppå hofte/rumpepartiet!) for å få henne til å stoppe når hun gikk bortover, sånn at han kunne bestige henne og jukke. Helt borte, all den atferden. Fra 100 til 0 :-) Men det som ble en velkommen bieffekt av kastreringen, er hvor glad han er blitt i KOS fra oss! Nå kommer han bort til meg flere ganger om dagen, stryker seg langsmed hendene mine og beina mine, ber om å bli strøket og klødd på ryggen. Han ligger ofte i sofaen med oss, akkurat som tispen har gjort hele tiden. Det har han også begynt med etter kastreringen. Han er i det hele tatt mye mer oppsøkende, kosete og innstilt på menneskekontakt etter operasjonen. Det er vi veldig glade for :wub:

Men fremdeles er det litt forskjell, tispen er den som er mest klengete. Selv om hannen kan oppsøke meg flere ganger om dagen, er det tispen som ligger inntil oss straks vi har satt oss ned. Han tar det litt tid for. Men sånn er vel gutta, kanskje? :D

Skrevet

ÅH jeg skulle ønske Aska var mer kosete. Hun kan ofte bare trekke seg unna, liksom "ææsj ikke ta på meg", hun vil heller gjøre spennende ting. Men hun vil være i samme rom. Og helst i sofa/seng. Hun kan godt like å bli strøket på snuten og hodet og klø på rumpe/rygg, men hun er ikke sånn som ligger på fanget. Det er kanskje like greit i og med at hun er i overkant av 40 kg, men jeg skulle gjerne sett at hun var litt mer sånn som smøyg seg inn i armkroken.

Skrevet

Begge mine er ganske glad i kos. Shibaen er veldig glad i kos fra meg. Hun liker godt når jeg gir hun all oppmerksomheten. Jeg er egentlig ikke så glad i hunder som ligger "oppå" meg, så det er ikke så ofte og ikke lenge. Vi passer veldig godt sammen, sånn kosemessig sett. Jeg tror at hun også kan sette pris på kos fra samboeren, men ikke på samme måte. Han er mer den hun går til når hun vil leke.

Lizzy vil ha kos hele dagen og av alle. Det spiller ingen rolle hvem de er, så lenge de kan kose. Forrige gang jeg var hos min søster, begynte nevøen min, som er et halvt år, å dra Lizzy i puppene (hun har hatt valper, så de er litt store). Det oppfattet Lizzy som kos og rullet seg over på ryggen sånn at hun skulle få mer. Hun er lykkelig overalt og med hvem som helst. Litt forskjellig fra shibaen.

  • Like 1
Skrevet

Jäger er akkurat passe glad i kos han,ikke lenge og ikke for ofte :D .Han ligger gjerne i nærheten men svært sjelden påtrengende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...