Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Hva er mest vanlig? Oppdretteren sier at jeg kan komme når jeg vil, men er redd det blir for ofte for dem.

Er en gang i uka altfor ofte? Besøke oppdretteren fire ganger før jeg henter den? Er redd de sier jeg kan komme bare for å være hyggelig også vil de kanskje egentlig ikke så ofte? Aner ikke jeg.

Oppdretteren har jo syv valper og hvis alle valpekjøperne besøker valpene en gang i uka hver så får hun besøk hver eneste dag.

Jeg har lyst til å besøke valpen en gang i uka, 7 dager mellom, men er usikker på om det er for ofte for oppdrettteren? De vil vell ha litt fri de også kanskje?

Hvordan gjør dere det? Oppdretteren bor ikke så langt unna med 1,5 timer kjørevei.

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

Skrevet

En gang i uka' er ikke så mye - så det behøver du ikke føle er "for mye" synes jeg. De fleste valpene jeg har kjøpt har vært fra utlandet, så de har jeg ikke sett valpen før henting. Men når jeg skulle ha parringsvalp for 2 år siden (1 time unna), så slet jeg nok ut dørstokken.. LOL

Men det var en venninne som hadde valpene (MollyC her inne) så det blir jo liksom noe annet, da.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Jeg besøkte oppdretter én gang før jeg hentet Geo, men hun var vanvittig flink til å oppdatere med bilder, tekst og filmer underveis, så jeg fikk liksom "mettet" valpelengselen litt slik - og fikk også et nokså godt inntrykk av hvordan valpene var på den måten.

Å renne ned døra til oppdretter en gang i uka syns jeg hørtes voldsomt ut (kommer jo litt an på hva slags forhold dere har og hvor ofte de får besøk av andre, men som du sier - hadde jeg vært oppdretter hadde jeg blitt litt sliten av å få besøk hver eneste dag :P ). Nå vet jeg ikke helt hvordan utvelgelsesprosessen foregår (om det er dere eller oppdretter som bestemmer hvilken valp som blir deres), men sånn i utgangspunktet tenker jeg at det holder da å besøke dem et par ganger, f.eks. ved fire uker og seks-sju uker.

Skrevet

Oppdretteren til min ville helst at vi skulle komme en gang i uken sånn at vi kunne få se hvordan valpene var og bli kjent.

Så jeg tror faktisk jeg var på besøk fem ganger etter at valpene var 4 uker + dagen jeg hentet :)

Skrevet

Første gang besøkte jeg valpen 2 ganger før jeg fikk han med meg hjem, første gangen kom vi for å velge valp, da var den vi først hadde meldt interesse for avholdt, men så kom vi tilbake ca en uke etter fordi de som hadde holdt den av ikke skulle ha den så vi kom for å se om vi ville ombestemme oss :P

Andre gangen var det bare en valp og vi hadde førsterett, da var mamma og besøkte henne to ganger, mens jeg bare var med en gang :)

Skrevet

Jeg besøkte en gang, måtte kjøre maaaange timer. Hvis jeg skal ha valp mens jeg bor her er det ikke usannsynlig at jeg ikke får til å reise på besøk før henting, det kan fort bli veldig dyrt..

Skrevet

Jeg besøkte valpen 2 ganger før vi dro å hentet. Men hvis jeg var deg ville jeg spurt oppdrettter hva de synes er greit :) Hvis det er greit for dem at du kommer hver uke - null problem! Mens kanskje de sier at du kan vente litt lenger mellom hver gang.. Ofte så ønsker oppdrettere besøk ofte for at du som valpekjøper skal få et godt bilde av valpene og for at valpene skal få sosialisert seg med andre mennesker enn de som bor der ;)

Skrevet

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil komme ofte :)

  • Like 6
Skrevet

Den siste valpen vi henta, besøkte vi en gang før henting, men det var fordi det var 6-7 timer å kjøre. Hadde det vært nærmere, hadde vi nok besøkt oftere. Valpen før det, besøkte jeg 3 ganger, det var bare 3-4 timer unna. Valpen før det, da bodde jeg mer eller mindre hos oppdretteren i 8 uker, bokstavelig talt - valpens mamma var min tispe :P

Skrevet

Vi bodde i gangavstand til oppdretter, så var der vel 5 ganger inkl gangen vi hentet ham :) oppdretter fikk selv barn når valpene var 7 uker, men de inviterte oss på besøk dagen de kom fra sykehuset :P

Ville ikke forventet å få komne hver uke da, spør pent :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Beste måten å finne ut hva som er greit er jo å spørre oppdretter. Si at du gjerne vil komme ganske ofte, men er redd for å trenge deg på siden du vet at det er mange andre valpekjøpere også.

Mine tidligere valper har oppdretter bodd så langt unna at det ikke har vært aktuelt med flere besøk (første valpen besøkte jeg ikke i det hele tatt før jeg henta henne 11 uker gammel). Siste valpen besøkte jeg 3 ganger før jeg henta han 8 uker gammel. Men da var det bare 1,5 timers kjøring og jeg ville gjerne bli litt kjent med dem siden jeg hadde førstevalget (da de var 7 uker gamle møttes vi ikke hjemme hos oppdretter da, vi møttes og trente hund og alle valpene fikk være med og jeg fikk se dem litt alene inne på ukjent plass og se alle herje sammen inne og ute på ny plass). Det er vanskelig å velge rett valp om man bare ser dem en gang :) Jeg hadde nok valgt en annen valp om jeg bare hadde besøkt dem første gangen jeg var der. Og jeg er helt sikker på at jeg valgte rett :)

Skrevet

som regel et par ganger før valpen hentes, men den siste jeg kjøpte besøkte jeg en gang i uka, og litt oftre de to siste ukene. Veldig moro å få følge med så (kjente oppdretter fra før)

Skrevet

Blondie besøkte vi en gang før vi hentet henne og bestemte oss da for hvem vi skulle ha. Oppdretter bodde 7-8 timers kjøre unna.

Tidi besøkte jeg ikke før dagen før henting. Oppdretteren bodde 11-12 timers kjøretur unna.

Hvis oppdretter har sagt du kan komme så ofte du vil, så kommer du så ofte du vil tenker jeg :) Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg besøkt mange flere ganger.

Skrevet

Den ene besøkte jeg en gang i uka. Var bare 15 minutter og kjøre, så det var veldig greit. Oppdretter syntes bare det var bra, for begge de to andre valpene skulle ganske langt, så jeg var den eneste valpekjøperen som besøkte dem.

Den andre møtte jeg ikke før jeg hentet henne. Det var ca 8 timers kjøring dit, og hun var allerede 6 uker når jeg kjøpte henne.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Siste valpen besøkt jeg flere ganger etter 4 uker, tror det ble en 3-4 ganger tilsammen (det var 1.5t unna). Tror og håper oppdretter syntes dette var greit, og da får man jo sett litt utvikling fra gang til gang.

På den annen side kan jeg jo fortelle om et valpekull som ble født i gata jeg bodde i når jeg var en 12ish (og bodde i Skottland), da var vi innom og lekte med valpene hver eneste ettermiddag. Dette satte oppdretter STOR pris på, super sosialisering av valpene.

Vi snakker tross alt kun om 4 uker, og man har jo selv valgt å lage valper som skal selges. Men veldig greit at man avklarer litt på forhånd så det ikke blir plagsomt for noen parter.

  • Like 1
Skrevet

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Jeg har kjørt versjonen at de og de dagene passer det med besøk (man jobber jo gjerne også selv om man har kull eller andre familiære ting som må gjøres tiltross for valpekull)
Nå har jeg vært den heldige vinner av valpekjøpere som jeg kjenner forholdsvis godt så jeg har like gjerne latt de vært alene hjemme med kullet imens jeg har fått gjort æren. Så da har feks de voksene hundene fått gå seg en god tur og valpekjøperene har fått sitte ruge på valpene uten meg hengende over skulderen.
Men som oppdretter så syns jeg det er helt greit med ukentlig besøk fra de er gammel nok til det og vi avtaler hva som passer sammen.

Skrevet

Jonas besøkte vi når vi hentet (lang reisevei og ingen bil ), Pan besøkte jeg en gang før jeg hentet (lang reisevei og ingen bil), Lyra besøkte jeg når jeg hentet (veldig laang reisevei) og neste valp blir nok besøkt maks en gang før henting ( lang reisevei).

Jeg innser at jeg gjør det vanskelig for meg selv når jeg kjøper valp, og at jeg alltid ender med raser som på det tidspunktet er lite utbredt.

Jeg forstår ikke hvorfor..? I utgangspunktet liker jeg jo å møte flest mulig av en rase og å vite hva jeg går til.

Jonas kom fra det eneste kullet på sørØstlandet som var registrert i jrt-klubben på det tidspunktet ( 16 år siden nå faktisk),

Tollere var jo faktisk særdeles lite utbredt når jeg fikk Pan, Lyra var jo Laekenois - jeg tror det har vært typ 1-2 kull i Norge evver - og lille kommende Bimbo er jo Puli. Det finnes to oppdrettere i nærheten, men de skal ikke ha kull på noen år...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg skal besøke valpene når de er 4 og 6 uker, så hente ved 8 uker :) da får man med forandringen, selv om det er få ganger :)

selv om det ikke er mer enn fra 1,5 time unna så skulle jeg gjerne besøkt de litt oftere ( men jeg er desværre ikke helt ferdig med lappen enda :P )

Skrevet

En gang i uka synes jeg er mye (!) med mindre du kjenner oppdretter veldig godt. En til to ganger før henting er normalen. Men litt fler ganger er selvsagt OK. Når jeg har kjøpt valp hos andre, har jeg hilst på max. 1 gang før henting (noen ganger ingen) Det holder lenge for min del.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...