Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjertevenn


Recommended Posts

Skrevet

Hjertehunden min må være Nemi. :heart:

22367_355171981071_6233820_n.jpg

Dette var boxeren jeg aldri skulle ha. Jeg skulle ikke ha boxer i det hele tatt! Men en dag satt jeg på telefonen og skravla med Stine, boxeroppdretter, og hun nevnte at hun hadde kjøpt Nemi, en voksen boxertispe, søster til en av deres boxere, og hun skulle settes ut på fôr. "Jeg vil ha henne." sa jeg. Stine ble paff, og jeg ble litt paff selv, men jeg skulle ha den hunden. Det var selvsagt ikke noe problem, og et par dager etter, så kom de og leverte henne til meg og Baghera.

1013712_10151675451281072_1579077683_n.j

Vi hadde det tøft de første årene, fordi hun utagerte mot andre hunder, og kunne være litt ufin hvis ikke hun ble introdusert på riktig måte. Hvis hun bare fikk ta det på sin måte, så gikk det alltid fint, og hun var verdens snilleste. Hun hadde løpetid opptil fire ganger i året, og slet mye med innbilt og det her, så det ble til at jeg steriliserte henne. Etter dette, hadde hun aldri problemer med andre hunder igjen, og hun var verdens mest behagelige hund. Hun leste meg, og jeg leste henne. Jeg følte alltid at hun skjønte hva jeg sa. Hun ville alltid være med meg, selv om jeg bare skulle en tur på butikken. Om en bildør stod åpen, så hoppet hun inn og satte seg ned. Hun vekte meg om natta for at jeg skulle løfte på dyna så hun kunne komme under.

Da jeg fikk Peggy, begynte de å sove sånn her:

270054_10150297738176072_5543159_n.jpg

  • Like 7
Skrevet

Jeg har ikke ennå hatt så mange hunder, men frøken krølle vekker mange følelser i meg altså. Hun er et så vakkert vesen og forstår alltid. Hun er min første hund, men allikevel tror jeg ikke det kommer sånne som henne rekende på ei fjøl hver dag. Jeg klarer ikke helt å beskrive hva som gjør at hun føles så spesiell. Men bare tanken på å ikke ha henne her lengre stikker langt inn i hjertet. Hun blir snart 9 år og jeg håper jeg kan ha henne i mange år til. Eneste som gjør at hun kanskje ikke er min hjertevenn er at hun har DET forholdet til min mor. Jeg tror den hunden kunne dødd for mamma, virkelig. Så selv om hun er en vakker sjel og selv om jeg kanskje aldri kommer til å få en Chess igjen, så er hun og forblir mamma sin i hjertet. De er herlige sammen altså. Stoler på hverandre 100 %. Chess er så trofast mot mamma at jeg aldri har sett liknende. Moren min sa alltid at hun aldri kom til å få en spesiell hund som som den schäferen hun hadde som barn - der tok hun feil. :)

Minien er jeg ufattelig glad i. Hun gir meg så mye glede og så mye kjærlighet. Men hun kunne like gjerne vært med noen andre hun liker, f.eks. mamma, sambo eller svigers. Hun et ikke trofast på samme måte som Chess. Selv om hun alltid søker til meg om hun vil ha trygghet og det er meg hun lystrer. Men det er ikke hjertevenn på en måte. Verdens beste er hun jo allikevel :wub: Herligste varmeflaska som er!

  • Like 4
Skrevet

Lille var en slik hund.
Hun satte sine spor hos alle som kjente henne, men hun var min. Min og guttungen sin.
Jeg tror aldri jeg får en hund igjen som er som hun var og som vil bety like mye som hun gjorde. Hun var ikke min første hund, hun var ikke min siste, men hun var noe helt eget.

post-6760-0-00081300-1395479936.jpg

  • Like 5
Skrevet

Tarik :wub:

DSCF6822.jpg

Det er først etter at han ble avlivet i fjor høst at det har gått opp for meg nøyaktig hvor mye han betydde for meg. Med tanke på at vi to var uenige om veldig mye, veldig ofte, er det nesten litt overraskende hvor tungt det er å møte hverdagen uten han. Ziva er en hund som på veldig mange måter passer meg bedre enn Tarik gjorde, men han var "sjelevennen" min. Jeg har aldri møtt en hund jeg i så stor grad har sett meg selv i, vi to var like på så utrolig mange måter. Han kommer alltid til å være min "once in a liftime" hund.

  • Like 6
Skrevet

Det er vel ingen hemmelighet at denne galskapen her er hunden i mitt liv..

IMG_49652157396254.jpg

Jada, han drev meg til vanvidd, men han var noe helt spesielt. Han var egentlig bare snill og god, ting hadde bare en tendens til å balle litt på seg for han og så tenkte han ikke like fort som kroppen reagerte også bare ble det litt sånn kaos liksom..

Hjertevenn fra før første blikk. Den eneste hunden jeg visste jeg måtte ha før vi overhodet møttes, og jeg får aldri et slikt herlig naut av en hund igjen :wub:

  • Like 7
Skrevet

Min første hund, Vinnie, var min hjertevenn. Jeg hadde drømt om min egen hund siden barneskolen, og da jeg endelig flyttet ut og fikk hente en liten valp så var det en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg gråt i bilen på vei hjem i pur lykke.

1977_61033576720_3563_n.jpg

Vinnie hadde en energi og en livsglede som var helt uovertruffen. Alt var gøy, og øynene glitret av lekelyst og energi hver eneste dag. Hun var så kjapp og lydhør at hadde jeg vært en bedre hundetrener enn jeg var på det tidspunktet, så hadde hun kunnet komme langt.

Og selv om hun "bare" var en blandingshund, så synes jeg hun var usedvanlig vakker. Hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

199553_18081626720_9729_n.jpg

  • Like 9
Skrevet

Dina, min forrige hund.... Hun har en veldig spesiell plass i hjertet mitt :) Hun er min once-in-a-Lifetime hund :wub: Jeg elsker (fremdeles) den hunden av hele mitt hjerte, selv om hun ble avlivet i 2008.... :icon_cry: Jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om hvor spesiell hun var for meg og jeg savner henne masse enda.... :icon_cry:

201_zps5561f031.jpg

dsc00018_001.jpg

DSC00363.jpg

  • Like 4
Skrevet

Jatzy er definitivt min hjertevenn :wub: . Hun er en slik hun jeg vet at jeg kun får oppleve bare en gang. Jeg fikk henne i en periode der livet mitt ikke var så lett, hun var den rette, helt i fra første gangen jeg hilste på henne hos oppdretter. Jeg bare følte det. Hun kom til meg. Vi følte det samme :heart: . I tykt og tynt har hun fulgt meg, og jeg henne. Hun passer på meg, og jeg passer på henne. Hun er mitt alt på alle måter :wub: Vi er et team. Uten henne føles ikke livet verdt å leve, en skummel følelse, når jeg innerst inne vet at hun ikke varer evig.

478397_10150922720420091_713966896_o.jpg

Så vakker, så klok, så fantastisk - jeg elsker henne av hele mitt hjerte :heart: .

192702_10150157653610091_3182843_o.jpg

Ingen er som henne, og derfor, ble ikke hund nr 2 en australian shepherd. Ingen kan måle seg med Jatzy, ikke en gang rasen hun er, det er nok lenge til neste aussie, for ingen aussie kan måle seg med Jatzy :wub:

Skrevet

Jeg har det her hjemme med en av hundene, men jeg vil ikke dele de følelsene, for det er mellom oss :heart:

Men det måler seg nok ikke det Lars og Lyra har sammen. Hun er hans, og jeg har ikke eksistert fra første sekundet de to møtte hverandre. Hun går inn i en depresjon hver gang han drar, og det finnes ingen i livet hennes som bringer slik lykke som bare å være nær han. Jeg tror han ville gjort hva som helst for henne, selv om det verken hadde vært rasjonelt eller sunt. Han har flere selfies av seg selv og Lyra enn det finnes av meg og han :lol: Hun har egen pute ved siden av hans hodepute, og det har ikke hendt noen gang at hun ikke har lagt seg ved siden av han. Kan være +35 grader ute, hun sover alltid ved siden av han <3 Han har henne med seg overalt, om det så er butikken/henting i barnehagen/ut med søppla og hun slipper unna med hva som helst også... Jeg var oppriktig redd etter angrepet, på hvordan han ville ta det om hun ikke overlevde. Håper hun har mange år igjen :)

Skrevet

Denne katten. Han var alt for meg. Jeg kjenner at hjertet mitt får vondt av å tenke på dagen han forsvant, og gråten er ikke langt unna når jeg ser på bilder av han. Å, som jeg savner den katten. Jeg ville gjort absolutt alt for å få han tilbake.

post-11992-0-70666400-1395609958.jpg

post-11992-0-36230000-1395609959_thumb.j

Skrevet

Oskar, min fine 10 år gamle Cavalier må være min hjertevenn.

Jeg bestemte meg tidlig for at han skulle bli min, selv om han bodde hos noen andre. Tre år etter at jeg hadde ønsket meg det, flyttet han hjem til meg.

Han har vært med meg hele ungdomsperioden min, på kurs, skole og andre utdanninger.

Det finnes ingen som er så lik meg som han og vi leser hverandre veldig godt begge to.

Han har lært meg det meste jeg kan om hund og vært den jeg har testet ulike hundesporter med. Han trenger heller aldri å bruke bånd, han er rett ved meg hele tiden.

Vanskelig å beskrive Oskar egentlig, men han er en helt fantastisk hund og det kommer nok aldri til å bli en Oskar igjen.

:heart:

Skrevet

Tror kanskje jeg fortsatt har til gode å få min ekte, ordentlige hjertevenn. Det kjennes ut som at Tequila er det nå kanskje, men det kan også være fordi hun er min første hund at forholdet oss i mellom kjennes sterkere enn mitt og Khelas f.eks.? Khela er veldig knyttet til meg, helt klart, men vi er ikke DER liksom. Jeg elsker henne selvfølgelig masse :wub:

Men om jeg setter dem opp mot hverandre da, så er det hakket mer utenkelig å noen gang ikke ha Tequila i livet mitt. Jeg vil klone henne og ha henne for evig om jeg kunne. Det er ikke sjeldent at jeg bare ligger og ser på henne og tårene strømmer på fordi jeg elsker henne så inderlig. Jeg kjente det fra første stund at hun var så riktig så riktig. Hun er den hunden jeg setter høyest av alle vi har.

Jeg kommer aldri til å få en som henne igjen. Hun er potethunden min, som jeg alltid bruser av lykke på grunn av. Hun er konstant full av glede. Selv om hun elsker alt som går på to bein, så kjenner jeg og vet jeg at hun elsker meg mest av alle. Jeg har hatt så mange fine stunder med henne, at jeg ikke klarer å huske dårlige perioder engang.

Det finnes bare en Tequila :wub:

263948_10150270719595141_4482862_n.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...