Gå til innhold
Hundesonen.no

Ung hundeeier


Poter
 Share

Recommended Posts

Jeg holder på med et prosjekt som handler om unge hundeeiere og i den forbindelse trenger jeg å høre om deres erfaringer og tanker rundt det med å være ung og å ha hund!

Med ung tenker jeg ungdom, tenåring. Jeg vil høre fra unge selv, fra foreldre og ellers andre som har tanker, erfaringer og/eller eksempler og historier.

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

Andre ting? Jeg vil høre både positive og negative erfaringer.

Jeg hadde satt kjempestor pris på å høre ulike erfaringer!

Hva prosjektet dreier seg om mer konkret kan jeg eventuelt fortelle mer om senere. Alt vil bli behandlet anonymt og kan anonymiseres. Om det har vært hendelser dere ikke har lyst å fortelle om her, tar jeg gjerne i mot PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Det var veldig forskjellige reaksjoner jeg fikk av andre, noen sa at jeg aldri ville klare det og ville omplassere hunden men de fleste var glade for at jeg "endelig" fikk hund :)

2) Jeg maset i ca 10 år, viste at jeg var ansvarlig, men moren min sa at vi ikke skulle få hund før jeg var gammel nok, jeg skulle egentlig få den til konfirmasjonen men fikk den ett år før :shifty:

3) moren min går tur med den om morgningen (av og til om kvelden) og jeg gjør resten.

4) Nei

5) veldig forskjellig, noen tror jeg ikke har noe kontroll over hunden min, også er det noen som tror ikke jeg kan en dritt om hund, til og med på utstilling har det skjedd, dommeren sto og forklarte veldig detaljert hva jeg skulle gjøre men jeg viste alt hun sa :hmm:, noen har blitt veldig overasket av hvor god kontroll jeg over henne.

6) oppdretteren var veldig grei, de hadde selv noen gutter på min alder som hadde mye ansvar over hundene. og svarer på alle spørsmål jeg hadde.

vi har ikke hatt noen store opplevelser enda men vi har bare hatt hund i 2 år :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer ut fra de opplevelsene jeg hadde ift labradoren, som kom i hus da jeg var tretten. :) Det var ikke bare min hund - jeg hadde hovedansvaret, men hun hadde ikke blitt kjøpt hvis ikke foreldrene mine hadde vært innstilt på at de kunne ende opp med å måtte ta hånd om den.

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

I stor grad positive. Noen bekymringer fra bestemødre, men ellers stort sett positive.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg hadde lyst på hund fra jeg var fire-fem år gammel. Jeg bedrev ikke direkte masing, men brukte en del rasjonelle argumenter for å prøve å overtale dem. F.eks. hadde vi hamstre som jeg viste at jeg fint klarte å ta vare på og gi nødvendig stell, jeg argumenterte for at den eneste hobbyen jeg faktisk ønsket å ha var å holde på med hund, osv.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Familien rullerte på hvem som tok morgenluftingene, pappa tok alltid kveldsluftingene (fordi han tar en kveldsrøyk hver kveld, så da kunne han like gjerne ta med seg hunden :P ). Hovedtur/aktivisering var det alltid jeg som stod for, men foreldrene stilte opp hvis det skulle være noe spesielt.

Økonomisk sett stod foreldrene mine for veterinærregninger, forsikring og innkjøp av fôr, mens jeg betalte utstyr og godbiter. Når jeg var på kurs var det som oftest foreldrene mine som hadde betalt for dem også (på lik linje som de betalte min søsters håndballturer, avgifter, utstyr osv - de finansierte både min og hennes hobby).

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Hva skal jeg si til det da? Nå når jeg bor alene og har hund innser jeg jo at jeg hadde det betydelig lettere ift festing vs hund da jeg gikk på videregående enn jeg har det nå. Da jeg ennå bodde hjemme luftet foreldrene mine hunden hvis jeg dro ut en kveld, og det var ikke noe krise hvis jeg lå over et annet sted og ikke kom meg hjem, for da tok jo de morgenluftingen også. Nå når jeg bor alene kan jeg bli nødt til å prioritere bort sosiale ting for å unngå at hunden min er for mye alene, mens da jeg bodde hjemme var ikke det noe jeg trengte å gjøre. Ville jeg dra ut, var det jo alltids noen som var hjemme og kunne holde hunden med selskap. Så jeg trengte ikke å velge mellom det ene og andre, jeg gjorde i grunnen det jeg hadde lyst til.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Både positivt og negativt. Noen syntes det var imponerende at en ung tenåring trente aktivt lydighet og var med på kurs, treninger osv. Andre benyttet anledningen til å komme med belærende, nedsettende og kjipe kommentarer. Jeg var veldig ivrig på klikkertrening som tenåring, og kunne mye teori om læring allerede som fjorten-femtenåring (jeg var ofte den som kunne mest på teoridelen av kurs, selv i forsamlinger hvor alle andre var godt voksne). Samtidig hadde jeg en småsær hund som verbal/fysisk straff var poengløst på, og det gjorde at jeg var i en del situasjoner hvor jeg fikk beskjed om "at du må da skjønne at det er bare å ta'n så får du slutt på det der, du må sette'n på plass!" Gjerne litt sånn gubbete typer i retrievermiljøet. Jeg prøvde å bite fra meg litt tilbake, men det var noen kommentarer som stakk litt opp gjennom årene, altså.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Vi hadde bare kontakt med én oppdretter da vi kjøpte labradoren, og det var hennes oppdretter. Ikke noe problem å få kjøpt av henne! Men vi poengterte jo også at foreldrene mine stod bak hundekjøpet dersom mine interesser skulle endre seg etter hvert.

Kjøpte min første egne hund som 21-åring, det var heller ikke noe problem.

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

Husker særlig en episode på fellestrening med retrieverklubben... Sånn god gammeldags linjetrening. Vi var ca 30 hundeeiere med hver vår hund til stede, og vi stod i en svær sirkel. Vi skulle sette igjen hunden på den ene siden, gå til motsatt ende av ringen og kalle inn hunden. Jeg var femten år og hadde med meg min to år gamle labrador. Vi var første ekvipasje ut. Jeg sa "bli", gikk fra og hadde gått ca fire meter da han som ledet treningen sa at hunden min hadde reist seg opp. Jeg snudde meg, sa "oida!", gikk tilbake og satte henne ned, kommanderte og gikk fra igjen. I det jeg gikk sa han som ledet treningen at "sånn kan du ikke reagere, du må være mye strengere hvis ikke vil hun bare reise seg hver eneste gang, du må sette henne på plass og vise at du er sjefen!" Jeg sa ingenting, gikk bare tvers over ringen og drøyde lenge før jeg kalte henne inn. Hun satt helt stille, men kom på kommando i full galopp inn på plass. Det var litt tilfredsstillende! Men samtidig veldig dårlig gjort av han å si noe slikt midt under en øvelse i plenum. Til en femtenåring liksom. Litt forståelse er det lov å ha.

Men stort sett har folk vært imøtekommende og hjelpsomme, altså. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min første hund som 15 åring hadde han i 1,5 år før han ble skadet og måtte avlives og fikk ny som 17åring, hun har jeg nå hatt i snart 1,5 år :)


Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Veldig positivt, jag hadde ønsket meg hund så lenge jeg kunne huske og alle rundt meg var veldig glad på mine vegne.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Mamma er vokstopp med foreldre som har drevet med hundeoppdrett, i begynnelsen var både hun og min stefar veldig skeptisk, men når hun så hvor godt jeg tok vare på de andre dyrene jeg hadde og hvor stor interessen min var løsnet det for henne og hun fikk lyst på hund selv. Min stefar var det verre med, for han likte ikke hunder, det tok mange år før han gikk med på å skaffe hund, det som til slutt fikk han til å gå med på anskaffelse av hun var at han ble veldig forelsket i mormors dachs og når den fikk valper sa han til slutt ja til å få en valp etter henne. hun fikk bare en valp som besteforeldrene mine ville beholde, heldig vis gikk han med på å få en valp fra et annet kull, men det MÅTTE være en dachs.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Hunden er i hovedsak min og mitt ansvar, men hun er også familiens hund. Jeg er den som lufter henne når jeg er hjemme, jeg er den som trener henne og konkurrerer med henne. Mamma og dem betaler det meste av utgifter.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Jeg hat ikke måttet gjøre det nei, så lenge jeg tar hunden med på en skikkelig god tur før jeg drar på fest/byn så syntes mamma og dem det er helt greit. Jeg ser jo det at russetiden kan bli litt problematisk, men har en avtale med besteforeldrene mine at de kan passe hunden innimellom så jeg slipper å få dårlig samvittighet for at mamma må ta seg av både hund, beredskapsbarn(som ikke går så godt i lag med hunden) og min 10 år gamle bror(han trenger dessverre ganske mye hjelp for alderen)

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Jeg har bare hatt positive erfaringer, men nå har jeg jo kjent veldig mange i miljøet før jeg fikk hund etter som jeg har vært med besteforeldrene mine på utstillinger, kurs og konkurranser.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Jeg har hatt veldig positive erfaringer med oppdretteren vi har kjøpt/fått våre hunder av, vi har veldig god kontakt. Hun visste fra starten av at det i hovedsak ville være min hund. Vi fikk førstevalget da vi skulle velge valp fra det første kullet. Når han ble skadet fikk jeg en valp fra et valgfritt kull, da det bare kom en valp i det kullet fikk jeg den selv om hun ville beholde den selv og i tillegg hadde mange andre interesserte.

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

Jeg har flere ganger kranglet med min mor når det kommer til oppdragelse og trening. Det har over hode ikke vært noe artig!
et eksempel er hvordan reagere på når valpen bjeffer for å få oppmerksomhet. Der har jeg alltid ment at det beste har vært å ignorere hunden. Mamma har ment at hunden må kjeftes på, dersom dette ikke funker må man straffe hunden i form av å sprute vann på den.
Når vi begge har to forskjellige måter å trene bort denne uønskede adferden på blir selvfølgelig valpen veldig forvirret. Når jeg ikke ville følge mammas eksempel å sprute vann på hunden har det brutt ut store krangler som har endt med trusler om at viss jeg ikke kan høre etter og få en slutt på problemet så kunne jeg faktisk ikke ha hund.
Det at vi har lært om Positiv forsterkning, positiv straff, negativ forsterkning og negativ straff på skolen vil ikke mamma en gang høre på. Heldig vis fant vi til slutt en løsning som funket fint for alle parter og vips så var problemet borte. Ikke lenger bjeffing og biting i føtter, bare piping og graving på lårene våre, som er noe vi kan leve med :)
Ellers har jeg pare hatt positive erfaringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Det var jo aldri noe jeg gikk inn for - Tinka falt liksom bare ned i fanget mitt. Men jeg har egentlig aldri opplevd noe annet enn at alle elsker henne. Hun ble fort en del av vennegjengen og hverdagslivet vårt. Hun har vært med på skolen flere ganger, stått på scenen med meg under en anledning, blitt med på rolige sammenkomster og overnattinger - hun og jeg er liksom bare en pakkedeal, så det har gått veldig fint!

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Mamma skjønte noen dager etter at vi møtte Tinka, at dette var noe som bare måtte skje. Vi hadde en så enorm kjemi, og mamma ønsker det beste for meg :heart:

Det tok noen tårer og iherdige løfter, men nå er jeg heldig å ha en mor som er minst like hundekjær som det jeg er.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Jeg og mamma bodde stort sett fra hverandre allerede da jeg fikk Tinka. Jeg vil jo alltid helst ha henne hos meg, men da jeg gikk på videregående hjalp mamma til om det var nødvendig. Nå har Tinka bodd hos mamma i åtte måneder mens jeg har vært på Folkehøyskole. Til høsten flytter jeg etter all sannsynlighet inn på en hybel, og kan ikke se for meg noe annet enn å ta hunden med meg.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Selvfølgelig. Bare på den måten at jeg ikke synes alkohol og er noen god kombinasjon, og at jeg jo alltid har måttet dra tidlig hjem. Men jeg er så kjip at jeg ikke føler jeg går glipp av noen ting på den måten. Ansvaret for et dyr du elsker føles alltid viktigere enn å se venninnene rølpe rundt i grøfta.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Stort sett med respekt, opplever jeg. Blandt de som kjenner oss blir vi jo gjerne de "små og søte" (hunden er på 6 kilo, og jeg er jo sonenprinsesse :lol: ), men det er bare koselig. Jeg tror det handler mer om hvor flink du er med hund enn hvor gammel du er når det kommer til skikkelige hundemiljøer.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Jeg fikk Tinka gjennom omplassering, og hennes tidligere eier har blitt en god venn. Jeg tror ikke hun tenkte stort på at jeg var 16 da hun tok valget - jeg hadde jo alt hunden kunne trenge.

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

Det eneste jeg kan nevne er at man av og til føler seg som en "ung mor". Folk er veldig behjelpelige, de jeg kjenner på samme alder har stor respekt for omsorgsrollen jeg påtok meg tidlig.

Dette ble skrevet fryktelig fort, jeg skal tenke litt på det og fylle inn hvis jeg kommer på noe mer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

1. Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

- Vi fikk vel ingen spesielle reaksjoner fra omverden, tror jeg. Folk var ikke overrasket, og alle var kjempepositive osv. :)

2. Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

- Jeg maste masse. I tillegg så passet jeg "ofte" (kremt, av og til) hunden til bestemor, også slet jeg med div. ting, som for meg ble enklere å gjennomføre med hunden hennes. Så det var vel også en viktig faktor som fikk foreldrene mine til å si ja til egen hund.

3. Hvordan fordeler dere ansvaret?

- jeg står for alt det praktiske, altså lufting, trening og lydighet. Og fôring. Foreldrene mine betaler for fôr, vetrinær, forsikringer osv. Utstyr står jeg for det meste for, men hender jo at foreldrene mine bidrar litt. :)

4. Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

- Både og. Jeg drikker ikke, og derfor var jeg åpenbart ingen å invitere på fest.

Jeg sluttet på fotball etter at eg fikk Simba, men det var mest pga. det sosiale på laget (spilte for folk som var 2-3 år eldre), og ikke pga. hund.

Nå trener jeg på egenhånd nesten vær dag, og da er han med om han kan/jeg gidder. Enten tar jeg han med, eller så trener jeg med han først (som oftest jogging/ski), og så trener jeg alene etter det.

5. Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

- På starten var jeg superpositiv til alt og alle, men jeg skjønner jo at jeg ikke er så "ønsket" på kurs og sånt. Jeg føler bare at jeg er i veien, så jeg holder meg unna.

6. Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

- Oppdrettee solgte jo hund til meg og min familie, vel vitende om at jeg ville ha hovedansvaret. Sender stadig oppdateringer osv., og får alltid positive tilbakemeldinger.

Men jeg tviler på at oppdretter ville solgt hund til meg/oss om vi satt på sofaen hele dagen. Jeg er delvis treningsnarkoman, så bikkja er vel den best trente i hele nabolaget. :P

7. Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

- Altså, jeg ble nesten halshugd for valg av hund, så det var jo ikke så hyggelig. Men ellers har de fleste vært veldi positive, og jeg har fått masse skryt osv.

Jeg var forresten 14 år da jeg fikk hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Jeg var 13 år da jeg fikk Blondie og 21da jeg fikk Tidi.. Jeg kan ikke komme på noe negativt da jeg fikk Blondie. Men da jeg kjøpte Tidi var det mange som stilte spørsmål til om jeg ville klare å gi begge hundene det de trengte. De påpekte også alt ansvaret og forpliktelsen ved å ha to hunder.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg kan ikke huske så veldig mye overtalelse. Jeg ønsket meg hund til jul og bursdag :P Men jeg fikk nok ikke hund uten videre. Mamma har nok vurdert om jeg kom til å klare å ta ansvar og jeg har sikkert mast en del.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene?

Jeg gjorde stort sett alt. Det økonomiske stod mamma og pappa for. Fremdeles betaler de veterinær for Blondie, selv om jeg har sagt at jeg kan gjøre det selv. De visste at om jeg ikke ønsket hund lengre så måtte de ta henne. De har også sagt at om jeg ønsker å studere et sted hvor Blondie ikke kan være med så tar de seg av henne. De hjalp til med å passe Blondie om jeg skulle noe spesielt, men det måtte være noe spesielt, og helst skulle jeg gå tur med henne først.

Hvordan fordeler dere ansvaret?

Se over.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Ja, ofte. Har jeg vært på skolen eller jobbet hele dagen, så har jeg ikke samvittighet til å dra fra de igjen på kvelden som oftest. Men jeg har veldig snille venniner som aksepterer hunden, så de får ofte være med. Men jeg husker jeg syntes det var og er kjipt å alltid måtte dra rett hjem til de etter jobb/skole, mens klassekamerater eller kollegaer drar å gjør noe kjekt i lag. Går på kafe, eller bare sitter igjen på skolen og gjør lekser.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Egentlig veldig positivt. Jeg føler aldri jeg har blitt tatt useriøst eller blitt behandlet annerledes.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!)

Oppdretter til Blondie visste jo at mamma og pappa stod bak meg hele veien, men jeg husker jeg følte meg veldig ung da jeg skulle kjøpe Tidi. Men jeg hørte aldri at noen ikke ville selge til noen så ung.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ville høre fra foreldrene også, så her kommer mitt svar :)

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Tinka er en sonenhund, så det var vel rimelig mildt press på bakrommet sånn dagene før hun kom, samt sedvanlig sonenentusiasme da jeg "endelig" sa ja :D Min eldste datter - Ia sin storesøster - var vel den eneste som var noe skeptisk. Hun var vel egentlig mest bekymret for at hennes hund ikke ville akseptere det nye flokkmedlemmet og at det ble slutt på hundepass av hennes hund. Solo aksepterte selvfølgelig Tinka umiddelbart, så en flokk på fire var akkurat passe :)

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Ia var forferdelig lei seg over bare å måtte forlate Tinka i bilen til Marianne etter deres første møte på den berømte Renaturen, så etter fire dager med stanhaftighet fra min side, eller var det tre, sa jeg til Ia at hvis det var så viktig for henne, måtte hun selv sørge for å overtale meg og ordne opp, så hunden kunne komme i hus. Ingen av delene var så skrekkelig vanskelig, så vips bodde Tinka hos oss.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Nå når Ia bor borte, har jeg hovedansvaret og lever godt med det. Når Ia er hjemme, sover Tinka i hennes seng og er hennes hund. Men altså vi teller ikke hvor mange turer hvem går og det er naturlig at det er jeg som gir dem mat.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Nå bor jo Tinka hos meg og jeg ville aldri tatt en hund i hus, som jeg ikke var interessert i å ta meg av selv. En tenåring skal få dra på fest, være russ, gå på folkehøyskole. Men selvfølgelig har Ia tatt ansvar. Hun har hatt begge hundene når jeg har reist bort, måttet planlegge sin sommerferie etter mine planer etc. Da er det ofte ikke bare Tinka hun må ta seg av, men min hund også.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Vårt hundemiljø er sonen og de har tatt i mot Ia og Tinka på en fantastisk måte :) Hun var knapt 16 da hun fikk Tinka og har aldri opplevd annet enn støtte og godord.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Ingen av hundene vi har nå har vi fått via oppdretter, så kontakten er ikke-eksisterende.

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

?

Andre ting? Jeg vil høre både positive og negative erfaringer.

Slik jeg ser det, er det å ha hund et stort ansvar. Det tar mye tid, mye omtanke og ikke minst penger. Uansett hvor glad en ungdom er i hunden sin, vil hundeholdet før eller siden kollidere med andre begivenheter i livet. For meg er det helt uaktuellt at en tenåring skal ha det fulle ansvaret for skole, hund og kanskje en deltidsjobb for å finansiere kurs, dyrlege og mat. I mitt hus, har jeg hovedansvaret for alt. Ikke at jeg skal gjøre alt, men til syvende og sist er det jeg som tar over når det trengs. Sånn skal det være. Ia og Tinka er veldig de to, men skulle hun ofret skolegang, samvær med venner (mye har hun jo sagt nei til, men altså sånn fullt og helt, fordi du ikke går fra en hund om ettermiddagen, hvis den har vært alene hele dagen), så ville hundeholdet fort bli en klamp om foten og noe altfor tungt og besværlig. Hundehold skal være til glede for både to og firbeinte prinsesser.

Dette er min erfaring. Jeg sier ikke at andre ikke kan ha det på en helt annen måte og leve godt med det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?
Tja en del kunne ikke fatte å begripe hvorfor jeg ville ha hund i en alder av 19 og rett før russetiden. For MEG var det mye viktigere med hund enn å feste (og det er det fortsatt, nå som 23). De aller fleste syns det var hyggelig at jeg hadde hund, men ja mange uenige i det valget.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg bodde i Molde, men skulle flytte hjem. Sa litt halvegs på tull til mamma at jeg ville ha hund. Det har tidligere aldri vært greit (tro meg jeg har mast). Men pga omstendigheter som ikke egner seg på et åpent forum så fikk jeg lov. En uke etter at jeg flyttet hjem var vi å hentet Cosmo :)

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Mamma betalte halvparten av fôr og vetrinær. Er ikke helt sikker på hvordan vi betalte hunden, tror mamma la ut og jeg betalte henne tilbake.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Trening? Nja jeg var mye i stallen (egen ponni), men han var stort sett med, evnt alene hjemme. Festing drev jeg ikke mye med på den tiden. Mamma hadde han en del i russetiden. Siden jeg bodde hjemme var Cosmo sjelden alene. Men mammas ferier kom før mine, selvsakt :) Han var mitt ansvar, men mamma hjalp meg om hun ikke skulle noe annet.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Har ikke merket noe på at alderen skal ha noe å si. Blitt tatt godt i mot.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Ikke noe problem med noen av dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?
Alle tenkte vel at "hun synes det vel er gøy å gå tur med den hunden i en uke, så er hun lei", men mine nærmeste visste hvor inne i hundeverdenen jeg var og hadde troa på meg.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?
Føler egentlig ikke at jeg overtalte så mye. Jeg har selvfølgelig lagt frem alle de positive sidene ved å ha hund (og unnlatt de negative :P) også har jeg brukt mye argumentet at dette er min hobby og det jeg vil drive med på fritiden. Akkurat som noen spiller fotball vil jeg drive med hund.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?
Det er faren min og jeg som har ansvaret. Vi bytter litt på turgåinga og han passer på de kveldene jeg jobber. Når jeg ikke jobber på kvelden står som oftest jeg for turene. Jeg er derimot den eneste som mentaltrener hunden. Pappa står for utgifter på mat, jeg betaler alt utstyr og vi deler på vetrinær utgiftene.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?
Ja. Jeg må ofte prioritere hunden fremfor andre ting, men helt siden hunden var valp har jeg dratt henne med hvor enn jeg går. Derfor har jeg en ganske miljøsterk hund og det er faktisk ikke noe stort problem å ta med hunden på festene. Likevel er det mange som ikke er så glad i hunder, derfor blir jeg i blant sittende hjemme i steden for å dra på ut med venner. Ikke noe problem for meg, jeg er glad i å være hjemme :innocent:

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?
Alle er hyggelige mot meg, likevel føler jeg meg litt utenfor på grunn av aldren min. I hundeklubben min er det nesten ingen unge og jeg tror jeg hadde vært mer tilpass hvis det var flere på min alder der. De har aldri sett ned på meg, men det sosiale blir ofte litt awkward da voksne mennesker har andre samtaleemner enn unge. Jeg har ikke akkurat så mye å bidra med når det blir snakk om hvordan det er å ha barn og slikt. :icon_confused:

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere?
Vi var førstegangseiere og møtte stor skepsis hos oppdretter. At en 16åring skulle ha hovedansvaret for en hund er litt rart. Dette er veldig forståelig. Derfor følte jeg at de mest seriøse oppdretterene heller valgte å selge valp til voksne mennesker i forhold til oss. Da ente det opp med at vi kjøpte valp fra en oppdretter som ikke brøy seg så mye om hvem hun solgte valpene til. Trist men sant. :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 16 da jeg fikk Tequila og 18 da jeg fikk Khela.

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Kan ikke huske negative reaksjoner i det hele tatt. Mulig morfar var negativ, men det gjetter jeg bare fordi han er den han er :P Broren min var negativ til valg av rase nr 2 da, men det var jo fordi han ikke liker slike "pyntelige raser" :P Ellers var det bare positivitet fra alle kanter.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg maste en god stund, begynte vel rundt 12årsalderen å virkelig mase, men siden jeg hadde et stort ansvar med hesten min var jeg ikke like intens på masingen. Jeg har fra jeg fikk kaninen min 7-8 år gammel vist stort ansvar for dyr, kjøpte min første hest da jeg var 10 da pappa også var hesteinteressert, og jeg viste mye ansvar der.

Da broren min begynte med hundekjøring hadde jeg alt mast litt om å få en papillon helst, lagde vi en avtale om at jeg kunne kjøpe meg en husky, som broren min da kunne bruke i spannet og evt ta over om jeg ikke ønsket ansvaret likevel. Vel, nå sitter jeg her fortsatt med huskyen og en liten papillon :)

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Mamma og pappa har ingenting med hundene å gjøre annet enn kosing. Tante har "meldt seg inn" med økonomisk hjelp og pass da :) Hun passer Khela når jeg har lange jobbdager osv osv.

Tequila fores sammen med resten av kennelen, så jeg har betalt sånn ca forkostnader til broren min for henne. Utstyr og alt sånn har vi delt på sånn hipp som happ.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Svært lite siden tante gjerne passer Khela når det måtte være. Hun er pensjonert og har derfor massevis av tid, og liker å ha en firbent en som får henne ut på tur :)

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Eneste hundemiljøet jeg er i er hundekjørermiljøet, og der har vi blitt møtt veldig godt. Mange flirer jo litt av at jeg har den lille pelsdotten også da, men ellers er jeg godt inkludert i miljøet. Stortrives med masse hyggelige folk :)

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Bare positive. Tequilas oppdretter var han som hadde hesten min i trening da hun ble bitt av huggorm og endte med å måtte avlives, så vi kjente jo han ganske godt, og stolte vel på at valpen ville få det godt.

Khelas oppdrettere har ganske lang fartstid i gamet. De var veldig positive til å selge hund til meg, og slo av på prisen for henne fordi jeg var ung, men virket seriøs og de hadde stor tro på at Khela ville få det godt hos meg. At jeg allerede hadde hund, møtte dem på utstilling og hadde kontakt med dem i over et år før det ble et aktuelt kull gjorde nok at jeg fremstod seriøs og ansvarsfull, tror jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte min første hund som 13 åring :)

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Stort sett positive reaksjoner. Flere mente at jeg var for ung til å ta på meg et slikt ansvar, samt at jeg bandt meg altfor tidlig. Ellers var det noen hundetrenere/instruktører som syns jeg var for ung til å ha en slik hund (hun var veldig usikker som ung).

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Mas, mas, mas :P Jeg drømte om hund lenge, så lenge jeg kan huske. Ellers passet jeg og gikk tur med alle hundene i nabolaget omtrent. Mamma ville selv ha hund, og etterhvert forsto de at jeg kanskje var så interessert som jeg sa jeg var.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Hun var min hunde hele veien, men familien min hjalp meg økonomisk, og jeg hadde hundepass om jeg skulle bort som regel. Mamma og pappa betalte veterinær, hundemat og forsikring. Jeg betalte for utstyr, stevner og kurs. De kjørte meg på treninger med hundeklubben, og var ellers behjelpelig med å frakte meg på stevner/kurs om det var i nærheten.

Jeg trengte sjelden pass, men om jeg skulle bort med venner en helg/periode der det var vanskelig å ha med hund passet de henne. Hun bodde også med foreldrene mine da jeg gikk på folkehøyskole.

Jeg gikk alle turer, men var jeg syk hjalp de meg. Mamma kunne også låne med seg hunden på tur innimellom mens jeg var på skolen.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Jeg var aldri noe voldsomt festmenneske, så det var ikke noe problem. Etter jeg flyttet hjemmefra har jeg måtte prioritere å være med hundene etter en lang dag med studier eller jobb, men dette har ikke vært et problem. Hundene har alltid kommet foran hos meg.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Det gikk veldig bra. Masse trivelige mennesker som var ivrige med å komme med tips. Møtte etterhvert også endel andre unge med hund som ble mine venner.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Jeg hadde aldri noe problem med å få kjøpe valp. Da jeg kjøpte min første som 13-åring var det jeg som tok kontakt med oppdretter. Min mor snakket også med de for å fortelle at hele familien støttet under hundekjøpet, men de hadde ingen problemer med at jeg kom til å ha hovedansvar og være eier. I etterkant har de bare takket meg for det livet jeg har gitt hunden.

De neste hundene har jeg kjøpt som 20-åring og 22-åring. Dette var absolutt ikke noe problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min første hund når jeg var 14 og min andre da jeg var 20 :)

1.Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

- Ingen store reaksjoner. Hadde holdt på med andres hunder siden jeg var 9-10 år, så det var vel ingen som var så veldig overrasket da det kom en hund til meg.

2.Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

- Jeg slapp egentlig å overtale foreldrene mine siden den tidligere eieren til hunden var den som spurte mamma og pappa.

3.Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

- Da jeg var yngre betalte de alt utstyr, mat, vet. osv.

De hjalp og hjelper fortsatt til med turer og pass om jeg må noe annet utenom jobb.

4.Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

- Ja, men det har aldri vært noe problem. Har det vært noe jeg har hatt veldig lyst til, så har jeg fått hjelp.

5.Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

- Veldig positivt egentlig. Har aldri hørt noen kommentarer om at jeg har vært for ung.

6.Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

- Den første oppdretteren jeg tok kontakt med selv kontaktet jeg da jeg var 19, men det var ikke noen spørsmål til alderen min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg har jo hatt hund siden jeg var 11, og var jo innom miljøet, på godt og vondt. Så jeg kan jo svare på grunnlag av det.

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?


Jeg var 11 år gammel, og om jeg ikke husker feil, så var vel den eneste reaksjonen fra omverdenen, at det var en bastard vi hadde skaffa oss, og ikke en rasehund.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg visste ikke at vi skulle få hund før pappa allerede hadde hentet Geisha, da var jeg 11. Hund nr 2 tok det en stund å overtale dem til, men de så at jeg var flink med Geisha, og da fikk jeg lov å kjøpe Misty. Da var jeg 16. Jeg skulle på èn måte ønske at de sa nei, på en annen måte ikke, for Misty var en fantastisk, men særdeles krevende hund på alle måter.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Mamma og pappa hadde det økonomiske ansvaret. Jeg trente og gikk tur med Geisha, og også etterhver Misty. Når jeg flyttet hjemmefra fikk jeg alt ansvaret for Misty selv.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Ja, og jeg valgte alltid hund. Jeg var ikke noe særlig til å feste, er nesten mer til å feste nå som , enn da jeg var tenåring haha :P . Jeg drev litt med hest, men hundene var alltid først. Jeg ofret min andre hobby, tamrotter og oppdrett, for å heller drive med hund.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Husker min førte gang på Horten Hundeklubb med grøss og gru. Bare gamle schæfer gubber som hele tiden måtte påpeke alt jeg gjorde feil, at bikkja var bastard og at den var tjukk (Geisha var nok litt lubben). Jeg følte meg ikke godt motatt i det hele tatt. Jeg var liksom drittungen som disse karene helst ikke ville ha rrundt seg -Jeg er glad for at det ikke er slik nå.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Vi hadde blandingshunder, så her var ikke oppdretterene veldig opptatt av hvem eller hva som overtok valpen. Da jeg kjøpte Jatzy som 18 åring gikk det helt fint, ble spurt om jeg festet mye, noe jeg ikke gjorde, og om jeg skulle konkurerre med valpen -noe jeg skulle.

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

Tja, jeg husker jo mest følelsen av å bli holdt på utsiden, fordi hunden var ''bastard'', alså en blandingshund. Den var liksom ikke så mye å snakke om den, den bare var der liksom. Det, og gamle schæfer gubber som ikke var mye trivelige.

Andre ting? Jeg vil høre både positive og negative erfaringer.

Jeg er glad jeg ikke begynnte sikkelig med hund før jeg flyttet hjemme i fra, og ble gammel nok til å stå på egene ben. For mitt møte med hundemiljøet som 12 åring på den lokale hundeklubben, var ikke veeldig positiv akkuratt. Som voksen føler jeg mer med mentalt sterk til å drive med det, enn hva jeg gjorde da jeg var barn/tenåring. Men det betyr ikke at mine barn ikke skal få prøve seg i hundemiljøet, jeg tror mye har blitt bedre på bare 10 år :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Foreldrene mine måtte nok tåle litt pes. Det var nok mest fordi det var 4 "små" barn i huset, og familien hadde nylig hatt problemer med en annen hund som var aggressiv. Kan ikke huske at jeg fikk noe direkte negativt rettet mot meg, men jeg var bare 12 år, mulig jeg har glemt noe. :P

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg har en far som alltid har likt hunder, og som hadde flere hunder han passet da han var ung. Jeg husker ikke hvordan vi fikk overtalt moren min, men hun var nokså likegyldig til det da vi kjøpte hunden. Hun skulle ikke gå tur med hunden eller ha noe ansvar for den, det er klart. (Må vel sies at hun er veldig glad i hunden nå, og vil helst løpe til veterinær bare hunden piper litt. :lol:)

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Jeg hadde hovedansvaret. Jeg gikk på kurs. Fortalte de andre i familien hvordan de skulle reagere om hunden gjorde noe den ikke skulle (tisse inne, hoppe opp for å hilse, lekebite. Dagligdagse ting) Jeg hadde også hovedansvaret for aktivisering av hunden. Alle utgifter betalte foreldrene mine. Men som andre har nevnt, blir det jo å betale for en hobby. Tror ikke det er dyrere enn hest, som min søster driver med.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Kan ikke si det. I huset tok man jo med seg hunden om man skulle ut. Flere søsken jogget og foreldrene mine har alltid gått tur på søndager. Om jeg skulle ut på fest, eller noe annet sosialt så gikk jeg som regel tur med hunden tidligere på dagen. Om jeg overnattet et sted, kunne alltid noen andre ta hunden med på tur den dagen. Jeg kommer fra en stor familie, så det var alltid noen hjemme. Hunden var stort sett bare alene 8-14 fire dager i uken. Det skal sies at jeg har gått glipp av noen ferier. Jeg har ikke funnet noen kenneler i området jeg har lyst til å bruke, og det er ikke alltid at de som liker/vil passe hunden kan stille opp akkurat den uka.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Jeg har ikke noe annet en positive opplevelser på kurs og ellers i hundemiljøet. De fleste synes det var veldig bra at unge også interesserte seg for hund. Jeg fikk mye skryt for å være "ung og lovende". :lol: Jeg har aldri vært den som skriker høyest, og er alltid litt redd for å være til bry, så det kan jo ha noe med saken å gjøre. Hunden har også alltid oppført seg veldig bra. Det hjelper nok også på.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke

Det var faren min som valgte oppdretter. De visste at jeg skulle ha det meste av ansvaret, men jeg hadde aldri noe kontakt med dem. Faren min tok kontakt med raseklubben og ble tipset om et kull ikke langt fra der de bor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Ytre familie mente jeg ikke var i stand til å binde meg på den måten, en del av nærmeste familie var skeptisk i starten, men det vendte raskt da hunden bare var kommet i hus. Hund nummer to var litt enklere, da hadde jeg på en måte bevist at dette var noe jeg brant for. En vanskelig omplasseringshund med atferdsproblemer i en alder av 15, 'krevende' valp i en alder av 18. Venner osv var veldig støttende og pushet mye for at jeg skulle tørre å ta skrittene.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg bodde hos mamma som også hadde ønsket hund igjen i flere år, det var vell gjerne henne som startet det hele. Keo var ikke noe problem annet enn at hun måtte godkjenne at han skulle bo i huset vårt. Pappa hadde i grunnen lite å si, han støttet valget når det ble tatt.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Jeg betaler alt, forsikring, registrering, selve kjøpene, veterinær, utstyr og fôr. Det hender i blant at vi får litt utstyr fra venner og familie, mamma kan fint finne på å kjøpe litt fôr eller godis eller chippe inn på kurs og leke privatsjåfør. Hjemme så har jeg det meste av ansvaret, turer, fôring, stell, uteområde, hva de gjør kommer ofte i tillegg med mindre vi har avtalt at den dagen må du stå for mat, tar med deg en hund ut på tur osv.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Njei, det har ikke vært et vanskelig valg iallefall. Er ikke mye av festjente, men de gangene det har vært en prioritet så har jeg støttespillere for hundene i venner eller familie, altså lider de ikke for det. Det er ofte jeg prioriterer hundene istedet for å dulle med meg selv, går gjerne fjelltur med dem fremfor rolig innedag, shopping ol.


Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Så som så, det er mye verdensmestere ute å går. Men det hjelper å utdanne seg litt innenfor faget og være aktiv på flere fronter. Nå er ikke vi startet så veldig i selv konkurransesetting da jeg har en hund som ikke takler stresset og en hund som akkurat er fylt 9mnd. Generelt sett så har vi blitt mottatt positivt, men det er mye meninger blant 'de hardbarka gutta som alltid har drevet med dette', men det preller av. Det hjelper sikkert på å ikke være så forbaska sjenert, men man kommer langt med litt respekt og selvtillitt.

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg har positiv erfaring med oppdretter. De var litt mer grundig i undersøkelsene og forklaringer for oss unge jentene enn de som allerede har champions i hus og er bikket 30år, det ser jeg på som en veldig god ting. De sier at de flere ganger har avslått kjøpere, ofte ikke pga de var unge, men uerfarne eller ikke interessert i hund på 'riktig' måte (brukshund, ikke sofasliter). Det å ha med et familiemedlem og vise at man har støtte har vist seg til å være positivt i begge tilfellene mine.

Har dere eksempler og historier om hvordan dere er blitt møtt, ting dere har opplevd eller annet?

Andre ting? Jeg vil høre både positive og negative erfaringer.
*Svare senere - jobb! :)*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 16 da jeg fikk min første egne hund. Bodde da alene også, på internat.

Hvilke reaksjoner har dere fått fra omverden når dere har bestemt dere for å få hund?

Veldig mange mente jeg tok på meg for mye ansvar for tidlig, ikke fordi de var redde for at jeg ikke skulle takle ansvaret, men fordi de mente jeg ville bli for bundet.

Hvordan har dere overtalt foreldrene deres?

Jeg hadde jo flyttet hjemmefra, men bodde hjemme i ferier og lignende. Jeg trengte aldri jobbe med å overtale foreldrene mine fordi den første hunden jeg hadde alene var familiehunden som jeg overtok etter avtale med foreldrene mine. Jeg hadde ikke familiehunden mer enn ca 6 mnd, og da mamma fikk henne tilbake visste jeg (og de) at jeg var voksen nok til å ta ansvaret. Jeg ble sterkt anbefalt å kjøpe voksen hund da, det ønsket de blant annet for å gjøre det lettere for meg, og fordi bosituasjonen min tilsa at valp ville fungere dårlig. De hadde også noen ønsker ift. rasevalg.

Hvilke ordninger har dere med foreldrene? Hvordan fordeler dere ansvaret?

Jeg hadde fullt ansvar, og måtte være innstilt på å organisere livet mitt rundt det å ha hund. De hjalp økonomisk hvis jeg var i en knipe og passet i endel ferier.

Har dere måtte velge i mellom hund og trening og f.eks fester?

Ja.

Hvordan blir dere møtt i hundemiljøet?

Alltid veldig positivt!

Hvilke erfaringer har dere med oppdrettere? Vil de selge til unge hundeeiere, hvorfor/hvorfor ikke (her kan gjerne oppdrettere også svare!).

Endel oppdrettere var skeptiske til å selge til meg, noe jeg godt kan forstå i dag. Usikker fremtid, bodde på internat osv. Da jeg ikke skulle ha familiehunden lenger (hun fungerte ikke i kennel) kjøpte jeg en Border Collie fra en mann som driver med gjeting, en voksen hund som både var vant til kennelliv og inneliv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...