Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjertevenn


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hjertehunden min må være Nemi. :heart:

22367_355171981071_6233820_n.jpg

Dette var boxeren jeg aldri skulle ha. Jeg skulle ikke ha boxer i det hele tatt! Men en dag satt jeg på telefonen og skravla med Stine, boxeroppdretter, og hun nevnte at hun hadde kjøpt Nemi, en voksen boxertispe, søster til en av deres boxere, og hun skulle settes ut på fôr. "Jeg vil ha henne." sa jeg. Stine ble paff, og jeg ble litt paff selv, men jeg skulle ha den hunden. Det var selvsagt ikke noe problem, og et par dager etter, så kom de og leverte henne til meg og Baghera.

1013712_10151675451281072_1579077683_n.j

Vi hadde det tøft de første årene, fordi hun utagerte mot andre hunder, og kunne være litt ufin hvis ikke hun ble introdusert på riktig måte. Hvis hun bare fikk ta det på sin måte, så gikk det alltid fint, og hun var verdens snilleste. Hun hadde løpetid opptil fire ganger i året, og slet mye med innbilt og det her, så det ble til at jeg steriliserte henne. Etter dette, hadde hun aldri problemer med andre hunder igjen, og hun var verdens mest behagelige hund. Hun leste meg, og jeg leste henne. Jeg følte alltid at hun skjønte hva jeg sa. Hun ville alltid være med meg, selv om jeg bare skulle en tur på butikken. Om en bildør stod åpen, så hoppet hun inn og satte seg ned. Hun vekte meg om natta for at jeg skulle løfte på dyna så hun kunne komme under.

Da jeg fikk Peggy, begynte de å sove sånn her:

270054_10150297738176072_5543159_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke ennå hatt så mange hunder, men frøken krølle vekker mange følelser i meg altså. Hun er et så vakkert vesen og forstår alltid. Hun er min første hund, men allikevel tror jeg ikke det kommer sånne som henne rekende på ei fjøl hver dag. Jeg klarer ikke helt å beskrive hva som gjør at hun føles så spesiell. Men bare tanken på å ikke ha henne her lengre stikker langt inn i hjertet. Hun blir snart 9 år og jeg håper jeg kan ha henne i mange år til. Eneste som gjør at hun kanskje ikke er min hjertevenn er at hun har DET forholdet til min mor. Jeg tror den hunden kunne dødd for mamma, virkelig. Så selv om hun er en vakker sjel og selv om jeg kanskje aldri kommer til å få en Chess igjen, så er hun og forblir mamma sin i hjertet. De er herlige sammen altså. Stoler på hverandre 100 %. Chess er så trofast mot mamma at jeg aldri har sett liknende. Moren min sa alltid at hun aldri kom til å få en spesiell hund som som den schäferen hun hadde som barn - der tok hun feil. :)

Minien er jeg ufattelig glad i. Hun gir meg så mye glede og så mye kjærlighet. Men hun kunne like gjerne vært med noen andre hun liker, f.eks. mamma, sambo eller svigers. Hun et ikke trofast på samme måte som Chess. Selv om hun alltid søker til meg om hun vil ha trygghet og det er meg hun lystrer. Men det er ikke hjertevenn på en måte. Verdens beste er hun jo allikevel :wub: Herligste varmeflaska som er!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille var en slik hund.
Hun satte sine spor hos alle som kjente henne, men hun var min. Min og guttungen sin.
Jeg tror aldri jeg får en hund igjen som er som hun var og som vil bety like mye som hun gjorde. Hun var ikke min første hund, hun var ikke min siste, men hun var noe helt eget.

post-6760-0-00081300-1395479936.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tarik :wub:

DSCF6822.jpg

Det er først etter at han ble avlivet i fjor høst at det har gått opp for meg nøyaktig hvor mye han betydde for meg. Med tanke på at vi to var uenige om veldig mye, veldig ofte, er det nesten litt overraskende hvor tungt det er å møte hverdagen uten han. Ziva er en hund som på veldig mange måter passer meg bedre enn Tarik gjorde, men han var "sjelevennen" min. Jeg har aldri møtt en hund jeg i så stor grad har sett meg selv i, vi to var like på så utrolig mange måter. Han kommer alltid til å være min "once in a liftime" hund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen hemmelighet at denne galskapen her er hunden i mitt liv..

IMG_49652157396254.jpg

Jada, han drev meg til vanvidd, men han var noe helt spesielt. Han var egentlig bare snill og god, ting hadde bare en tendens til å balle litt på seg for han og så tenkte han ikke like fort som kroppen reagerte også bare ble det litt sånn kaos liksom..

Hjertevenn fra før første blikk. Den eneste hunden jeg visste jeg måtte ha før vi overhodet møttes, og jeg får aldri et slikt herlig naut av en hund igjen :wub:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, Vinnie, var min hjertevenn. Jeg hadde drømt om min egen hund siden barneskolen, og da jeg endelig flyttet ut og fikk hente en liten valp så var det en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg gråt i bilen på vei hjem i pur lykke.

1977_61033576720_3563_n.jpg

Vinnie hadde en energi og en livsglede som var helt uovertruffen. Alt var gøy, og øynene glitret av lekelyst og energi hver eneste dag. Hun var så kjapp og lydhør at hadde jeg vært en bedre hundetrener enn jeg var på det tidspunktet, så hadde hun kunnet komme langt.

Og selv om hun "bare" var en blandingshund, så synes jeg hun var usedvanlig vakker. Hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

199553_18081626720_9729_n.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina, min forrige hund.... Hun har en veldig spesiell plass i hjertet mitt :) Hun er min once-in-a-Lifetime hund :wub: Jeg elsker (fremdeles) den hunden av hele mitt hjerte, selv om hun ble avlivet i 2008.... :icon_cry: Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om hvor spesiell hun var for meg og jeg savner henne masse enda.... :icon_cry:

201_zps5561f031.jpg

dsc00018_001.jpg

DSC00363.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy er definitivt min hjertevenn :wub: . Hun er en slik hun jeg vet at jeg kun får oppleve bare en gang. Jeg fikk henne i en periode der livet mitt ikke var så lett, hun var den rette, helt i fra første gangen jeg hilste på henne hos oppdretter. Jeg bare følte det. Hun kom til meg. Vi følte det samme :heart: . I tykt og tynt har hun fulgt meg, og jeg henne. Hun passer på meg, og jeg passer på henne. Hun er mitt alt på alle måter :wub: Vi er et team. Uten henne føles ikke livet verdt å leve, en skummel følelse, når jeg innerst inne vet at hun ikke varer evig.

478397_10150922720420091_713966896_o.jpg

Så vakker, så klok, så fantastisk - jeg elsker henne av hele mitt hjerte :heart: .

192702_10150157653610091_3182843_o.jpg

Ingen er som henne, og derfor, ble ikke hund nr 2 en australian shepherd. Ingen kan måle seg med Jatzy, ikke en gang rasen hun er, det er nok lenge til neste aussie, for ingen aussie kan måle seg med Jatzy :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det her hjemme med en av hundene, men jeg vil ikke dele de følelsene, for det er mellom oss :heart:

Men det måler seg nok ikke det Lars og Lyra har sammen. Hun er hans, og jeg har ikke eksistert fra første sekundet de to møtte hverandre. Hun går inn i en depresjon hver gang han drar, og det finnes ingen i livet hennes som bringer slik lykke som bare å være nær han. Jeg tror han ville gjort hva som helst for henne, selv om det verken hadde vært rasjonelt eller sunt. Han har flere selfies av seg selv og Lyra enn det finnes av meg og han :lol: Hun har egen pute ved siden av hans hodepute, og det har ikke hendt noen gang at hun ikke har lagt seg ved siden av han. Kan være +35 grader ute, hun sover alltid ved siden av han <3 Han har henne med seg overalt, om det så er butikken/henting i barnehagen/ut med søppla og hun slipper unna med hva som helst også... Jeg var oppriktig redd etter angrepet, på hvordan han ville ta det om hun ikke overlevde. Håper hun har mange år igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne katten. Han var alt for meg. Jeg kjenner at hjertet mitt får vondt av å tenke på dagen han forsvant, og gråten er ikke langt unna når jeg ser på bilder av han. Å, som jeg savner den katten. Jeg ville gjort absolutt alt for å få han tilbake.

post-11992-0-70666400-1395609958.jpg

post-11992-0-36230000-1395609959_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar, min fine 10 år gamle Cavalier må være min hjertevenn.

Jeg bestemte meg tidlig for at han skulle bli min, selv om han bodde hos noen andre. Tre år etter at jeg hadde ønsket meg det, flyttet han hjem til meg.

Han har vært med meg hele ungdomsperioden min, på kurs, skole og andre utdanninger.

Det finnes ingen som er så lik meg som han og vi leser hverandre veldig godt begge to.

Han har lært meg det meste jeg kan om hund og vært den jeg har testet ulike hundesporter med. Han trenger heller aldri å bruke bånd, han er rett ved meg hele tiden.

Vanskelig å beskrive Oskar egentlig, men han er en helt fantastisk hund og det kommer nok aldri til å bli en Oskar igjen.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje jeg fortsatt har til gode å få min ekte, ordentlige hjertevenn. Det kjennes ut som at Tequila er det nå kanskje, men det kan også være fordi hun er min første hund at forholdet oss i mellom kjennes sterkere enn mitt og Khelas f.eks.? Khela er veldig knyttet til meg, helt klart, men vi er ikke DER liksom. Jeg elsker henne selvfølgelig masse :wub:

Men om jeg setter dem opp mot hverandre da, så er det hakket mer utenkelig å noen gang ikke ha Tequila i livet mitt. Jeg vil klone henne og ha henne for evig om jeg kunne. Det er ikke sjeldent at jeg bare ligger og ser på henne og tårene strømmer på fordi jeg elsker henne så inderlig. Jeg kjente det fra første stund at hun var så riktig så riktig. Hun er den hunden jeg setter høyest av alle vi har.

Jeg kommer aldri til å få en som henne igjen. Hun er potethunden min, som jeg alltid bruser av lykke på grunn av. Hun er konstant full av glede. Selv om hun elsker alt som går på to bein, så kjenner jeg og vet jeg at hun elsker meg mest av alle. Jeg har hatt så mange fine stunder med henne, at jeg ikke klarer å huske dårlige perioder engang.

Det finnes bare en Tequila :wub:

263948_10150270719595141_4482862_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...